Målstriden som klassekamp

Våger Støre å støtte riksmålet ?

Det er dokumentert at klassekamp-strategene i Arbeiderpartiet har brukt målsaken som en fane for å støtte ”de undertrykte klasser”.

De undertrykte i denne sammenheng skulle da være visse grupper på Vestlandet som foretrekker nynorsk som skriftspråk.

Sammen med politikere fra dette området har Arbeiderpartiet gjennom tidene klart å trumfe gjennom en språkpolitikk som er i direkte motstrid med folkemeningen.

I dag får disse gruppene en uforholdsmessig stor plass i radio og fjernsyn samt i statlige publikasjoner. Politisk maktmisbruk kalles slikt. Finn-Erik Vinje skriver om dette i en av sine bøker:

”I mellomkrigstiden skaffet Arbeiderpartiet seg en språkpolitikk. Edvard Bull, professor i historie ved Universitetet i Oslo fra 1917 og viseformann i Arbeiderpartiet fra 1923 til sin død i 1932, skriver i 1921 i en artikkel i Socialdemokraten:

” (  …. ) Har vi rett i vår socialistiske grunnerkjennelse, at historiens viktigste og egentligste innhold er klassekamp, må klassekampsynspunktet og klasseinteressene også gjør seg gjeldende i en slik sak som målsaken, og ut fra dette må vi prøve å komme til et standpunkt i spørsmålet.”

En annen historieprofessor, Halvdan Koht, var Arbeiderpartiets språkidelogiske talsmann i mellomkrigsårene. Han hevdet at riksmålet er ” i ophav og grunnlag (…) eit overklassemål ”

I 1933 kom ”arbeid for et samnorsk skriftsprog på folkemålets grunn ” inn i Arbeiderpartiets program. Samnorskpassusen ble stående like til 1953, da den ble fjernet. På dette tidspunkt var samnorsk blitt en belastet term.

(Kilde: Finn-Erik Vinje, Enhet og mangfold, Oslo 2002)

Arbeiderpartiet har i de siste tiårene vist at det har en viss evne til å legge bort gamle idéer om klassekamp og orientere seg mot virkeligheten.

Det er nå på høy tid at partiet skifter kurs i språkpolitikken.

Folk er lei av å bli tvangsforet med nynorsk.

Tvangsforing med heslige dialekter i offentlige media

NRK tvangsforer lytterne med dialekter

Visse norske dialekter oppviser en total mangel på språklig musikalitet: Dette gjør at folk reagerer negativt.

I NRKs radio- og fjernsynskanaler opplever vi det som en plagsom blanding av slufselyder, vokalforvrengninger samt knudrete og kvistfulle språklyder som ingen begriper.

Selv for mennesker med et minimum av musikalitet og språksans er det en lidelse for øret. Folk flest mener at bruk av dialekter bør begrenses til det lokale miljø hvor de hører hjemme.

Mange hevder at dialekter ikke bør prakkes på andre i offentlige medier. Slikt er ren hensynsløshet og røper manglende sans for høflighet. Det umelodiske og det uforståelige i mange dialekter gjør at de ikke kan regnes som normgivende for almenheten.

Nynorsk er som kjent basert på en samling vestlandsdialekter. Ivar Aasen frarådet tydelige at det skulle bli tvunget på folk. Ikke destor mindre har hans tilhengere arbeidet iherdig nettopp for dette.

Av dette sneversyn kan det ikke skapes noe riksspråk som er felles for hele landet. Såpass skjønner også nynorsktilhengerne. Men mange politikere er redd for å støte disse gruppene som skriker høyest om statsstøtte og særrettigheter.

For å unngå eventuelle misforståelser er det nødvendig å klargjøre et grunnleggende punkt. Det er ikke dialekter som sådan folk flest er motstandere av. Det folk er imot er den utilslørte bruk av tvang, diktat og politikerinngrep. Vi er imot tvangsforing med dialekter i offentlige medier.

Folk ønsker ikke å utrydde dialekter, de bør bare ikke trenge seg frem der de ikke hører hjemme. Offentlige mediekanaler bør være for hele nasjonen og språket som benyttes der bør derfor være et normert felles- og riksdekkende språk.

Dante – et 750 års jubileum. Mot heslige dialekter, for riksspråk.

Dante definerte et italiensk riksspråk

Italierne og resten av verden kan i år feire 750 års jubileum for Dante Alighieris fødsel (1265 – 1321).

Dante var den første store dikter som opptatt av idéen om et felles riksspråk for landet. Han skrev engasjert om landets dialekter, talemål og skriftspråk. Med sin velutviklede sans for de velklingende og musikalske elementer i språket var han sterkt kritisk til visse lokale dialekter.

”Romerne ( … ) fortjener i alle fall å bli luket bort først i min opprydning. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre i noen diskusjon om morsmålet. For det romerne har, kan knapt kalles et språk, det er snarere en ubehagelig stemmebruk, den styggeste av alle de italienske dialektene.”

Om innbyggerne i Toscana (Midt-Italia) skriver han: ”De fleste toskanere har altså stagnert i sin egen stygge dialekt.” Men han kritiserter også landdistriktene. Om dialektene fra landsbygda og fjellområdene leser vi at ” – de har så groteske tonelag at det skjærer i ørene på vanlige folk fra byene.”

Når Dante redegjør for sin sluttvurdering av italienske dialekter skriver han: ”Jeg har funnet det jeg har lett etter, nemlig det folkespråket som tilhører alle bystatene i Italia, men uten at noen av dem kan påberope seg eierskapet.

Derfor kan jeg nå også definere det: Det er det opplyste, normative, autoritative og legitime folkespråket – og det er i forhold til dette folkespråket at alle dialektene i de italienske bystatene må bli målt, veid og sammenlignet.”

Dantes begrunnelse for at han kaller dette folkespråket autoritativt er at det er ”et språk som er felles for hele riket uten å tilhøre noen enkelt del av det.” Denne siste setningen fra Dante er like klar og poengtert som den er enkel. Fordi den uttrykker en sunn språkpolitisk idé om et riksspråk på en så overbevisende måte har hans konklusjon varig verdi.

Nettopp av denne grunn bør sitatet sirkuleres blant alle som er opptatt av norsk språkutvikling og frigjøring av språket fra politiske tvangstrøyer.

Kulturminister Widvey må rydde opp

Krav om rettferdighet i språkspørsmålet

Widvey har mottatt vår utfordring

Vi har tidligere sendt en appell til Kulturdepartementet om å gjenopprette rettferdige ordninger i språkspørsmål. Vi har fått bekreftelse på at brevet er mottatt, men utover dette er intet konkret skjedd.

Her kan du lese og evt. laste ned vårt brev til Kulturdepartementet (PDF).  Følg linken nedenfor:

Se dette dokumentet på Scribd

Vi mottar gjerne kommentarer fra våre lesere.

Språkrådet vil bare forvalte statsmål

Språkrådet vil bare forvalte statsmål

Direktør Muruvik Vonen i Språkrådet har nylig skrevet en artikkel om forvaltning av norske språksamlinger. Teksten er ikke opprivende i seg selv. Til gjengjeld er den påfallende ved det den utelater.

Norsk språk er mer enn statsmål
Innledningsvis slår han an tonen ved å bruke et affektskapende uttrykk – offisiell rettskrivning. Uttrykket har i tillegg sterk signalverdi. Dette er nemlig fortsatt et kodeord for statlig, dvs. politikerstyrt, dirigering av språket. Språkrådet har på effektivt vis bekreftet sitt rykte som lydig medspiller i dette.

I sin omsorg for viktige norske språksamlinger omtaler han nørrønt (!), bokmål og nynorsk. Riksmål er overhodet ikke nevnt. Men hvorfor ikke ? Hvorfor er ikke direktøren i det offentlige organet Språkrådet interessert i å bistå ved forvaltning av riksmålet ? Passer det ikke ?

Moteriktig meningsforvirring med baklengsord
I artikkelen leser vi bl.a. » … om de ikke får andre til å ta over ansvaret …» Her uttaler språkdirektøren seg i politisk korrekt språk med baklengsord. Ansvar er ikke noe man ‘tar over’, det overtas eller overtas ikke.

Det er dessverre nødvendig å belære språkdirektøren om at ord har mening. I dette tilfelle er det ikke tale om manglende sans for subtile betydningsnyanser, men dårlig norsk.  En snekker kan f.eks. be lærlingen om å ‘ta over hammeren fra verktøykassen’, da i betydningen hente eller tilsvarende.

Språkdirektøren er såvisst ikke alene om å bruke slike baklengskonstruksjoner. Utfra den oppgave han har påtatt seg har vi likevel grunn til å forvente noe annet.

Så får da visse journalister fortsette med ‘streke under’ det andre understreker og ‘peke på’ når andre påpeker. I de kretser utvisker man forskjellen mellom ord i overført betydning og i direkte betydning ved hjelp av slagordet ‘alt er like bra.’

Kilde: Aftenposten, 14.7.2014

Språkrådet overser menneskerettighetene

Overser Muruvik Vonen FNs menneskerettigheter ?
Foto: UiB

I et avglemt avisklipp dukker det opp et innlegg fra direktør Muruvik Vonen i Språkrådet.

Han uroer seg for at «mindre nynorsk vil svekke nynorsk» og polemiserer mot Utdanningsdirektoratet for dets syn på sidemål i skolen.

Et sted skriver han at mindre sidemålsopplæring betyr at nynorskkompetansen i samfunnet vil gå ned. Påstanden virker tilforlatelig, men baserer seg på et obskurt premiss. Uttrykk som ‘nynorskkompetansen i samfunnet’ bør ikke godtas. Bare mennesker som godtar at politikere skal diktere folks språkbruk over hodet på dem kan skrive slikt.

Utsagnet er dessuten tendensiøst villedende, fordi det ikke er samfunnets oppgave å ha kompetanse om nynorsk eller noe som helst annet. Kompetanse er alltid noe som mennesker har.

Mennesker har – og bør ha – fri vilje til å velge, fremfor alt i kulturelle spørsmål. Dette gjelder også valg av språkform. I særdeleshet gjelder det valg av opplæringsspråk i skolen. Vi siterer fra FNs universelle erklæring om menneskerettighetene (art. 26.3) «Foreldre har fortrinnrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.»  Som statlig organ bør spesielt Språkrådet sørge for å etterleve denne FN-erklæringen i praksis.

Tilslutt skriver direktøren mot Utdanningsdirektoratet bl.a. følgende : «Språkrådet (påpeker) at redusert sidemålsopplæring ikke er i tråd med norsk språkpolitikk.»

Muruvik Vonen etterlater seg inntrykk at han som leder av Språkrådet mest av alt er en nidkjær vokter av nynorskfolkets interesser. Han må ha fått en eiendommelig instruks.

Kilde: Dagsavisen, 31.5.2013.

17. april – en minnedag for Arbeiderpartiet

Åse Kleveland, gitarist og tidligere kulturminister. (Photo credit: Wikipedia)

For 17 år siden bestemte daværende kulturminister Åse Kleveland (Ap.) at NRK skulle ha et totalt frislepp av alskens dialekter og rare tungemål foran mikrofonen. I sitt forsvar for dette uttalte hun at ”Yrkesforbud i NRK på grunnlag av målform eller dialektbruk vil ikke bli godtatt”. Dette ble uttalt i Stortingets spørretime.

Episoden viser hvordan manipulerende ordbruk kan narre de mest edruelige politikere til hva som helst. Teknikken i dette tilfelle besto i å  fremstille krav om forståelig, normalisert talemål i landets dominerende medieorgan som om det skulle innebære ”yrkesforbud” for visse medarbeidere fra bygdene. Ordet ”yrkesforbud” har sterke følelsesmessige koblinger til totalitært styre og inviterte direkte til benektelse av noe slikt.

Daværende kulturminister hadde hverken sans for lytternes forventninger om begripelig språk i radio eller ryggrad til selv å hevde noe om kvalitet og talemål. Dermed gikk hun på den limpinnen som nynorskfolket på behendig vis hadde lagt til rette for henne.

Vår kommentar:
Det er usaklig og også irrelevant å tale om yrkesforbud i denne sammenhengen. Blant de mange tusen medarbeidere i NRK ville det ikke være noe problem å fylle stillingene foran mikrofonen med folk uten talefeil og ubegripelige dialekter. Dialektfanatikere har selvsagt ikke noe krav på fast plass foran mikrofonen.

Er det mulig å forestille seg at BBC ville slippe til medarbeidere som insisterte på å tale cockney-dialekt eller skotsk dialekt fra Ytre Hebridene ? Ikke det nei ? De har kanskje bestemte oppfatninger om at talespråk i offentlig sammenheng må oppfylle visse kvalitetsnormer.

Men ikke i Arbeiderpartiets NRK. For i bakvendtland kan alt gå an.

Kilde: Aftenposten, 17.4.2013

NRK med egen nynorskkanal

NRK med egen kanal for nynorsk

NRK har idag sendt ut en pressemelding hvor den nye kringkastingssjefen, Thor Gjermund Eriksen, forteller om den nye nynorskkanalen som blir opprettet.

”Dette er en munaleg nyskipnad og framvokster for dei 92 % av folket vårt som har dette målet so kjært. Me trur lyarane vil verta særs nøgde med dette kulturframlegget.” sier han i sin uttalelse. ”Me vonar og at nordmenn etter kvart vil venja seg av med å nytta dette gamle bokmålet og riksmålet som byfolk framleis  held seg med.»

«Me har hatt ei stø line med Sameradioen i fleire år og nå skal me halda fram med liknande løysing for nynorskfolket og venene deira. Me ottast berre at einskilde lyarar vil freiste å slå av radioen når nynorskkanalen kjem på lufta. Dette er det teke særskilde tekniske åtgjerder mot.”

Den nye kanalen vil i første omgang være tilgjengelig for lyttere på strekningen Sunnmøre – Stavanger. Etterhvert vil den også dekke hele landet. Da vil kanalen bli en statsprioritert kanal som ikke kan slås av. Dette er igjen en teknisk nyvinning som er gjort mulig ved hjelp av moderne digitalteknikk. Nynorskkanalen vil få prioritet på de nåværende frekvenser som NRK benytter, slik at andre sendinger blir undertrykket og ikke lenger blir hørbare.

Regjeringen har innsett at det er riktig å øke støtten til denne underkuede og forsømte del av befolkningen. Kulturdepartementet vil derfor støtte nynorskkanalen med en ekstrabevilling på 275 millioner. Nynorsk pressesenter og Nynorsk mediesenter vil sammen med Språkrådet sørge for at dette blir en ren og ublandet nynorskkanal. Dialekter fra indre Sunnfjord og ytre Boknafjorden vil bli blant de prioriterte innslagene.

”Me kjem attende med ei høvesvis løysing for fjerrsjåskipnaden seinare. Tyngda i verksemda vert då lagt på breiare nemning av nyhende i dei einskilde lutane av vestlandsbygdene.”  sier den nye kringkastingssjefen til slutt i sin pressemelding.

Kilde: Pressemelding fra NRK, 1.4.2013

Mobbeombudet blir språkpoliti

Det forekommer at noen mennesker må beskyttes mot seg selv. Oftest skjer det når vedkommende ikke er i stand til å ta vare på sine egne interesser eller foretar uoverlagte disposisjoner som de neppe aner konsekvensene av. Det er ille når slikt forekommer i privatlivet. Når aktøren innehar et offentlig ombud er det verre.

Nylig kunne vi lese at Norges første mobbeombud, i Buskerud, i fullt alvor ville fjerne et ord i det norske språk. Ordet var ‘mobbing’ og man aner den gode hensikt som vedkommende opptrer med. Vi støtter alle arbeidet med å bekjempe mobbing, overalt hvor det forekommer, uansett alder, kjønn, rase osv.

Men alvorlig talt – det går ikke an å ‘fjerne’ et ord. Språket er nemlig vårt kulturelle felleseie som ingen kan disponere over i en arrogant eierrolle. Det kan heller ikke ofentlige organer.  Det gjelder faktisk også Mobbeombudet og eventuelle sosiologer, sosionomer og likesinnede som vil henge seg på utspillet.

Vi anbefaler at Mobbeombudet starter med å lese kapitlet Nytale i Orwells «1984».

Kilde: Aftenposten, 14.2.2013

4.600.000 nordmenn foretrekker dansk

Tvangsforingen med nynorsk plager oss. Den er styrt av våre politikere.

Dette er inntrykket etter å ha et par leserinnlegg i A-magasinet 6.2.2013. Innleggene kom som reaksjon etter Vetle Lid Larsens tidligere artikkel om bokmål samme sted.

En av innsenderne kritiserer bokmålet som » det gamle danske språket». Han hevder å tilhøre flertallet (!).  Vedkommende oppgir å være lærer og «krever bruk av a-verb, diftonger og hunkjønn i aviser og bøker». Siste gang noen krevde et slikt totalitært opplegg var under okkupasjonen i 1940-45.

I samme stil omtaler en annen innsender bokmålet som «det fornorska danske adelsspråket». Som vi ser har meninger om språkbruk, påtvunget eller frivillig, sterke følelsesmessige sider.

Det er nødvendig å påpeke at den motvilje som folk flest har mot nynorsk skyldes statsfinansiert favorisering av av dette målet og enorme statlige pengegaver til deres tallrike organisasjoner.

I 2009 delte staten ut over 155.000.000,- til en lang rekke rene nynorsktiltak. Senere er dette bare økt til nye høyder. Til støtte for bokmålet ble det bevilget kr. 0,- (null). Tvangsforingen med nynorsk i alle mediekanaler er en hån mot 92 % av landets befolkning.

Nynorsk må folk gjerne bruke, men da på et frivillig grunnlag. Det er den statsstøttede favoriseringen av nynorsk vi er imot.

Ditt eget språk i språkåret 2013

NRK tvangsforer oss fortsatt med dialekter og nynorsk.

En pennefør bidragsyter til spaltene i A-magasinet har nylig skrevet  et saftig forsvar for bokmål.

I en tid hvor NRK og andre statsstyrte medier tvangsforer oss med nynorsk og dialekter døgnet rundt er Vetle Lid Larsens tekst forfriskende annerledes.

Her er det såvisst intet forsøk på lefling med statsmål eller andre avarter. Han innleder slik:

«Du skal være stolt over språket ditt, selv om du skriver bokmål. Du skal våge å ta ordet i forsamlinger, selv om du ikke har en interessant dialekt. Du skal ikke stå med lua i hånden, nederst ved bordet, fordi du ikke elsker diftonger, kløyvd infinitiv eller sier «Simit, sjå ka du’ruku svæka meg ta dusis.»

Kilde: Amagasinet, 25.1. 2013

Vil Arbeiderpartiet prøve tvangsforing med samisk ?

Skal vi tvangsfores med samisk språk og kultur ?

«Vi vil at hele Norge skal kunne lære seg samisk ( … )». Dette er budskapet fra Sametingsgruppen i Arbeiderpartiet. De vil ha en landsomfattende satsing på samisk språk og kultur.

Vi merker oss at Arbeiderpartiet foreløbig setter sitt tiltak i konjunktiv med formuleringen ‘skal kunne’. Det virker liksom litt snillere da. Men det likevel  grunn til å spørre : Er det noe som har hindret nordmenn å lære seg samisk tidligere ? Ikke det ?

Når etterspørselen er liten, har det en høyst naturlig forklaring.  Den kan heller ikke økes på kunstig vis, hverken med flere tvangstiltak eller større statlige tildelinger.

For Mariann Magga og Heidi Greiner Haaker vil ha penger til dette påfunnet sitt. For påfunn er det jo, selv om det kommer fra sametinget. Fem millioner – 5.000.000  – vil de ha.

Vi som kjenner Arbeiderpartiets taktikk i språkspørsmål vet at det gjerne begynner med små og troskyldige påfunn som ingen gidder å motsette seg. «La de bare få viljen sin, så blir det stille en stund.» Deretter øker initiativet fra å være tilbud til å bli en plikt. Politikerne «innser at de må støtte kultursatsingen» og bevilger mer penger, pålegger oss flere lover og forskrifter osv..

92 % avbefolkningen foretrekker bokmål/riksmål. Den politisk styrte tvangsforing med nynorsk vekker selvsagt kraftig motstand.  Skal vi også få en langsom glidning mot samisk som anerkjent offisielt språk og joiking i sangundervisningen ?  Hvis Arbeiderpartiet ønsker å gjøre samisk til en valgkampsak, har de feilberegnet sitt publikum.

Når denne gruppen først har fått en fot innenfor, må vi forberede oss på at alle offisielle veiskilt skal være på samisk. Det må være likestilling, skal vi forstå. Slike veiskilt har de fått trumfet gjennom i Tromsø, med Arbeiderpartiets hjelp.  Se vår tidligere omtale her.

Kilde: Aftenposten, 16.10.2012

Journalist klager over språket

Får samiske stedsnavn forrang foran de norske ?

Kritiske kommentarer til medienes valg av tema kommer sjelden fra journalister. Men nå har det skjedd. En artikkel i venstresidens ledende dagsavis med tittelen ”Vår korrekte samvittighet” er skrevet av Einar Kr. Holtet. Han setter søkelys på en rekke forhold som både gjelder det politisk korrekte og det ømtålelige.

Det ømtålelige består i at det er politisk korrekt å ikke nevne sakene i mediene, ikke engang med skjønnmalende omskrivninger. Vi sakser noen poenger fra Holtets artikkel:

”Svenske skolebarn skal ikke lenger ha lov til å synge nasjonalsangen eller delta i skoleavslutning etter kristen tradisjon.”

”Jeg ser at vår kulturpolitiske elite faktisk undertrykker bokmålet ved å fravriste oss en oppdatert ordbok på hovedmålet vårt. Boken skulle vært ferdig i 2014. Det skjer ikke.”

”Jeg har flertallets korrekt dårlige samvittighet for å mene at norske stedsnavn må få lov til å være som de er, uten at ”noen” på død og liv skal sette samisk navn på stedene – hele veien fra Finnmark til Trøndelag og kanskje enda lenger. Denne krampaktige tendensen er atter en gang politisk korrekt.”

Spørsmålet vi sitter igjen med er dette: Hvilke statlige etater i Sverige og Norge er ansvarlige for disse maktinngrep mot språket ? For dette skjer neppe tilfeldig og utilsiktet.

Kilde: Aftenposten, 26.6.2012

Demonstrasjon mot politisk språklov

Hundrevis av protestanter ble utsatt for tåregass fra politiet i Kiev da de uttrykte sin misnøye med landets nye språklov. Den vil gi russisk språk status som regionspråk i Ukraina. Ca. 1000 aktivister deltok i den store språkprotesten.

Innføring av russisk som regionspråk i landet har ført til stor splittelse blant politikerne. Kritikerne frykter at den nye språkloven vil svekke Ukrainas suverenitet og føre til at landets kommer under større russisk innflytelse.

Andre kritikere har kalt dette en sabotasje mot ukrainsk språk. Noen hevder at dette bare er ett av flere tiltak som inngår i en avtale med Russland, bl. a. om fortsatt stasjonering av den russiske Svartehavsflåten i landet.

Kilde: BBC News, 4.7.2012.

Bør nynorsk bli regionspråk i Norge ?

Russisk som regionspråk skaper bitter strid i Ukraina.

Tros mange, sterke og langvarige protester arbeider det ukrainske parlamentet nå for å innføre russisk som regionalt språk.

Vestlandet er nynorskens hjemsted

Striden i Ukraina har vært så bitter at det førte til kraftige tumulter med nevekamper blant parlamentarikerne. Russisk språk har sine fleste tilhengere i de østlige og sørlige deler av landet. Opposisjonen mener at forsøket på å innføre russisk er et kynisk spill for å vinne tilbake frafalne velgere. Litt over 50 % av parlamentarikerne stemte for forslaget. Nå kreves det ny avstemning senere i 2012 før forslaget blir vedtatt.

Ordningen med å gi et ringeaktet språk en geografisk begrenset status har kanskje noe for seg i andre land også.  Siden norske politikere har påtvunget befolkningen nynorsk og gjennomført tvangsforing via NRK og den offentlige forvaltning, kunne dette bli et interessant forsøksprosjekt.

Det ville være en spennende idé å gi nynorsk status som regionspråk i Norge. Dermed kunne det begrenses til Hordaland, Sogn og Fjordane samt Sunnmøre.

Kilde: Aftenposten, 6.6.2012

Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

I en lang rekke kunngjøringer om den ledige stillingen som politimester i Oslo har vi opplevd nynorsktvangen fra sin verste side. Disse kunngjøringene har vært i dagspressen i flere månder. Det siste vi leser er at søknadsfristen er ytterligere forlenget. Hva annet kan man vente når det skal ansettes en nynorsk politimester i landets hovedstad ?

Antall personer i Oslo som bruker nynorsk når de ikke blitt tvunget til det er forsvinnende lite. Så lite at de øvrige 98 % burde bli respektert for sin naturlige språkform. Derfor burde Justisdepartementet sørget for å utarbeide kunngjøringstekstene på bokmål/riksmål.

Når alle disse kunngjøringene er forfattet på nynorsk, oppleves det bare som en ren provokasjon fra den nynorsk-mafia som sitter sentralt i sine statsstillinger.

Statsstyrt tvangsforing med nynorsk har tidligere vært knyttet til påvirkning av barn og ungdom i skolene. Som elever har de sagt tydelig fra om hva de syns om dette. De ønsker kort og godt at statlig diktat i språkspørsmålet skal opphøre.

Klarer Oslopolitiet å være like tydelige i sine holdninger og våger de å gi uttrykk for hva de mener ?

Kilde: Aftenposten

Finnbiff er diskriminering, sier Magga

Noen føler seg belastet av finnbiff. (Photo credit: Wikipedia)

NRK forsyner oss jevnlig med små og store sensasjoner. Nylig kunne man lese en uttalelse av Ole Henrik Magga som hevdet at ordet ’finnbiff’ er belastende. Så belastende er det at han krever produsentene må kvitte seg med betegnelsen. Intet mindre.

Vi hadde regnet med at den som kom med en slik påstand måtte være nynorskprofessor eller likestillingsprofessor, men nei. NRK opplyser at Magga er språkprofessor.

Om det er de finnbiffspisende konsumenter, finnene eller samene som føler dette som en belastning sies det intet om. Det professoren kanskje ikke har tenkt på er de samer og finner som spiser finnbiff, hva med dem ? Føler de seg belastet ?

Hva produsentene skal gjøre med sine lagere av finnbiff sier NRK-meldingen heller intet om. De må kanskje søke statsstøtte fra Likestillings- og diskrimineringsdepartementet ? Da vil det sikkert komme likelydene krav  fra mennesker som føler seg diskriminert av betegnelser som Vestlandslefse, Trøndersodd, Sandefjordspoteter, Løiten Akevitt osv.

En observatør i Aftenposten (vi sier ikke navnet)  har i sin faste spalte for kort tid siden fått trykket sine refleksjoner omkring eiendomsretten til ord. Dette har sammenheng med lovgivning ang. registrering av varemerker. (ref. Varemerkeloven, Lovdata.no )

Det må vel bety at hvis finnbiffprodusentene har fått registrert ordet ’finnbiff’ som lovlig varemerke, kan vi rolig spise videre.

Siden denne melding på NRKs TekstTV  er på nynorsk, ser vi ikke bort fra at det kan forekomme fortolkningsavvik som skyldes fenomenet ”gained or lost in translation”.

Kilde: NRK TekstTV 5.4.2012.

Språkåret 2013 – en kommende begivenhet ?

‪Ivar Aasen. 1813 - 1896

Vi er blitt oppmerksom på en spesiell avisannonse fra Nynorsk kultursentrum i Volda. Her kan vi lese at nynorskfolket skal forvalte et stort prosjekt med det generelle navnet Språkåret 2013. Kulturdepartementet har bevilget 19.000.000,- til dette tiltaket.

” ( … ) det skal bli ei raus, inkluderande og samlande feiring av alt språk i Noreg med grunnlag i 200 årsjubiléet for Ivar Aasen” heter det i annonsen. I denne forbindelse søker Nynorsk kultursentrum ”ein leiar”. ”Språkåret er eit sjølvstendig tiltak – ” heter det videre.

Vi registrerer at nynorskfolket påny benytter seg av et retorisk knep ved å bruke det generelle uttrykket ’norsk’ i sammenhenger hvor det tydelig er tale om ren markedsføring av nynorsk. Slikt metoder er usympatiske.

Med lesernes naturlige forventning om redelighet i uttrykksformen burde tiltakets egenart vært gitt i klartekst, som f.eks.  Nynorskåret 2013. Men hvis nynorskorganisasjonene har tiltatt seg fullmakt til å opptre på vegne av hele befolkningen, er det selvsagt noe annet.

Siden flere sider ved tiltaket er uklare ber vi Kulturdepartementet om svar på følgende spørsmål:

1)      Utfra annonsens formulering om ”språklig mangfold” ber vi opplyst om hvordan Nynorsk kultursentrum har tenkt å inkludere riksmåls- og bokmålbrukerne.

2)      På hvilken måte og på hvilket tidspunkt vil øvrige språkorganisasjoner bli invitert til å delta ?

3)      Hvilke kriterier er lagt til grunn for prosjektlederens stillingsinstruks ?

4)      Vi imøteser samtidig nærmere opplysninger om hvordan utdeling av prosjektmidlene fra offentlige myndigheter har skjedd.

Svar bes sendt til : red.spraktilsynet@yahoo.no

Kilde: Aftenposten, 14.2.2012

Språkrådet angriper Språktilsynet, hva skjer ?

John Stuart Mill (Photo credit: Wikipedia)

Hvis noen av våre tallrike lesere tror at overskriften er et kynisk forsøk på å tiltrekke seg enda flere lesere, tar de ikke feil.

I vår innpost er det nemlig dukket opp et kraftig innlegg fra Språkrådets direktør Muruvik Vonen, utsendt i navnet av en av hans mange medarbeidere. Her står det bl.a.:

( … ) ”Spørsmålet har altså utgangspunkt i en artikkel som stod i A-magasinet i midten av mars. Vårt svar er at det ikke er Språkrådets linje å forby ord. Vi mener at det er måten et ord brukes på, som avgjør hvordan det virker, og den enkelte språkbruker må tenke seg om og vise folkeskikk når han eller hun skal velge ord. I de ordbøkene Språkrådet er med på å utgi, vurderer redaksjonen hva som er gangbar språkbruk på ulike områder. ” (våre uth.)

Vi ser her en selvmotsigelse i det at Språkrådet på den ene siden ikke vil forby ord, men på den andre siden deltar i vurdering av hva som er gangbar ordbruk. Vi håper direktør Muruvik Vonen er enig i at det ikke tilkommer Språkrådet å ha meninger om folks ordbruk.

Uten at Språkrådet kanskje er klar over det, har Språkrådet på kollegialt vis foregrepet kjernen i dagens tekst. Den britiske filosof John Stuart Mill har i sitt verk ”Om friheten” gitt en klar norm for den etikk som bør gjelde i forholdet mellom de styrende myndigheter og de styrte. Dette kunne både Språkrådet og Kulturdepartementet kanskje lære noe av. Her kan det passe å sitere et utdrag fra filosofen:

” – en lovgivende eller utøvende myndighet hvis interesser ikke sammenfaller med folkets, har ingen rett til å foreskrive hva folk skal mene, eller til å bestemme hvilke synsmåter og argumenter som skal få lov til å komme frem.”

Vi tilføyer: Meninger, synsmåter og argumenter uttrykker vi ved hjelp av ord. De er så og si språkets elementærpartikler. Vår språk tilhører ikke statlige myndigheter, det er en del av vårt kulturelle felleseie. Dermed skal språket i en demokratisk rettsstat være utenfor politikernes domene.

Om dette ikke er tilstrekkelig, vil poenget kanskje bli klart nok ved et sitat fra George Orwells tekst om Newspeak (1984) . I følgende avsnitt møter vi en meget motivert funksjonær i Sannhetsdepartementet som forteller om sitt arbeid med 11. utgave av Partiets nye ordbok.

”Vi holder nå på å få endelig form på språket – den formen det skal ha når ingen lenger snakker noe annet enn det. Når vi er ferdige med det, må folk som du og andre lære det om igjen. Du tror vel at hovedoppgaven vår er å finne opp nye ord ? Langtfra. Vi utrydder ord – i snesevis, i hundretall hver eneste dag. Vi skjærer inn til benet i språket. ( …. ) Det er noe skjønt ved dette å ødelegge ord. Det store svinnet omfatter naturligvis verber og adjektiver, men det finnes hundrer av substantiver som en også kan kvitte seg med. ( … )”

I bokens avsluttende del finnes prinsippene for Nytale, hvor det bl.a. står :

”Hensikten med nytale var ikke å utvide, men å innskrenke tankens område, og dette målet ble indirekte fremmet ved at man skar ordvalget ned til et minimum.”

Vi er usikre på i hvilken grad Språkrådet tar input fra kilder utenfor departementet, men håper Språktilsynets frimodighet ved dette tilsvar vil bli vurdert på mildeste måte.

Kilder:
Johns Stuart Mill. Om friheten. Til norsk ved Amund Hønningstad. Dreyers forlag.
George Orwell. 1984. (Prinsippene for nytale) Til norsk ved Trygve Width. Gyldendal forlag.

Vil Kristin Halvorsen følge FN-erklæringen ?

Kristin Halvorsen bør vel respektere menneskerettighetene ?

Marit K. Slotnæs har nylig skrevet en tydelig kommentarartikkel om nynorskens plass i skolen. Hun kritiserer bl.a. Kristin Halvorsen for beslutningsvegring om tvungen nynorskopplæring.  Blant de poeng som Slotnæs nevner noterer vi oss:

•    Tenåringer hater sidemålet

•    For studenter på Blindern er (nynorsk) tallet mindre enn to prosent.

•    Juridisk og formelt er det derfor absurd å insistere på likestilling mellom de to språkene.

•    Nynorsk-offentlighetens institusjoner ( … )  – skjemaer, offentlig korrespondanse,– finner støtte i staten,  ikke i samfunnet.

•    Nynorskens forsvarere gjorde en strategisk feil da de på et tidspunkt valgte å søke beskyttelse i staten i stedet for å søke støtte i samfunnet.

Språktilsynet mener at det ikke er tale om å avskaffe eller bevare nynorsken. Det saken gjelder er noe annet og mye viktigere. Det dreier seg om å la folket selv få velge hvilket språk de vil bruke.

Hittil har politikerne aldri våget å spørre folket om deres mening. Dermed øker kravet om en folkeavstemning i språkspørsmålet.

Vi gjentar vårt tidligere hovedpunkt:
Bruk av det kunstige språket nynorsk bør være frivillig. Den uhyrlige tvangen som et tidligere storting fikk innført om minst 25 % nynorsk i kringkasting er en skam for demokratiet. Politikerne later visst som om det er Stortinget som eier språket. Derfor driver de langvarig favorisering av nynorsk med store økonomiske tildelinger på bekostning av flertallets interesser.

Hvis Halvorsen er i tvil om hva hun skal mene om tvungen nynorskopplæring, vil vi anbefale at hun tenker gjennom det prinsipp som er fastslått av FN i 1948: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.» (Verdenserklæringen om menneskerettighetene, art. 26.3.)

Det folk er imot er den absurde tvangsforingen med nynorsk som vi opplever på alle kanter i skoler, i radio, fjernsyn og i den offentlige forvaltning. Det er dette den kommende folkeavstemningen om språkspørsmålet bør handler om.

Politikeren Einar Førde fra Sogn og Fjordane gjorde ofte narr av folk som støttet fåfengte tiltak. ”Det er som å bære havre til en død hest.” Det passer godt til denne situasjonen.

Kilde: Morgenbladet, 31. 1.2012

Hottentott er politisk ukorrekt

Vil NRK starte sensur av vårt språk ?

I et ferskt leserbrev til Aftenposten har en leser kritisert den overømfindtlige holdning som visse statsfunksjonærer legger for dagen når de finner ord de misliker. Det er forresten ikke bare tale om å mislike,  det er tale om ren sensur.

Nå er turen kommet til «hottentott». Det gjelder Lille Hoa, hottentotten i Thorbjørn Egners fantasiverden. Ordet er betenkelig, det kan  ikke lenger godtas; det finnes en rekke gravalvorlige statskontorer som kontrollerer slikt.

Det er visst flere NRK-funksjonærer som er blitt brystholdne og vil innføre sensur og tvungen omskriving. Neger og hottentott kan jo virke støtende, må vite.  Og slikt skal  barn utsettes for –

Ros til Ragnar Aamodt i Hubro Litteraturhus. Det er han som har påpekt denne latterlige mentaliteten.

Kilde: Aftenposten, 8.2.2012

Aftenposten trosser Språkrådet

Tvangsforingen med nynorsk må stanses

Norsk ekspedisjon på Sydpolen igjen – eller på Sørpolen ?

Etterpå skal de kanskje på ferie til Syden – eller blir det til Søren ?

Sydpolen er et navn som med aller største selvfølgelighet har virket utmerket i alle generasjoner. Men så fikk språkpolitikerne i Arbeiderpartiet og i Språkrådet det for seg at det ikke var norsk nok. De lot noen mennesker ved et bortgjemt institutt i Nord-Norge få lov til å bestemme et nytt navn. Hvorfor dette instituttet skulle påtvinge resten av Norge et helt annet navn er det ingen som forstår. Er det nynorskmafiaen som står bak ?

Slik kom vanskapningen Sørpolen inn i norske medier. NRKs medarbeidere var som vanlig først ute med spontan lydighet mot Språkrådets siste konstruksjon. Det ble Sørpolen i alle kanaler.

Aftenposten er fra tidligere kjent for å ha en språklig norm som ligger tett opptil riksmål. Avisen har i det siste trykket mange reportasjeartikler om den norske ekspedisjonen på Sydpolen, hvor bl.a. statsministeren deltok. Avisen har konsekvent benyttet navnet Sydpolen.

Når vi denne gangen litt motvillig roser Aftenposten er forklaringen til motviljen denne:

For det første har vi rost språklige kvaliteter i Aftenposten tidligere. Dernest kvier vi oss for å rose store organisasjoner. Derfor skjer det litt motvillig.

Men når det er sagt, avisen fortjener virkelig ros fordi den er konsekvent og våger å hevde sin egen språklige standard. Det er ikke alle medier som våger å være uavhengig av maktglade språkfordervere. Derfor bør nynorskmafiaens siste skurkestrek ikke godtas.

Orwell advarte mot en totalitær stat

I noen land krever staten full styring av ordlisten

Orwell ble verdenskjent for sin bok «1984» . Her skildres en diktaturstat som griper inn i alt og alle – også språket. Denne totalitære stat fastsatte ved tvang folkets ordlister.

For å kunne uttrykke klare og presise tanker er det nødvendig å ha til rådighet et tilstrekkelig antall ord og uttrykk. Jo større aktivt vokabular man behersker, jo mer presist er det mulig å uttrykke seg.

Hvis det, villet eller uvillet, skjer en innsnevring av ordforrådet, vil dette redusere muligheten til å uttrykke seg nyansert eller uttrykke kompliserte resonnementer. George Orwell gir i boken «1984» (Kapitlet Nytale) et skremmende bilde av hvordan ledelsen i en totalitær stat bevisst forsøker å redusere ordforrådet, dvs. fjerne ord fra vanlig bruk.

Hensikten med Nytale var ikke å utvide, men å innskrenke tankens område, og dette målet ble indirekte fremmet ved at man skar ordvalget ned til et minimum.»

I boken er det statens maktapparat som bestemmer hvilke ord befolkningen skal få lov til å benytte i skrift og tale. Metoden er å skaffe seg de facto monopol på å utarbeide og kontrollere de offentlige ordlistene.

Hensikten er at den totalitære stat som hensynsløst griper inn i absolutt alle områder av samfunnslivet skal hindre folk i å tenke tanker som disse ord gir mulighet til. Når man fjerner ordene eller ødelegger deres opprinnelige meningsinnhold, har man skaffet seg en effektiv metode til å styre folks tanker.

«Hensikten med Nytale var ikke bare å skape et uttrykk for verdensanskuelsen og det tenkesett som særpreget tilhengerne av Ingsoc (engelsk Nytale), men også å umuliggjøre alle andre måter å tenke på.»

Sensur i Pakistan. Ukorrekte ord skal forbys.

Vil Pakistan forby bruk av visse ord i telefon ?

Pakistanske myndigheter vil nå forby bruk av 1700 ord på SMS. De hevder disse ordene er uanstendige. Dette er et forbud som de forsøker å gjennomføre via mobiloperatørene.

Pakistanske telemyndigheter har pålagt teleselskapene å blokkere SMS som inneholder bestemte ord angitt på en sensurliste. Begrunnelsen er besnærende – de vil gjøre dette for å beskytte forbrukerne (!). Tiltaket blir nå latterliggjort av pakistanske Twitter-brukere og andre.

I nyhetsmeldingen fra Pakistan sies det intet om hvordan forbudet vil bli gjennomført for telefonsamtaler, heller ikke i de daglige samtaler som landets ca.150.000.000 innbyggere fører seg imellom.

Pakistanske myndigheter har tidligere forsøkt seg med sensur av tegninger av Mohammed, da forbød de Facebook i en periode. Dessuten forbød de Youtube i 2008.

Når vi ler og gråter over de middelalderske tilstander i Pakistan, burde vil vel samtidig spørre om det finnes lignende tendenser i Norge.

Finnes det ord og uttrykk som pressgrupper innen politikk og medier ønsker å fjerne fra det norske språk ? Finnes det hylekor her i landet som trer i funksjon når vi bruker ord og uttrykk disse gruppene misliker ?

Språktilsynets redaksjon tar gjerne imot eksempler på politisk ukorrekte ord og uttrykk fra leserne.

Ros til Kristin Solberg, utrettelig journalist i Kabul.

Kilde: Aftenposten, 23.11.2011.

Nynorsk fortrenger bokmål / riksmål i NRK

Tvangsforingen med nynorsk må stanses

I spørsmålet om rettferdighet i språkdebatten er det to referanser som ofte blir benyttet. Det ene – og som ofte blir benyttet av nynorskfolket – er hva politikerne på Stortinget har vedtatt. Dette er sentralt kulturspørsmål som folket ikke er rådspurt om.

Det andre – og som vi andre legger avgjørende vekt på – er hvilken språkform befolkningen selv ønsker å bruke.

Et stort og overbevisende tallmateriale viser at både politikerne på Stortinget og nynorskmafiaen under ulike forkledninger opptrer på tvers av det velgerne. De har rett og slett folket mot seg. Tilhengere av bokmål / riksmål er jo bare 92 % av befolkningen.

Hva vi mener med nynorskmafiaen ? Jo, det er et uoversiktlig nettverk av nynorsktilhengere som på ulike måter er kommet inn i sentrale posisjoner i offentlig administrasjon, skolene, råd og organisasjoner. Derfra utnytter de sine stillinger til urettmessing favorisering av nynorsk i ulike sammenhenger. Dette skjer på bekostning av den språkform som flertallet av folket ønsker.

NRK er den verste og største av av pådriverne med nynorsk. På Marienlyst har nynorskfolket skaffet seg en egen propagandasentral. Det er utrolig, men  sant. Her har de skaffet seg fast plass og opprettet Nynorsk Mediesenter. Dette klarte de ved hjelp av en ihuga nynorskminister i 2004.

Er det noen som tror at det blir eget mediesenter for riksmål/bokmål i NRK ?