Kun 8 % av befolkningen foretrekker nynorsk

Scales uid 1173234
NRK og målrørlsa krever en falsk balanse.
Til tross for at de er et ubetydelig mindretall flyter nynorskfolket ut over sine naturlige grenser.
Så snart de 92 % som foretrekker riksmål / bokmål snur ryggen til, setter målrørsla foten frem og inntar en ny posisjon. NRK er notorisk i sin favorisering av nynorsk i beste sendetid. Hvorfor ?
Mange nettsider fra offentlige etater vises bare på nynorsk. De opptrer som om de er halvparten av befolkningen. Dette er både aggressivt og frekt.
Bak vår rygg samarbeider de med politikere og andre tilhengere for å skaffe seg fordeler og plass de ikke har naturlig rett til. De har tatt patent på en grov feilslutning  og påstår at siden vi har to godkjente målformer, må plassen i mediene og i det offentlige deles likt, dvs. 50 % til hver.
Deres svindel består i å hevde at 8 % = 50 %.
Reklamer

Kort moralpreken mot misbruk av eufemismer

Visse politikere sminker virkeligheten ved hjelp av eufemismer.
Visse politikere sminker virkeligheten ved hjelp av eufemismer.

Benektelser av kjensgjerninger, overlagt uvitenhet og ønsketenkning er det som preger vår tid. Hvis man kjenner sannheten om en sak og likevel benekter dette faktum, er det en hån mot sannheten og mot ens medmennesker.

Eufemismer er effektive verktøy til å fordreie eller skjule sannheten om forhold som noen regner som ømtålelige og beklemmende.

En forfatter kan benytte eufemismer i et dramatisk teaterstykke for å skape en spesiell psykologisk effekt. Men bruk av eufemismer unntatt i rent litterære sammenhenger som i drama, skjønnlitteratur og poesi, vil korrumpere både tanken og språket.

Når en politiker forsøker å beskrive virkeligheten på en tendensiøs måte ved hjelp av eufemismer, bør vi være på vakt.

Hensikten med å bruke eufemismer i seriøse tekster og taler i politiske, kulturelle, moralske og sosiale spørsmål er å er å benekte virkeligheten ved å hindre at den bli omtalt med sine rette ord.

Eufemismer er ikke det samme som metaforer. Hensikten er rett og slett å skjule sannheten, å tildekke fakta med besnærende uttrykk og ulne talemåter. Hensikten med å bruke eufemismer er å unngå at folk oppfatter realitetene og tar stilling til dem.

Eufemismer blir ofte brukt av mennesker som ønsker å bruke et «politisk korrekt» språk. Når de selv kjenner realitetene, men likevel vanemessig omskriver dem til et sminket språk er dette et tegn på grov uredelighet. Noen anser det som språklig urenslighet.

Slike skammelige uvaner kan kureres, men det kreves stort personlig mot og vilje for å gjennomføre en radikal endring. Om vi ikke klarer å forandre visse politikere, kan vi kanskje påtale de tilfeller vi finner krenkende ?

Moral: Tingene må nevnes ved sine rette navn.

Kilde: Edward Cline i www.familysecuritymatters.com

 

Les Nyhetsbrev 2 / 2013 fra Språktilsynet

NRK building in Oslo
NRK tvangsforer publikum med nynorsk og dialekter. (Photo credit: Wikipedia)

I denne utgaven setter vi søkelys på NRK.

Som dominerende mediekonsern påvirker NRK det norske språk på flere måter.

Den plagsomme slagsiden med nynorsk og dialekter i beste sendetid styres av politiske idéer.

Dette skjer uten at befolkningens mening blir hørt.

 

Les om fakta og meninger i Nyhetsbrev 2 / 2013.

Nyhetsbrev nr. 1 fra Språktilsynet er nå lansert.

Avisenes forsider minner om plakater for tivoli
Vi tar til motmæle mot Språkrådet

Du finner første utgave ved å følge denne linken.

Det kan lastes ned som PDF-fil for utskrift.

I nyhetsbrevet setter vi kritisk søkelys på en offentlig etat som driver språkpåvirkning på vegne av politikerne. Er det slik vi vil ha det ?

Vi vil fortsette å sette søkelys på viktige aktører som på ulike vis påvirker norsk språk.

Ved å følge med på sidene vil du finne en link til det tema du er interessert i.

Ordsvindelen i Aftenposten fortsetter. Flyktningestrømmer kalles nå ”folkeflytting”

This image was selected as a picture of the we...
DDR bygget muren for å dele Berlin i to. (Photo credit: Wikipedia)

I en større artikkel i Aftenposten om Berlinmuren kunne vi bl.a. lese ”For å stanse folkeflyttingen mot vest bygget det østtyske DDR-regimet Berlinmuren i 1961.”

Vår kommentar:
Selv det enorme propagandaapparatet i DDR kunne ikke ha laget en mer forførende tekst. Knepet består i å kalle de enorme flyktningestrømmene for noe annet enn en flukt. I virkeligheten var det desperate mennesker som ville over til et fritt land.  Dette var så menn ingen vanlig ”folkeflytting.” Folk flyktet med livet som innsats.

Hvilket motiv har Aftenposten for å forskjønne et kommunistisk diktatur ? Hvorfor trykker Aftenposten slik ordsvindel ?

Kilde: Aftenposten, 25.4.2013

Mobbeombudet blir språkpoliti

Det forekommer at noen mennesker må beskyttes mot seg selv. Oftest skjer det når vedkommende ikke er i stand til å ta vare på sine egne interesser eller foretar uoverlagte disposisjoner som de neppe aner konsekvensene av. Det er ille når slikt forekommer i privatlivet. Når aktøren innehar et offentlig ombud er det verre.

Nylig kunne vi lese at Norges første mobbeombud, i Buskerud, i fullt alvor ville fjerne et ord i det norske språk. Ordet var ‘mobbing’ og man aner den gode hensikt som vedkommende opptrer med. Vi støtter alle arbeidet med å bekjempe mobbing, overalt hvor det forekommer, uansett alder, kjønn, rase osv.

Men alvorlig talt – det går ikke an å ‘fjerne’ et ord. Språket er nemlig vårt kulturelle felleseie som ingen kan disponere over i en arrogant eierrolle. Det kan heller ikke ofentlige organer.  Det gjelder faktisk også Mobbeombudet og eventuelle sosiologer, sosionomer og likesinnede som vil henge seg på utspillet.

Vi anbefaler at Mobbeombudet starter med å lese kapitlet Nytale i Orwells «1984».

Kilde: Aftenposten, 14.2.2013

Vil Arbeiderpartiet prøve tvangsforing med samisk ?

Skal vi tvangsfores med samisk språk og kultur ?

«Vi vil at hele Norge skal kunne lære seg samisk ( … )». Dette er budskapet fra Sametingsgruppen i Arbeiderpartiet. De vil ha en landsomfattende satsing på samisk språk og kultur.

Vi merker oss at Arbeiderpartiet foreløbig setter sitt tiltak i konjunktiv med formuleringen ‘skal kunne’. Det virker liksom litt snillere da. Men det likevel  grunn til å spørre : Er det noe som har hindret nordmenn å lære seg samisk tidligere ? Ikke det ?

Når etterspørselen er liten, har det en høyst naturlig forklaring.  Den kan heller ikke økes på kunstig vis, hverken med flere tvangstiltak eller større statlige tildelinger.

For Mariann Magga og Heidi Greiner Haaker vil ha penger til dette påfunnet sitt. For påfunn er det jo, selv om det kommer fra sametinget. Fem millioner – 5.000.000  – vil de ha.

Vi som kjenner Arbeiderpartiets taktikk i språkspørsmål vet at det gjerne begynner med små og troskyldige påfunn som ingen gidder å motsette seg. «La de bare få viljen sin, så blir det stille en stund.» Deretter øker initiativet fra å være tilbud til å bli en plikt. Politikerne «innser at de må støtte kultursatsingen» og bevilger mer penger, pålegger oss flere lover og forskrifter osv..

92 % avbefolkningen foretrekker bokmål/riksmål. Den politisk styrte tvangsforing med nynorsk vekker selvsagt kraftig motstand.  Skal vi også få en langsom glidning mot samisk som anerkjent offisielt språk og joiking i sangundervisningen ?  Hvis Arbeiderpartiet ønsker å gjøre samisk til en valgkampsak, har de feilberegnet sitt publikum.

Når denne gruppen først har fått en fot innenfor, må vi forberede oss på at alle offisielle veiskilt skal være på samisk. Det må være likestilling, skal vi forstå. Slike veiskilt har de fått trumfet gjennom i Tromsø, med Arbeiderpartiets hjelp.  Se vår tidligere omtale her.

Frislepp av heslige dialekter i NRK

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK favoriserer åpenlyst dialektbruk.

Fra et leserbrev til en avis sakser vi denne gang følgende hjertesukk om NRKs plagsomme bruk av dialekter. Noen av disse er så heslige, umelodiøse og vanskelige å høre på at man straks søker over til en annen kanal.

» ( … ) Som den første sjef for statskanalen tillot han (kringkastingssjef Bjerkaas) bruk av dialekter i nyhetssendinger. Det var et feilgrep. NRK ble satt langt tilbake med å være en god språkformidler. Faktisk kan man få inntrykk av at enkelte av NRK-journalistene legger ekstra vekt på å bruke sin lokale dialekt når de er på luften. ( … ) Statskanalen bør i større grad enn i dag ta hensyn til sine lyttere, fremfor sine ansattes behov for ordlegge seg på dialekt.»

For egen regning vil vi tilføye:

Talespråket er en kulturell ytringsform som kan formidle estetiske opplevelser. På samme måte som vi har musikalsk sans som kan skjelne det skjærende falske fra det melodiøse og velklingende, gleder vi oss over talere som umaker seg med å gjøre seg forståelig for lytterne.

Med de tallrike merkverdigheter som dialektbrukerne i NRK får slippe til med er det ofte vanskelig å forstå hva som menes. I det virvar av dialekter som nå kappes om å breie seg ut i NRK, blir begge disse hensyn hånet. En eneste mann (Bjerkaas) har tiltatt seg rett til pådytte lytterne noe de ikke har bedt om.

NRK våger ikke å gjennomføre en uhildet meningsmåling om dette temaet. Det ville bli sabotert av alle nynorskorganisasjoner i landet – og de vet å opptre som Tordenskjolds soldater. Den freidigste i å påvirke NRK ledelse er Nynorsk Mediesenter. Dette lett fordekte statsorgan er tett koblet til NRKs programvirksomhet og drives derfra. Det sørget en tidligere nynorsk-statsråd for, nemlig Hallgjerd Svarstad Haugstad. Det er dette de kaller demokrati på de kanter.

Kilde: Aftenposten, 29.9.2012

Politikernes besnærende ordbruk

EU politikere dekker gamle lån med nye.

”Nytt program for EU-vekst”

”Vi må satse mer på økonomisk vekst”

”Det er nødvendig å sette fart på økonomien”

Dette er bare et utvalg av de besnærende fraser vi leser i omtalen av den dype økonomiske krisen i Europa. Land etter land må søke om krisehjelp. De klarer ikke sine forpliktelser, mangler penger rett og slett.

Så tror de at problemene løses ved at de låner enorme beløp. Dette kalles ”redningspakker” o.l.. Men lån skal jo betjenes med renter og tilbakebetaling. Siden dette er ulystbetonte tanker blir det fortiet. Det ene lånet betales med et annet. Hittil har det jo gått så bra ….

I en avisartikkel sier sjefsøkonom Juel i Nordea Markets ”Det er ikke mulig å vedta seg til en høyere økonomisk vekst”. Hvis ikke sjefsøkonomen hadde sagt det, ville leserne sikkert ikke innsett det selv. Men hva med politikerne – vil de innse det ?

Eller er de blitt trollbundet av sine egne fraser ? Ved å bruke et språk som systematisk tilslører virkeligheten bidrar de aktivt til å gjøre problemene større og større.

Økonomiske problemer kan bare løses når det er skapt en realistisk og dekkende problembeskrivelse. Først da kan politikerne begynne å vedta.

I mellomtiden svekker de sin troverdighet ved uhemmet bruk av tilslørende fraser.

Kilde: Aftenposten, 28.6.2012

Demonstrasjon mot politisk språklov

Hundrevis av protestanter ble utsatt for tåregass fra politiet i Kiev da de uttrykte sin misnøye med landets nye språklov. Den vil gi russisk språk status som regionspråk i Ukraina. Ca. 1000 aktivister deltok i den store språkprotesten.

Innføring av russisk som regionspråk i landet har ført til stor splittelse blant politikerne. Kritikerne frykter at den nye språkloven vil svekke Ukrainas suverenitet og føre til at landets kommer under større russisk innflytelse.

Andre kritikere har kalt dette en sabotasje mot ukrainsk språk. Noen hevder at dette bare er ett av flere tiltak som inngår i en avtale med Russland, bl. a. om fortsatt stasjonering av den russiske Svartehavsflåten i landet.

Kilde: BBC News, 4.7.2012.

Er Aftenposten manipulert eller driver den selv manipulering ?

The top of the front page of the norwegian new...
Driver Aftenposten manipulering ?

Det er god grunn til å stille spørsmålet slik. Lederartikkelen 25.6. lød slik : ”Barnefattigdom – et politisk ansvar”. Vi mener dette er et eksempel på manipulerende ordbruk.

Visste vi ikke bedre, kunne vi jo tro at dette bare var ett av de mange tiltak som avisen driver for å skape seg et image om å tale barnas sak. Det er visst ingen som har tenkt på barna i Norge før Aftenposten kom på idéen.

Barn er ikke myndige personer. De står under verge av sine foreldre. Ved å klistre prefikset barn- til enhver sak som de ønsker å skape sympati og blest om fjernes fokus fra sakens kjerne, nemlig de enkelte foreldres ansvar for sine barn. Hvis det er en ny kampanje med medfølelse som skal iverksettes, bør den rettes mot de stakkars foreldrene.

Med den fremstilling som benyttes i Aftenpostens leder skaper avisen inntrykk av at det er statens barn og statens ansvar. Vi leser tydelig i konklusjonen at dette først og fremst er et politisk ansvar.

Uttrykket ”barnefattigdom” er farlig ved at det i det skjulte appellerer direkte til vår medfølelse og sympati. Når fornuften blir kortsluttet på denne måten, markedsføres den politiske appell.

Er det slike aviser vi vil ha ?

Kilde: Aftenposten, 26.6.2012

Korrupsjon eller kampfiksing ?

Venstresidens ledende dagsavis fører an i ordsvindelen.

Hederlighet og fair play er kravene innen idretten.

I de siste dagene har avisene vært fulle av reportasjer om en ny form for kriminalitet. Det dreier seg om mistanker om grov korrupsjon innen fotball.  Flere navngitte spillere er mistenkt for å tatt imot bestikkelser for å påvirke utfallet av fotballkamper i ønsket favør av de som betaler bestikkelsene.

Vi har tidligere lest reportasjer om slike  kriminalitet innen italiensk fotball. Nå er det også kommet til Norge. Det som er oppsiktsvekkende er ikke i første rekke at kriminalitet forekommer. Det som er påfallende er at mediene kappes om å bruke lovbryternes formildende uttrykk for å omtale forholdet. Dette viser seg som imøtekommende og tilgivende holdning i form av eufemismer i reportasjene.

Forfallet ytrer seg derved på flere måter. Lovbruddene omtales ikke med sine rette navn (grov korrupsjon), men omskrives til «kampfiksing». Lovbryterne kalles ikke lovbrytere, men»syndere». I kjølvannet av svindel på fotballbanen følger altså ordsvindel i avisredaksjonene.

Denne tendensen i mediene bidrar til å rettferdiggjøre lovbryternes forvridde språkbruk og minsker derved tapet av sosial fordømmelse.  På denne måten svekker mediene normale menneskers rettsfølelse og den alminnelige respekt for loven.

Det er vanskelig å komme bort fra at slik bevisst misbruk av språket bunner i et ganske spesielt samfunnsyn.

Kilde: Norske aviser i uke 28/2012.

Ordsvindel til forsvar for skatteunndragelse

Kunstsosiolog driver kunstferdig blanding av kortene.

Gjelder skatteloven også for malere ?

Odd Nerdrum er i Borgarting lagmannsrett nylig dømt til fengsel i 2 år og 6 måneder for skatteunndragelse. Saken er kommentert av flere. En av de merkeligste kommer fra en kunstsosiolog (sic). I en kommentar til dommen skriver han i Klassekampen at kunstmaler Nerdrum er uskyldig dømt.

Nerdrum har selv omtalt seg som ”den første kunstpolitiske fangen i Europa”. Kunstsosiologen mener at det bør nedsettes en egen granskningskommisjon for å studere hele rettsaken. Han omtaler også saken som justismord, intet mindre.

Kunstsosiologen blander kortene ganske freidig når han sammenligner Odd Nerdrums skatteunndragelse med Christian Krohgs kamp for trykkefrihet (anno 1886) og fremstiller dette som likeartede tilfeller. Han kaller dette et annet eksempel på ”kulturpolitisk fange.”

Av denne saken kan man notere seg flere konklusjoner:

  • Kunstnere krever å bli behandlet som hellige kyr.
  • Alle er like for loven, men noen er likere enn andre.
  • Den som klarer å fremstille seg som offer og en forfulgt uskyldighet, får raskt støtte i mediene.
  • Sympatisører viker ikke tilbake for ren ordsvindel.
 Kilde: Klassekampen, 7.7. 2012. Kunstsosiolog Dag Solhjell.

Bør nynorsk bli regionspråk i Norge ?

Russisk som regionspråk skaper bitter strid i Ukraina.

Tros mange, sterke og langvarige protester arbeider det ukrainske parlamentet nå for å innføre russisk som regionalt språk.

Location map of Sogn og Fjordane, Norway Equir...
Vestlandet er nynorskens hjemsted

Striden i Ukraina har vært så bitter at det førte til kraftige tumulter med nevekamper blant parlamentarikerne. Russisk språk har sine fleste tilhengere i de østlige og sørlige deler av landet. Opposisjonen mener at forsøket på å innføre russisk er et kynisk spill for å vinne tilbake frafalne velgere. Litt over 50 % av parlamentarikerne stemte for forslaget. Nå kreves det ny avstemning senere i 2012 før forslaget blir vedtatt.

Ordningen med å gi et ringeaktet språk en geografisk begrenset status har kanskje noe for seg i andre land også.  Siden norske politikere har påtvunget befolkningen nynorsk og gjennomført tvangsforing via NRK og den offentlige forvaltning, kunne dette bli et interessant forsøksprosjekt.

Det ville være en spennende idé å gi nynorsk status som regionspråk i Norge. Dermed kunne det begrenses til Hordaland, Sogn og Fjordane samt Sunnmøre.

Kilde: Aftenposten, 6.6.2012

Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

English: Oslo City Hall. ‪Norsk (bokmål)‬: O...
Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

I en lang rekke kunngjøringer om den ledige stillingen som politimester i Oslo har vi opplevd nynorsktvangen fra sin verste side. Disse kunngjøringene har vært i dagspressen i flere månder. Det siste vi leser er at søknadsfristen er ytterligere forlenget. Hva annet kan man vente når det skal ansettes en nynorsk politimester i landets hovedstad ?

Antall personer i Oslo som bruker nynorsk når de ikke blitt tvunget til det er forsvinnende lite. Så lite at de øvrige 98 % burde bli respektert for sin naturlige språkform. Derfor burde Justisdepartementet sørget for å utarbeide kunngjøringstekstene på bokmål/riksmål.

Når alle disse kunngjøringene er forfattet på nynorsk, oppleves det bare som en ren provokasjon fra den nynorsk-mafia som sitter sentralt i sine statsstillinger.

Statsstyrt tvangsforing med nynorsk har tidligere vært knyttet til påvirkning av barn og ungdom i skolene. Som elever har de sagt tydelig fra om hva de syns om dette. De ønsker kort og godt at statlig diktat i språkspørsmålet skal opphøre.

Klarer Oslopolitiet å være like tydelige i sine holdninger og våger de å gi uttrykk for hva de mener ?

Kilde: Aftenposten

Mediene forvrenger virkeligheten ved sitt ordbruk

The 12 Nigerian states with Sharia law
De 12 nigerianske delstater med Sharia lovgivning (Photo credit: Wikipedia)

Store nyhetskanaler som BBC og CNN har en skremmende innflytelse på publikums oppfatning av virkeligheten. Vi merker det på mange måter, men tydeligst når presset om politisk korrekt språkbruk fargelegger reportasjene.

Nyhetssendinger om forfølgelsene og krigstragediene i Nigeria er et fersk eksempel. I dette landet med 170.000.000 innbyggere driver en norsk hjelpeorganisasjon (Stefanusalliansen) sitt arbeid. Vi sakser fra et reisebrev i deres magasin:

”Stefanus-alliansen er invitert hit fordi kirkene i det nordlige Nigeria er rammet av kraftige forfølgelser, og nå ønsker vi å finne et konkret prosjekt å støtte. De islamistiske terroristene i Boko Haram hater alt som har med Vesten og kristendom å gjøre. De angriper kirker, boliger og butikker eid av kristne. ( … )

– Men internasjonale medier gir ofte et skjevt bilde av det som skjer, forteller pastor Yunusa.

 – Det gjelder selv seriøse medier som BBC og CNN. De unnlater å fortelle at det stort sett er kristne som rammes av volden og uretten. I stedet snakker de om ”sekterisk vold” og ”etnisk-religiøs konflikt”, som om det er to likeverdige grupper som slåss mot hverandre.

Det er verd å gjentas: Tendensiøst bruk av akademiske uttrykk kan skjule sannheten på en besnærende måte.

Kilde: Magasinet Stefanus, nr. 2/2012.

Hjelper det med navnebytte ?

Deutsch: Logo Sosialistisk Venstreparti
Sosialistisk Venstreparti vurderer å skifte navn (Photo credit: Wikipedia)

”Velger Hansen foran Ahmed.”
Dette er tittelen på et avisoppslag om påstått diskriminering av utenlandske arbeidssøkere i Norge. I en forskningsrapport fra januar blir temaet drøftet. Her vises et eksempel på at innvandrere fra Afrika og Asia vil forandre sine egentlige navn for å gi inntrykk av å være etniske nordmenn når de søker arbeid. Her kan det passe med et kjent sitat: ”What’s in a name ? That which we call a rose by any other name would smell as sweet.”

Kort sagt: Vil arbeidsgivere være mer tilbøyelig til å ansette etter søkernes norskklingende navn enn etter kvalifikasjoner ? Vi bør kanskje regne med at arbeidsgivernes erfaring fra søkere med svært fremmed språk og kultur har en viss betydning i det arbeid som skal utføres.

Det er noe som heter ’å pynte seg med lånte fjær’. Derfor kan det hende at forslaget om kollektive navnebytter kan gi uønsket resultat for søkerne.

Det er den nokså beryktede eksstatsråd Lysbakken (Sosialistisk Venstreparti) som har bestilt denne forskningsrapport fra FAFO og Institutt for samfunnsforskning.

Forveksling av foran / fremfor
De tre journalistene i Aftenposten skriver imidlertid i sin artikkeltittel om dette ”Velger Hansen foran Ahmed” (dvs. Hansen Ahmed), hvilket gir en annen mening enn det brødteksten angir. De burde nok ha skrevet ”Velger Hansen fremfor Ahmed.”

Sosialistisk Venstreparti vurderer også å bytte navn
Det er ikke bare i Lysbakkens bestilte rapport at forslag om navnebytte dukker opp. Leder i Sosialistisk Ungdom har reist forslag om at partiet skal bytte navn. (Onde tunger sier at ingen vil bytte navn med disse folkene.) Forslaget er Sosialistisk Folkeparti. Bård Vegar Solhjell har støttet forslaget. Heikki Holmås har sagt at SF er et flott navn, men tviler likevel. Andre ønsker å fjerne ordet ’sosialistisk’ og erstatte det med ’solidarisk’.

Dette er nok et eksempel på at noen ønsker å kvitte seg med ubehagelige assosiasjoner som et ord har skapt over tid. Men vil ikke nissen likevel følge med på lasset ?

Kilde: Aftenposten, 11.1.2012 og 24.12. 2012

Politisk overstyring av kulturen

Dublin Philharmonic Orchestra in performance, ...
Skal politikerne bestemme spilleplanen for norske orkestre ?

Vi kjenner problemet som angitt i overskriften fra flere kanter.  Vår målsetting er å få stanset politikernes innblanding i språkutviklingen. Bakgrunnen er at språket utgjør et uvurderlig kulturelt felleseie og ikke skal tvangsstyres av politikerne.

Nå dukker det opp et nytt forsøk på politisk tvangsstyring, denne gang  av kulturformene teater og orkestervirksomhet.

I en avis kunne vi nylig lese at de teateransatte frykter staten vil komme til å misbruke sin makt til å detaljstyre norske kulturinstitusjoner.

”Vi er på vakt når vi ser tendens til å legge inn detaljerte politiske føringer,” sier styreleder i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) . Den siste kulturmeldingen (St.m. nr. 10)  går langt i å gjøre kulturelt mangfold til en overstyrende føring, heter det. NTO mener meldingen griper inn i institusjonenes frihet til selv å legge opp sitt repertoar.

Arbeiderpartiets kulturminister ønsker ikke å kommentere saken. Neivel, det passer vel ikke.

Derfor tar Språktilsynet tar opp denne saken
Arbeiderpartiets politikere har i lang tid drevet målbevisst tvangsstyring av norsk språk. Dette har de gjort med uhemmet favorisering av et språklig mindretall og enorme utdelinger av offentlige midler til denne gruppen.

Det er uunngåelig at dette har skjedd på bekostning av flertallet. I tillegg til selve forskjellsbehandlingen har disse politikerne aktivt påvirket vårt språk med sine politiske føringer.

Disse politikerne har aldri våget å spørre sine velgere om deres holdning i språkspørsmålet.

Nå er turen kommet til teatre og orkestre. De skal gradvis tvinges til å innrette sitt kunstneriske opplegg slik politikerne vil. Det første kravet er det politisk korrekte trylleord ’kulturelt mangfold’. Hva kommer senere ?

Kilde: Aftenposten 14.2.2012

SV-statsråd Lysbakkens hemningsløse pengegaver til partikameratene

Kan politikere favorisere sine partikamerater med offentlige midler ?

Kombinasjonen av maksimal fristelse og minimale hemninger har ført til det som foreløbig er en oversiktlig tragedie. Når Stortinget tilslutt har bestemt seg for å granske alle departementer, kan det utvikle seg til en kriminal-politisk føljetong med uforutsigelige konsekvenser for de impliserte.

Det spesielle politikerspråk som vil bli brukt i omtaler og reportasjer sammen med de velkjente politisk korrekte formuleringer vil bli et interessant studium.

I denne situasjonen kan det passe å sitere et fyndord av den britiske forfatteren Oliver Goldsmith: «Ille går det land når velstand vokser og menns moral forfaller.»

Klarspråk mot professorvrøvl om fordeling

Foreldrenes engasjement i barnas skolearbeid gir resultater. Det har vi alltid visst. Nå vet økonomiprofessorene det også.

I en helsides kronikk med stort grafisk utstyr i Aftenposten skriver en økonomiprofessor bekymret om «urettferdig fordeling av muligheter». Teksten innholder så mange fornuftskrenkende formuleringer at det er nødvendig å bruke klarspråk for å imøtegå det verste.

I innledningen skriver hun: «I OECD er Norge et av de beste landene til å fordele inntekt ( … )» Men når vi har betalt vår skatt er jo den resterende netto hver lønnsmottagers egen eiendom. Etter dette er det villedende å tale om «fordeling av inntekt». Fordelingen er allerede foretatt ved at stat og kommune har forsynt seg.

Men dette er ikke alt. Etter å ha fortalt oss at barn med høyt utdannede foreldre har størst sjanser for å lykkes i grunnskolen, skriver økonomiprofessoren  «Denne urettferdige fordelingen av muligheter sto sentralt i arbeidet til fordelingsutvalget ( … ) «.

Vi mener: Det faktum at barn har ulike foreldre har intet med «urettferdig fordeling» å gjøre. Dette er vrøvl i en slik form at det ikke engang finnes fremmedord til å beskrive det.

I lange avsnitt må vi lese at flinke barn gjør det bedre på skolen enn de som ikke er så flinke. Hvordan har vi klart oss så lenge uten slike økonomiprofessorer ?

Resten av kronikken utgjør en omstendelig forklaring på noe vi alle vet,  nemlig at foreldrenes interesse og engasjement i barnas skolearbeid er avgjørende for deres senere fremgang.

Økonomiprofessoren forelår i sitt fordelingsutvalg «gratis kjernetid» i barnehager. Uten at det er sagt med rene ord skinner det gjennom i hele kronikken at det er Gausskurven som viser fordeling av IQ i befolkningen hun er motstander av. Her kan vi se at intelligensen faktisk ikke er likt fordelt. Denne kurven burde vel egentlig forbys – eller ?

Vi har tidligere rettet sterk kritikk mot økonomenes uklare  og flertydige språk. Deres flagrende ordbruk og mangel på troverdig terminologi gjør at slike tekster bare kan appellere til politikernes reklamebyråer.

Kronikkforfatter: Mari Rege, professor i økonomi, Universitetet i Stavanger / UiO

Kilde: Aftenposten, 3.2.2012

Klarspråk om politikeres karakterbrist

‪Norsk (bokmål)‬: Audun Bjørlo Lysbakken (va...
Statsråd Lysbakken (SV) får sterk kritikk for misbruk av offentlige midler

Statsråd Lysbakken, statssekretær Kirsti Bergstø og statssekretær Henriette Westhrin, alle Sosialistisk Venstreparti, er i medienes søkelys for anklager om grovt misbruk av offentlige midler.

Statsråd Lysbakkens (bort)forklaringer hittil gjør at han er under gransking av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Saken gjelder Lysbakkens åpenbare favorisering av sine partikamerater ved tildeling av statlige penger til kurs i såkalt selvforsvar.

Guro Slettemark i Transparency International har uttalt at dette er politisk korrupsjon. Hvorfor våger ikke statsrådens politikerkolleger å bruke klarspråk om saken ?

Straffelovens § 275 omhandler bruk av ”uberettiget vinning” og § 276 om korrupsjon gjelder den som gir andre ”en utilbørlig fordel.”

Statsminister Stoltenberg har uttalt at han har tillit til Lysbakken. Med en slik uttalelse håner han vanlige menneskers oppfatning om hva som forventes av redelig oppførsel fra en statsråd.

Kan man vri seg unna slikt ved å servere en ”beklagelse” ? En ting er at statsråden må stå til rette for Stortinget. Men burde han ikke granskes av politiet, på samme vis som andre som misbruker offentlige midler ?

Denne hendelsen forsterker den oppfatning vi lenge har hatt. Systemet for utvelgelse av personer til Storting og Regjering er preget av tilfeldigheter og vilkårligheter. Folket fortjener en mer pålitelig utvelgelsesprosess.

Det bør nå innføres profesjonelle krav og grundig bakgrunnssjekk for personer som skal inneha nasjonens høyeste tillitsverv. Bare da kan personer med åpenbare karakterbrist siles ut på et tidlig stadium.

Kilde : Dagens Næringsliv og  Aftenposten, 23.2.2012.

Urettferdige privilegier uten bærekraft

Labour Party (Norway)
Hvorfor favoriserer Arbeiderpartiet nynorskfolk ?

Ingunn Økland skrev nylig i en kommentarartikkel i Aftenposten bl.a.: ”Urettferdige privilegier mangler bærekraft i lengden, også i kulturlivet.” Hun kritiserte en tidligere direktør og sa: ”Dessverre viker han unna en prinsipiell drøfting av hovedproblemet.”

Artikkelen handlet egentlig om De norske bokklubbenes dominans i markedet, men siden hennes treffende formulering vekker ettertanke, innser man raskt at dette er en prinsipiell ytring.

Hvis man bare leste ingressen, kunne man lett tro at det dreiet seg om en kraftig kritikk av den grovt urettferdige favorisering som Arbeiderpartiet omgir nynorskfolk og nynorskorganisasjoner med.

Hennes spissformulering rammer nettopp disse politikeres urimelige bruk av offentlige midler til kun å støtte den ene siden i språkspørsmålet. Det er nødvendig å minne om fakta:

Nynorsksiden utgjør bare ca. 8 % av innbyggerne. Tiltross for dette mottar de fra en rekke godt spredte poster i statsbudsjettet over 155.000.000,–  i direkte og indirekte økonomisk støtte (året  2009 ) . De 92 % som representerer bokmål mottar intet,  gjentar kr. 0,00.

Også de politikere som opprettholder denne skjeve ordningen viker unna en prinsipiell drøfting av hovedproblemet.

Det er nok på tide vi krever en folkeavstemning om dette. Hittil har nordmenn aldri fått uttale sin direkte mening i språkspørsmålet.

Kilde: Aftenposten, 13.2.2012

Hottentott er politisk ukorrekt

Norwegian Broadcasting Corporation
Vil NRK starte sensur av vårt språk ?

I et ferskt leserbrev til Aftenposten har en leser kritisert den overømfindtlige holdning som visse statsfunksjonærer legger for dagen når de finner ord de misliker. Det er forresten ikke bare tale om å mislike,  det er tale om ren sensur.

Nå er turen kommet til «hottentott». Det gjelder Lille Hoa, hottentotten i Thorbjørn Egners fantasiverden. Ordet er betenkelig, det kan  ikke lenger godtas; det finnes en rekke gravalvorlige statskontorer som kontrollerer slikt.

Det er visst flere NRK-funksjonærer som er blitt brystholdne og vil innføre sensur og tvungen omskriving. Neger og hottentott kan jo virke støtende, må vite.  Og slikt skal  barn utsettes for –

Ros til Ragnar Aamodt i Hubro Litteraturhus. Det er han som har påpekt denne latterlige mentaliteten.

Kilde: Aftenposten, 8.2.2012

Fortsatt ordsvindel i bankene

Yes Bank
Bankenes rådgivere er ikke nøytrale.

Bankenes markedsføring av såkalte spareprodukter har fått hard medfart hos forbrukermyndighetene og i rettssystemet. Det fortjener de.  Et stikkord for denne skammelige del av deres virksomhet er bruk av villedende ord og uttrykk for å maksimere salget og sin profitt.

Noen av bankenes selgere er gitt tittelen «finansrådgiver .» I denne rollen opptrer i direkte salgsfremstøt for såkalte spareprodukter. Språktilsynet vil påpeke at betegnelsen ‘rådgiver’ er en betegnelse som bare bør benyttes når vedkommende opptrer som nøytral og uhildet sakkyndig i et konkret spørsmål.

Dette er ikke tilfelle for de «finansrådgivere» som driver som rene selgere. De er avlønnet av bankene og er hverken nøytrale eller uhildede. Derfor anser vi dette som ordsvindel.

I et konkret tilfelle som Forbrukerrådet har registrert ville den såkalte ‘finansrådgiver’ gjerne selge warrants/opsjoner til sin kunde. Haken var bare at ‘finansrådgiveren’ ikke var i stand til å fortelle kunden hva dette var for noe.

I dette tilfelle er uttrykket ordsvindel for svakt. Det finnes paragrafer i den sivile straffelov som dekker forholdet.

Kilde: Aftenposten, 2.2.2012

Alle lovtekster bør være på bokmål / riksmål.

Lover bør være på bokmål / riksmål
En jusprofessor har skrevet sine prinsipielle tanker om noe så pretensiøst som språkets funksjonskrav. Vi siterer et utdrag:

”Når folk i offentlige stillinger skal forklare og begrunne sine avgjørelser skaffer de seg autoritet gjennom språket. Når det offentlige språket forblir vanskelig, så skyldes ikke det bare reaksjonære og gjenstridige språkbrukere. Det skyldes også at de bruker språket til mer en å formidle et budskap. ( … ) – hvis vi tror at språket er en nøytral formidler av et budskap, er vi forsvarsløse overfor manipulasjon.” 

For egen regning vil vi tilføye følgende:

Pendelen kan fort slå den andre veien. Det juridiske språket har en uuttalt ambisjon om å være presist og samtidig tydelig om saksforhold. Hvis man for å imøtekomme et folkelig krav avstår fra dette for å imøtekomme leseferdigheten på andre kanter, vil det gå virkelig galt.

Upresise og uklare lover og rettsavgjørelser er det vi mest av alt bør unngå. Vi har nok av tvister fra før.

Forvirringen som er skapt og formidlet via Justisdepartementets lovavdeling er mer enn hva vi behøver. Dette gjelder spesielt når den politiske anfører for et lovforslag, saksordføreren i Stortinget, er nynorskmann. Da kan han kreve at resten av landets befolkning (de 92 %)  skal godta og forstå (!) de merkverdigheter som en nynorsklov regelmessig legger opp til.

En naturlig løsning på dette problemet vil være å offentliggjøre alle lovene i to utgaver, nynorsk og bokmål/riksmål. Dette er fast praksis i alle andre offentlige tekster, så hvorfor ikke også her ?

Kilde: Hans Petter Gravers kronikk i Morgenbladet, sitert etter Juristkontakt, 9/2011.