Forbud mot terningkast fra 1. mars 2016

Begrepsforvirring ved bruk av terningkast.
Begrepsforvirring ved bruk av terningkast.

Visse tabloidaviser bruker i sine oppslag uttrykket ‘terningkast’ for å gi karakterer til filmer, bøker,  plater o.a. de har vurdert for sine lesere. I disse anmeldelsene er ordet terningkast fremhevet ved et bilde av en terning på sentral plass. Ved denne visuelle effekt forsterkes både uttrykket og inntrykket.

Vi tviler ikke på den grundige og objektive vurdering som utføres av disse kyndige anmelderne, men stusser likevel ved deres ordbruk. Resultatet av et terningkast er tilfeldig og uforutsigbart. Det er en enkel form for hasard, hvor utfallet styres av slumpetreff og vilkårlighet.

Da blir det en påfallende motsetning mellom den kjølige og veloverveide vurdering som vi skal belæres om og det uttrykk journalistene benytter for å uttrykke sin konklusjon. Men ordet motsetning er for svakt for å karakterisere dette; her er tale om en ren selvmotsigelse.

Vi er ikke ukjent med at visse journalister trives godt med slik begrepsforvirring, men når dette blir notorisk, bør de stoppes.

Flere forklaringer på fenomenet kan tenkes :
a) Uttrykket terningkast ble innført av en kjent journalist for mange år siden. Ingen våget å påpeke feilen og så bare ballet det på seg.

b) En sommervikar i VG eller Dagbladet har overanstrengt seg i et formuleringsforsøk, men viklet seg inn i en uløselig selvmotsigelse.

Språktilsynet mener :
Ord og uttrykk som utsettes for grov misbruk i redaksjonene bør rehabiliteres. Det kunne kanskje være en ekstra oppgave for Pressens Faglige Utvalg (PFU) ?

Forøvrig: Spesielt interesserte anbefales å lese videre om misbruk av metaforer, inkonsistente formuleringer og contradiction in terms.

Advertisements

Tvangsforing med heslige dialekter i offentlige media

NRK tvangsforer lytterne med dialekter
NRK tvangsforer lytterne med dialekter

Visse norske dialekter oppviser en total mangel på språklig musikalitet: Dette gjør at folk reagerer negativt.

I NRKs radio- og fjernsynskanaler opplever vi det som en plagsom blanding av slufselyder, vokalforvrengninger samt knudrete og kvistfulle språklyder som ingen begriper.

Selv for mennesker med et minimum av musikalitet og språksans er det en lidelse for øret. Folk flest mener at bruk av dialekter bør begrenses til det lokale miljø hvor de hører hjemme.

Mange hevder at dialekter ikke bør prakkes på andre i offentlige medier. Slikt er ren hensynsløshet og røper manglende sans for høflighet. Det umelodiske og det uforståelige i mange dialekter gjør at de ikke kan regnes som normgivende for almenheten.

Nynorsk er som kjent basert på en samling vestlandsdialekter. Ivar Aasen frarådet tydelige at det skulle bli tvunget på folk. Ikke destor mindre har hans tilhengere arbeidet iherdig nettopp for dette.

Av dette sneversyn kan det ikke skapes noe riksspråk som er felles for hele landet. Såpass skjønner også nynorsktilhengerne. Men mange politikere er redd for å støte disse gruppene som skriker høyest om statsstøtte og særrettigheter.

For å unngå eventuelle misforståelser er det nødvendig å klargjøre et grunnleggende punkt. Det er ikke dialekter som sådan folk flest er motstandere av. Det folk er imot er den utilslørte bruk av tvang, diktat og politikerinngrep. Vi er imot tvangsforing med dialekter i offentlige medier.

Folk ønsker ikke å utrydde dialekter, de bør bare ikke trenge seg frem der de ikke hører hjemme. Offentlige mediekanaler bør være for hele nasjonen og språket som benyttes der bør derfor være et normert felles- og riksdekkende språk.

Språkrådet er blind for anglisismer

Er Språkrådet blind for anglisismer ?
Er Språkrådet blind for anglisismer ?

I en fersk avisannonse for ledige stillinger skriver Språkrådet bl.a. følgende:

”Vi omorganiserer nå sekretariatet for bedre å kunne utføre oppgavene våre og møte nye oppgaver i årene som kommer.”

Hvis Språkrådet mener alvor med å opptre som fagorgan i språkspørsmål, forventer vi at organet er i stand til å unngå de verste tilfeller av anglisismer når det henvender seg til offentligheten. Men det klarer visst Språkrådet ikke.

Uttrykket ’møte nye oppgaver’ er et av de mange uttrykk som er vanskelig å luke ut i norsk språk. Her er det neppe tale om å møte nye oppgaver for liksom å hilse på. Det innebærer noe mer krevende, nemlig å mestre oppgavene og aller helst løse dem. Forskjellen mellom ’å møte’ og ’å mestre’ burde statens fagorgan innse uten at andre må forklare det.

Tilsvarende tankeløsheter dukker ofte opp i avisene i skrivemåter som ’å møte kravene’ (to meet the requirements) hvor det burde stå  ’å oppfylle kravene’.

Språkrådet manglende sans for verbale nyanser dukker opp nederst i annonsen. Her omtales ’seksjon for språkrøkt og språkrådgivning’. Vi har et innarbeidet uttrykk som ’fjøsrøkt’, men i annonseteksten vil det være mer korrekt å benytte ’språkpleie’. Forskjellen er ikke uvesentlig.

Om Språkrådet med statlig halstarrighet likevel skulle insistere på at ’Det er det det heter nå, vi har vedtatt det’, endrer det likevel ikke godtfolks naturlige språkfølelse.

Kilde: Aftenposten, 3.10.2013

Dagbladet mestrer ikke nektelser

Dagbladet
Dagbladet mestrer ikke ikke ! (Photo credit: Wikipedia)

Hvis det var noe man skulle tro Dagbladet mestret, så var det nektelser. Men slik er det nok ikke.

Bruk av negasjoner er ikke bare et spørsmål om korrekt språk. Det er i like høy grad spørsmål om logikk.

I en stort oppslått artikkel om bokloven og merverdiavgift skriver avisens journalist Stian Fyen noen kommentarer. For tydelighetens skyld har vi her uthevet de kritiske ordene. Sitater:

”Fremskrittspartiet mener ikke bokloven legger til rette for digital nytenkning ( …. )”.

Vurdert utfra sammenhengen er meningen blitt forvrengt. Det burde nok stå : ”Fremskrittspartiet mener bokloven ikke legger til rette for digital nytenkning ( …. ).” Plassering av adverbet ’ikke’ skaper allverdens meningsforskjell.

Videre i samme artikkel leser vi: ” …. partiene har lenge varslet at Tajiks boklov kan komme til aldri å tre i kraft. ” Påny blir vi mistenksomme og lurer på hva partiene egentlig har varslet. Er det at Tajiks boklov aldri kommer til å tre i kraft ? Dette blir uklart.

Men som om dette ikke er nok skriver journalisten videre: ”Han mener ikke bokloven sikrer like konkurransevilkår  ( … ).» Her er nektelsesadverbet igjen feilplassert. Av sammenhengen tolker vi det annerledes, nemlig slik: Han mener bokloven ikke sikrer like konkurransevilkår  ( … )

Vi håper avisens språklige veileder gis anledning til å forklare redaksjonen hvordan feilplasserte negasjoner kan endre meningen i utsagn.

Kilde: Dagbladet, 18.9.2013

Odd Eidems jakt på språkfordervere

Dagens tekst henter vi fra den tidligere VG-journalist og forfatter Odd Eidem:

Front page
Verdens Gang (Photo credit: Wikipedia)

I forordet til boken ”Det norske språk fra uke til uke” (tidl. også spalte i VG) skriver han bl.a. ”Eksemplene forteller tvertimot at moderne norske journalister og forfattere, altså yrkesskribenter, har noe til felles med jevnt folk som går med ”inserater” til avisene: de gjør grammatikalske bommerter, de har ofte dårlig stilsans, noen ganger glemmer de ordenes betydning – og ikke sjelden viser de ufornuft. Leserne bør derfor spørre seg selv:
Hvordan er vi kommet opp i denne situasjonen ?

Ulykke i Aftenpostens redaksjonslokaler !

SAS 737-683 LN-RPY
Uhell med SAS-fly I USA slås opp som «ulykke».

I en bredt oppslått artikkel av Aftenpostens egen nyhetsredaktør kunne vi nylig lese følgende overskrift over fire spalter: ”Udramatisk flyulykke ble dramatisk.”

Vår kommentar: Teksten i artikkelen forteller oss noe annet. Det var et fly som sneiet borti et annet på en flyplass i USA. Mindre skade på en vinge, ingen skadet. Men hvorfor slås dette opp som en ”flyulykke” ? Det var jo bare et uhell.

Det er to mulige forklaringer. Enten vet ikke Aftenpostens nyhetsredaktør forskjellen på et uhell og en ulykke, eller så vet han det og gir blaffen bare for å opphisse leserne med en dramatisk overskrift. Uansett – begge deler er like ille.

I samme ordrike artikkel nevnes ordet ”kvalitetsjournalistikk” på en måte som synes å være en behendig plassert assosiasjon til den selvsamme nyhetsredaktørens tekst. ”My foot !” ville en brite ha sagt. Vi ser frem til et mer nøkternt og presist ordbruk.

Kilde: Aftenposten, 4.5.2013

Meningsmåling viser at reklamespråk er verst.

Folk irriterer seg mest over reklamespråket
Folk irriterer seg mest over reklamespråket

Som et strategisk ledd i vårt utrettelige arbeid for å være i takt med de store mediene har vi idag gleden av å offentliggjøre en meget folkelig undersøkelse. Her er bakgrunnen:

Språktilsynet har på sine nettsider gjennomført en meningsmåling om språk. Leserne er blitt invitert til å si mening om hvilken avart av norsk språk de syns er verst.
Se høyre spalte.

Spørsmålet lød slik: Hva irriterer deg mest ? Svarene fordeler seg slik:

Reklamespråk   46 %
Byråkratspråk   24 %
Politikerspråk   21 %
Akademikerspråk   8 %

Vår tolkning: 46 % av respondentene er mest irritert over reklamespråket blant de fire som en nevnt, osv..

Siden spørsmålet er stilt i all enkelhet og utvalget av respondenter er mildest talt er uoversiktlig, gjør vi ikke krav på at dette er noen vitenskapelig undersøkelse. Hverken fra redaksjonen eller fra leserne er det gjort forsøk på å definere hva som ligger i de fire nevnte kategoriene. Ikke desto mindre gir tallene en tydelig indikasjon på synspunkter som er overraskende, iallfall for oss.

Redaksjonen hadde i sin enfoldighet på forhånd tippet at politikerspråket ville regnet som det verste. Men der tok vi feil. Det er reklamespråket som rangeres som verst. Det er ”dobbelt så ille” som byråkratenes og politikernes språk. Vi er også overrasket over at det såkalte akademikerspråket fikk den laveste kritikken blant de fire.

Resultatet av denne enkle meningsmålingen vil sikkert bli kritisert. Vi er spent på hva kritikken vil bli rettet mot. Burde vi ha anlagt en storstilet, systematisk og omfattende undersøkelse med mange definisjoner, kontrollspørsmål og matematisk analyse ? Eller burde respondentene tatt til vettet og gitt andre svar, de må vel vite bedre ? Burde vi ha søkt statlige myndigheter om tillatelse på forhånd ?

I den grad eventuelle kommentarer når den nødvendige prestasjonshøyde skal vi vurdere offentliggjøring.

Aftenposten sprer ugress på felles eiendom

 

The top of the front page of the norwegian new...

«Opposisjonen er lite imponert over barnehagemeldingen til skolebyråd Torger Ødegaard.» Dette er ingressen i Aftenposten 6.2. Hva er meningen ?  Etter normal språkforståelse har Ødegaard mottatt en melding.

Men ved å lese hele artikkelen innser vi at nettopp det motsatte er tilfelle. Han har skrevet og sendt en melding (om barnehager). Det er ikke første gang denne avisen gir oss grovt misvisende fremstilling av en sak. Men forvirring ved bruk av gal preposisjon burde vi vel være spart for ?

Aftenposten er ikke alene om å tro at at preposisjonen ’til’ kan brukes overalt for å erstatte formuleringer med genitiv eller rett og slett ordet ‘fra’ for å gi mening. Helt generelt – hva er det som menes med formuleringer som «gaven til far, pakken til mor, brevet til Anne, talen til Andersen» ? Med Aftenpostens språkbruk er det stor risiko for forvirring og det som verre er.

Den journalistiske behandling av avisens tema dekker en halvside og er slått opp i stort format. Ved en eiendommelig tilfeldighet omhandler meldingen fra Ødegaard nettopp skjerpet språkopplæring – i barnehagene. Treåringer skal språksjekkes, man vil satse på kursing og etterutdanning står det.

Ikke vet vi hvor avisen rekrutterer sine journalister, men mistanken går i en spesiell retning. Vi sier ikke mer. En ting er sikkert – Aftenposten bør forbys i alle barnehager hvor det drives språkopplæring.

Om vi ikke har visst det før, så skjønner vi det nå. Redaksjonsledelsen i denne avisen arbeider etter prinsippet «Ærre så nøy’a ?». Artikkelen er skrevet av Hanne Mellingsæter.  Det er ikke kjent om avisen har noen som er ansvarlig for kvalitetssikring av tekster som skal trykkes.

Kilde: Aftenposten 6.2.2013

Dårlig talespråk i NRK

Dårlig talespråk i radio og TV
Dårlig talespråk i radio og TV

En skrivefør dame, Birgitte Grimstad, har i et avisinnlegg klaget over  dårlig uttale hos programmedarbeidere i radio og TV.  Kritikken gjelder både programledere og TV-reportere.  Får de ikke opplæring i god diksjon før de slipper til foran mikrofonen ?

Gjennomgående slurvet uttale og manéraktig utfylling av alle små pauser med langvarig øøøøhh-ing er ting hun irriteres over. Hun er ikke alene om det. Talefeil og snøvling  er visst godtatt både av TV2 og  NRK. Det hører til i den moderne oppfatningen om alt «nå skal alt godtas, fordi alt er like bra.»

Vi etterlyser ansvarlige ledere i radio og fjernsyn som tar mot til seg og innfører kvalitetsbegrepet i språklig sammenheng. Hittil er det bare i tekniske sammenhenger at dette begrepet er blitt forstått. Den nye kringkastingssjefen har en stor oppgave foran seg.

Det er ukjent om Språkrådet våger å ha meninger om kvalitet i talespråk.

Kilde: Aftenposten, 27.1.2013

Språkbruk på Blindern. Mørk materie, kvantesprang og konflikt blant konfliktforskere

Midtbygningen, Universitetet i Oslo (Karl Johan)
Les om forferdelig grusom matematikk og gigatunge beregninger.

Forskningsmagasinet Apollon utgis av Universitetet i Oslo (UiO). Dette gir forventninger om visse kvaliteter, både i form og innhold. Utgave 4/2012 er verd noen kommentarer.

I ellers fullt lesbare artikler om solatmosfæren og såkalt mørk materie dukker det opp uttrykk som ‘forferdelig grusom matematikk’,  ‘en grusom, matematisk forklaring’ og ‘gigatunge beregninger’. I beste fall er dette eksempler på sjuskete ordbruk fra de journalister som har produsert teksten. Hvorfor ikke kjempekul matte ?

Ellers er det flust av lettvintheter i det som kan tolkes som forsøk på forskningsformidling. I omtalen av mørk materie (dark matter) får vite at den ikke er synlig. Vi savner bl.a. omtale av hvilken del av frekvensspektret det dreier seg om. For hvem er denne materien usynlig ?

Redaktøren selv presenterer en artikkel om ‘Senter for fremragende forskning’. Betegnelsen på organisasjonen er påfallende. Kan det være at noe overivrige forskningsbyråkrater har tatt det engelskspråklige uttrykk ‘advanced research’ som modell ? Vi får inntrykk av at forskerne gir seg selv en ubeskjemmet, reservasjonsløs anerkjennelse allerede i navnet på sin organisasjon. Er det Forskningsrådet som står bak dette ?

Det at noen tar sikte på å arbeide med avansert forskning, kan de neppe bebreides for. Men blir den utfra denne målsetting automatisk fremragende ? Det virker som forskerne å teologisk vis innfører et dogme som premiss. Om disse menneskenes forskning er fremragende eller ei bør kanskje andre vurdere ? Les videre

Mishandling av begreper eller bare akademikerfraser ?

Begrepsforvirring i Civita
Fra tankesmien Civitas nettsider 20.9.2012 sakser vi følgende :

”Partiet Rødt har, med kommunismen som mål, programfestet revolusjon, avvæpning av borgerskapet og kontroll over militærmakten. Dette har vi i Civita den siste tiden problematisert.”(Vår utheving).

Problemet er ikke bare kommunismen og dens forblindede tilhengere. I tillegg til dette registrerer vi at akademikeres manéraktige og tankeløse ordbruk sprer seg. Meningsinnholdet i ordet ’problematisere’ er etter normal språkoppfatning ’å lage et problem av noe som egentlig ikke er et problem’.

På tilsvarende vis taler vi om å ’relativisere’, dvs. å gjøre noe relativt, m.a.o. brukt om noe som ikke allerede er det. Flere eksempler: Å synkronisere, brukt om ulike systemer som ikke allerede er synkrone. Å konkretisere: å gjøre noe (språklig) konkret som ikke tidligere er det, osv.

Ordet og begrepet ’problematisere’ synes her å ha fått et nytt meningsinnhold som er på mote i Blindern-miljøet. Av sammenhengen gjetter vi på at det kanskje skal bety noe i retning av ’lage en problembeskrivelse’. At mange som er skadet av Blindern-miljøet ubesværet misbruker ordet har vi sett før. En språkfeil blir likevel ikke gangbar norm av den grunn.

Å lage en problembeskrivelse er et tiltak som krever både faglig og språklig innsikt. En av de mange fallgruber på veien er å kalle et problem for en utfordring. Bare de som har sans for språklige presisjon i viktige anliggender kan ha håp om nå frem til reelle løsninger.

Ellers vil man ende opp med skinnløsninger – av den typen vi kjenner fra det politiske miljø.  En tankesmie bør ikke ende opp som en middelmådig skrivesmie. Med dette som formaning ønsker vi Civita til lykke med tiltaket.

Korrupsjon eller kampfiksing ?

Venstresidens ledende dagsavis fører an i ordsvindelen.

Hederlighet og fair play er kravene innen idretten.

I de siste dagene har avisene vært fulle av reportasjer om en ny form for kriminalitet. Det dreier seg om mistanker om grov korrupsjon innen fotball.  Flere navngitte spillere er mistenkt for å tatt imot bestikkelser for å påvirke utfallet av fotballkamper i ønsket favør av de som betaler bestikkelsene.

Vi har tidligere lest reportasjer om slike  kriminalitet innen italiensk fotball. Nå er det også kommet til Norge. Det som er oppsiktsvekkende er ikke i første rekke at kriminalitet forekommer. Det som er påfallende er at mediene kappes om å bruke lovbryternes formildende uttrykk for å omtale forholdet. Dette viser seg som imøtekommende og tilgivende holdning i form av eufemismer i reportasjene.

Forfallet ytrer seg derved på flere måter. Lovbruddene omtales ikke med sine rette navn (grov korrupsjon), men omskrives til «kampfiksing». Lovbryterne kalles ikke lovbrytere, men»syndere». I kjølvannet av svindel på fotballbanen følger altså ordsvindel i avisredaksjonene.

Denne tendensen i mediene bidrar til å rettferdiggjøre lovbryternes forvridde språkbruk og minsker derved tapet av sosial fordømmelse.  På denne måten svekker mediene normale menneskers rettsfølelse og den alminnelige respekt for loven.

Det er vanskelig å komme bort fra at slik bevisst misbruk av språket bunner i et ganske spesielt samfunnsyn.

Kilde: Norske aviser i uke 28/2012.

Norskiraker eller irakernordmann ?

Irak uebersichtskarte
Hva er forskjellen på en irakernordmann og en norskiraker ?

Norskiraker eller irakernordmann ?  Norske journalisters språkbommerter er ustoppelige. På den måten ligner de på løvetann. Forskjellen er bare den at løvetann har en kort sesong, mens plagsomme språkbommerter er fordelt utover hele kalenderen.

En gjenganger blant disse tabbene er betegnelser som skal angi personer med to statsborgerskap eller en utlending som har fått norsk statsborgerskap.  Årsaken til forvirringen kan søkes i to høyst ulike forhold. Det ene er den direkte tankeløshet, det andre en forkjærligheten for ord som er lette å uttale, uten hensyn til om de er dekkende for saken.

Vi har påpekt det før , men eksemplet er verd å gjentas: En norskamerikaner er nordmann som har fått amerikansk statsborgerskap. På samme vis snakker vi om svenskamerikanere.  Men når journalister skal omtale våre nye landsmenn, blir semantikken plutselig snudd på hodet. Etablert språkbruk blir forkastet og forvirring oppstår.

I en avisnotis fra tidligere i sommer kunne vi lese om en kriminalsak fra Fredrikstad.  ”Norskiraker siktet for menneskehandel” lød overskriften. Av sammenhengen skjønner vi at det dreier seg om en iraker som enten bor i Norge og har fått statsborgerskap her, eller om en ulovlig innvandrer til Norge. Vedkommendes opphav er Irak, og han har hentet en ungjente derfra og holdt henne som slave i en lang periode.   Forstått med vanlig norsk språkbruk er dette ikke en nordmann som har flyttet til Irak. Forholdet er det motsatte og vedkommende burde da kalles irakernordmann, evt. irakisknordmann.

På tilsvarende vis omtaler vi f.eks. innvandrere fra Finland til Norge som finsknordmann og en fra Canada blir selvsagt en kanadiernordmann.   Vi ser det nødvendig å berolige evt. lesere som etter dette sitter klar med rasiststemplet. Dette har ikke noe med rasisme å gjøre. Det er bare et forsøk på å rydde opp i journalistenes villedende språkbruk. Hvis dét skulle falle noen tungt for brystet – ha oss unnskyldt.

Kilde: Aftenposten, 28.6.2012 og NTB, Oslo.

Statens vegvesen med ny praksis. Sjåfører mottar gebyr.

Mercedes-Benz CLK DTM (C209)
Heldige bilister kan nå motta gebyr.

727 fikk bilbelte-gebyr

”727 personer fikk gebyr for manglende bruk av bilbelte under Statens vegvesens landsomfattende bilbeltekontroll i helgen.” Dette er opplysninger som Statens vegvesen gir oss på sine nettsider pr. 6. juni 2012.

Hvilke beløp alle disse menneskene mottok er det ikke opplyst noe om. Vi har grunn til å anta at det dreier seg om standardiserte beløp, dvs. offentlige satser. Det som overrasker oss et at såpass mange mottok slik gebyr, det må ha vært en fin oppmuntring i trafikken.

Tidligere var det jo slik at både bøter og gebyrer gikk direkte til statskassen. Vi har grunn til å tro at veivesenets tidligere praksis med å ilegge gebyr til ulydige sjåfører nå er opphevet og erstattet av den nye ordningen. Språktilsynet gratulerer Statens Vegvesen med det generøse tiltaket.

Kilde: Statens vegvesen

En kjendisforfatter om moteord

Vi har tidligere kritisert dagspressen for dens tankeløse bruk av engelske ordog uttrykk. For å oppnå den ønskede effekt i kritikken gir vi idag ordet til en NRK-medarbeider og forfatter:

Ullernrevyen(16)
Forfatter Chr. Borch

”Ordet ”jobb”, som går igjen i omtrent alt vi sier i vår tid, uansett hva de snakker om, politikere som journalister, statsvitere som medisinere, har utviklet seg fra det gamle keltiske ordet gob, som betyr munn eller nebb. ( … ) I sin tid ble det utvidet til å beskrive en begrenset arbeidsinnsats. ( …. ) – en gang på 1970-tallet fikk det epidemisk spredning i det norske språk. ( … ) I kombinasjon med andre motebegreper er det nå blitt et sentralt element i et konstant meningsforvirrende sammensurium av motebegreper. ”

Kilde: Chr. Borch, Sannhetens kår.

Kvinnelige syere, matte og samkommune

Liv Signe Navarsete
Navarsete prøver å påtvinge forvaltningene et samnorsk-ord.

I den flom av språklig kaos som norsk dagspresse forsyner oss med har vi plukket ut noen av de verste eksemplene til latterliggjøring.

Vår største dagsavis, vi nevner ikke navnet, har bl.a. prestert å omtale syersker som ”kvinnelige syere”. Avisens ledende feature-journalist er den skyldige. Vi aner det konstante trykket fra redaksjonens rødstrømper: ”Syerske er et fy-ord, det må du vel skjønne !”

Samme avis holder seg med en geskjeftig kulturredaktør. I sin artikkel med bred dekning av akademiske priser i matematikk bruker han ordet i sin naturlige form, både ortografisk og semantisk. Men i siste del av teksten er han visst blitt utsatt for avisens interne pop-kultur-sensur.

Dermed slår han plutselig om og benytter skrivemåten ”matte” i resten av en ellers lesbar artikkel. Skyldes det hans frykt for ikke å skrive tilstrekkelig flatnorsk eller står kulturredaktøren under diktat fra ukjente makthavere ?

Et av regjeringens siste påfunn er noe den kaller ”samkommune”. En slik vanskapning av et ord kan bare komme fra et departement som er styrt av en nynorsk-statsråd (Liv Signe Navarsete, Senterpartiet). Innholdet i saken er bl.a. kritisert av andre politikere og er kalt et blindspor. Vi frykter at dette byråkratiske initiativ er like ille som den verbale vanskapning angir.

Med hvilken rett påtvinger en politiker oss et slikt usmakelig  samnorsk-ord ?

Kilde: Aftenposten.

Nytt fra NRKs språklaboratorium – ”Slossing i nasjonalforsamlingen”

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK maltrakterer språket

Utdrag fra NRK Tekst TV, 25. mai 2012:

«Slossing i nasjonalforsamlingen

 De folkevalgte i Ukraina havnet torsdag i slosskamp i nasjonalforsamlingen, under en debatt om den stadig økende bruken av russisk språk i landet.

  Et lovforslag fra president Viktor Janukovitsj om å gjøre russisk til offisielt språk fikk politikerne til å gjyve løs på hverandre. Det er ikke første gang at folkevalgte ryker i tottene på hverandre. I 2010 kaste de egg på hverandre.”

Akkurat slik står det på NRK Tekst TV-sider. Den oppmerksomme leser vil selvsagt registrere at NRK ikke mestrer bøyning av verbet ’å slåss’. Dermed blir det også galt i presens partisipp; det heter ’slåssing.’ Dessuten skriver vi ’slåsskamp’. Men det stopper ikke der. Verbet ’gyve’ er også blitt maltraktert i samme stil.

I teorien er det flere mulige forklaringer på dette:

1) NRK har et hemmelig språklaboratorium hvor de tester ut publikums reaksjoner på diverse spontane verbale nyskapninger. Dette eksemplet er ett av flere i en serie.

2) NRK har et fordekt samarbeid med Språkrådet om å markedsføre sk. nye og valgfrie former.

3) NRKs rekrutteringspolitikk og faglige krav til programmedarbeidere er senket til et nytt lavmål.

Hvis ikke NRK snart hevder språklige kvalitetskrav til sine medarbeidere, kan vi meget vel forestille oss en slåsskamp i vårt eget Storting, av samme type som i Ukrainas nasjonalforsamling.

Kilde: NRK tekst TV, 25.5.2012

Nytt gjerningsord prøvekjøres i Aftenposten

Deutsch: Lutherbibel von 1534 English: Luther ...

Journalist Ingunn Økland skrev for en tid tilbake en artikkel ”Bibelen i 2011, Koranen i 2012”. Hennes tekst var slett ikke dårlig. For enkelte overbeviste tilhengere av klarspråk kunne hun med fordel ha skrevet enda tydeligere.

Det som vi reagerer på i rent språklig sammenheng er  hennes bruk av et merkelig ord – ”historisere”. Av sammenhengen må vi tro det er et verb, men akkurat der stanser vår forstand. Hva er det hun mener, hva er ordets betydningsinnhold ?

Det nærmeste vi kan gjette på at det er en utslag av en særegen dialekt fra Blindernområdet. Hvis noen likevel hevder at uttrykket ikke er stedbundet, parerer vi med å kalle det akademisk jåleri.

Assad Nasir har i samme avis (20.12.2011) også brukt dette uttrykket, også på en uklar måte. Kan det være et utslag av mangel på klare tanker ?

Vi mener: Et språklig ugress blir ikke en blomst ved at det formerer seg.

Kilde: Aftenposten 20.12. 2011 og 14.2.2012.

Elev klager på norsklærer

Har lærere lavere IQ enn før ?

En jente på 15 år klager over sin dårlige norsklærer. Dette kan vi lese om i gårdagens sider med ungdomsdebatt i en derværende avis.

Hun irriterer seg over at mange ikke lærer seg kj-lyden og i stedet presterer språklige ulyder som skjole (kjole) og skjøtt (kjøtt). Ikke engang norsklæreren klarer å snakke riktig norsk, sier hun. Hvis denne tendensen fortsetter, blir det et stort behov for logopeder i tiden fremover.

Her leser vi dessuten om spredningen av de klassiske feilene ved bruk av da og når, ennå og enda. Som 15-åring viser hun selv gode kunnskaper i norsk og klager over at ikke engang politikere klarer å tale feilfritt norsk.

Vi deler hennes fortvilelse over tilstanden. Det bør kanskje innføres krav om voksenopplæring i morsmålet for norske politikere, eventuelt at de respektive nominasjonskomitéer innfører en grundig prøve før kandidatene slippes videre ?

Den kvalitetssvikten hun påpeker tolker vi som et av de mange utslag av ”godta-alt-mentaliteten”. Departementets faste overbevisning synes å være at ”alt-er-like-bra” og dessuten ”alle-er-like”.

Skolepolitikerne tror visst det er ’hensynsløst’ å stille klare krav til utdanningen av norsklærere.

Kilde: Aftenposten, 21.2.2012

Språklig armod blant journalister

While Europe Slept: How Radical Islam is Destr...
Hvorfor lanseres ikke bøker lenger ?

På førstesiden i Aftenposten kunne vi nylig lese om en bok ”som slippes onsdag i neste uke.”  Slippes ? Hva er det avisen mener ? Er det noen som vil gi slipp på en bok, kanskje fordi den ikke er verd noe ? Eller er det et nytt tilfelle av datastyrt tekstproduksjon ?

Av teksten som følger skjønner vi at det dreier seg om en boklansering. Men hvorfor skriver ikke avisen det ? Ordet lansere har jo virket upåklagelig i flere generasjoner og har nettopp den betydning som avisoppslaget forteller om.

Vi mistenker reklamefolk og lettbente journalister for å regelmessig kopiere engelskspråklige uttrykk uten å bry seg med å gi teksten en gangbar norsk form.

At engelskspråklige markedsførere bruker ordet ‘release’ vet vi fra før. Men de som vil omtale dette på norsk burde avstå fra primitive ordbokoppslag på ordet release, hvor de åpenbart har valgt det første og beste de finner (slippe). En begynnerfeil som journalister ofte gjør er å oversette enkeltord i stedet for å oversette mening.

I dette tilfellet finnes det et høyfrekvent ord i norsk normalprosa som de har oversett. Dermed serverer de sine lesere språklig slurv.

Men dette er ikke det verste. Her har vi bare påpekt ett enkelt tilfelle av språklig latskap og slurv. Når slikt blir gjentatt uten korreksjon og trykket i store opplag, vil det etter en tid få en slags status fordi mange godtar pressens kvalitetssvikt som det vanlige.

Dermed blir feilen opphøyd til å være uttrykk for en norm. Ved å akseptere en slik mentalitet sløves sansen for at ord faktisk har mening. Vi kunne trenge et språkråd med reell kompetanse.

Språktilsynet inntrykk:
Den norske presses språklige fallgrube er nå blitt så rommelig at en rekke journalister har tatt fast opphold i den.

Forbud mot terningkast fra 1. mars

Begrepsforvirring ved bruk av terningkast.
Begrepsforvirring ved bruk av terningkast.

Visse tabloidaviser bruker i sine oppslag uttrykket ‘terningkast’ for å gi karakterer til filmer, bøker,  plater o.a. de har vurdert for sine lesere. I disse anmeldelsene er ordet terningkast fremhevet ved et bilde av en terning på sentral plass. Ved denne visuelle effekt forsterkes både uttrykket og inntrykket.

Vi tviler ikke på den grundige og objektive vurdering som utføres av disse kyndige anmelderne, men stusser likevel ved deres ordbruk. Resultatet av et terningkast er tilfeldig og uforutsigbart. Det er en enkel form for hasard, hvor utfallet styres av slumpetreff og vilkårlighet.

Da blir det en påfallende motsetning mellom den kjølige og veloverveide vurdering som vi skal belæres om og det uttrykk journalistene benytter for å uttrykke sin konklusjon. Men ordet motsetning er for svakt for å karakterisere dette; her er tale om en ren selvmotsigelse.

Vi er ikke ukjent med at visse journalister trives godt med slik begrepsforvirring, men når dette blir notorisk, bør de stoppes.

Flere forklaringer på fenomenet kan tenkes :
a) Uttrykket terningkast ble innført av en kjent journalist for mange år siden. Ingen våget å påpeke feilen og så bare ballet det på seg.

b) En sommervikar i VG eller Dagbladet har overanstrengt seg i et formuleringsforsøk, men viklet seg inn i en uløselig selvmotsigelse.

Språktilsynet mener :
Ord og uttrykk som utsettes for grov misbruk i redaksjonene bør rehabiliteres. Det kunne kanskje være en ekstra oppgave for Pressens Faglige Utvalg (PFU) ?

Forøvrig: Spesielt interesserte anbefales å lese videre om misbruk av metaforer, inkonsistente formuleringer og contradiction in terms.

Negativ tilvekst – en frase fra økonomene

Kan en tilvekst være negativ ?

Vi har tidligere kritisert økonomene for deres løsslupne bruk av fraser og klisjéer. Kort sagt, vi registrerer at de ikke benytter troverdig terminologi.
En tidligere offentliggjort undersøkelse av stillingsannonser i deres bransje viste et påfallende overforbruk av floskler.

«Negativ tilvekst» er et slik uttrykk som fra tid til annen dukker opp i mediene. Vi gjetter på at det er hentet fra økonomenes regnskapsterminologi.

Etter normal ordbruk kan en tilvekst bare være i en retning, dvs. en økning, en stigning, en vekst, en positiv utvikling.

Hvis den økonomiske utvikling går i motsatt retning, taler vi om en minskning, en reduksjon, en negativ utvikling.

Men økonomene vil altså ha det til at det finnes to sorter tilvekst, en negativ og en positiv. Med så uklare begreper ser det ikke lyst ut for økonomien her til lands.

Noen burde gi økonomene ved NHH og BI et kurs i bruk av antonymer (læren om ord med motsatt betydning.)

Rare ord fra anstrengte akademikere

English: Fireworks
Godt nyttår til alle språk- interesserte !

Forbruksforskning er alvorlige saker. I det minste forsøker forbruksforskerne å være seriøse, eller å foregi at de er det. Forsker Lisbet Berg ved Statens institutt for forbruksforskning har skrevet en rapport om forbrukererfaring.

Der står det at ”Den enkelte forbruker har ikke tilstrekkelig oppmerksomhetskapasitet (vår utheving)  osv.. (Aftenposten 29.12.). Kan det ikke sies enklere ?

Andre språklige rariteter som vi plasserer i skuffen for verbalt jåleri er ”historisere” (Assam Nasir, Oslo, i en artikkel 20.12. og Ingunn Økland, i en debattartikkel 24.12.). Ordet ligner påfallende på problematisere som noen akademikere gjerne benytter i stedet for å beskrive et problem.

Aftenpostens redaksjon er ikke dårligere. Den har meldt seg på i konkurransen med sin ustoppelige misbruk av ordet identifisere. Nå sier avisen i en lederartikkel (19.12.) at vi skal ”identifisere rasismen”. På sportssidene i samme avis (30.12.) leser vi at hopperne ”har knekket koden”. Når fikk skihopperne kompetanse som kryptologer ?

Vår kommentar: Identifisering er et uttrykk som benyttes nå man skal fastslå en persons identitet. Hvis avisen likevel skulle insistere på å bli fortolket med det utvannede meningsinnhold, er dette fortsatt språklig kløneri. Et så uklart og fleksibelt uttrykk som rasisme lar seg ikke på noen måte ”identifisere”.

Vi skjønner at lederskribenten har lett etter et ord, men ikke funnet det. Det er ikke første gangen.

Kilde: Aftenposten, des. 2011.

Aftenposten trosser Språkrådet

Tvangsforingen med nynorsk må stanses

Norsk ekspedisjon på Sydpolen igjen – eller på Sørpolen ?

Etterpå skal de kanskje på ferie til Syden – eller blir det til Søren ?

Sydpolen er et navn som med aller største selvfølgelighet har virket utmerket i alle generasjoner. Men så fikk språkpolitikerne i Arbeiderpartiet og i Språkrådet det for seg at det ikke var norsk nok. De lot noen mennesker ved et bortgjemt institutt i Nord-Norge få lov til å bestemme et nytt navn. Hvorfor dette instituttet skulle påtvinge resten av Norge et helt annet navn er det ingen som forstår. Er det nynorskmafiaen som står bak ?

Slik kom vanskapningen Sørpolen inn i norske medier. NRKs medarbeidere var som vanlig først ute med spontan lydighet mot Språkrådets siste konstruksjon. Det ble Sørpolen i alle kanaler.

Aftenposten er fra tidligere kjent for å ha en språklig norm som ligger tett opptil riksmål. Avisen har i det siste trykket mange reportasjeartikler om den norske ekspedisjonen på Sydpolen, hvor bl.a. statsministeren deltok. Avisen har konsekvent benyttet navnet Sydpolen.

Når vi denne gangen litt motvillig roser Aftenposten er forklaringen til motviljen denne:

For det første har vi rost språklige kvaliteter i Aftenposten tidligere. Dernest kvier vi oss for å rose store organisasjoner. Derfor skjer det litt motvillig.

Men når det er sagt, avisen fortjener virkelig ros fordi den er konsekvent og våger å hevde sin egen språklige standard. Det er ikke alle medier som våger å være uavhengig av maktglade språkfordervere. Derfor bør nynorskmafiaens siste skurkestrek ikke godtas.

Det norske språk fra uke til uke

Mange språklige rariteter i avisene

Våre tidligere eksempler fra Odd Eidems samling av språkfordervelser har slått godt an. Som journalist i Verdens Gang mottok Eidem et rikholdig utvalg av språklige rariteter som lesere hadde sendt inn. Nå følger vi opp med nye sitater av gamle fordervelser.

Fra innelivet i Vestfold:
Eldre dame eller frue ønskes til hjelp i huset og delta med en som må holde sengen. (Ann. Sandefjords Blad)

Værutsiktene:
Det vil trolig bli litt kaldere, men vi må også regne med synkende temperatur. (Flekkefjordsposten)

Før årsoppgjøret:
Skatt som blir beregnet etter reglene i dette ledd, skal dog ikke overstige halvparten av den del av den inntekt som ligger over grensen etter første punktum for skattepliktige i klasse 1 og høyere klasser eller over grensen etter annet punktum for skattepliktige i klasse 0. (Kgl. kunngjøring av 9. juli 1948 om verneskatt)

Og tilslutt:
Vi kan bare opplyse at bokhandlerne har en overveldende trafikk nå oppunder jul, og en ikke så ganske liten prosent av disse blir uten tvil å finne under julegranen. (Christiansands Tidende)

Kilde: Det norske språk fra uke til uke, ved Odd Eidem, Dreyers forlag.