Falske venner og lumske ordlikheter

Gjetting om engelske ord blir ofte galt

«Falske venner» er et innarbeidet uttrykk for at enkelte utenlandske ord skrives på en måte som er lik eller ligner på et norsk og dermed blir oppfattet som å ha samme betydning, men like gjerne kan bety noe helt annet.

Ordbokredaktører og språklærere pleier å ha en frodig samling med slike eksempler. Da benyttes det til skrekk og advarsel, noen ganger til ren underholdning. Men med norske journalister er det annerledes. Les videre

Statens vegvesen med ny praksis. Sjåfører mottar gebyr.

Mercedes-Benz CLK DTM (C209)
Heldige bilister kan nå motta gebyr.

727 fikk bilbelte-gebyr

”727 personer fikk gebyr for manglende bruk av bilbelte under Statens vegvesens landsomfattende bilbeltekontroll i helgen.” Dette er opplysninger som Statens vegvesen gir oss på sine nettsider pr. 6. juni 2012.

Hvilke beløp alle disse menneskene mottok er det ikke opplyst noe om. Vi har grunn til å anta at det dreier seg om standardiserte beløp, dvs. offentlige satser. Det som overrasker oss et at såpass mange mottok slik gebyr, det må ha vært en fin oppmuntring i trafikken.

Tidligere var det jo slik at både bøter og gebyrer gikk direkte til statskassen. Vi har grunn til å tro at veivesenets tidligere praksis med å ilegge gebyr til ulydige sjåfører nå er opphevet og erstattet av den nye ordningen. Språktilsynet gratulerer Statens Vegvesen med det generøse tiltaket.

Kilde: Statens vegvesen

Nytt fra NRKs språklaboratorium – ”Slossing i nasjonalforsamlingen”

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK maltrakterer språket

Utdrag fra NRK Tekst TV, 25. mai 2012:

«Slossing i nasjonalforsamlingen

 De folkevalgte i Ukraina havnet torsdag i slosskamp i nasjonalforsamlingen, under en debatt om den stadig økende bruken av russisk språk i landet.

  Et lovforslag fra president Viktor Janukovitsj om å gjøre russisk til offisielt språk fikk politikerne til å gjyve løs på hverandre. Det er ikke første gang at folkevalgte ryker i tottene på hverandre. I 2010 kaste de egg på hverandre.”

Akkurat slik står det på NRK Tekst TV-sider. Den oppmerksomme leser vil selvsagt registrere at NRK ikke mestrer bøyning av verbet ’å slåss’. Dermed blir det også galt i presens partisipp; det heter ’slåssing.’ Dessuten skriver vi ’slåsskamp’. Men det stopper ikke der. Verbet ’gyve’ er også blitt maltraktert i samme stil.

I teorien er det flere mulige forklaringer på dette:

1) NRK har et hemmelig språklaboratorium hvor de tester ut publikums reaksjoner på diverse spontane verbale nyskapninger. Dette eksemplet er ett av flere i en serie.

2) NRK har et fordekt samarbeid med Språkrådet om å markedsføre sk. nye og valgfrie former.

3) NRKs rekrutteringspolitikk og faglige krav til programmedarbeidere er senket til et nytt lavmål.

Hvis ikke NRK snart hevder språklige kvalitetskrav til sine medarbeidere, kan vi meget vel forestille oss en slåsskamp i vårt eget Storting, av samme type som i Ukrainas nasjonalforsamling.

Kilde: NRK tekst TV, 25.5.2012

Begrepsforvirringen sprer seg i offentlig forvaltning

Begrepsforvirringen sprer seg i staten.

Kjell Aukrust hadde en uforlignelig evne til å latterliggjøre det latterlige. I utallige bøker og enda flere tegninger var han en representant for den sunne folkehumoren. I en av hans lokalreportasjer fra øvre Østerdal, omtalte han et reklameskilt. Det hadde teksten ALVDAL BENSINPUMPE OG SØNN.

Uvitende om at de har kopiert denne høyst påfallende titulatur har Meteorologisk institutt, Oslo, tatt i bruk en tilsvarende betegnelse for sin øverste leder. I et ferskt leserinnlegg til Aftenposten omtaler Jens Sunde seg som ”meteorologi- og klimadirektør”. Det ser ikke ut som om sammenblandingen av to høyst ulike begrepskategorier bekymrer etaten noe.

Vi har tidligere påtalt lignende sammenblanding av begreper hos det som kaller seg Likestillings- og diskrimineringsombudet. (Ref. artikkelen Språklig schizofreni, 15.8.2011).

Hvis dette blir en tendens, kan det bli nødvendig å begrense adgangen til tastaturene innen offentlig forvaltning.

Kilde: Aftenposten,. 9.10.2011

Språkblomster og ugress, innsamlet ved Odd Eidem

Journalisten og forfatteren Odd Eidem hadde for mange år siden en egen språkspalte i Verdens Gang – Det norske språk fra uke til uke. Her kunne man lese underholdende eksempler på språkblomster som leserne hadde plukket i aviser og andre publikasjoner. Spalten var populær og antall bidrag øket. En utsøkt samling av de mest bisarre og merkverdige ble samlet i hefter som Dreyers Forlag utga.

I forordet til en av disse skrev Eidem: ”- Jeg fikk flere bidrag enn jeg hadde ventet. ( …. ) Studerer man nemlig de eksempler som er valgt ut til denne boken, vil man snart oppdage at de slett ikke bare er ”morsomme blomster”.

De forteller tvert imot at moderne norske journalister og forfattere, altså yrkesskribenter, har noe felles med jevnt folk som går med ”inserater” til avisene: de gjør grammatikalske bommerter, de har ofte dårlig stilsans, noen ganger glemmer de ordenes betydning – ikke sjelden viser de åpenbar ufornuft ( …. )»

Siden Eidems samlinger har like stor underholdningsverdi som pedagogisk effekt, vil vi gjengi et kresent utvalg fra hans eget utvalg. Vel bekomme !

Som et ledd i skattesnyteriet hadde Engene arbeiderforening arrangert møte på Folkets Hus, Sætre, onsdag. (Fremtiden)

Med sauene står det betre til enn venta. Det er etter måten få dyr som har stroke med, og dei ser no ut til å ha kvikna til att. (Sunnmøre Arbeideravis)

Vi føler oss ikke korpulent til å uttale oss om denne saken. (Fjell-Ljom)

De som har sloppet sauer på Botnerøya i Vansjø. må melde fra til undertegnede innen 3 dager, ellers blir de avlivet. (Annonse i Mos Avis)

Rettsvitner: Alle i herredet fastboende personer over 23 år, unntatt personer som er fradømt statsborgerlige rettigheter, er åndssvake eller sinnsyke. (Offentlig kunngjøring i Gudbrandsdølen).

Kilde: Odd Eidem. Det norske språk fra uke til uke.

Journalistenes barnehagespråk – eller matte som moteord

Matematikk er skikkelig vanskelig det. Til og med selve fagets navn er så vanskelig at det må folkeliggjøres. For da kommer alle med !som det heter i slagordet fra Arbeiderpartiet.

Matte heter det nå. Det må jo være riktig når det står overalt i avisene.

Ordet er på alles lepper og brukes med påtatt selvfølgelighet av voksne som er opptatt av å være på parti med de unge. Lærere som hverken er voksne av år eller i utvikling tror visst de viser imøtekommende holdning når de selv tar i bruk barnespråket.

Man merker seg tendensen og blir forstemt. Hva med fysse, gegge, relle og histe ? Når blir dette gjengs uttrykk i norske skoler ?