For ikke å bli misforstått i noen av innleggene på dette nettstedet må vi presisere :
Det er ikke nynorsk folk flest er motstander av. Det de misliker er en viss type nynorsk-aktivister som trenger seg frem der de ikke hører hjemme.
Det er denne gruppen som ved omfattende kokkelimonke med politikere og departementer sørger for å skaffe seg enorme økonomiske fordeler i strid med den ubetydelige støtten den har i befolkningen.
For ordens skyld: De privatpersoner som ønsker å bruke nynorsk som skriftspråk må selvsagt ha full adgang til det. Dette er deres naturlige og demokratiske rettighet som ingen vil bestride.
Men dette bør ikke medføre at de får trenge seg frem i radio, fjernsyn og andre offentlige medier for å skaffe seg en uforholdsmessig stor plass i beste sendetid og spalteplass.
Det er dette aggressive påtrykk fra en språkform som er fremmed for mer en 90 % av folket vi er motstander av.
Nå husker du det: Det vi er imot er de påtrengende og manipulerende representanter for nynorsk-mafiaen, ikke nynorsk som sådan.
Det har vært tilløp til debatt om sidemål i Oslo-skolen.
En professor Grøgaard har gitt en forklaring på hvorfor Oslo-elevene har gjort det så bra på nasjonale prøver. På 4 – 8. trinn slipper de nemlig nynorsk. Dermed kaster de ikke bort undervisningstid på et fag de finner unyttig.
Leder i Noregs Mållag, Marit Aakre Tennø, hevder noe annet. I sin imøtegåelse av Grøgaard skriver hun bl.a. «Såleis er det umogeleg at norskundervisninga til desse elevane kan verta «øydelagd» av nynorskundervisning.» (Vår uth.)
Vår kommentar:
En ting er at nynorskundervisning i seg selv kan være ødeleggende for elevenes motivering når de er påtvunget dette mot sin egen og foreldrenes vilje.
Iht. FNs menneskerettighetserklæring art. 26.3 er det «foreldrene som har fortrinnsrett til å velge hva slags undervisning deres barn skal få.»
Det andre er jo at slik sidemål tar undervisningstid fra andre fag. Nettoresultatet for elevene blir tydeligvis bedret i Oslo-skolene. Så må da Mållaget mene hva de vil om årsaken.
Foreldrene skal bestemme barnas undervisning. Ikke staten.
Sidemål er et begrep som er innført av Kirke- og undervisningsdepartementet.
For nynorskelever betyr det bokmål, for bokmålselever betyr det nynorsk.
Nynorsk for bokmålselever er jevnt over regnet som en urettferdig belastning og misbruk av undervisningstimer. Dessuten er det en kilde til direkte motvilje mot nynorsk som sådan.
En fersk pamflett utgitt av Samlaget har tittelen «Kva skal vi med sidemålet ?». Forfatterne kommer fra Noregs Mållag og Norsk Målungdom. Pamfletten inneholder en samling argumenter som ofte blir brukt mot sidemålsundervisningen.
Artikkel 26.3 har følgende ordlyd: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.»
Vi merker oss at her står det fortrinnsrett. Det er et ganske tydelig uttrykk.
Norge har ratifisert denne FN-erklæringen og har dermed også forpliktet seg til å spre kunnskap om innholdet innen skoleverket. Vi er ikke kjent med at noe departement hittil har tatt hensyn til foreldrenes fortrinnsrett.
Departementet skal nå revurdere læreplanen for norskfaget. Høringsfristen for foreslåtte endringer går ut i disse dager. Kanskje det var på tide at departementet tok hensyn til den fortrinnsrett som foreldrene har iht. denne internasjonale erklæringen ?
Da vil de andre spørsmålene om norskfagets rolle bli detaljer i den store sammenhengen.
Kristin Halvorsen bør vel respektere menneskerettighetene ?
Marit K. Slotnæs har nylig skrevet en tydelig kommentarartikkel om nynorskens plass i skolen. Hun kritiserer bl.a. Kristin Halvorsen for beslutningsvegring om tvungen nynorskopplæring. Blant de poeng som Slotnæs nevner noterer vi oss:
• Tenåringer hater sidemålet
• For studenter på Blindern er (nynorsk) tallet mindre enn to prosent.
• Juridisk og formelt er det derfor absurd å insistere på likestilling mellom de to språkene.
• Nynorsk-offentlighetens institusjoner ( … ) – skjemaer, offentlig korrespondanse,– finner støtte i staten, ikke i samfunnet.
• Nynorskens forsvarere gjorde en strategisk feil da de på et tidspunkt valgte å søke beskyttelse i staten i stedet for å søke støtte i samfunnet.
Språktilsynet mener at det ikke er tale om å avskaffe eller bevare nynorsken. Det saken gjelder er noe annet og mye viktigere. Det dreier seg om å la folket selv få velge hvilket språk de vil bruke.
Hittil har politikerne aldri våget å spørre folket om deres mening. Dermed øker kravet om en folkeavstemning i språkspørsmålet.
Vi gjentar vårt tidligere hovedpunkt:
Bruk av det kunstige språket nynorsk bør være frivillig. Den uhyrlige tvangen som et tidligere storting fikk innført om minst 25 % nynorsk i kringkasting er en skam for demokratiet. Politikerne later visst som om det er Stortinget som eier språket. Derfor driver de langvarig favorisering av nynorsk med store økonomiske tildelinger på bekostning av flertallets interesser.
Hvis Halvorsen er i tvil om hva hun skal mene om tvungen nynorskopplæring, vil vi anbefale at hun tenker gjennom det prinsipp som er fastslått av FN i 1948: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.» (Verdenserklæringen om menneskerettighetene, art. 26.3.)
Det folk er imot er den absurde tvangsforingen med nynorsk som vi opplever på alle kanter i skoler, i radio, fjernsyn og i den offentlige forvaltning. Det er dette den kommende folkeavstemningen om språkspørsmålet bør handler om.
Politikeren Einar Førde fra Sogn og Fjordane gjorde ofte narr av folk som støttet fåfengte tiltak. ”Det er som å bære havre til en død hest.” Det passer godt til denne situasjonen.
Ordningen med to offisielle språk koster de kanadiske skattebetalere 13.000.000.000 årlig. (Beløpet er omregnet til NOK fra 2,4 milliarder kanadiske dollar.)
Dette er konklusjonen i en rapport som er utarbeidet av Fraser Institute. I rapporten ble det uttrykt at de provinser som har store fransktalende befolkningsgrupper kan få utført slike språktjenester langt rimeligere ved å inngå avtaler med firmaer i privat sektor.
Den kanadiske regjering og de ti provinsregjeringene bruker tilsammen 2,4 milliarder dollar årlig på å opprettholde en ordning med to offisielle språk i sin administrasjon, i skoler og i opplæringsinstitusjoner. I Canada er fransk språk fortsatt likestilt med engelsk. Ordningen ble innført for 40 år siden.
Den omdiskuterte ordningen med to offisielle språk koster hver innbygger et beløp tilsvarende NOK 490,- pr. år. I rapporten hevdes det at de områder som har store fransktalende grupper heller bør løse oppgaven med slike språktjenester ved å benytte tilbud fra private firmaer. Dermed kan de som ønsker slike språktjenester betale i forhold til sitt eget forbruk.
Det sentrale punkt i dagen språkdebatt i Canada dreier seg om ordningen med to likestilte språk fortsatt er relevant, i en tid hvor antall innbyggere med kinesisk og andre asiatiske språk øker sterkt i byområdene.
Hva koster to offisielle språk i Norge ?
Eksemplet fra Canada gir oss grunn til å spørre hvor meget den norske ordningen med to likestilte språk koster skattebetalerne pr. år. Når vi vet at bare ca. 8 % av innbyggerne foretrekker nynorsk, ville det vær naturlig at disse selv fikk betale i henhold til sitt nynorskforbruk – og samtidig at de øvrige 92 % ble fritatt for denne pålagte ekstrautgift.
Det kan være en interesant oppgave for et nøytralt og kompetent forskningsinstitutt å klarlegge de økonomiske forholdene ved en slik løsning. Idéen er herved fremsatt.
Kjell Aukrust bidro med sine rammende tekster og uforlignelige tegninger til å kalle latteren frem selv hos de mest adstadige og surmagede nordmenn. Han hadde en egen evne til å vise oss det latterlige ved visse brautende og selvhøytidelige mennesker. Det gjelder ikke minst nynorskmafiaen. Her gjengir vi en kortartikkel fra Flåklypa Tidende:
Renessanse for ”Gild gamal Grindvin”. Hordaland Mållag har henstilt til AS Vinmonopolet å trykke flasketikettene på nynorsk i de fylker som bruker dette som administrasjonsspråk. Det gjelder Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Hordaland og Telemark.
Ved siden av at de vanlige røde og hvite svakviner nå vil få betegnelsen ”raude og kvite veikvinar” i Vinmonopolets prislister – vil den italienske røde Vermouth Stock bli betegnet ”Raud Kjepp”, mens vår hjemmetappede Fiin Gammel Portviin får navnet ”Gild gamal Grindvin”. Forbrukere av wihiskymerket White Horse får flasken fremsatt med betegnelsen ”Kvit Merr” osv..
Hordaland Mållag har imidlertid ingen innsigelser når det gjelder den finske ”Koskenkorva”. Dette navnet forblir uendret. Derimot var det et sterkt ønske på Vestlandet at returflasker heretter blir betegnet som ”Att og fram-flasker” i AS Vinmonopolets fremtidige prislister.
Hordaland Mållag har påtatt seg et omfattende arbeide ved utarbeidelsen av AS Vinmonopolets nye etiketter og prislister på nynorsk.
Kilde: Forsvarets Forum, ex Mannskapsavisa / Flåklypa Tidende, årgang 1982.
Lærerne har vært i fokus i avisene siste uke. Undersøkelser viser nemlig at deres IQ er redusert markant i de siste årene. Men var lærerne klokere før ? Vi har hentet informasjon fra et oppslagsverk som kan bidra til å kaste lys over spørsmålet.
”Lærer, person som forestår undervisning i folkeskolen. I Norge rekrutteres læreryrket av evnerik bygdeungdom, som gjennom erholdt eksamensvitnesbyrd fra folkeskolens avgangsklasse har dokumentert at de behersker kunnskapsstoffet innenfor denne utdannelse. Den norske lærerstand har gjort seg særlig bemerket ved sin energiske kamp for henholdsvis a) utbredelse av samnorsk og b) forhøyelse av egne lønninger, hvilket samtidig innebærer kravet om c) forlengelse av sommerferien fra 11 til 12 måneder årlig. Lærerne har i dette arbeide forstått å skape seg sine dyktige kamporganisasjoner, hvorav kan nevnes Stortinget, Kirkedepartementet og Norsk Språknemnd (s.d.)”
Vår kommentar: Norsk Språknemnd var en tidligere variant av det som nå heter Språkrådet.
Kilde: ”Den bakvendte familieboken 1955 ved to av dem” (André Bjerke og Carl Keilhau)
For ikke å bli misforstått i noen av innleggene på dette nettstedet må poenget presiseres :
Det er ikke nynorsk folk flest er motstander av. Det de misliker er en viss type nynorsk-aktivister som trenger seg frem der de ikke hører hjemme. Det er denne gruppen som ved omfattende kokkelimonke med politikere og departementer sørger for å skaffe seg enorme økonomiske fordeler i strid med den ubetydelige støtten den har i befolkningen.
For ordens skyld: De privatpersoner som ønsker å bruke nynorsk som skriftspråk må selvsagt ha full adgang til det. Dette er deres naturlige og demokratiske rettighet som ingen vil bestride. Men dette bør ikke medføre at de får trenge seg frem i radio, fjernsyn og andre offentlige medier for å skaffe seg en uforholdsmessig stor plass i beste sendetid og spalteplass. Det er dette aggressive påtrykk fra en språkform som er fremmed for mer en 90 % av folket vi er motstander av.
Nå husker du det: Det vi er imot er de påtrengende og manipulerende representanter for nynorsk-mafiaen, ikke nynorsk som sådan.
Mange irriteres av den skjemmende sammenblanding av nynorsk og bokmål på Tekst-TV og offentlige Internettsider. Nå er det blitt så ille at annenhver linje på Tekst-TV er på nynorsk og annenhver på bokmål.
Vi får inntrykk av at dette skjer bevisst og regelmessig i flere og flere kanaler. Når vi oppsøker værmeldingen på www.yr.no blir vi på samme vis møtt av en usmakelig lapskaus av nynorsk og bokmål på en og samme side, ofte i en og samme tekstblokk. Et sted må denne lapskausoppskriften komme fra. Er det NRKs eget nynorskkontor som står bak eller er det påtrykk fra Noregs Mållag ? Eller kanskje er det en statsstøttet kampanje som Språkrådet står bak ?
For flere år tilbake vakte det oppsikt da en lærebok i fransk for videregåede skoler (VGS) serverte den oversatte teksten med annethvert avsnitt på nynorsk og annethvert på bokmål. De som ikke visste bedre måtte vel tro det skyldtes en uløselig krangel mellom forfatter og forlag.
Det er en kjensgjerning at aggressive nynorskgrupper bruker systematisk infiltrasjon på alle områder i samfunnet i sin politiske språkkamp. Er det vi nå registrer bare et utslag av samme taktikk ? Når skal vi få påbud om innblanding av samisk, urdu og romani i løpende riksmålstekster ?
Nestleder i Norges Nynorskforening (også kalt Noregs Mållag, vi tillater oss nemlig samme omskrivning som de foretar ved å gjøre Røde Kors til Rauekrossen) skrev i Aftenposten 10. mai en kritikk av Høyre (Høgre) fordi ” – dei set i gang ein kampanje mot jamstelligsvedtaket frå 1885, då nynorsk vart jamstilt med bokmål. Kampanjen rettar seg mot nynorsken. ( … )
Vår kommentar: Hva har politikernes målstrev fra 1885 med oss å gjøre ? Inntil 1929 het det jo landsmål, ikke nynorsk. Før den tid hadde Ivar Aasen skapt et kunstig skriftspråk av visse vestlandsdialekter. At nynorsk og bokmål ble ”jevnstilt” skal ikke forstås slik at de skal ha like stor plass i skoler, offentlig administrasjon o.a..
At nynorsk skal anerkjennes som et berettiget språk innebærer en rett for innbyggerne til å bruke, ikke en plikt, slik som politikerne har vridd det til. Det finnes nemlig visse grupper som ikke er interessert i å skille mellom rett og plikt.
Det er på tide at Nynorsk Målforening innser det uunngåelige: Den politisk styrte utvikling av norsk språk er forlengst havarert. Folket har vendt ryggen til tvangsforing med nynorsk.
I en nylig artikkel i Aftenposten kunne man lese at Sylfest Lomheim ville gå inn for bare én karakter i norsk. ”Det holder med én karakter, ” sa han.
Bakgrunnen var oppstyret omkring det massive oppropet fra 600 lærere som ville fjerne sidemålsstilen og nynorsk-karakteren. Det hørtes jo ut som om den innbitte nynorsk-forkjemperen plutselig var blitt generøs og imøtekommende mot dem som er blitt utsatt for den politisk bestemte nynorsktvang i skolen.
Men hva blir konsekvensene av et slikt forslag ? Av mange gode grunner er nynorsk et upopulært fag for ungdom i videregående skole (VGS). Hvis deres tvungne ferdigheter i dette faget ikke blir utskilt med separat karakter, vil det istedet bli innbakt som et vekttall i hele det store faget Norsk. Nynorsk vil da kunne trekke en ellers god karakter i bokmål !
Dermed havner den dominerende majoritet av elevene i en velkonstruert klemme som medfører at presset om større vekt på nynorsk blir uunngåelig. Fra før vet vi at vekttall er noe språkpolitikerne vet å manipulere.
De har jo tidligere fått stortinget med på det grovt urimelige kravet om 25 % nynorsk i NRK. Nynorskfolket er flinke til å lage politiske snarer for oss andre. Denne gangen bør de avsløres ved at vi i tide påviser konsekvensene av deres forslag.
Elisabeth Aspaker (H) skriver i en notis i Aftenposten at partiet nå vil gå inn for å gjøre den skriftlige delen av sidemålsopplæringen valgfritt for elevene. Men ingen skal fritas fra opplæring i muntlig sidemål. Hun foreslår også at det skal brukes læremidler med sidemål i andre fag. Hun tror sidemålsopplæringen vil blomstre med et slikt opplegg. Det kan hun jo tro.
Det sentrale spørsmål som Høyre åpenbart ikke våger å ta opp er hvordan elevene skal bli fritatt for en politisk motivert tvang til å bruke tid på et sidemål de ikke ser nytten av. Det er på tide at et eller annet parti henger bjelle på katten og sier hvordan dette problemet skal løses radikalt – en gang for alle.
For ikke å bli misforstått i noen av innleggene på dette nettstedet må poenget presiseres :
Det er ikke nynorsk folk flest er motstander av. Det de misliker er en viss type nynorsk-aktivister som trenger seg frem der de ikke hører hjemme. Det er denne gruppen som ved omfattende kokkelimonke med politikere og departementer sørger for å skaffe seg enorme økonomiske fordeler i strid med den ubetydelige støtten den har i befolkningen.
For ordens skyld: De privatpersoner som ønsker å bruke nynorsk som skriftspråk må selvsagt ha full adgang til det. Dette er deres naturlige og demokratiske rettighet som ingen vil bestride. Men dette bør ikke medføre at de får trenge seg frem i radio, fjernsyn og andre offentlige medier for å skaffe seg en uforholdsmessig stor plass i beste sendetid og spalteplass. Det er dette aggressive påtrykk fra en språkform som er fremmed for mer en 90 % av folket vi er motstander av.
Nå husker du det: Det vi er imot er de påtrengende og manipulerende representanter for nynorsk-mafiaen, ikke nynorsk som sådan.
Bokmålsforbundet følger aktivt med for å registrere bruken av nynorsk og bokmål i skolene.
Fra deres nettsider sakser vi følgende :
«Hvert eneste år siden krigen har nynorsk gått tilbake. I den statistikken som ble offentliggjort i desember i fjor (2009) , fikk nynorsk en tilslutning i grunnskolen på 13,8 %. Ny måling kom før jul i 2010. Med fortsatt nedgang vil nynorsk etter 100 år være tilbake der det startet. Ikke nok med det, nynorsk er utryddet i Nord-Norge, Trøndelag samt store deler av Øst- og Sørlandet. Med andre ord: Nynorsk er igjen blitt et vestlandsspråk – slik det startet.
Hvor mye det har kostet av ressurser i disse hundre årene er det ingen som har oversikt over. Men tresifrede millionbeløp i hundre år blir en slump penger ! Hvor mange elever som har bannet og grått over sidemålet i denne perioden har vi heller ikke oversikt over. Men en ting vet vi: Etter å ha plaget elevene med dette tvangsspråket i hundre år er det nå på tide å ta vekk åket: Gjør sidemålet frivillig !»
Denne organisasjon ble stiftet for mange år siden og drives av en gruppe idealister i Bergensområdet. Om deres økonomiske ressurser er beskjedne (Ingen støtte fra staten), er deres kulturelle innsats desto større. Forbundet har egne nettsider (www.bokmalsforbundet.no) med aktuell informasjon, bl.a. om foreldres rettigheter vedr. valg av opplæringsmål i skolen samt fyldig statistikk om utviklingen av språkvalg i Norge.
Et spesielt punkt er forbundets tilbud om gratis juridisk hjelp til foreldre som har problemer med å nå frem i sin henvendelse om barns valg av opplæringsspråk i skolen.
Språktilsynet 