Språkrådet overser menneskerettighetene

Muruvik Vonen
Overser Muruvik Vonen FNs menneskerettigheter ?
Foto: UiB

I et avglemt avisklipp dukker det opp et innlegg fra direktør Muruvik Vonen i Språkrådet.

Han uroer seg for at «mindre nynorsk vil svekke nynorsk» og polemiserer mot Utdanningsdirektoratet for dets syn på sidemål i skolen.

Et sted skriver han at mindre sidemålsopplæring betyr at nynorskkompetansen i samfunnet vil gå ned. Påstanden virker tilforlatelig, men baserer seg på et obskurt premiss. Uttrykk som ‘nynorskkompetansen i samfunnet’ bør ikke godtas. Bare mennesker som godtar at politikere skal diktere folks språkbruk over hodet på dem kan skrive slikt.

Utsagnet er dessuten tendensiøst villedende, fordi det ikke er samfunnets oppgave å ha kompetanse om nynorsk eller noe som helst annet. Kompetanse er alltid noe som mennesker har.

Mennesker har – og bør ha – fri vilje til å velge, fremfor alt i kulturelle spørsmål. Dette gjelder også valg av språkform. I særdeleshet gjelder det valg av opplæringsspråk i skolen. Vi siterer fra FNs universelle erklæring om menneskerettighetene (art. 26.3) «Foreldre har fortrinnrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.»  Som statlig organ bør spesielt Språkrådet sørge for å etterleve denne FN-erklæringen i praksis.

Tilslutt skriver direktøren mot Utdanningsdirektoratet bl.a. følgende : «Språkrådet (påpeker) at redusert sidemålsopplæring ikke er i tråd med norsk språkpolitikk.»

Muruvik Vonen etterlater seg inntrykk at han som leder av Språkrådet mest av alt er en nidkjær vokter av nynorskfolkets interesser. Han må ha fått en eiendommelig instruks.

Kilde: Dagsavisen, 31.5.2013.

Reklamer

Språkrådet er blind for anglisismer

Er Språkrådet blind for anglisismer ?
Er Språkrådet blind for anglisismer ?

I en fersk avisannonse for ledige stillinger skriver Språkrådet bl.a. følgende:

”Vi omorganiserer nå sekretariatet for bedre å kunne utføre oppgavene våre og møte nye oppgaver i årene som kommer.”

Hvis Språkrådet mener alvor med å opptre som fagorgan i språkspørsmål, forventer vi at organet er i stand til å unngå de verste tilfeller av anglisismer når det henvender seg til offentligheten. Men det klarer visst Språkrådet ikke.

Uttrykket ’møte nye oppgaver’ er et av de mange uttrykk som er vanskelig å luke ut i norsk språk. Her er det neppe tale om å møte nye oppgaver for liksom å hilse på. Det innebærer noe mer krevende, nemlig å mestre oppgavene og aller helst løse dem. Forskjellen mellom ’å møte’ og ’å mestre’ burde statens fagorgan innse uten at andre må forklare det.

Tilsvarende tankeløsheter dukker ofte opp i avisene i skrivemåter som ’å møte kravene’ (to meet the requirements) hvor det burde stå  ’å oppfylle kravene’.

Språkrådet manglende sans for verbale nyanser dukker opp nederst i annonsen. Her omtales ’seksjon for språkrøkt og språkrådgivning’. Vi har et innarbeidet uttrykk som ’fjøsrøkt’, men i annonseteksten vil det være mer korrekt å benytte ’språkpleie’. Forskjellen er ikke uvesentlig.

Om Språkrådet med statlig halstarrighet likevel skulle insistere på at ’Det er det det heter nå, vi har vedtatt det’, endrer det likevel ikke godtfolks naturlige språkfølelse.

Kilde: Aftenposten, 3.10.2013

Nytt fra NRKs språklaboratorium – ”Slossing i nasjonalforsamlingen”

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK maltrakterer språket

Utdrag fra NRK Tekst TV, 25. mai 2012:

«Slossing i nasjonalforsamlingen

 De folkevalgte i Ukraina havnet torsdag i slosskamp i nasjonalforsamlingen, under en debatt om den stadig økende bruken av russisk språk i landet.

  Et lovforslag fra president Viktor Janukovitsj om å gjøre russisk til offisielt språk fikk politikerne til å gjyve løs på hverandre. Det er ikke første gang at folkevalgte ryker i tottene på hverandre. I 2010 kaste de egg på hverandre.”

Akkurat slik står det på NRK Tekst TV-sider. Den oppmerksomme leser vil selvsagt registrere at NRK ikke mestrer bøyning av verbet ’å slåss’. Dermed blir det også galt i presens partisipp; det heter ’slåssing.’ Dessuten skriver vi ’slåsskamp’. Men det stopper ikke der. Verbet ’gyve’ er også blitt maltraktert i samme stil.

I teorien er det flere mulige forklaringer på dette:

1) NRK har et hemmelig språklaboratorium hvor de tester ut publikums reaksjoner på diverse spontane verbale nyskapninger. Dette eksemplet er ett av flere i en serie.

2) NRK har et fordekt samarbeid med Språkrådet om å markedsføre sk. nye og valgfrie former.

3) NRKs rekrutteringspolitikk og faglige krav til programmedarbeidere er senket til et nytt lavmål.

Hvis ikke NRK snart hevder språklige kvalitetskrav til sine medarbeidere, kan vi meget vel forestille oss en slåsskamp i vårt eget Storting, av samme type som i Ukrainas nasjonalforsamling.

Kilde: NRK tekst TV, 25.5.2012

Språkrådet under politisk diktat i 40 år

I anledning av 40 årsdagen ble direktøren i Språkrådet nylig intervjuet av Aftenposten. Der leser vi hans forsvarstale for norsk i kampen mot påvirkning fra engelsk. Ikke alt er tydelig uttalt her.

Vi leser en rekke tvetydige formuleringer om ‘norsk’ når vi forventer klargjørende utsagn om det er nynorsk, dialekt, bokmål elle riksmål som menes. Sålenge politikernes språkdiktat gjelder andre kjepphester, vil kampen mot press fra andre språk aldri få prioritet.

I 2005 ble det tidlere Norsk språkråd etterfulgt av Språkrådet. Som kjent har Språkrådet vært under sterk og velbegrunnet kritikk for sin tydelige favorisering av nynorsk i en rekke sammenhenger.

Det er ingen tifeldighet at Arbeiderpartiets politikere gjentatte ganger har ansatt lojale nynorsktilhengere som ledere av dette organet. Den aggressive favoriseringen av nynorsk på bekostning av bokmål/riksmål er blitt et varemerke for Språkrådet.

«Vi setter ut i livet den offisielle språkpolitikken norske politikere vedtar.» sier direktør Muruvik Vonen til Aftenposten. Akkurat det visste nok Muruvik Vonen da han søkte stillingen.

Denne ureserverte viljen til å underkaste seg politikernes høyst forunderlige meninger i et rent kulturelt anliggende er i seg selv så betenkelig at det må regnes som diskvalifiserende.

Kilde: Aftenposten, 29. 1. 2012

Nynorskmafiaens metoder

NRK tvangsforer lytterne med nynorsk

«Når nynorsken ikke får tilslutning blant folk flest, skal vi iallfall ødelegge bokmålet ved hjelp av salamimetoden.»

Vi ser stadig utslag av den ustoppelige kampanjen med nynorsk-påvirkning mot bokmålet. Dermed får vi et bokmål som ikke utvikler seg på fritt grunnlag, men stadig saboteres av en tapende konkurrent. Vi konstaterer en klar tendens til målrettet påvirkning som består i at nynorskforkjemperne bevisst forsøker å smugle inn sine gloser i bokmålets ordforråd.

Dette skjer med Språkrådet som veksler i rollene som aktør og heiagjeng. De har god støtte fra utplasserte nynorskfolk som på uforklarlig vis fyller opp alle tenkelige språkkvoter i det offentlige og i mediene, spesielt i NRK. Her har de skaffet seg fast plass i noe de kaller Nynorsk Mediesenter. Dette klarte de ved hjelp av  en ihuga nynorskminister i 2004.

Når kommer NRK med et eget mediesenter for riksmål/bokmål, dvs. for de 92 % av befolkningen ?

Noen benytter sin posisjon til å så nynorsk-ugress i bokmålets hage. De som strever med å holde hagen fri for ugress får et svare strev. Evnen til å skjelne ugress fra blomster er nemlig ikke like godt utviklet hos alle.

På behendig vis forsøker disse påvirkerne nå å forklare denne forurensningen som ”naturlig språkutvikling”. Det er ganske frekt gjort. Vi bør reagerer mot at statsorganer konsekvent favoriserer nynorsk og dialekter på bekostning av riksmål/bokmål.
Det er forståelig at Språkrådet nå blir oppfattet som en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag.  NRKs tvangsforing med nynorsk i alle kanaler bør opphøre. Folk misliker det – simpelthen.

André Bjerke om lærernes kampsaker i gamle dager

Var lærernes IQ høyere før ?

Lærerne har vært i fokus i avisene siste uke. Undersøkelser viser nemlig at deres IQ er redusert markant i de siste årene. Men var lærerne klokere før ? Vi har hentet informasjon fra et oppslagsverk som kan bidra til å kaste lys over spørsmålet.

”Lærer, person som forestår undervisning i folkeskolen. I Norge rekrutteres læreryrket av evnerik bygdeungdom, som gjennom erholdt eksamensvitnesbyrd fra folkeskolens avgangsklasse har dokumentert at de behersker kunnskapsstoffet innenfor denne utdannelse. Den norske lærerstand har gjort seg særlig bemerket ved sin energiske kamp for henholdsvis a) utbredelse av samnorsk og b) forhøyelse av egne lønninger, hvilket samtidig innebærer kravet om c) forlengelse av sommerferien fra 11 til 12 måneder årlig. Lærerne har i dette arbeide forstått å skape seg sine dyktige kamporganisasjoner, hvorav kan nevnes Stortinget, Kirkedepartementet og Norsk Språknemnd (s.d.)”

Vår kommentar: Norsk Språknemnd var en tidligere variant av det som nå heter Språkrådet.

Kilde: ”Den bakvendte familieboken 1955 ved to av dem” (André Bjerke og Carl Keilhau)

Normering av skriftspråk, stat eller privat ?

Statlig normering av et lands skriftspråk kan oppfattes som uakseptabelt tvangsinngrep på et område som ikke tilkommer politikere eller byråkrater. I så måte kan temaet sammenlignes med religionsfrihet.

I Norge er Språkrådet blitt politikernes utøvende maktorgan for å politisere alt som har med skriftspråk å gjøre. Ved sine handlinger og uttalelser viser organet at det alltid må uttrykke «His Master’s Voice», dvs. politikerne i Kulturdepartementet.

Nils Kjær uttrykte det treffende: Like så lite som staten kan hindre oss i å bære nesen midt i ansiktet, kan den hindre oss i å ha meninger om normering av vårt skriftspråk.

Vi bør være klar over at verdensspråket engelsk ikke normeres av politikere eller av byråkrater.

Her kan det passe med et sitat fra en kjent språkprofessor:
”I 1755 laget Samuel Johnson den første autoritative engelske ordbok og gjorde derved et akademi overflødig. Siden hans tid er det blitt tradisjon at et privat tiltak avgjør hva som er godt engelsk.” (Einar Haugen, tidl. professor i nordiske språk, bl.a. ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts)

Språkrådet saboterer bokmål og riksmål

Når skal Språkrådet stanse sin favorisering av nynorsk ?

«Når nynorsken ikke får tilslutning blant folk flest, skal vi iallfall ødelegge bokmålet ved hjelp av salamimetoden

Vi ser stadige utslag av den ustoppelige kampanjen med nynorsk-påvirkning mot bokmålet. Dermed får vi et bokmål som ikke utvikler seg på fritt grunnlag, men stadig saboteres av en tapende konkurrent. Vi konstaterer en klar tendens til målrettet påvirkning som består i at nynorsk-forkjemperne bevisst forsøker å smugle inn sine gloser i bokmålets ordforråd. Les videre

Velsigner Språkrådet lapskausen ?

Mange irriteres av den skjemmende sammenblanding av nynorsk og bokmål på Tekst-TV og offentlige Internettsider. Nå er det blitt så ille at annenhver linje på Tekst-TV er på nynorsk og annenhver på bokmål.

Vi får inntrykk av at dette skjer bevisst og regelmessig i flere og flere kanaler. Når vi oppsøker værmeldingen på www.yr.no blir vi på samme vis møtt av en usmakelig lapskaus av nynorsk og bokmål på en og samme side, ofte i en og samme tekstblokk. Et sted må denne lapskausoppskriften komme fra. Er det NRKs eget nynorskkontor som står bak eller er det påtrykk fra Noregs Mållag ? Eller kanskje er det en statsstøttet kampanje som Språkrådet står bak ?

For flere år tilbake vakte det oppsikt da en lærebok i fransk for videregåede skoler (VGS) serverte den oversatte teksten med annethvert avsnitt på nynorsk og annethvert på bokmål. De som ikke visste bedre måtte vel tro det skyldtes en uløselig krangel mellom forfatter og forlag.

Det er en kjensgjerning at aggressive nynorskgrupper bruker systematisk infiltrasjon på alle områder i samfunnet i sin politiske språkkamp. Er det vi nå registrer bare et utslag av samme taktikk ? Når skal vi få påbud om innblanding av samisk, urdu og romani i løpende riksmålstekster ?

Kilder:
www.yr.no, NRK TekstTV, Eksamenshefte i fransk, Aksel Rolf Arnesen, Eksamensforlaget, 1993.

Språkpolitikk er et viktig kulturspørsmål, sies det

Derfor burde de beste av våre ta seg av dette. Men akkurat disse menneskene er hele tiden opptatt med andre presserende oppgaver som er viktige for landet, opptatt med saker som er har topprioritet,  som ikke kan vente. Da er det vel de nestbeste som blir satt til å ta seg av språket ?

Ånei, de er fullt opptatt med å ta seg av de oppgavene de får delegert fra de beste. Men de som kommer et hakk lenger ned, de nest-nest beste, kanskje kunne de ta seg av det ?

Ånei, de er også opptatt med sine prioriterte ting, de lager utredninger, innredninger, innstillinger, utstillinger og lignende.

Her må vi stanse opp og tenke etter. Vårt velmente forsøk på å anbefale nødvendige ressurser til en viktig kulturoppgave blir vanskeligere enn vi i utgangspunktet trodde. Etter å ha undersøkt de faktiske forhold, må vi registrere at språkpolitikken er havnet i hendene på dem som satt aller bakerst i klassen.

Vår motvillige konklusjon er at dette er like sørgelig som det er sant.

Språkrådets nye direktør : Hva sier Muruvik Vonen ?

I en kronikk som Aftenposten velvilligst trykket 23. mai har Språkrådets nye direktør, Arnfinn Muruvik Vonen, uttrykt sine spredte synspunkter om litt av hvert, mest om språk, men også med korte visitter til andre temaer. Her er det mest runde alminneligheter, men nok av merkverdigheter til at man må lese teksten to ganger. Her er noen kommentarer til direktørens tekst.

”Der det er mulig å bruke norsk, der er det oftest også mest effektivt og gir best kvalitet.”

Hvor har han dette fra ? Er det nasjonalromantikk i ny innpakning eller er det forsøk på å kopiere fru Brundtlands skryteuvaner ? Ubegrunnede påstander fremsatt av mennesker i høye stillinger har vi hørt mer enn nok av. Spar oss for slikt.

”Det er en viktig språkpolitisk oppgave å sørge for at statlige organer bruker klart språk i sin kommunikasjon.”

Et svensk sitat klargjør det hele: ”Det dunkelt sagde er det dunkelt tänkte.” Som tidligere pedagog burde vel direktøren gripe ondet ved roten og starte en  kampanje for å få offentlig norsk administrasjon til å tenke tydeligere før de tyr til tastaturet. En annen professor sa det slik: “Å lære norsk er å lære å tenke. Å lære en person å tenke er like vanskelig som å helbrede en sinnssyk.”  (prof. Georg Johannesen, Den norske skrivemåten).

”Lovverket innholder nokså detaljerte bestemmelser for bruken av nynorsk og bokmål i det offentlige.”

Her har det vel falt ut en faglig beklagelse over at lovgiverne har grepet inn med tallmessig diktat på et rent kulturelt område og innført en påtvungen favorisering av et mindretall.

” – større forståelse for at den norske kulturarven også omfatter andre språk enn norsk.”

Hans selvmotsigelse består i at ”norsk kulturarv» også omfatter annet en norsk. Hvis man skal godta slikt, er ordet ”norsk” effektivt tømt for enhver mening. Vi anbefaler at direktøren påny studerer f.eks. ”Endel logiske emner” av Arne Næss eller ”Den logiske sandkasse” av Peter Wessel Zappfe.

”Nabospråkene våre, svensk og dansk, er i en særstilling når det gjelder å knytte bånd til verden ( … ) ”

Tidligere direktører har på effektivt vis gjort seg beryktet for sin åpenlyse favorisering av nynorsk og dialekter i alle mulige sammenhenger. Dette har skjedd på bekostning av bokmål/riksmål. Et av refrengene som nynorskfolket benytter i sin argumentasjon er at vi andre (dvs. ca. 92 % av befolkningen) er ”heimedanskar” og raljert kraftig over forbindelsen mellom riksmål/bokmål og dansk. Dermed har de også skapt seg en dyptgående nevrose i forholdet til Danmark og alt som er dansk. Vi aner liksom at disse menneskene knytter neven i bukselomma når temaet kommer opp.

”Alle språk har samme potensial for å kunne fungere komplett og samfunnsbærende.”

Denne påstanden burde nok ha vært strøket allerede på kladdestadiet. Ikke bare er den skjemmet av manglende respekt for Ockham’s razor; den er også påfallende i sin imitasjon av Arbeiderpartiets reviderte sosialistideologi om at ”Alt er like bra”, ”Nå skal alle med” o.l..

”Men alle eier språket, og alle er med på å forme den fremtidige språksituasjonen gjennom sitt eget språkbruk.”

Første del av setningen tolker vi velvillig som en påminnelse om at et språk er et kulturelt felleseie. Vi har på våre nettsider poengtert akkurat dette. Siste del av setningen blir imidlertid tvilsom. Er dette er propagandistisk uttalelse som skal tolkes normativt, eller er det antydning om at Språkrådet vil slå inn på nye veier ? Uklarheten i denne uttalelsen og i flere andre består at direktøren ikke skjelner mellom skriftspråk og talemål. Vi kan ikke vite om dette er tilsiktet eller ikke.

Kort sagt: Direktørens tekst er ikke direkte opprørende, men inneholder påfallende mange alminneligheter og uklarheter. Slikt kan vel passe fra en talerstol, men neppe i en kronikk.

Likevel: Haud illaudabilis.

Språkrådets tidligere direktør: Kun én karakter i norsk !

I en nylig artikkel i Aftenposten kunne man lese at Sylfest Lomheim ville gå inn for bare én karakter i norsk. ”Det holder med én karakter, ” sa han.

Bakgrunnen var oppstyret omkring det massive oppropet fra 600 lærere som ville fjerne sidemålsstilen og nynorsk-karakteren. Det hørtes jo ut som om den innbitte nynorsk-forkjemperen plutselig var blitt generøs og imøtekommende mot dem som er blitt utsatt for den politisk bestemte nynorsktvang i skolen.

Men hva blir konsekvensene av et slikt forslag ? Av mange gode grunner er nynorsk et upopulært fag for ungdom i videregående skole (VGS). Hvis deres tvungne ferdigheter i dette faget ikke blir utskilt med separat karakter, vil det istedet bli innbakt som et vekttall i hele det store faget Norsk. Nynorsk vil da kunne trekke en ellers god karakter i bokmål !

Dermed havner den dominerende majoritet av elevene i en velkonstruert klemme som medfører at presset om større vekt på nynorsk blir uunngåelig. Fra før vet vi at vekttall er noe språkpolitikerne vet å manipulere.

De har jo tidligere fått stortinget med på det grovt urimelige kravet om 25 % nynorsk i NRK. Nynorskfolket er flinke til å lage politiske snarer for oss andre. Denne gangen bør de avsløres ved at vi i tide påviser konsekvensene av deres forslag.

Kritikk av Språktilsynets kritikk av Språkrådet

Fra en av våre lesere har vi mottatt følgende innlegg som gjengis uten kommentarer fra vår side. Vedkommende har ikke tatt seg umaken med å identifisere seg.

”Folk har visst mistet all respekt for offentlige myndigheter nå til dags. Nå kritiserer de Språkrådet også. Det er det frekkeste – at de våger ! Språktilsynet er det mest respektløse organ av alle.

Hva er det redaktøren i Språktilsynet innbiller seg ? Tror han kanskje at han vet mer enn oss ? Eller tror han kanskje at han kan lære oss noe ? Det er på høy tid at noen griper inn mot disse uforsvarlige meningsytringene. Hva har vi politi til her i landet ? »

Tilhenger av offentlig ro og orden

Språkrådet kontrollerer at byråkratiet bruker politisk korrekt statsmål

Staten tvinger mediene til å bruke statsmål.

Det er ikke bare politikerne selv som benytter politisk korrekte ord og uttrykk. Det er også blitt en påfallende uvane hos alle som på en eller annen måte er avhengig av godviljen fra det offentlige. Dette gjelder først fremst alle som arbeider innen statlig og kommunal virksomhet. Og det er mange.

Et tydelig tegn på statens økende innflytelse i det norske samfunn finner vi i statistikk over antall ansatte i det offentlige. Ifølge SSBs oppgaver var det allerede i 2009 registrert 828.000 ansatte i offentlig forvaltning. Dette utgjorde 33 % av alle sysselsatte i hele kongeriket. Hver tredje arbeidstager i Norge har altså det offentlige som arbeidsgiver og er dermed avhengig av denne.

Statens makt og innflytelse er stor, og den utfolder seg seg også på områder hvor staten burde være nøytral. Under Arbeiderpartiets styre har det vært en konsekvent påvirkning med partiets sosialistiske språkpolitikk. Dette press har vært rettet mot hele befolkningen.

Statsmål er en uttrykksmåte som benyttes av ansatte i offentlige etater (def.). Deres språk er styrt og kontrollert av de mennesker som Arbeiderpartiet til enhver tid har utpekt til å lede Språkrådet. Dermed har de tiltatt seg en normgivende rolle som egentlig ikke tilkommer politikerne.

Av frykt for sin dominerende arbeidsgiver unngår de alt som kan tenkes å irritere de statlige ordlistebestyrere. De føyer seg lydig etter ethvert påbud om nye skrivemåter og meningsvridende uttrykksmåter. Konsekvensene av dette merker vi på mange måter. Noen eksempler:

Ordet ansette betyr at en arbeidsgiver tar en arbeidstager inn i sin virksomhet under de rettslige regler og vilkår som gjelder i offentlig eller privat virksomhet. Dette ordet blir nå energisk bekjempet av samnorsk- og nynorskfolket. Men ordet står der og har sin klare betydning.

Ordet tilsette betyr i normal sammenheng å tilføre stoff eller materiale i større eller mindre mengder til det som bearbeides. Man tilsetter f.eks. mer sukker, salt eller krydder under matlaging o.l.. Men fordi forkjempere for samnorsk og nynorsk har et nevrotisk forhold til norske ord som begynner på an- og be- saboterer de våre faste uttrykksmåter ved å innføre sin egne verbale oppfinnelser. Det som kommer fra deres skrivebord skal liksom være bedre. Å benytte ordet ’tilsette’ om arbeidstagere gir bare mening for kannibaler.

Ordet innsatte blir av offentlige organer nå brukt som erstatning for ordet fanger. Hvorfor det ? Hadde forbryternes fagforening sendt et skarpt brev via sine pleiere (tidl. fangevoktere) om at denne praksis måtte opphøre ? Eller har en geskjeftig sosiolog eller sosionom forsket på temaet og funnet det betenkelig ?

Poenget er her som i de andre eksemplene at tjenere i statens maktapparat på død og liv vil fordreie virkeligheten ved hjelp av ordkunster. Når virkeligheten er for barsk, vil de forskjønne den med verbale knep.

Det er en plikt for alle bevisste brukere av norsk språk å bekjempe denne tendensen.

Er kulturminister Huitfeldt fast leser av Språktilsynets nettsider ?

Politikerne følger med på Språktilsynets sider

Vi har skjellig grunn til å tro akkurat det. Her er forklaringen:
På fremtredende plass på vår hjemmeside har vi plassert et sitat fra en anonym vismann.

”Språk er altfor viktig til at man kan overlate det til filologer..”

Nå som departementet nylig har overlatt Språkrådets ledelse til en pedagog og ikke til en filolog, har vi god grunn til å tro at vår prinsipielle oppfatning har hatt avgjørende innflytelse på utvelgelsesprosessen hos i Kulturdepartementets politiske ledelse.

Vi ser ikke bort fra at vi heretter vil utvide vår rådgivningstjeneste til nettopp denne målgruppen.

Språkrådet sprer ugress i bokmålets hage

«Når nynorsken ikke får tilslutning blant folk flest, skal vi iallfall ødelegge bokmålet ved hjelp av salamimetoden

Vi ser stadige utslag av den ustoppelige kampanjen med nynorsk-påvirkning mot bokmålet. Dermed får vi et bokmål som ikke utvikler seg på fritt grunnlag, men stadig saboteres av en tapende konkurrent. Vi konstaterer en klar tendens til målrettet påvirkning som består i at nynorsk-forkjemperne bevisst forsøker å smugle inn sine gloser i bokmålets ordforråd. Les videre