Et leser kommenterer Språktilsynet

Begrepsforvirring i Civita
Leserbrev til Språktilsynet

Med tillatelse fra en leser gjengir vi følgende epost:

«Hei :)

Bra nettside dere har ! Jeg oppdaget den nettopp, så har ikke fått lest så mye der ennå, men ser at dere argumenterer saklig og korrekt i de eksemplene dere tar frem.

Jeg er opptatt av at kunnskap om språkforurensning, manipulasjon og tankefeil blir spredd, fordi allmennkunskap om dette vil sette folk bedre i stand til å ikke bli ofre for dette. Psykopater og mobbere bruker ofte mye av dette i sitt språk. Folk bør kjenne til de mange metodene som brukes for å skape løgner og bedrag.

Så det er bra dere gjør dette arbeidet. Det er alt for lite fokus på dette i skoleverket og media, -selv terapeuter og psykologer mangler kunnskap, mener jeg, og da kan de ikke heller hjelpe mennesker som blir ofre for dette.»

Undertegnet
Irene T. (pen name)

Advertisements

Engelsk autoritet om rettskrivning og vrangskrivning

Samuel Johnson om rettskrivningen i England anno 1755

Dr. Samuel Johnson. (detail)
Dr. Samuel Johnson. (detail) (Photo credit: Wikipedia)

Det er på tide å minne om at strid om rettskrivning ikke bare er et særnorsk fenomen. Det ikke alle har fått med seg at det engelske språk i første omgang er normert av en privatperson. Fra en av hans uttalelser sakser vi dette:

» ( … ) enda mindre burde vårt skriftspråk rette seg etter det muntlige slurv, eller etterligne slikt som enhver forandring i tid og sted gjør forskjellig fra normen, eller kopiere de forandringer som igjen vil bli forandret mens man holder på å kopiere dem.

Denne anbefaling av fasthet og uniformitet skyldes ikke den oppfatning at spesielle kombinasjoner av bokstaver skulle ha noe særlig å si for menneskets lykke, eller at man ikke med hell skulle få sagt sannheten, selv om stavemåten var fanatisk og feilaktig.  ( … )

Men jeg skulle ønske at språket (som hjelpemiddel) måtte være mindre utsatt for å komme i forfall, og at tegnene måtte vedbli å være de samme, slik som de ting de betegner. »

Samuel Johnson er særlig kjent for det store verket ”Ordbok over det engelske språk”. Johnsons autoritet på området gjorde at hans dom om hva som var god engelsk språkbruk ble stående som en faglig norm.

Her kan det passe med et sitat fra en kjent språkprofessor:
”I 1755 laget Samuel Johnson den første autoritative engelske ordbok og gjorde derved et akademi overflødig. Siden hans tid er det blitt tradisjon at et privat tiltak avgjør hva som er godt engelsk.” (Einar Haugen, tidl. professor i nordiske språk, bl.a. ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts)

Kilde: Cappelens klassiske skrifter 1955. Samuel Johnson. Et utvalg.

Klarspråk om fakta som ble fortiet.

Raoul Wallenberg
Raoul Wallenberg (Photo credit: Wikipedia)

Bruk av klarspråk inngår ikke i skolenes pensum. Det er synd, for kunsten å bruke ord på denne måten er viktig. Med klarspråk mener vi her bruk av enkle og tydelige vendinger for å fortelle almenheten noe som myndigheter og politikere kappes om å fortie.

Grunnen til at klarspråk forekommer så sjelden, er kanskje at det kreves en viss porsjon mot, dvs. sivilt mot, for å kommunisere i dette språket. Til forskjell fra andre sider av filologien er det vanskelig å finne kurs eller håndbøker i emnet. Da er det desto mer befriende når noen viser at de behersker det.

Et slikt tilfelle dukket opp i en kronikk av Einar Kr. Steffenak i Aftenposten nylig. Hans tema var historien om Raoul Wallenberg, best kjent for sin innsats under annen verdenskrig ved å redde tusenvis av ungarske jøder fra Hitler.

Wallenberg var en svensk diplomat som ble arrestert av det sovjetiske hemmelige politi i Budapest i 1945. Han er senere ikke gjenfunnet. Det finnes flere teorier om hvordan han ble tatt av dage i sovjetisk fangenskap.

På samme måte som den svenske regjering utmerket seg ved sin ynkelige underdanighet og ettergivenhet overfor Hitler, viste den samme holdning overfor det diktatur som Stalin og hans etterfølgere gjennomførte.

I Steffenaks artikkel kommer det tydelig frem at den daværende svenske utenriksminister Östen Undén spilte en påfallende passiv rolle, grensende inn til motvilje, under forsøkene på å avklare Wallenbergs forsvinning. Den flate og unnvikende holdning som tidligere svenske regjeringer har lagt for dagen overfor sovjetiske myndigheter i denne saken tjener dem til liten ære.

Steffenaks artikkel er skrevet i anledning 100-års minnet for Raoul Wallenbergs fødsel.

Kilde: Aftenposten, 4. 8.2012

Snorres kongesagaer på moderne riksmål

Eriksson-Krohg-400x257

Kjell Arild Pollestad og Roy Jacobsen har stått for den nye utgaven av Snorres kongesagaer som nylig er utgitt på Gyldendal forlag.  Dette verket foreligger nå i tre bind og er illustrert med de gamle tegningene av Werenskiold, Munthe og Krohg.

Denne gangen kan historieinteresserte lesere glede seg over en utgave på moderne riksmål.

«Samnorskutgavene som har vært i bruk til nå bærer mer preg av å være innlegg i en språkpolitisk debatt enn å gjøre tekstene tilgjengelige for alle«,  sier Pollestad.

Lesere som misliker å lese vår historie på knotete samnorsk har hittil måttet lete lenge etter alternative oversettelser. Kjennere av tidligere Snorreutgaver vil nok fremheve professor Gustav Storms oversettelse fra 1900 (J.M. Stenersens & C0’s Forlag)  som den gjeveste. Storms utgave er skrevet på et klangfullt og stilsikkert riksmål som mange vil glede seg over. Nå er den bare tilgjengelig i noen antikvariater og i enkelte biblioteker.

En  spesiell ungdomsutgave av Pollestads oversettelse ventes klar til utdeling (!) på ungdomsskolene i løpet av august.

Kilde: Aftenposten, 20.2.2012

Elev klager på norsklærer

Har lærere lavere IQ enn før ?

En jente på 15 år klager over sin dårlige norsklærer. Dette kan vi lese om i gårdagens sider med ungdomsdebatt i en derværende avis.

Hun irriterer seg over at mange ikke lærer seg kj-lyden og i stedet presterer språklige ulyder som skjole (kjole) og skjøtt (kjøtt). Ikke engang norsklæreren klarer å snakke riktig norsk, sier hun. Hvis denne tendensen fortsetter, blir det et stort behov for logopeder i tiden fremover.

Her leser vi dessuten om spredningen av de klassiske feilene ved bruk av da og når, ennå og enda. Som 15-åring viser hun selv gode kunnskaper i norsk og klager over at ikke engang politikere klarer å tale feilfritt norsk.

Vi deler hennes fortvilelse over tilstanden. Det bør kanskje innføres krav om voksenopplæring i morsmålet for norske politikere, eventuelt at de respektive nominasjonskomitéer innfører en grundig prøve før kandidatene slippes videre ?

Den kvalitetssvikten hun påpeker tolker vi som et av de mange utslag av ”godta-alt-mentaliteten”. Departementets faste overbevisning synes å være at ”alt-er-like-bra” og dessuten ”alle-er-like”.

Skolepolitikerne tror visst det er ’hensynsløst’ å stille klare krav til utdanningen av norsklærere.

Kilde: Aftenposten, 21.2.2012

Riksmålsforbundets språkpris tildelt Sverre Knudsen

Språktilsynet gratulerer med riksmålprisen

I et kortfattet avisoppslag leser vi at Sverre Knudsen er tildelt Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris. Bokens tittel er ‘Aarons maskin.’ Sverre Knudsen er forfatter, oversetter og musiker. Han har tidligere vunnet Spellemannsprisen.

Boken ble utgitt på Cappelen Damm i 2011 og er omtalt i en rekke aviser.  Vi gratulerer forfatteren med prisen. Samtidig etterlyser vi et initiativ fra en av de utallige statsfinansierte institusjonene for å arrangere en priskonkurranse for de beste bøker på bokmål.

Det kunne kanskje være noe for Språkrådet ? Det er sikkert mange bokmålsforfattere som ville hilse et slikt tiltak velkommen. Men hvis Språkrådet skulle være indisponert, kunne det selvsagt være aktuelt at et forlag påtok seg oppgaven. Idéen er herved fremsatt.

Kilde: Aftenposten, 4.2.2012

Svensk språk har et høyverdig tidsskrift

Et tips til lesere som ser over Kjølen:

Det svenske tidsskriftet Språktidningen utgis av et frittstående, privat forlag i Stockholm, Språktidningen i Sverige AB.

Forlaget utgir hvert år syv nummer, hvert på  ca. 100 sider. Opplaget er på ca. 19.000 og antall lesere er oppgitt til ca. 69.000.

Siden nordmenn flest er gått lei av Språkrådet som bare opptrer som en dekkorganisasjon for et aggressivt mindretall i Noregs Mållag, er det desto mer gledelig å møte en annen holdning til debatt og omtale av språklige tema.

Det spesielle med dette tidsskriftet er at det mangler innslag av plagsomt politisk målstrev av den typen vi til stadighet blir tvangsforet med her i landet. Her kommuniserer språkengasjerte svensker uten at deres statsorganer og politikere  blander seg inn for å legge ord i munnen på folk.

Det er mye i Sverige som er kommet på avveie og fortjener kritikk, men akkurat dette tidsskriftet anbefales.

Kilde:  www. spraktidningen.se

P.S.
For ordens skyld nevner vi at Språktilsynet ikke har noen som helst forbindelse til det omtalte tidsskriftet.

Må kritikk av det offentlige alltid være i et kjedelig språk ?

Kan det nytte å kritisere staten og byråkatiet ?

Enhver som har forsøkt seg med skriftlig kritikk av politikermakt og det offentlige byråkrati har innsett at det raskt blir spørsmål om å velge en form som blir tatt alvorlig. Vil satire, ironi og morsomheter få den ønskede effekt ? Vil poenget bli oppfattet og vil adressaten reagere ? Svaret er alltid uvisst. For et par generasjoner siden skrev en dyktig pressemann en korttekst om akkurat dette.

«Den kjedelige tilgir vi så meget, en morsom mann tar en helst ikke alvorlig. Salig statsråd Løvland ble engang spurt om han hadde lagt merke til et angrep i en Oslo-avis på en av Kirkedepartementets gjerninger. «Vi behøver ikke ta hensyn til den artikkelen,» sa Løvland «den var jo morsomt skrevet

«Han skal sannelig få den kjedelig nok,» sa vedkommende redaktør og skrev en leder som formelig gnistret av talentløshet. Og se! da våknet departementet.

Kilde: Paul Gjesdahl, 1931.

Poesi kan vekke tanker som prosaen ikke mestrer

Poesien skaper nye ordbilder, uten språk

Språk er ikke bare prosa. Poesien blir ofte avglemt, unntatt ved festlige anledninger. Da benyttes den bare som ren dekorasjon. Vi anbefaler denne gang en klassiker som ofte ble sendt i NRKs tidligere programpost Ønskediktet. Av pietetshenyn har vi valgt å beholde poetens egen språkform.

Digtets Aand

Hvad ei med Ord kan nævnes
i det rigeste Sprog
det Uudsigelige
skal Digtet røbe dog.

Af Sprogets strenge bygning
af Tankeformers Baand
stiger en frigjort Tanke,
og den er Digtets aand.

Kilde: Johan S. Welhaven (1807 – 1873) Digtets Aand, 1. og 2. vers av i alt 15.

Curlingforeldre er ikke interessert i curling

Curlingforeldre er et nytt ord med megetsigende innhold. For å avverge en potensiell misforståelse allerede i starten på denne miniforelesning, vil vi presisere at det ikke dreier seg om foreldre som er uvanlig interessert i curling. Som våre intelligente lesere sikkert har oppfattet ligger ordets betydning i den metaforiske, for ikke å si allegoriske, tolkning.

Foreldre som er overivrig engasjert med å glatte ut enhver tenkelig ujevnhet for sine barn fortjener å bli kalt curlingforeldre. De glemmer at barn trenger trening i å mestre de ujevnheter de møter på livets vei. Overbeskyttende foreldre er derfor neppe heldig for barns utvikling. Av frykt for å bli imøtegått av moderne barnepedagoger, sosionomer o.l. velger vi å stoppe akkurat her.

Vår ros går til konstruktøren(e) av uttrykket. ’Curlingforeldre’ vitner om språklig oppfinnsomhet som kombinerer en treffende karakteristikk med mild ironi.

Myten om Shakespeare skapte en industri.

Mye taler for at Francis Bacon er mannen bak Shakespeares verker

I en informativ artikkel om engelsk språk, antagelig foranlediget av Babels forvirring i Halden nylig (dvs. konferansen for Den internasjonale språk- og litteraturorganisasjonen, FILLM), skriver den oftest ryddige journalisten Kjell Dragnes bl.a. i en undertekst ”SHAKESPEARE. Britenes store dramatiker skal ha brukt over 20.000 ord i sine skuespill.”

Dragnes’ bruk av prøvende konjunktiv ser ut til å gjelde antall ord, ikke selve forfatterskapet. Og det er synd, for den langvarige og velbegrunnede kritikk mot påstanden om Shakespeare som den virkelige forfatter har fått stadig nye talsmenn. Det største innslaget hittil i Norge er den omfattende dokumentasjon som Petter Amundsen leverte, bl.a. gjennom en serie TV-programmer fra NRK i desember 2009 og i boken Organisten.

Her er det ført meget sterk dokumentasjon for at William Shakespeare bare var en betalt stråmann for Francis Bacon. Pga. sin høye stilling kunne ikke Bacon stå frem under eget navn; det var for risikabelt under dronning Elizabeths styre. Shakespeare etterlot seg ikke et eneste manuskript, brev eller bok. De få signaturer som finnes fra hans hånd (?) ansees tvilsomme og uautentiske. Mange eksperter anser at han må ha vært analfabet, slik som hans foreldre og hans datter var.

Med andre ord: William Shakespeare behersket neppe 20.000 ord. Det var nok heller Francis Bacon som gjorde det. Men den omfattende industri omkring Shakespeare-navnet lar seg ikke affisere av den slags påstander. Heller ikke de 307 Shakespeare-professorene omkring i verden.

Interessante opplysninger på : www.sirbacon.org og www.baconsocietyinc.org

Språklig nødverge eller kinesisk klartekst med skjult mening.

Kommunistpartiet i Kina overvåker folkets meninger.

Kommunikasjon mellom mennesker som må leve under er autoritært regime er risikabelt og derfor vanskelig. Det fikk nordmenn merke i tiden 1940 – 45. Mange presseoppslag forteller nå om hvordan det kinesiske kommunistpartiet og dets hjelpere forsøker å hindre en normal offentlig samtale og åpne meningsytringer.

Maktapparatets massive trykk mot befolkningen gir seg mange utslag. Et av disse er at folket skaper nye og dramatiske meninger til trivielle utsagn som ellers ville ha unnsluppet den omfattende overvåkingen.

En avisreportasje i august gir et talende eksempel på hvordan dramatisk mening legges inn i et hverdagslig uttrykk. ”Å ta en spasertur sammen” er blitt en kodet appell om å gå ut på gatene for å delta i en demonstrasjon og vise sin misnøye med den politiske ledelse.

Appellen er blitt spredd i deres sosiale medier, dvs. kinesiske varianter av Twitter og Facebook.

Tiltross for myndighetenes forsøk på å blokkere slike meningsytringer, fortsetter mikrobloggerne sin virksomhet. Et autoritært, kommunistisk regime har fått et nytt problem å hanskes med. Det er folkets språklige oppfinnsomhet i kombinasjon med moderne massemedier.

Kilde: Aftenposten, 17.8. 2011

Filosofen som litteraturanmelder – en gros

Bokselgere bør ikke anmelde bøker

Den engelske filosofen David Hume (1711-1776)  er kanskje mest kjent for sin kritikk av det sk. årsaksbegrepet. Men Hume hadde også andre sider. Siden vi nå går inn i en høysesong for bokutgivelser kan det passe å gjengi hans prinsipielle syn på vurdering av bøker:

”Inneholder boken en eller annen abstrakt tanke om størrelser og tall ? Nei.

Inneholder den da en eller annen tanke om kjensgjerninger eller ting som støtter seg på erfaringer ? Nei.

Så kast den på varmen, for da kan den ikke inneholde annet enn blendverk og skuffelser.”

Kopi av denne anbefaling er oversendt til Den norske forleggerforening og folkebibliotekene i rekommandert post.

Dikt er en personlig gave

Anrop fra scenen

Bak scenen hvem der
Og hvorfor taler du ikke
Hvorfor bruker du ennå ikke
folkets språk hvem der hvem der

Vel er vi uten regissør
men hvor er vår alles tjener
suffløren som både kjenner ordene
og handlingen i dette nattens teater

(Fra Arnold Eidslotts diktsamling Davids nøkkel, 2001)

Rasering, avvikling eller nedbygging av Forsvaret ?

Hvilken forsvarsevne har Forsvaret idag ?
Uttrykket nedbygging er sjelden påtalt av de ellers så årvåkne filologer, kanskje fordi de faktisk ikke ennå har oppdaget hulheten og hykleriet som ligger i bruk av dette uttrykket. Verbet å bygge trenger ingen nærmere forklaring, man bygger i aller bokstaveligste forstand oppover. Ikke nedover.

Ordet er et fast element hos politikere når de nødtvungent skal forklare hvorfor de år etter år målbevisst reduserer vår militære forsvarsevne. Vi legger merke til at de alltid unngår å gi oss rene ord for pengene. Istedet får vi høre anstrengte omskrivninger, tilslørende betegnelser og byråkratisk jargon som liksom skal være troverdig. Men det er jo nettopp troverdigheten som mangler.

Det at de i edru tilstand gir seg til å omtale en klar svekkelse og reduksjon av det norske forsvar med et uttrykk som skal gi positive assosiasjoner istedet for reelle og saklige, er en hån mot hele befolkningen. Ved å knytte svekkelsen til et positivt begrep (bygging) tror de vel at de gjør oss en god gjerning. Ordsvindel er vel en passende betegnelse på slikt.

Når man støter på slike tilfeller, er det George Orwells ord som ringer i ørene på oss. «Mennesker som skriver slik har tydeligvis glemt at ord har mening.»

Stortinget respekterer ikke folkets mening

Det er nemlig ikke slik at det er folket som har plikt til å respektere Stortinget i språkspørsmål. Det er omvendt. Det er folkets språk og folkets soleklare rettigheter i språkspørsmål politikerne bør respektere.

Språkspørsmålet er et kulturelt spørsmål og Stortinget bør derfor respektere velgerne og det folk de er satt til å representere. Om det skulle gå så galt at dette skjer i strid med visse helligholdte sosialistiske ideologier, får det bare våge seg.

Det er mer enn påfallende at maktglade politikere aldri har våget å be om folkets mening i dette sentrale spørsmål. En riksdekkende folkeavstemming vil ganske sikkert ha feiet politikerne av banen i dette spørsmål. Vel vitende om at de opptrer på tvers av folkets vilje, har de aldri våget å ta opp dette spørsmålet.

I stedet har politikerne har innført lover som innebærer at folket tvangsfores med nynorsk.

Bokmålsforbundet er en privat organisasjon

Bokmålsforbundet finner du på nettet.

Denne organisasjon ble stiftet for mange år siden og drives av en gruppe idealister i Bergensområdet. Om deres økonomiske ressurser er beskjedne (Ingen støtte fra staten), er deres kulturelle innsats desto større. Forbundet har egne nettsider (www.bokmalsforbundet.no) med aktuell informasjon, bl.a. om foreldres rettigheter vedr. valg av opplæringsmål i skolen samt fyldig statistikk om utviklingen av språkvalg i Norge.

Et spesielt punkt er forbundets tilbud om gratis juridisk hjelp til foreldre som har problemer med å nå frem i sin henvendelse om barns valg av opplæringsspråk i skolen.

Bokmålsforbundet utgir nettavisen Mål for Norge.

Gi «gratis» støtte til riksmålet

Nå kan du be Norsk Tipping gi støtte til riksmålet

Via Grasrotandelen i Norsk Tipping kan man gi støtte til et samfunnsgavnlig formål. En av de organisasjoner som er registrert som mottager av Grasrotandel er Fredrikstad Riksmålsforening.

Du kan bestemme at 5 % av din spillerinnsats skal gå til dette formålet. Dette gjelder for alle spill hos Norsk Tipping. Du blir ikke belastet for beløpet.
Bruk spillerkortet, registrer din  støtte til org. nr. 986 282 033