Er nynorsk ”betre” enn bokmål ?

man reading stock quotes BE uid 1342681
Folk fortviler over tvangsforingen med nynorsk.

Det mener tydeligvis en innsender til Aftenpostens spalte sid.no den 7/7 2016.

Dette medlem i Målungdommen fikk bred spalteplass med en lovtale om nynorsk i landets største avis. Så var det vel en knakende god tekst ? La oss se på det.

Spørsmålet om hva som er ”best” av riksmål, nynorsk og bokmål kan ikke besvares på objektivt vis. Det er et klassisk eksempel hvor personlig mening og preferanser er utslagsgivende. Slikt er ikke verd å diskutere.

Et helt avgjørende poeng i striden om nynorskbruk er utelatt i hans argumentasjon. I et demokrati bør valg av språkform bør være frivillig. Tvangstiltak og grov manipulering fra politikere i maktposisjon er en hån mot flertallets vilje.

Vi minner om at når nordmenn får velge fritt, har ca. 92 % tidligere svart at de foretrekker riksmål/bokmål. Via NRK er vi gjennom flere tiår tvangsforet med nynorsk vi ikke har bedt om.

Siden innsenderen tydelig flagger sitt britiske opphav, burde han vel forklare oss hvorfor det i Storbritannia ikke finnes et kunstig blandingsspråk som er sammensatt av dialekter fra noen avsidesliggende deler av England, Wales og Skottland.

Hvis svaret er gælisk, har britiske politikere aldri funnet på å tvinge det inn på befolkningen.

Innsenderen skriver bl.a. ” – eg meiner at det nynorske skriftspråket er mykje meir representativt for dialektmangfaldet i i Noreg.” Vi gjentar: Nynorsk er et kunstig språk som er dannet ved å blande sammen visse utvalgte vestlandsdialekter.

Ivar Aasen sa tydelig at hans landsmål (nynorsk) ikke måtte tvinges inn på noen. Den anerkjente filologen Asbjørn Aarnes hevdet at nynorsk har vært en ulykke for dialektene her i landet.

I innlegget fra den nynorskskrivende briten savner vi omtale av den prinsipielle forskjellen mellom talemål og skriftspråk. I engelsk er det bare ett skriftspråk.

Britiske politikerne har hatt vett nok til ikke å herse med språket. Normering av engelsk skjer uten politisk innblanding og er et kulturelt tiltak i privat regi.

I Norge har vi vært utsatt for infiltrasjon av nynorsktilhengere i en lang rekke offentlige etater. Der har de i fred og ro fått sabotere flertallets språkbruk med god hjelp av politikere fra Vestlandet.

Et eksempel er den arrogante dominansen av nynorske tekster fra det offentlige Arkivverket. Et annet er en mektig organisasjon inne i selve NRKs store apparat. Det er det omfattende Nynorsk mediesenter som er pådriver for nynorsk overalt, uansett hva lyttere og seere mener. Et mediesenter for å ivareta riksmål og bokmål finnes ikke i NRK.

Ville britene ha funnet seg i slikt ? Neppe. Men i bakvendtland kan alt gå an.

Advertisements

Tvangsforing med heslige dialekter i offentlige media

NRK tvangsforer lytterne med dialekter
NRK tvangsforer lytterne med dialekter

Visse norske dialekter oppviser en total mangel på språklig musikalitet: Dette gjør at folk reagerer negativt.

I NRKs radio- og fjernsynskanaler opplever vi det som en plagsom blanding av slufselyder, vokalforvrengninger samt knudrete og kvistfulle språklyder som ingen begriper.

Selv for mennesker med et minimum av musikalitet og språksans er det en lidelse for øret. Folk flest mener at bruk av dialekter bør begrenses til det lokale miljø hvor de hører hjemme.

Mange hevder at dialekter ikke bør prakkes på andre i offentlige medier. Slikt er ren hensynsløshet og røper manglende sans for høflighet. Det umelodiske og det uforståelige i mange dialekter gjør at de ikke kan regnes som normgivende for almenheten.

Nynorsk er som kjent basert på en samling vestlandsdialekter. Ivar Aasen frarådet tydelige at det skulle bli tvunget på folk. Ikke destor mindre har hans tilhengere arbeidet iherdig nettopp for dette.

Av dette sneversyn kan det ikke skapes noe riksspråk som er felles for hele landet. Såpass skjønner også nynorsktilhengerne. Men mange politikere er redd for å støte disse gruppene som skriker høyest om statsstøtte og særrettigheter.

For å unngå eventuelle misforståelser er det nødvendig å klargjøre et grunnleggende punkt. Det er ikke dialekter som sådan folk flest er motstandere av. Det folk er imot er den utilslørte bruk av tvang, diktat og politikerinngrep. Vi er imot tvangsforing med dialekter i offentlige medier.

Folk ønsker ikke å utrydde dialekter, de bør bare ikke trenge seg frem der de ikke hører hjemme. Offentlige mediekanaler bør være for hele nasjonen og språket som benyttes der bør derfor være et normert felles- og riksdekkende språk.

Ulogisk om sidemål i Oslo-skolene

Blir elevene bedre av å slippe nynorsk ?
Blir elevene bedre av å slippe nynorsk ?

Det har vært tilløp til debatt om sidemål i Oslo-skolen.
En professor Grøgaard har gitt en forklaring på hvorfor Oslo-elevene har gjort det så bra på nasjonale prøver. På 4 – 8. trinn slipper de nemlig nynorsk. Dermed kaster de ikke bort undervisningstid på et fag de finner unyttig.

Leder i Noregs Mållag, Marit Aakre Tennø, hevder noe annet. I sin imøtegåelse av Grøgaard skriver hun bl.a. «Såleis er det umogeleg at norskundervisninga til desse elevane kan verta «øydelagd» av nynorskundervisning.» (Vår uth.)

Vår kommentar:
En ting er at nynorskundervisning i seg selv kan være ødeleggende for elevenes motivering når de er påtvunget dette mot sin egen og foreldrenes vilje.

Iht. FNs menneskerettighetserklæring art. 26.3 er det «foreldrene som har fortrinnsrett til å velge hva slags undervisning deres barn skal få.»

Det andre er jo at slik sidemål tar undervisningstid fra andre fag. Nettoresultatet for elevene blir tydeligvis bedret i Oslo-skolene. Så må da Mållaget mene hva de vil om årsaken.

Kilde: Aftenposten, 15.4 2015

Sverige leder an i språkmekanikk

Svensk språkmekanikk med et nytt produkt
Svensk språkmekanikk med et nytt produkt

I god tid etter 1. april kunne man lese en avisnotis om det banebrytende arbeid som  Svenska Akademien utfører. Det dreier seg denne gang om en ny verbal oppfinnelse som skal gjøre det slutt på forskjellen mellom kjønnene.

Heretter kan svensker bruke det nye ordet «hen» som 100 % kjønnsnøytral betegnelse på en eller annen person – med uklart kjønn.

Ordet skal visstnok erstatte de tidligere ordene herr, fru og frøken.
Det er foreløbig uklart om det skal benyttes i tiltale eller i omtale.

Nyordningen er allerede innført i svenske barnehager, sies det.
Svensk injurielovgivning vil nå bli endret slik at åpenlys sabotasje av dette nyordet vil bli rammet av påtale og bøter. Da nytter det ikke hva hen sier til sitt forsvar.

Kilde: Aftenposten, 12.4. 2015.

Reklamespråket er mest irriterende, sier folket

44 % sier reklamespråket er mest irriterende
44 % sier reklamespråket er mest irriterende

Språkstatistikk forbindes ofte med prosentfordelingen mellom nynorsk og bokmål/riksmål. Idag presenterer vi statistikk på en ny måte. Undersøkelsen er enkel i sin form og svarene er subjektive. Slike spontane reaksjoner kan gi en god pekepinn om hva folk flest mener.

Vi har over en lengre periode invitert våre lesere til å bidra med meninger om ulike typer yrkes- eller bransjespråk. Som vist i høyre spalte på denne nettsiden er de bedt om å svare på hva som irriterer dem mest av fire ulike kategorier (akademikerspråk, byråkratspråk, politikerspråk, reklamespråk).

Lenge var misnøyen med politikerspråket og reklamespråket størst. I flere kvartaler lå de på samme nivå, med byråkratspråk på tredjeplass og akademikerspråk aller lavest.

Tallene viser nå en tydelig tendens. Idag viser de akkumulerte tallene at reklamespråket skaper størst misnøye (44 %), mens politikerspråket og byråkratspråket er nokså like med hhv. 26 % og 22 %. Som tidligere er misnøyen minst med akademikerspråket, bare 8 %.

Tallene gir selvsagt grunnlag for tolkninger. Opptakten til fjorårets valgkamp og partienes hektiske mediebruk i månedene før valget kan ha vært en viktig faktor og bidratt til høy misnøye med politikerspråket i denne perioden.

At reklamespråket nå er kommet på topp som det mest irriterende, kan skyldes at politikerspråkets andel har sunket fordi tilstandene blant politikerne på en måte er normalisert etter valget. Akademikerspråket blir ofte utskjelt som for uforståelig og preget av akademisk jåleri. Tiltross for dette oppgir altså bare 8 % av våre lesere at de irriteres av akademikernes språkbruk.

Nyhetsbrev nr. 1 fra Språktilsynet er nå lansert.

Avisenes forsider minner om plakater for tivoli
Vi tar til motmæle mot Språkrådet

Du finner første utgave ved å følge denne linken.

Det kan lastes ned som PDF-fil for utskrift.

I nyhetsbrevet setter vi kritisk søkelys på en offentlig etat som driver språkpåvirkning på vegne av politikerne. Er det slik vi vil ha det ?

Vi vil fortsette å sette søkelys på viktige aktører som på ulike vis påvirker norsk språk.

Ved å følge med på sidene vil du finne en link til det tema du er interessert i.

Meningsmåling viser at reklamespråk er verst.

Folk irriterer seg mest over reklamespråket
Folk irriterer seg mest over reklamespråket

Som et strategisk ledd i vårt utrettelige arbeid for å være i takt med de store mediene har vi idag gleden av å offentliggjøre en meget folkelig undersøkelse. Her er bakgrunnen:

Språktilsynet har på sine nettsider gjennomført en meningsmåling om språk. Leserne er blitt invitert til å si mening om hvilken avart av norsk språk de syns er verst.
Se høyre spalte.

Spørsmålet lød slik: Hva irriterer deg mest ? Svarene fordeler seg slik:

Reklamespråk   46 %
Byråkratspråk   24 %
Politikerspråk   21 %
Akademikerspråk   8 %

Vår tolkning: 46 % av respondentene er mest irritert over reklamespråket blant de fire som en nevnt, osv..

Siden spørsmålet er stilt i all enkelhet og utvalget av respondenter er mildest talt er uoversiktlig, gjør vi ikke krav på at dette er noen vitenskapelig undersøkelse. Hverken fra redaksjonen eller fra leserne er det gjort forsøk på å definere hva som ligger i de fire nevnte kategoriene. Ikke desto mindre gir tallene en tydelig indikasjon på synspunkter som er overraskende, iallfall for oss.

Redaksjonen hadde i sin enfoldighet på forhånd tippet at politikerspråket ville regnet som det verste. Men der tok vi feil. Det er reklamespråket som rangeres som verst. Det er ”dobbelt så ille” som byråkratenes og politikernes språk. Vi er også overrasket over at det såkalte akademikerspråket fikk den laveste kritikken blant de fire.

Resultatet av denne enkle meningsmålingen vil sikkert bli kritisert. Vi er spent på hva kritikken vil bli rettet mot. Burde vi ha anlagt en storstilet, systematisk og omfattende undersøkelse med mange definisjoner, kontrollspørsmål og matematisk analyse ? Eller burde respondentene tatt til vettet og gitt andre svar, de må vel vite bedre ? Burde vi ha søkt statlige myndigheter om tillatelse på forhånd ?

I den grad eventuelle kommentarer når den nødvendige prestasjonshøyde skal vi vurdere offentliggjøring.

Et leser kommenterer Språktilsynet

Begrepsforvirring i Civita
Leserbrev til Språktilsynet

Med tillatelse fra en leser gjengir vi følgende epost:

«Hei :)

Bra nettside dere har ! Jeg oppdaget den nettopp, så har ikke fått lest så mye der ennå, men ser at dere argumenterer saklig og korrekt i de eksemplene dere tar frem.

Jeg er opptatt av at kunnskap om språkforurensning, manipulasjon og tankefeil blir spredd, fordi allmennkunskap om dette vil sette folk bedre i stand til å ikke bli ofre for dette. Psykopater og mobbere bruker ofte mye av dette i sitt språk. Folk bør kjenne til de mange metodene som brukes for å skape løgner og bedrag.

Så det er bra dere gjør dette arbeidet. Det er alt for lite fokus på dette i skoleverket og media, -selv terapeuter og psykologer mangler kunnskap, mener jeg, og da kan de ikke heller hjelpe mennesker som blir ofre for dette.»

Undertegnet
Irene T. (pen name)

Mobbeombudet blir språkpoliti

Det forekommer at noen mennesker må beskyttes mot seg selv. Oftest skjer det når vedkommende ikke er i stand til å ta vare på sine egne interesser eller foretar uoverlagte disposisjoner som de neppe aner konsekvensene av. Det er ille når slikt forekommer i privatlivet. Når aktøren innehar et offentlig ombud er det verre.

Nylig kunne vi lese at Norges første mobbeombud, i Buskerud, i fullt alvor ville fjerne et ord i det norske språk. Ordet var ‘mobbing’ og man aner den gode hensikt som vedkommende opptrer med. Vi støtter alle arbeidet med å bekjempe mobbing, overalt hvor det forekommer, uansett alder, kjønn, rase osv.

Men alvorlig talt – det går ikke an å ‘fjerne’ et ord. Språket er nemlig vårt kulturelle felleseie som ingen kan disponere over i en arrogant eierrolle. Det kan heller ikke ofentlige organer.  Det gjelder faktisk også Mobbeombudet og eventuelle sosiologer, sosionomer og likesinnede som vil henge seg på utspillet.

Vi anbefaler at Mobbeombudet starter med å lese kapitlet Nytale i Orwells «1984».

Kilde: Aftenposten, 14.2.2013

Babyspråk i NRK

NRK Marienlyst, inngang
NRK forsvarer babyspråk i programmene.

En engasjert dame har i Aftenposten kritisert NRK for å tillate babyspråk i programmene. Hun reagerer på at NRKs språkkonsulenter forsvarer Østfold-l og skj-lyd som gangbar uttale.

Damen skriver bl.a. «Som lærer har jeg forsøkt å avvende elevene med disse l-lydene og skjempeskjedelige skj-lydene, men NRK har motarbeidet mine forsøk på det sterkeste . . . » ( … ) Hvis det nå reises en ny debatt om høy- og lavstatusspråk, er min påstand at barn som har språkbevisste foreldre vil snakke uten babyspråk når de går ut av videregående og inn i voksenverdenen. Deres måte å snakke på vil gi dem en såkalt høyere status når det blir aktuelt med utdannelse og jobb.»

Vår kommentar:
NRKs språkpolitikk er en fast del av den klassepolitikk som visse kretser i Arbeiderpartiet fortsatt plager sine lyttere med. En av metodene er å slippe frem programmedarbeidere med grove uttalefeil og ubegripelige dialektuttrykk. Det skal liksom være så gildt. Det forsvares av deres politikere som «kampen for mangfoldet».

Det er på tide at NRKs språkkonsulenter begynner å reflektere over hva kvalitet  i talespråk innebærer.

Kilde:Aftenposten, 22.2.2013

Menneskerettighetene gjelder også valg av sidemål

Logo of the United Nations
Foreldrene skal bestemme barnas undervisning. Ikke staten.

Sidemål er et begrep som er innført av Kirke- og undervisningsdepartementet.
For nynorskelever betyr det bokmål, for bokmålselever betyr det nynorsk.

Nynorsk for bokmålselever er jevnt over regnet som en urettferdig belastning og misbruk av undervisningstimer. Dessuten er det en kilde til direkte motvilje mot nynorsk som sådan.

En fersk pamflett utgitt av Samlaget har tittelen «Kva skal vi med sidemålet ?». Forfatterne kommer fra Noregs Mållag og Norsk Målungdom. Pamfletten inneholder en samling argumenter som ofte blir brukt mot sidemålsundervisningen.

Vi har ikke lest denne publikasjonen og kan derfor ikke kommentere innholdet.
Istedet har vi lest FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fra 1948.

Artikkel 26.3 har følgende ordlyd: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.»

 Vi merker oss at her står det fortrinnsrett. Det er et ganske tydelig uttrykk.

Norge har ratifisert denne FN-erklæringen og har dermed også forpliktet seg til å spre kunnskap om innholdet innen skoleverket. Vi er ikke kjent med at noe departement hittil har tatt hensyn til foreldrenes fortrinnsrett.

Departementet skal nå revurdere læreplanen for norskfaget. Høringsfristen for foreslåtte endringer går ut i disse dager. Kanskje det var på tide at departementet tok hensyn til den fortrinnsrett som foreldrene har iht. denne internasjonale erklæringen ?

Da vil de andre spørsmålene om norskfagets rolle bli detaljer i den store sammenhengen.

Kilde: Klassekampen

4.600.000 nordmenn foretrekker dansk

Tvangsforingen med nynorsk plager oss. Den  er styrt av våre politikere.
Tvangsforingen med nynorsk plager oss. Den er styrt av våre politikere.

Dette er inntrykket etter å ha et par leserinnlegg i A-magasinet 6.2.2013. Innleggene kom som reaksjon etter Vetle Lid Larsens tidligere artikkel om bokmål samme sted.

En av innsenderne kritiserer bokmålet som » det gamle danske språket». Han hevder å tilhøre flertallet (!).  Vedkommende oppgir å være lærer og «krever bruk av a-verb, diftonger og hunkjønn i aviser og bøker». Siste gang noen krevde et slikt totalitært opplegg var under okkupasjonen i 1940-45.

I samme stil omtaler en annen innsender bokmålet som «det fornorska danske adelsspråket». Som vi ser har meninger om språkbruk, påtvunget eller frivillig, sterke følelsesmessige sider.

Det er nødvendig å påpeke at den motvilje som folk flest har mot nynorsk skyldes statsfinansiert favorisering av av dette målet og enorme statlige pengegaver til deres tallrike organisasjoner.

I 2009 delte staten ut over 155.000.000,- til en lang rekke rene nynorsktiltak. Senere er dette bare økt til nye høyder. Til støtte for bokmålet ble det bevilget kr. 0,- (null). Tvangsforingen med nynorsk i alle mediekanaler er en hån mot 92 % av landets befolkning.

Nynorsk må folk gjerne bruke, men da på et frivillig grunnlag. Det er den statsstøttede favoriseringen av nynorsk vi er imot.

Vetle Lid Larsens forsvar av bokmålet

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK tvangsforer lytterne med nynorsk og dialekter

En rekke lesere har reagert med begeistring etter å ha lest hans artikkel i A-magasinet 25.1.2013. Flere av dem fått sine tilbakemeldinger på trykk i den påfølgende utgaven av magasinet. Her er et utdrag av deres kommentarer:

» – artikkelen bør sendes til den i NRK som er ansvarlig for Nitimen.  – …. jeg har problemer med å forstå radiojournalistene …. jeg skjønner ikke hva de sier når de snakker bredt trøndersk eller haugesundsk …. føler meg hjelpeløs og sint, fordi radioen jo skal være for alle. »

«Ettersom nynorsk er på vikende front, gjør språkpolitikerne krampaktige forsøk på å gjeninnføre parolen «tal dialekt» (og skriv nynorsk) og det er fritt frem for allehånde dialekter og sosiolekter i det offentlige rom. Mest utbredt er dette i NRK, hvor enkelte medarbeidere angivelig ikke kan tenke klart med mindre de får bruke sin egen dialekt. »

«Takk for at du minner meg på at jeg skal være stolt av språket mitt. »

Kilde: A-magasinet, 1.2.2013

Sjefer advares mot språkslurv

Professional talking on his cell phone and holding his head uid 1455069
Hvordan snakker sjefen ?

En undersøkelse som er gjennomført blant 600 ledere i næringslivet over hele landet gir klar beskjed om at språket har stor betydning for en leders omdømme. Denne undersøkelsen dekker en lang rekke ulike bransjer og er gjennomført av firmaet NORSTAT på oppdrag av Amesto.

Hvis en leder slurver med språket, kan han risikere å bli oppfattet som lite profesjonell, sies det i rapporten. Dermed får vi en ny bekreftelse på det retorikere alltid har visst:

Den som behersker språklige virkemidler utøver makt og skaffer seg dermed innflytelse.

Detaljeringsgraden i denne undersøkelsen er ikke tilgjengelig for oss, men språk kan være så mangt. Effektiv kommunikasjon skjer neppe på samme måte i ulike bransjer. Hvordan kan man f.eks. sammenligne språket i finansbransjen med språket i bygg- og anlegg ?

Om det er ledernes kunnskapsnivå, dannelsesnivå eller generelle evne til effektiv kommunikasjon i ulike sammenhenger sier undersøkelsen intet om. Da må vi kanskje gjøre oss opp noen tanker om dette selv?

Kilde: NITO Refleks, nr. 7/12

Vil Arbeiderpartiet prøve tvangsforing med samisk ?

Skal vi tvangsfores med samisk språk og kultur ?

«Vi vil at hele Norge skal kunne lære seg samisk ( … )». Dette er budskapet fra Sametingsgruppen i Arbeiderpartiet. De vil ha en landsomfattende satsing på samisk språk og kultur.

Vi merker oss at Arbeiderpartiet foreløbig setter sitt tiltak i konjunktiv med formuleringen ‘skal kunne’. Det virker liksom litt snillere da. Men det likevel  grunn til å spørre : Er det noe som har hindret nordmenn å lære seg samisk tidligere ? Ikke det ?

Når etterspørselen er liten, har det en høyst naturlig forklaring.  Den kan heller ikke økes på kunstig vis, hverken med flere tvangstiltak eller større statlige tildelinger.

For Mariann Magga og Heidi Greiner Haaker vil ha penger til dette påfunnet sitt. For påfunn er det jo, selv om det kommer fra sametinget. Fem millioner – 5.000.000  – vil de ha.

Vi som kjenner Arbeiderpartiets taktikk i språkspørsmål vet at det gjerne begynner med små og troskyldige påfunn som ingen gidder å motsette seg. «La de bare få viljen sin, så blir det stille en stund.» Deretter øker initiativet fra å være tilbud til å bli en plikt. Politikerne «innser at de må støtte kultursatsingen» og bevilger mer penger, pålegger oss flere lover og forskrifter osv..

92 % avbefolkningen foretrekker bokmål/riksmål. Den politisk styrte tvangsforing med nynorsk vekker selvsagt kraftig motstand.  Skal vi også få en langsom glidning mot samisk som anerkjent offisielt språk og joiking i sangundervisningen ?  Hvis Arbeiderpartiet ønsker å gjøre samisk til en valgkampsak, har de feilberegnet sitt publikum.

Når denne gruppen først har fått en fot innenfor, må vi forberede oss på at alle offisielle veiskilt skal være på samisk. Det må være likestilling, skal vi forstå. Slike veiskilt har de fått trumfet gjennom i Tromsø, med Arbeiderpartiets hjelp.  Se vår tidligere omtale her.

Frislepp av heslige dialekter i NRK

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK favoriserer åpenlyst dialektbruk.

Fra et leserbrev til en avis sakser vi denne gang følgende hjertesukk om NRKs plagsomme bruk av dialekter. Noen av disse er så heslige, umelodiøse og vanskelige å høre på at man straks søker over til en annen kanal.

» ( … ) Som den første sjef for statskanalen tillot han (kringkastingssjef Bjerkaas) bruk av dialekter i nyhetssendinger. Det var et feilgrep. NRK ble satt langt tilbake med å være en god språkformidler. Faktisk kan man få inntrykk av at enkelte av NRK-journalistene legger ekstra vekt på å bruke sin lokale dialekt når de er på luften. ( … ) Statskanalen bør i større grad enn i dag ta hensyn til sine lyttere, fremfor sine ansattes behov for ordlegge seg på dialekt.»

For egen regning vil vi tilføye:

Talespråket er en kulturell ytringsform som kan formidle estetiske opplevelser. På samme måte som vi har musikalsk sans som kan skjelne det skjærende falske fra det melodiøse og velklingende, gleder vi oss over talere som umaker seg med å gjøre seg forståelig for lytterne.

Med de tallrike merkverdigheter som dialektbrukerne i NRK får slippe til med er det ofte vanskelig å forstå hva som menes. I det virvar av dialekter som nå kappes om å breie seg ut i NRK, blir begge disse hensyn hånet. En eneste mann (Bjerkaas) har tiltatt seg rett til pådytte lytterne noe de ikke har bedt om.

NRK våger ikke å gjennomføre en uhildet meningsmåling om dette temaet. Det ville bli sabotert av alle nynorskorganisasjoner i landet – og de vet å opptre som Tordenskjolds soldater. Den freidigste i å påvirke NRK ledelse er Nynorsk Mediesenter. Dette lett fordekte statsorgan er tett koblet til NRKs programvirksomhet og drives derfra. Det sørget en tidligere nynorsk-statsråd for, nemlig Hallgjerd Svarstad Haugstad. Det er dette de kaller demokrati på de kanter.

Kilde: Aftenposten, 29.9.2012

Utenlandske helsearbeidere som ikke kan norsk

Doktor in sestra
Helsepersonell som ikke kan norsk.

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell er bekymret fordi utenlandsk helsepersonell har så dårlige kunnskaper i norsk.

Dårlige språkkunnskaper truer pasientenes sikkerhet – og rimeligvis også deres liv og helse. Dette statlige kontor beklager seg over regelverket; de har ikke muligheter til å stille krav.

Dette eksemplet på byråkratisk galskap er dessverre ikke enestående. Det statlige kontor kunne kanskje ta mot til seg og vise et initiativ ? Var det for meget å be om at de som skal ta hånd om pasienter lærer seg godt norsk slik at de kan kommunisere effektivt og feilfritt med dem ?

Statssekretær Kåss (Ap) kaller denne skandalen for ‘utviklingen’. Forklaringen vi leser i avisen består for det beste av kompliserende utenomsnakk. Det er ikke holdbart for pasientene å bli avspist med komitéer og utredninger.

Det er et minstemål at norske pasienter som tas hånd om av helsepersonell at de møter mennesker som kan norsk og selv kan gjøre seg forstått på en feilfri måte.  Man kan lett forestille seg dramatiske situasjoner som får fatale utfall.

Temaet ‘pasientkommunikasjon’ har mer enn nok av usikkerhet i seg fra før, om ikke utenlandsk helsepersonell skal gjøre det verre. Hvor lenge må pasientene vente på departementet, på statskontoret, på byråkratene ?

Kilde: Aftenposten 10.8.2012

Klarspråk om fakta som ble fortiet.

Raoul Wallenberg
Raoul Wallenberg (Photo credit: Wikipedia)

Bruk av klarspråk inngår ikke i skolenes pensum. Det er synd, for kunsten å bruke ord på denne måten er viktig. Med klarspråk mener vi her bruk av enkle og tydelige vendinger for å fortelle almenheten noe som myndigheter og politikere kappes om å fortie.

Grunnen til at klarspråk forekommer så sjelden, er kanskje at det kreves en viss porsjon mot, dvs. sivilt mot, for å kommunisere i dette språket. Til forskjell fra andre sider av filologien er det vanskelig å finne kurs eller håndbøker i emnet. Da er det desto mer befriende når noen viser at de behersker det.

Et slikt tilfelle dukket opp i en kronikk av Einar Kr. Steffenak i Aftenposten nylig. Hans tema var historien om Raoul Wallenberg, best kjent for sin innsats under annen verdenskrig ved å redde tusenvis av ungarske jøder fra Hitler.

Wallenberg var en svensk diplomat som ble arrestert av det sovjetiske hemmelige politi i Budapest i 1945. Han er senere ikke gjenfunnet. Det finnes flere teorier om hvordan han ble tatt av dage i sovjetisk fangenskap.

På samme måte som den svenske regjering utmerket seg ved sin ynkelige underdanighet og ettergivenhet overfor Hitler, viste den samme holdning overfor det diktatur som Stalin og hans etterfølgere gjennomførte.

I Steffenaks artikkel kommer det tydelig frem at den daværende svenske utenriksminister Östen Undén spilte en påfallende passiv rolle, grensende inn til motvilje, under forsøkene på å avklare Wallenbergs forsvinning. Den flate og unnvikende holdning som tidligere svenske regjeringer har lagt for dagen overfor sovjetiske myndigheter i denne saken tjener dem til liten ære.

Steffenaks artikkel er skrevet i anledning 100-års minnet for Raoul Wallenbergs fødsel.

Kilde: Aftenposten, 4. 8.2012

Journalist klager over språket

Sami family
Får samiske stedsnavn forrang foran de norske ?

Kritiske kommentarer til medienes valg av tema kommer sjelden fra journalister. Men nå har det skjedd. En artikkel i venstresidens ledende dagsavis med tittelen ”Vår korrekte samvittighet” er skrevet av Einar Kr. Holtet. Han setter søkelys på en rekke forhold som både gjelder det politisk korrekte og det ømtålelige.

Det ømtålelige består i at det er politisk korrekt å ikke nevne sakene i mediene, ikke engang med skjønnmalende omskrivninger. Vi sakser noen poenger fra Holtets artikkel:

”Svenske skolebarn skal ikke lenger ha lov til å synge nasjonalsangen eller delta i skoleavslutning etter kristen tradisjon.”

”Jeg ser at vår kulturpolitiske elite faktisk undertrykker bokmålet ved å fravriste oss en oppdatert ordbok på hovedmålet vårt. Boken skulle vært ferdig i 2014. Det skjer ikke.”

”Jeg har flertallets korrekt dårlige samvittighet for å mene at norske stedsnavn må få lov til å være som de er, uten at ”noen” på død og liv skal sette samisk navn på stedene – hele veien fra Finnmark til Trøndelag og kanskje enda lenger. Denne krampaktige tendensen er atter en gang politisk korrekt.”

Spørsmålet vi sitter igjen med er dette: Hvilke statlige etater i Sverige og Norge er ansvarlige for disse maktinngrep mot språket ? For dette skjer neppe tilfeldig og utilsiktet.

Kilde: Aftenposten, 26.6.2012

Demonstrasjon mot politisk språklov

Hundrevis av protestanter ble utsatt for tåregass fra politiet i Kiev da de uttrykte sin misnøye med landets nye språklov. Den vil gi russisk språk status som regionspråk i Ukraina. Ca. 1000 aktivister deltok i den store språkprotesten.

Innføring av russisk som regionspråk i landet har ført til stor splittelse blant politikerne. Kritikerne frykter at den nye språkloven vil svekke Ukrainas suverenitet og føre til at landets kommer under større russisk innflytelse.

Andre kritikere har kalt dette en sabotasje mot ukrainsk språk. Noen hevder at dette bare er ett av flere tiltak som inngår i en avtale med Russland, bl. a. om fortsatt stasjonering av den russiske Svartehavsflåten i landet.

Kilde: BBC News, 4.7.2012.

Ordsvindel til forsvar for skatteunndragelse

Kunstsosiolog driver kunstferdig blanding av kortene.

Gjelder skatteloven også for malere ?

Odd Nerdrum er i Borgarting lagmannsrett nylig dømt til fengsel i 2 år og 6 måneder for skatteunndragelse. Saken er kommentert av flere. En av de merkeligste kommer fra en kunstsosiolog (sic). I en kommentar til dommen skriver han i Klassekampen at kunstmaler Nerdrum er uskyldig dømt.

Nerdrum har selv omtalt seg som ”den første kunstpolitiske fangen i Europa”. Kunstsosiologen mener at det bør nedsettes en egen granskningskommisjon for å studere hele rettsaken. Han omtaler også saken som justismord, intet mindre.

Kunstsosiologen blander kortene ganske freidig når han sammenligner Odd Nerdrums skatteunndragelse med Christian Krohgs kamp for trykkefrihet (anno 1886) og fremstiller dette som likeartede tilfeller. Han kaller dette et annet eksempel på ”kulturpolitisk fange.”

Av denne saken kan man notere seg flere konklusjoner:

  • Kunstnere krever å bli behandlet som hellige kyr.
  • Alle er like for loven, men noen er likere enn andre.
  • Den som klarer å fremstille seg som offer og en forfulgt uskyldighet, får raskt støtte i mediene.
  • Sympatisører viker ikke tilbake for ren ordsvindel.
 Kilde: Klassekampen, 7.7. 2012. Kunstsosiolog Dag Solhjell.

Bør nynorsk bli regionspråk i Norge ?

Russisk som regionspråk skaper bitter strid i Ukraina.

Tros mange, sterke og langvarige protester arbeider det ukrainske parlamentet nå for å innføre russisk som regionalt språk.

Location map of Sogn og Fjordane, Norway Equir...
Vestlandet er nynorskens hjemsted

Striden i Ukraina har vært så bitter at det førte til kraftige tumulter med nevekamper blant parlamentarikerne. Russisk språk har sine fleste tilhengere i de østlige og sørlige deler av landet. Opposisjonen mener at forsøket på å innføre russisk er et kynisk spill for å vinne tilbake frafalne velgere. Litt over 50 % av parlamentarikerne stemte for forslaget. Nå kreves det ny avstemning senere i 2012 før forslaget blir vedtatt.

Ordningen med å gi et ringeaktet språk en geografisk begrenset status har kanskje noe for seg i andre land også.  Siden norske politikere har påtvunget befolkningen nynorsk og gjennomført tvangsforing via NRK og den offentlige forvaltning, kunne dette bli et interessant forsøksprosjekt.

Det ville være en spennende idé å gi nynorsk status som regionspråk i Norge. Dermed kunne det begrenses til Hordaland, Sogn og Fjordane samt Sunnmøre.

Kilde: Aftenposten, 6.6.2012

Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

English: Oslo City Hall. ‪Norsk (bokmål)‬: O...
Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

I en lang rekke kunngjøringer om den ledige stillingen som politimester i Oslo har vi opplevd nynorsktvangen fra sin verste side. Disse kunngjøringene har vært i dagspressen i flere månder. Det siste vi leser er at søknadsfristen er ytterligere forlenget. Hva annet kan man vente når det skal ansettes en nynorsk politimester i landets hovedstad ?

Antall personer i Oslo som bruker nynorsk når de ikke blitt tvunget til det er forsvinnende lite. Så lite at de øvrige 98 % burde bli respektert for sin naturlige språkform. Derfor burde Justisdepartementet sørget for å utarbeide kunngjøringstekstene på bokmål/riksmål.

Når alle disse kunngjøringene er forfattet på nynorsk, oppleves det bare som en ren provokasjon fra den nynorsk-mafia som sitter sentralt i sine statsstillinger.

Statsstyrt tvangsforing med nynorsk har tidligere vært knyttet til påvirkning av barn og ungdom i skolene. Som elever har de sagt tydelig fra om hva de syns om dette. De ønsker kort og godt at statlig diktat i språkspørsmålet skal opphøre.

Klarer Oslopolitiet å være like tydelige i sine holdninger og våger de å gi uttrykk for hva de mener ?

Kilde: Aftenposten

Politikernes bevisste ordsvindel – ”kampen mot fattigdom”

English: Erik Solheim, Norwegian Minister of D...
Erik Solheim: En sosialist banner i sin egen kirke

Noen politikere vil ha oss til å tro at vi kan bekjempe fattigdom ved å gi de fattige penger, mange penger, slik Utenriksdepartementet gjør. Dette kan ikke kalles annet enn bevisst ordsvindel og villedning av skattebetalerne. Det er de som må betale for de tiltak politikerne høster ære og berømmelse av.

”Fattigdom” er både av byråkrater og politikere definert i økonomisk termer som X % lavere enn en gitt gjennomsnitt av lønnsinntekt i et land. Med en slik relativ basis for et følelsesladet uttrykk er vi garantert at slik ”fattigdom” vil vare i all evighet.

Ved å benytte politiske paroler om å ”delta i kampen mot fattigdom” tilslører politikerne hva problemet består i. En tidligere sosialist, eks-statsråd Erik Solheim, Sosialistisk Venstreparti, har endelig innsett norsk U-hjelps monumentale feil og svikt. Det tok ham over seks (6) år å innse dette.

I et ferskt avisintervju sier han at bekjempelse av fattigdom ikke kan realiseres ved å gi penger direkte til de fattigste. Han sier bl.a. ”Pengene må gå til å støtte opp under næringslivet og bygge staten og velferden rundt næringslivet.”

Selv om han som sosialist nå har bannet i sin egen kirke (Aftenpostens spalter) har han bidratt til å fjerne en skadelig politisk klisjé. Nekter han virkelig å fortsette med politisk korrekte problembeskrivelser ?

En saksopplysning begrunner hvorfor dette er et seriøst tema og fortjener edruelig språkbruk. Av norske skattebetaleres penger gir politikerne i 2012 kr. 28.000.000.000 til underutviklede land i verden.

Kilde: Aftenposten, 18.5.2012

Finnbiff er diskriminering, sier Magga

Strolling reindeer (Rangifer tarandus) in the ...
Noen føler seg belastet av finnbiff. (Photo credit: Wikipedia)

NRK forsyner oss jevnlig med små og store sensasjoner. Nylig kunne man lese en uttalelse av Ole Henrik Magga som hevdet at ordet ’finnbiff’ er belastende. Så belastende er det at han krever produsentene må kvitte seg med betegnelsen. Intet mindre.

Vi hadde regnet med at den som kom med en slik påstand måtte være nynorskprofessor eller likestillingsprofessor, men nei. NRK opplyser at Magga er språkprofessor.

Om det er de finnbiffspisende konsumenter, finnene eller samene som føler dette som en belastning sies det intet om. Det professoren kanskje ikke har tenkt på er de samer og finner som spiser finnbiff, hva med dem ? Føler de seg belastet ?

Hva produsentene skal gjøre med sine lagere av finnbiff sier NRK-meldingen heller intet om. De må kanskje søke statsstøtte fra Likestillings- og diskrimineringsdepartementet ? Da vil det sikkert komme likelydene krav  fra mennesker som føler seg diskriminert av betegnelser som Vestlandslefse, Trøndersodd, Sandefjordspoteter, Løiten Akevitt osv.

En observatør i Aftenposten (vi sier ikke navnet)  har i sin faste spalte for kort tid siden fått trykket sine refleksjoner omkring eiendomsretten til ord. Dette har sammenheng med lovgivning ang. registrering av varemerker. (ref. Varemerkeloven, Lovdata.no )

Det må vel bety at hvis finnbiffprodusentene har fått registrert ordet ’finnbiff’ som lovlig varemerke, kan vi rolig spise videre.

Siden denne melding på NRKs TekstTV  er på nynorsk, ser vi ikke bort fra at det kan forekomme fortolkningsavvik som skyldes fenomenet ”gained or lost in translation”.

Kilde: NRK TekstTV 5.4.2012.