Tvangsforing med heslige dialekter i offentlige media

NRK tvangsforer lytterne med dialekter
NRK tvangsforer lytterne med dialekter

Visse norske dialekter oppviser en total mangel på språklig musikalitet: Dette gjør at folk reagerer negativt.

I NRKs radio- og fjernsynskanaler opplever vi det som en plagsom blanding av slufselyder, vokalforvrengninger samt knudrete og kvistfulle språklyder som ingen begriper.

Selv for mennesker med et minimum av musikalitet og språksans er det en lidelse for øret. Folk flest mener at bruk av dialekter bør begrenses til det lokale miljø hvor de hører hjemme.

Mange hevder at dialekter ikke bør prakkes på andre i offentlige medier. Slikt er ren hensynsløshet og røper manglende sans for høflighet. Det umelodiske og det uforståelige i mange dialekter gjør at de ikke kan regnes som normgivende for almenheten.

Nynorsk er som kjent basert på en samling vestlandsdialekter. Ivar Aasen frarådet tydelige at det skulle bli tvunget på folk. Ikke destor mindre har hans tilhengere arbeidet iherdig nettopp for dette.

Av dette sneversyn kan det ikke skapes noe riksspråk som er felles for hele landet. Såpass skjønner også nynorsktilhengerne. Men mange politikere er redd for å støte disse gruppene som skriker høyest om statsstøtte og særrettigheter.

For å unngå eventuelle misforståelser er det nødvendig å klargjøre et grunnleggende punkt. Det er ikke dialekter som sådan folk flest er motstandere av. Det folk er imot er den utilslørte bruk av tvang, diktat og politikerinngrep. Vi er imot tvangsforing med dialekter i offentlige medier.

Folk ønsker ikke å utrydde dialekter, de bør bare ikke trenge seg frem der de ikke hører hjemme. Offentlige mediekanaler bør være for hele nasjonen og språket som benyttes der bør derfor være et normert felles- og riksdekkende språk.

Advertisements

Les Nyhetsbrev 2 / 2013 fra Språktilsynet

NRK building in Oslo
NRK tvangsforer publikum med nynorsk og dialekter. (Photo credit: Wikipedia)

I denne utgaven setter vi søkelys på NRK.

Som dominerende mediekonsern påvirker NRK det norske språk på flere måter.

Den plagsomme slagsiden med nynorsk og dialekter i beste sendetid styres av politiske idéer.

Dette skjer uten at befolkningens mening blir hørt.

 

Les om fakta og meninger i Nyhetsbrev 2 / 2013.

17. april – en minnedag for Arbeiderpartiet

Åse Kleveland a Swedish-Norwegian singer and p...
Åse Kleveland, gitarist og tidligere kulturminister. (Photo credit: Wikipedia)

For 17 år siden bestemte daværende kulturminister Åse Kleveland (Ap.) at NRK skulle ha et totalt frislepp av alskens dialekter og rare tungemål foran mikrofonen. I sitt forsvar for dette uttalte hun at ”Yrkesforbud i NRK på grunnlag av målform eller dialektbruk vil ikke bli godtatt”. Dette ble uttalt i Stortingets spørretime.

Episoden viser hvordan manipulerende ordbruk kan narre de mest edruelige politikere til hva som helst. Teknikken i dette tilfelle besto i å  fremstille krav om forståelig, normalisert talemål i landets dominerende medieorgan som om det skulle innebære ”yrkesforbud” for visse medarbeidere fra bygdene. Ordet ”yrkesforbud” har sterke følelsesmessige koblinger til totalitært styre og inviterte direkte til benektelse av noe slikt.

Daværende kulturminister hadde hverken sans for lytternes forventninger om begripelig språk i radio eller ryggrad til selv å hevde noe om kvalitet og talemål. Dermed gikk hun på den limpinnen som nynorskfolket på behendig vis hadde lagt til rette for henne.

Vår kommentar:
Det er usaklig og også irrelevant å tale om yrkesforbud i denne sammenhengen. Blant de mange tusen medarbeidere i NRK ville det ikke være noe problem å fylle stillingene foran mikrofonen med folk uten talefeil og ubegripelige dialekter. Dialektfanatikere har selvsagt ikke noe krav på fast plass foran mikrofonen.

Er det mulig å forestille seg at BBC ville slippe til medarbeidere som insisterte på å tale cockney-dialekt eller skotsk dialekt fra Ytre Hebridene ? Ikke det nei ? De har kanskje bestemte oppfatninger om at talespråk i offentlig sammenheng må oppfylle visse kvalitetsnormer.

Men ikke i Arbeiderpartiets NRK. For i bakvendtland kan alt gå an.

Kilde: Aftenposten, 17.4.2013

NRK med egen nynorskkanal

NRK med egen kanal for nynorsk
NRK med egen kanal for nynorsk

NRK har idag sendt ut en pressemelding hvor den nye kringkastingssjefen, Thor Gjermund Eriksen, forteller om den nye nynorskkanalen som blir opprettet.

”Dette er en munaleg nyskipnad og framvokster for dei 92 % av folket vårt som har dette målet so kjært. Me trur lyarane vil verta særs nøgde med dette kulturframlegget.” sier han i sin uttalelse. ”Me vonar og at nordmenn etter kvart vil venja seg av med å nytta dette gamle bokmålet og riksmålet som byfolk framleis  held seg med.»

«Me har hatt ei stø line med Sameradioen i fleire år og nå skal me halda fram med liknande løysing for nynorskfolket og venene deira. Me ottast berre at einskilde lyarar vil freiste å slå av radioen når nynorskkanalen kjem på lufta. Dette er det teke særskilde tekniske åtgjerder mot.”

Den nye kanalen vil i første omgang være tilgjengelig for lyttere på strekningen Sunnmøre – Stavanger. Etterhvert vil den også dekke hele landet. Da vil kanalen bli en statsprioritert kanal som ikke kan slås av. Dette er igjen en teknisk nyvinning som er gjort mulig ved hjelp av moderne digitalteknikk. Nynorskkanalen vil få prioritet på de nåværende frekvenser som NRK benytter, slik at andre sendinger blir undertrykket og ikke lenger blir hørbare.

Regjeringen har innsett at det er riktig å øke støtten til denne underkuede og forsømte del av befolkningen. Kulturdepartementet vil derfor støtte nynorskkanalen med en ekstrabevilling på 275 millioner. Nynorsk pressesenter og Nynorsk mediesenter vil sammen med Språkrådet sørge for at dette blir en ren og ublandet nynorskkanal. Dialekter fra indre Sunnfjord og ytre Boknafjorden vil bli blant de prioriterte innslagene.

”Me kjem attende med ei høvesvis løysing for fjerrsjåskipnaden seinare. Tyngda i verksemda vert då lagt på breiare nemning av nyhende i dei einskilde lutane av vestlandsbygdene.”  sier den nye kringkastingssjefen til slutt i sin pressemelding.

Kilde: Pressemelding fra NRK, 1.4.2013

Professor Higgins angrepet fra universitet

Her ser vi Rex Harrison  som professor Higgins og Audrey Hepburn som Eliza.  Stykket er basert på Pygmalion av Bernard Shaw.
Her ser vi Rex Harrison som professor Higgins og Audrey Hepburn som Eliza. Stykket er basert på Pygmalion av Bernard Shaw.

My Fair Lady ble nylig spilt i Folketeateret i Oslo. Stykkets hovedpersonen Higgins, professor i fonetikk, skal lære gatejenta Eliza Doolittle et dannet språk. Men stykkets opphavsmann, Bernard Shaw, hadde nok ikke regnet med motstanden fra Universitetet i Oslo.

I et stort oppslått avisintervju angriper språkprofessorene Janne Bondi Johannessen og Ruth Vatvedt Fjeld kjernen i stykket og hevder at stykket viser et «utdatert og fordomsfullt språk». De forsvarer energisk de språklige vulgariteter som Eliza benytter i sine replikker. Vi registrerer at disse professorene argumenterer med sine følelser.

Deres fiendtlighet mot den kvalitetsbevisste professor Higgins er uvanlig tydelig. Hva slag vitenskap er det de representer når de argumenterer med sine følelser ? Som representanter for en presumptiv vitenskap burde de vel legge for dagen en objektiv holdning ? Deres uttalelser i avisintervjuet gir i stedet inntrykk av at de driver holdningsskapende språkpolitikk.

Aftenpostens scenekritiker, Mona Levin, ga stykket god anmeldelse, men kalte de to professorene «språkrelativister». Hun var «rykende uenig» med dem og mente de bommet i sin karakteristikk.

Sammenholdt med deres tidligere uttalelser i mediene kan man lett få inntrykk av at de to professorene er erklærte forkjempere for en marxistisk språkpolitikk som skal brukes i klassekampens tjeneste. Her ikke bare godkjenner de, men faktisk applauderer vulgarisering av talespråket. Det andre kaller kvalitetsnormer blir nå nedsettende omtalt som «fordommer». Etter deres uttalelser skjønner vi at det ikke lenger finnes noe som heter språkfeil. Det er vel ikke politisk korrekt å påpeke at det gatespråk som Shaw viser oss i stykket er vulgariteter.

Vi må motstrebende innse at språk kan ikke lenger kan overlates til professorer. De bruker bare sin akademiske plattform til å drive språkpolitikk på vegne av «styresmaktene.» Fonetiske kvaliteter i talespråk og normer for dannet tale er tilsynelatende ukjent ved Universitetet i Oslo. Dette er ødeleggende for den smule respekt vi måtte ha for det de kaller sin vitenskap.

At de får anledning til å opptre med skråsikre meninger i et stort oppslått avisintervju kan vi bare registrere. Verre blir det når den ene også er mangeårig «bokmålskonsulent» i NRK.  En ting er sikkert: Med «bokmålsprofessorer» av denne sorten har bokmålet ikke behov for motstandere.

Vi har forlengst innsett at kvalitetsnormering av norsk språk ikke kommer fra NRK. Nå er vi også ganske sikre på at den heller ikke kommer fra Universitetet i Oslo.

Kilde: Aftenposten, 15.2.2013

Babyspråk i NRK

NRK Marienlyst, inngang
NRK forsvarer babyspråk i programmene.

En engasjert dame har i Aftenposten kritisert NRK for å tillate babyspråk i programmene. Hun reagerer på at NRKs språkkonsulenter forsvarer Østfold-l og skj-lyd som gangbar uttale.

Damen skriver bl.a. «Som lærer har jeg forsøkt å avvende elevene med disse l-lydene og skjempeskjedelige skj-lydene, men NRK har motarbeidet mine forsøk på det sterkeste . . . » ( … ) Hvis det nå reises en ny debatt om høy- og lavstatusspråk, er min påstand at barn som har språkbevisste foreldre vil snakke uten babyspråk når de går ut av videregående og inn i voksenverdenen. Deres måte å snakke på vil gi dem en såkalt høyere status når det blir aktuelt med utdannelse og jobb.»

Vår kommentar:
NRKs språkpolitikk er en fast del av den klassepolitikk som visse kretser i Arbeiderpartiet fortsatt plager sine lyttere med. En av metodene er å slippe frem programmedarbeidere med grove uttalefeil og ubegripelige dialektuttrykk. Det skal liksom være så gildt. Det forsvares av deres politikere som «kampen for mangfoldet».

Det er på tide at NRKs språkkonsulenter begynner å reflektere over hva kvalitet  i talespråk innebærer.

Kilde:Aftenposten, 22.2.2013

4.600.000 nordmenn foretrekker dansk

Tvangsforingen med nynorsk plager oss. Den  er styrt av våre politikere.
Tvangsforingen med nynorsk plager oss. Den er styrt av våre politikere.

Dette er inntrykket etter å ha et par leserinnlegg i A-magasinet 6.2.2013. Innleggene kom som reaksjon etter Vetle Lid Larsens tidligere artikkel om bokmål samme sted.

En av innsenderne kritiserer bokmålet som » det gamle danske språket». Han hevder å tilhøre flertallet (!).  Vedkommende oppgir å være lærer og «krever bruk av a-verb, diftonger og hunkjønn i aviser og bøker». Siste gang noen krevde et slikt totalitært opplegg var under okkupasjonen i 1940-45.

I samme stil omtaler en annen innsender bokmålet som «det fornorska danske adelsspråket». Som vi ser har meninger om språkbruk, påtvunget eller frivillig, sterke følelsesmessige sider.

Det er nødvendig å påpeke at den motvilje som folk flest har mot nynorsk skyldes statsfinansiert favorisering av av dette målet og enorme statlige pengegaver til deres tallrike organisasjoner.

I 2009 delte staten ut over 155.000.000,- til en lang rekke rene nynorsktiltak. Senere er dette bare økt til nye høyder. Til støtte for bokmålet ble det bevilget kr. 0,- (null). Tvangsforingen med nynorsk i alle mediekanaler er en hån mot 92 % av landets befolkning.

Nynorsk må folk gjerne bruke, men da på et frivillig grunnlag. Det er den statsstøttede favoriseringen av nynorsk vi er imot.

Dårlig talespråk i NRK

Dårlig talespråk i radio og TV
Dårlig talespråk i radio og TV

En skrivefør dame, Birgitte Grimstad, har i et avisinnlegg klaget over  dårlig uttale hos programmedarbeidere i radio og TV.  Kritikken gjelder både programledere og TV-reportere.  Får de ikke opplæring i god diksjon før de slipper til foran mikrofonen ?

Gjennomgående slurvet uttale og manéraktig utfylling av alle små pauser med langvarig øøøøhh-ing er ting hun irriteres over. Hun er ikke alene om det. Talefeil og snøvling  er visst godtatt både av TV2 og  NRK. Det hører til i den moderne oppfatningen om alt «nå skal alt godtas, fordi alt er like bra.»

Vi etterlyser ansvarlige ledere i radio og fjernsyn som tar mot til seg og innfører kvalitetsbegrepet i språklig sammenheng. Hittil er det bare i tekniske sammenhenger at dette begrepet er blitt forstått. Den nye kringkastingssjefen har en stor oppgave foran seg.

Det er ukjent om Språkrådet våger å ha meninger om kvalitet i talespråk.

Kilde: Aftenposten, 27.1.2013

Vetle Lid Larsens forsvar av bokmålet

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK tvangsforer lytterne med nynorsk og dialekter

En rekke lesere har reagert med begeistring etter å ha lest hans artikkel i A-magasinet 25.1.2013. Flere av dem fått sine tilbakemeldinger på trykk i den påfølgende utgaven av magasinet. Her er et utdrag av deres kommentarer:

» – artikkelen bør sendes til den i NRK som er ansvarlig for Nitimen.  – …. jeg har problemer med å forstå radiojournalistene …. jeg skjønner ikke hva de sier når de snakker bredt trøndersk eller haugesundsk …. føler meg hjelpeløs og sint, fordi radioen jo skal være for alle. »

«Ettersom nynorsk er på vikende front, gjør språkpolitikerne krampaktige forsøk på å gjeninnføre parolen «tal dialekt» (og skriv nynorsk) og det er fritt frem for allehånde dialekter og sosiolekter i det offentlige rom. Mest utbredt er dette i NRK, hvor enkelte medarbeidere angivelig ikke kan tenke klart med mindre de får bruke sin egen dialekt. »

«Takk for at du minner meg på at jeg skal være stolt av språket mitt. »

Kilde: A-magasinet, 1.2.2013

Ditt eget språk i språkåret 2013

NRK building in Oslo
NRK tvangsforer oss fortsatt med dialekter og nynorsk.

En pennefør bidragsyter til spaltene i A-magasinet har nylig skrevet  et saftig forsvar for bokmål.

I en tid hvor NRK og andre statsstyrte medier tvangsforer oss med nynorsk og dialekter døgnet rundt er Vetle Lid Larsens tekst forfriskende annerledes.

Her er det såvisst intet forsøk på lefling med statsmål eller andre avarter. Han innleder slik:

«Du skal være stolt over språket ditt, selv om du skriver bokmål. Du skal våge å ta ordet i forsamlinger, selv om du ikke har en interessant dialekt. Du skal ikke stå med lua i hånden, nederst ved bordet, fordi du ikke elsker diftonger, kløyvd infinitiv eller sier «Simit, sjå ka du’ruku svæka meg ta dusis.»

Kilde: Amagasinet, 25.1. 2013

Frislepp av heslige dialekter i NRK

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK favoriserer åpenlyst dialektbruk.

Fra et leserbrev til en avis sakser vi denne gang følgende hjertesukk om NRKs plagsomme bruk av dialekter. Noen av disse er så heslige, umelodiøse og vanskelige å høre på at man straks søker over til en annen kanal.

» ( … ) Som den første sjef for statskanalen tillot han (kringkastingssjef Bjerkaas) bruk av dialekter i nyhetssendinger. Det var et feilgrep. NRK ble satt langt tilbake med å være en god språkformidler. Faktisk kan man få inntrykk av at enkelte av NRK-journalistene legger ekstra vekt på å bruke sin lokale dialekt når de er på luften. ( … ) Statskanalen bør i større grad enn i dag ta hensyn til sine lyttere, fremfor sine ansattes behov for ordlegge seg på dialekt.»

For egen regning vil vi tilføye:

Talespråket er en kulturell ytringsform som kan formidle estetiske opplevelser. På samme måte som vi har musikalsk sans som kan skjelne det skjærende falske fra det melodiøse og velklingende, gleder vi oss over talere som umaker seg med å gjøre seg forståelig for lytterne.

Med de tallrike merkverdigheter som dialektbrukerne i NRK får slippe til med er det ofte vanskelig å forstå hva som menes. I det virvar av dialekter som nå kappes om å breie seg ut i NRK, blir begge disse hensyn hånet. En eneste mann (Bjerkaas) har tiltatt seg rett til pådytte lytterne noe de ikke har bedt om.

NRK våger ikke å gjennomføre en uhildet meningsmåling om dette temaet. Det ville bli sabotert av alle nynorskorganisasjoner i landet – og de vet å opptre som Tordenskjolds soldater. Den freidigste i å påvirke NRK ledelse er Nynorsk Mediesenter. Dette lett fordekte statsorgan er tett koblet til NRKs programvirksomhet og drives derfra. Det sørget en tidligere nynorsk-statsråd for, nemlig Hallgjerd Svarstad Haugstad. Det er dette de kaller demokrati på de kanter.

Kilde: Aftenposten, 29.9.2012

Politikernes bevisste ordsvindel – ”kampen mot fattigdom”

English: Erik Solheim, Norwegian Minister of D...
Erik Solheim: En sosialist banner i sin egen kirke

Noen politikere vil ha oss til å tro at vi kan bekjempe fattigdom ved å gi de fattige penger, mange penger, slik Utenriksdepartementet gjør. Dette kan ikke kalles annet enn bevisst ordsvindel og villedning av skattebetalerne. Det er de som må betale for de tiltak politikerne høster ære og berømmelse av.

”Fattigdom” er både av byråkrater og politikere definert i økonomisk termer som X % lavere enn en gitt gjennomsnitt av lønnsinntekt i et land. Med en slik relativ basis for et følelsesladet uttrykk er vi garantert at slik ”fattigdom” vil vare i all evighet.

Ved å benytte politiske paroler om å ”delta i kampen mot fattigdom” tilslører politikerne hva problemet består i. En tidligere sosialist, eks-statsråd Erik Solheim, Sosialistisk Venstreparti, har endelig innsett norsk U-hjelps monumentale feil og svikt. Det tok ham over seks (6) år å innse dette.

I et ferskt avisintervju sier han at bekjempelse av fattigdom ikke kan realiseres ved å gi penger direkte til de fattigste. Han sier bl.a. ”Pengene må gå til å støtte opp under næringslivet og bygge staten og velferden rundt næringslivet.”

Selv om han som sosialist nå har bannet i sin egen kirke (Aftenpostens spalter) har han bidratt til å fjerne en skadelig politisk klisjé. Nekter han virkelig å fortsette med politisk korrekte problembeskrivelser ?

En saksopplysning begrunner hvorfor dette er et seriøst tema og fortjener edruelig språkbruk. Av norske skattebetaleres penger gir politikerne i 2012 kr. 28.000.000.000 til underutviklede land i verden.

Kilde: Aftenposten, 18.5.2012

Nytt fra NRKs språklaboratorium – ”Slossing i nasjonalforsamlingen”

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK maltrakterer språket

Utdrag fra NRK Tekst TV, 25. mai 2012:

«Slossing i nasjonalforsamlingen

 De folkevalgte i Ukraina havnet torsdag i slosskamp i nasjonalforsamlingen, under en debatt om den stadig økende bruken av russisk språk i landet.

  Et lovforslag fra president Viktor Janukovitsj om å gjøre russisk til offisielt språk fikk politikerne til å gjyve løs på hverandre. Det er ikke første gang at folkevalgte ryker i tottene på hverandre. I 2010 kaste de egg på hverandre.”

Akkurat slik står det på NRK Tekst TV-sider. Den oppmerksomme leser vil selvsagt registrere at NRK ikke mestrer bøyning av verbet ’å slåss’. Dermed blir det også galt i presens partisipp; det heter ’slåssing.’ Dessuten skriver vi ’slåsskamp’. Men det stopper ikke der. Verbet ’gyve’ er også blitt maltraktert i samme stil.

I teorien er det flere mulige forklaringer på dette:

1) NRK har et hemmelig språklaboratorium hvor de tester ut publikums reaksjoner på diverse spontane verbale nyskapninger. Dette eksemplet er ett av flere i en serie.

2) NRK har et fordekt samarbeid med Språkrådet om å markedsføre sk. nye og valgfrie former.

3) NRKs rekrutteringspolitikk og faglige krav til programmedarbeidere er senket til et nytt lavmål.

Hvis ikke NRK snart hevder språklige kvalitetskrav til sine medarbeidere, kan vi meget vel forestille oss en slåsskamp i vårt eget Storting, av samme type som i Ukrainas nasjonalforsamling.

Kilde: NRK tekst TV, 25.5.2012

Dårlig talekvalitet i NRK

Norwegian Broadcasting Corporation
NRKs talespråk holder ikke mål.

Allerede i 1960 hadde NRK klart å gjøre seg bemerket for sin gjennomgående dårlige talekvalitet i verbalprogrammer. Forfatter og tegner Fredrik Stabell var en av de mange som irriterte seg over dette.

Nå er denne plagsomme språksvikt blitt et fast kjennetegn på de fleste som opptrer foran mikrofonen. Stabell uttrykte det på denne måten:

 Radiokronikk

”Det er en utmerket idé av foredragsholderne i radio at de putter småstein i munnen når de øver seg. Ingen har noe imot det. Tvert imot. Jeg syns bare de bør huske å ta dem ut når de står foran mikrofonen. Ellers blir det så utydelig.

Ved henvendelse til NRK får vi opplyst at man der ikke kjenner til noen norsk lov som direkte påbyr foredragsholderne å snakke med småstein i munnen. Det samme gjelder om bruk av poteter. Medfødt talefeil var heller ikke obligatorisk. (Disse bestemmelser gjaldt også Kringkastingens faste personale.)

Hvis det imidlertid skulle vise seg praktisk ugjennomførlig å få folk til å ta småsteinene (evt. poteten) ut av munnen når de snakker i radio, foreslår jeg at det i Programbladet gjøres en tilføyelse etter hver programpost. En tilføyelse som klart og tydelig tilkjennegir hvilken teknikk vedkommende foredragsholder benytter seg av. ”

Konklusjon: Når du hører ulyder, er ikke nødvendigvis radioen det er noe galt med. Det kan like gjerne være NRK ansatte.

Kilde: Fredrik Stabell. Snarere tvert imot.

Hottentott er politisk ukorrekt

Norwegian Broadcasting Corporation
Vil NRK starte sensur av vårt språk ?

I et ferskt leserbrev til Aftenposten har en leser kritisert den overømfindtlige holdning som visse statsfunksjonærer legger for dagen når de finner ord de misliker. Det er forresten ikke bare tale om å mislike,  det er tale om ren sensur.

Nå er turen kommet til «hottentott». Det gjelder Lille Hoa, hottentotten i Thorbjørn Egners fantasiverden. Ordet er betenkelig, det kan  ikke lenger godtas; det finnes en rekke gravalvorlige statskontorer som kontrollerer slikt.

Det er visst flere NRK-funksjonærer som er blitt brystholdne og vil innføre sensur og tvungen omskriving. Neger og hottentott kan jo virke støtende, må vite.  Og slikt skal  barn utsettes for –

Ros til Ragnar Aamodt i Hubro Litteraturhus. Det er han som har påpekt denne latterlige mentaliteten.

Kilde: Aftenposten, 8.2.2012

Aftenposten trosser Språkrådet

Tvangsforingen med nynorsk må stanses

Norsk ekspedisjon på Sydpolen igjen – eller på Sørpolen ?

Etterpå skal de kanskje på ferie til Syden – eller blir det til Søren ?

Sydpolen er et navn som med aller største selvfølgelighet har virket utmerket i alle generasjoner. Men så fikk språkpolitikerne i Arbeiderpartiet og i Språkrådet det for seg at det ikke var norsk nok. De lot noen mennesker ved et bortgjemt institutt i Nord-Norge få lov til å bestemme et nytt navn. Hvorfor dette instituttet skulle påtvinge resten av Norge et helt annet navn er det ingen som forstår. Er det nynorskmafiaen som står bak ?

Slik kom vanskapningen Sørpolen inn i norske medier. NRKs medarbeidere var som vanlig først ute med spontan lydighet mot Språkrådets siste konstruksjon. Det ble Sørpolen i alle kanaler.

Aftenposten er fra tidligere kjent for å ha en språklig norm som ligger tett opptil riksmål. Avisen har i det siste trykket mange reportasjeartikler om den norske ekspedisjonen på Sydpolen, hvor bl.a. statsministeren deltok. Avisen har konsekvent benyttet navnet Sydpolen.

Når vi denne gangen litt motvillig roser Aftenposten er forklaringen til motviljen denne:

For det første har vi rost språklige kvaliteter i Aftenposten tidligere. Dernest kvier vi oss for å rose store organisasjoner. Derfor skjer det litt motvillig.

Men når det er sagt, avisen fortjener virkelig ros fordi den er konsekvent og våger å hevde sin egen språklige standard. Det er ikke alle medier som våger å være uavhengig av maktglade språkfordervere. Derfor bør nynorskmafiaens siste skurkestrek ikke godtas.

Nynorsk fortrenger bokmål / riksmål i NRK

Tvangsforingen med nynorsk må stanses

I spørsmålet om rettferdighet i språkdebatten er det to referanser som ofte blir benyttet. Det ene – og som ofte blir benyttet av nynorskfolket – er hva politikerne på Stortinget har vedtatt. Dette er sentralt kulturspørsmål som folket ikke er rådspurt om.

Det andre – og som vi andre legger avgjørende vekt på – er hvilken språkform befolkningen selv ønsker å bruke.

Et stort og overbevisende tallmateriale viser at både politikerne på Stortinget og nynorskmafiaen under ulike forkledninger opptrer på tvers av det velgerne. De har rett og slett folket mot seg. Tilhengere av bokmål / riksmål er jo bare 92 % av befolkningen.

Hva vi mener med nynorskmafiaen ? Jo, det er et uoversiktlig nettverk av nynorsktilhengere som på ulike måter er kommet inn i sentrale posisjoner i offentlig administrasjon, skolene, råd og organisasjoner. Derfra utnytter de sine stillinger til urettmessing favorisering av nynorsk i ulike sammenhenger. Dette skjer på bekostning av den språkform som flertallet av folket ønsker.

NRK er den verste og største av av pådriverne med nynorsk. På Marienlyst har nynorskfolket skaffet seg en egen propagandasentral. Det er utrolig, men  sant. Her har de skaffet seg fast plass og opprettet Nynorsk Mediesenter. Dette klarte de ved hjelp av en ihuga nynorskminister i 2004.

Er det noen som tror at det blir eget mediesenter for riksmål/bokmål i NRK ?

Bli språkbevisst, sa Georg Johannesen

Vær skeptisk til politikernes ordbruk
Vår første professor i retorikk, Georg Johannesen, ble en gang intervjuet i fjernsynet. Et sentralt punkt i hans uttalelser gjaldt politikernes bruk av språket. Jo mer politikerne slipper til i dominerende NRK-programmer, jo mer aktuell bli Johannesens poeng. Vi bringer her et aktuelt utdrag:

(Intervjueren) : ”Hvordan skal vi så bruke språket ?”

”En må lære å lese fremmede tekster som om de var fremmede. Vi må lære å bli skeptiske til hva folk sier til oss før vi er sikker på hva de sier. Sånn som jeg sier ordet vi nå. Sett ordet i gåseøyne. På bergensk sier vi ”Kem er det du vier deg med ? ”Altså hvem snakker du på vegne av.

Så f.eks. når en politiker sier: Vårt problem har lenge vært, så setter jeg gåseøyne rundt vårt og mener at han burde ha sagt: mitt problem har lenge vært. Jeg godtar ikke at han taler på vegne av meg. Jeg er kanskje helt uenig med ham.

Det kalles å være språkbevisst, skeptisk bevisst eller mediabevisst, ordbevisst. Det kan vi lære mye av. Ordene tåkelegger virkeligheten for oss. ( … ) ”

Kilde: Erik Eikvil. Intervju med Georg Johannesen, fra En bok om Georg Johannesen, Gyldendal. 1981.

Nynorskmafiaens metoder

NRK tvangsforer lytterne med nynorsk

«Når nynorsken ikke får tilslutning blant folk flest, skal vi iallfall ødelegge bokmålet ved hjelp av salamimetoden.»

Vi ser stadig utslag av den ustoppelige kampanjen med nynorsk-påvirkning mot bokmålet. Dermed får vi et bokmål som ikke utvikler seg på fritt grunnlag, men stadig saboteres av en tapende konkurrent. Vi konstaterer en klar tendens til målrettet påvirkning som består i at nynorskforkjemperne bevisst forsøker å smugle inn sine gloser i bokmålets ordforråd.

Dette skjer med Språkrådet som veksler i rollene som aktør og heiagjeng. De har god støtte fra utplasserte nynorskfolk som på uforklarlig vis fyller opp alle tenkelige språkkvoter i det offentlige og i mediene, spesielt i NRK. Her har de skaffet seg fast plass i noe de kaller Nynorsk Mediesenter. Dette klarte de ved hjelp av  en ihuga nynorskminister i 2004.

Når kommer NRK med et eget mediesenter for riksmål/bokmål, dvs. for de 92 % av befolkningen ?

Noen benytter sin posisjon til å så nynorsk-ugress i bokmålets hage. De som strever med å holde hagen fri for ugress får et svare strev. Evnen til å skjelne ugress fra blomster er nemlig ikke like godt utviklet hos alle.

På behendig vis forsøker disse påvirkerne nå å forklare denne forurensningen som ”naturlig språkutvikling”. Det er ganske frekt gjort. Vi bør reagerer mot at statsorganer konsekvent favoriserer nynorsk og dialekter på bekostning av riksmål/bokmål.
Det er forståelig at Språkrådet nå blir oppfattet som en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag.  NRKs tvangsforing med nynorsk i alle kanaler bør opphøre. Folk misliker det – simpelthen.

Kjent forfatter kritiserer språket i mediene

Vulgærspråket i mediene får kritikk

Kan du gjette hvilken kjent forfatter som har skrevet følgende ? (Svaret finner du nederst.)

«Hele vår siviliserte hverdag er spekket med gale og misvisende ord. ….  Aviser og blad omspenner et fra før av uvillig publikum med overdrivelser og kunstig søtstoff om dronninger og skrevende mannequiner. Det gjør de visstnok for å imøtekomme et innbilt krav hos publikum, et krav de selv har opparbeidet – altså av uhederlige motiver. Ved å fjerne seg vesentlig fra sannheten også i disse små emner forråder de i virkeligheten ordet, ordenes verdi og innhold. ….  Mot glosemakeri og affektasjon kan man ikke verge seg uten ved kyndig glosesensur i aviser og forlag. Men de mange villfarelser man møter er visselig uttrykk for en nød som skribentene føler: at de rimelige ord og sammensetninger er brukt opp; så må de skape seg og finne på noe nytt. …. Emnet er de talentsvakes forvirrede forsøk på å gjøre ord til noe annet enn det de er, og de sant begavedes streben efter å nytte ordet i dets ytterste mulighetsrikdom, rytmisk, logisk, koloristisk.»

(Johan Borgen, Noen ord om ord, Utvalgte essayister, Grøndahl Dreyer, 1997)

Aggressivt press fra nynorskmafiaen

For ikke å bli misforstått i noen av innleggene på dette nettstedet må poenget presiseres :

Det er ikke nynorsk folk flest er motstander av. Det de misliker er en viss type nynorsk-aktivister som trenger seg frem der de ikke hører hjemme. Det er denne gruppen som ved omfattende kokkelimonke med politikere og departementer sørger for å skaffe seg enorme økonomiske fordeler i strid med den ubetydelige støtten den har i befolkningen.

For ordens skyld: De privatpersoner som ønsker å bruke nynorsk som skriftspråk må selvsagt ha full adgang til det. Dette er deres naturlige og demokratiske rettighet som ingen vil bestride. Men dette bør ikke medføre at de får trenge seg frem i radio, fjernsyn og andre offentlige medier for å skaffe seg en uforholdsmessig stor plass i beste sendetid og spalteplass. Det er dette aggressive påtrykk fra en språkform som er fremmed for mer en 90 % av folket vi er motstander av.

Nå husker du det: Det vi er imot er de påtrengende og manipulerende representanter for nynorsk-mafiaen, ikke nynorsk som sådan.

Politikerne bør respektere folkets mening i språkspørsmål.

Det er nemlig ikke slik at det er folket som har plikt til å respektere Stortinget i språkspørsmål. Det er omvendt. Det er folkets språk og folkets soleklare rettigheter i språkspørsmål politikerne bør respektere. Kritikken rettes først og fremst til Arbeiderpartiet og SV, men  i like stor grad til deres haleheng i kulturspørsmål, dvs. Kristelig Folkeparti og Venstre.

Språkspørsmålet er et kulturelt spørsmål og Stortinget bør derfor respektere velgerne og det folk de er satt til å representere. Om det skulle gå så galt at dette skjer i strid med visse helligholdte sosialistiske ideologier, får det bare våge seg.

Det er mer enn påfallende at maktglade politikere aldri har våget å be om folkets mening i dette sentrale spørsmål. En riksdekkende folkeavstemming vil ganske sikkert ha feiet politikerne av banen i dette spørsmål. Vel vitende om at de opptrer på tvers av folkets vilje, har de aldri våget å ta opp dette spørsmålet.

I stedet har politikerne har innført lover som innebærer at folket tvangsfores med nynorsk.

Problemdefineringsprivilegiet. Politikernes og medienes maktspråk.

Den svenske filosof og forfatter Lars Gustafsson er kjent i Norge både for sine romaner og for sine essays. I sine tekster vender han ofte tilbake til analyser av språkets ulike funksjoner. En av hans bøker har tittelen Problemdefineringsprivilegiet. Dette er også det sentrale tema i en av hans essaysamlinger ( För liberalismen ).

I korthet går dette ut på å forklare hvilken makt det ligger i å kunne formulere hva et problem består i, og på en slik måte av det blir styrende for andres holdninger og handlinger. Dette er maktspråk i rendyrket form. Her er Gustafsson i vår oversettelse:

” ( … )  dette er et resonnement om hvordan en måte å formulere et sosialt problem på i seg selv kan bli en maktfaktor og fastholde et helt begrepsapparat i en hegemoni som virkeligheten ellers ville gått fra.”

Den gjensidige koblingen mellom staten og mediene omtaler han slik: ”Den selvbekreftende karakter hos mediene ( … ) vil føre til at en offentlig sektor som vokser, delvis vil bli bekreftet av problemformuleringer som mediene stiller til disposisjon. Samtidig kommer den voksende offentlige sektor til å bekrefte mediene i disse problemformuleringer.”

Også i Norge skjer disse problemformuleringer ved det språkbruk, de formuleringer, uttrykk og begreper som settes i sirkulasjon av politikerne og mediene i et daglig vekselspill.

God helg !

Grasrota bør komme til orde.

For privatpersoner som reagerer på grove språkfeil i mediene finnes det ikke så mange muligheter til meningsytringer. Leserbrev i lokalavisen og private kommentarer i nærmiljøet får liten oppmerksomhet og knapt noen virkning. På Internett  forsvinner det i mengden av trivialiteter.

Vedkommende risikerer derimot sosial kritikk for å opptre som plagsom bedreviter. I beste fall opplever man at ens samtalepartner trekker på skuldrene og sier

«Javisst,  jeg er enig med deg, men hva så ? Vi kan jo intet gjøre, dagspressens journalister lar seg ikke belære av leserbrev og dessuten er det alltid de som får det siste ordet. De har jo makten, vet du.

Og så må du huske på at vi ikke liker å stikke oss frem og heller ikke ønsker vi å komme i tottene på dem som har større debattiver og mer utholdenhet enn oss.»

Vi minnes en uttalelse fra vår mest kjente retoriker: ”Ytringsfrihet er snakkefrihet i et land der de maktesløse vet at de ikke har noe å si og der makthaverne vet at de ikke har noe å frykte.” (Georg Johannesen)

Betydningen av ’n’ eller behovet for språklig presisjon

Herved bringer vi en vennlig påminnelse om betydningen av en bestemt bokstav (n).

En utbredt form for språklig slurv er sammenblanding av substantiv dannet av verb og presens partisipp av det samme verb. La oss nå se på tre eksempler:

bygging – bygning

skaping – skapning

påvirking – påvirkning

Det første ordet i eksemplene betegner prosessen, det andre betegner resultatet av den.

Som vi har nevnt i en tidligere kommentar vil noen kanskje bli fristet til å protestere mot en slik forventning til konsekvent skrivemåte (og tenkemåte). Ut fra vår erfaring kan slike protester ofte rubriseres på forhånd, nemlig slik:

  • Ærre så nøy’a ?
  • Språkrådet har jo godkjent det !
  • Du må bare ikke komme her og komme her ! ( – og tro at du kan lære oss noe.)