Forbud mot terningkast fra 1. mars 2016

Begrepsforvirring ved bruk av terningkast.
Begrepsforvirring ved bruk av terningkast.

Visse tabloidaviser bruker i sine oppslag uttrykket ‘terningkast’ for å gi karakterer til filmer, bøker,  plater o.a. de har vurdert for sine lesere. I disse anmeldelsene er ordet terningkast fremhevet ved et bilde av en terning på sentral plass. Ved denne visuelle effekt forsterkes både uttrykket og inntrykket.

Vi tviler ikke på den grundige og objektive vurdering som utføres av disse kyndige anmelderne, men stusser likevel ved deres ordbruk. Resultatet av et terningkast er tilfeldig og uforutsigbart. Det er en enkel form for hasard, hvor utfallet styres av slumpetreff og vilkårlighet.

Da blir det en påfallende motsetning mellom den kjølige og veloverveide vurdering som vi skal belæres om og det uttrykk journalistene benytter for å uttrykke sin konklusjon. Men ordet motsetning er for svakt for å karakterisere dette; her er tale om en ren selvmotsigelse.

Vi er ikke ukjent med at visse journalister trives godt med slik begrepsforvirring, men når dette blir notorisk, bør de stoppes.

Flere forklaringer på fenomenet kan tenkes :
a) Uttrykket terningkast ble innført av en kjent journalist for mange år siden. Ingen våget å påpeke feilen og så bare ballet det på seg.

b) En sommervikar i VG eller Dagbladet har overanstrengt seg i et formuleringsforsøk, men viklet seg inn i en uløselig selvmotsigelse.

Språktilsynet mener :
Ord og uttrykk som utsettes for grov misbruk i redaksjonene bør rehabiliteres. Det kunne kanskje være en ekstra oppgave for Pressens Faglige Utvalg (PFU) ?

Forøvrig: Spesielt interesserte anbefales å lese videre om misbruk av metaforer, inkonsistente formuleringer og contradiction in terms.

Kjent forfatter kritiserer språket i mediene

I vår serie Aktuelle repriser av klassiske temaer gjengir vi her en tekst fra en  stilist.

Johan Borgen. Foto: flickr.com
Johan Borgen.
Foto: flickr.com

Vulgærspråket i mediene får kritikk
Johan Borgen svinget svepen over de som mishandler språket.
Her er hans oppriktige mening:

«Hele vår siviliserte hverdag er spekket med gale og misvisende ord. …. Aviser og blad omspenner et fra før av uvillig publikum med overdrivelser og kunstig søtstoff om dronninger og skrevende mannequiner. Det gjør de visstnok for å imøtekomme et innbilt krav hos publikum, et krav de selv har opparbeidet – altså av uhederlige motiver.

Ved å fjerne seg vesentlig fra sannheten også i disse små emner forråder de i virkeligheten ordet, ordenes verdi og innhold. …. Mot glosemakeri og affektasjon kan man ikke verge seg uten ved kyndig glosesensur i aviser og forlag. Men de mange villfarelser man møter er visselig uttrykk for en nød som skribentene føler: at de rimelige ord og sammensetninger er brukt opp; så må de skape seg og finne på noe nytt. ….

Emnet er de talentsvakes forvirrede forsøk på å gjøre ord til noe annet enn det de er, og de sant begavedes streben efter å nytte ordet i dets ytterste mulighetsrikdom, rytmisk, logisk, koloristisk.»

(Johan Borgen, Noen ord om ord, Utvalgte essayister, Grøndahl Dreyer, 1997)

Tvangsforing med heslige dialekter i offentlige media

NRK tvangsforer lytterne med dialekter
NRK tvangsforer lytterne med dialekter

Visse norske dialekter oppviser en total mangel på språklig musikalitet: Dette gjør at folk reagerer negativt.

I NRKs radio- og fjernsynskanaler opplever vi det som en plagsom blanding av slufselyder, vokalforvrengninger samt knudrete og kvistfulle språklyder som ingen begriper.

Selv for mennesker med et minimum av musikalitet og språksans er det en lidelse for øret. Folk flest mener at bruk av dialekter bør begrenses til det lokale miljø hvor de hører hjemme.

Mange hevder at dialekter ikke bør prakkes på andre i offentlige medier. Slikt er ren hensynsløshet og røper manglende sans for høflighet. Det umelodiske og det uforståelige i mange dialekter gjør at de ikke kan regnes som normgivende for almenheten.

Nynorsk er som kjent basert på en samling vestlandsdialekter. Ivar Aasen frarådet tydelige at det skulle bli tvunget på folk. Ikke destor mindre har hans tilhengere arbeidet iherdig nettopp for dette.

Av dette sneversyn kan det ikke skapes noe riksspråk som er felles for hele landet. Såpass skjønner også nynorsktilhengerne. Men mange politikere er redd for å støte disse gruppene som skriker høyest om statsstøtte og særrettigheter.

For å unngå eventuelle misforståelser er det nødvendig å klargjøre et grunnleggende punkt. Det er ikke dialekter som sådan folk flest er motstandere av. Det folk er imot er den utilslørte bruk av tvang, diktat og politikerinngrep. Vi er imot tvangsforing med dialekter i offentlige medier.

Folk ønsker ikke å utrydde dialekter, de bør bare ikke trenge seg frem der de ikke hører hjemme. Offentlige mediekanaler bør være for hele nasjonen og språket som benyttes der bør derfor være et normert felles- og riksdekkende språk.

Les Nyhetsbrev 2 / 2013 fra Språktilsynet

NRK building in Oslo
NRK tvangsforer publikum med nynorsk og dialekter. (Photo credit: Wikipedia)

I denne utgaven setter vi søkelys på NRK.

Som dominerende mediekonsern påvirker NRK det norske språk på flere måter.

Den plagsomme slagsiden med nynorsk og dialekter i beste sendetid styres av politiske idéer.

Dette skjer uten at befolkningens mening blir hørt.

 

Les om fakta og meninger i Nyhetsbrev 2 / 2013.

17. april – en minnedag for Arbeiderpartiet

Åse Kleveland a Swedish-Norwegian singer and p...
Åse Kleveland, gitarist og tidligere kulturminister. (Photo credit: Wikipedia)

For 17 år siden bestemte daværende kulturminister Åse Kleveland (Ap.) at NRK skulle ha et totalt frislepp av alskens dialekter og rare tungemål foran mikrofonen. I sitt forsvar for dette uttalte hun at ”Yrkesforbud i NRK på grunnlag av målform eller dialektbruk vil ikke bli godtatt”. Dette ble uttalt i Stortingets spørretime.

Episoden viser hvordan manipulerende ordbruk kan narre de mest edruelige politikere til hva som helst. Teknikken i dette tilfelle besto i å  fremstille krav om forståelig, normalisert talemål i landets dominerende medieorgan som om det skulle innebære ”yrkesforbud” for visse medarbeidere fra bygdene. Ordet ”yrkesforbud” har sterke følelsesmessige koblinger til totalitært styre og inviterte direkte til benektelse av noe slikt.

Daværende kulturminister hadde hverken sans for lytternes forventninger om begripelig språk i radio eller ryggrad til selv å hevde noe om kvalitet og talemål. Dermed gikk hun på den limpinnen som nynorskfolket på behendig vis hadde lagt til rette for henne.

Vår kommentar:
Det er usaklig og også irrelevant å tale om yrkesforbud i denne sammenhengen. Blant de mange tusen medarbeidere i NRK ville det ikke være noe problem å fylle stillingene foran mikrofonen med folk uten talefeil og ubegripelige dialekter. Dialektfanatikere har selvsagt ikke noe krav på fast plass foran mikrofonen.

Er det mulig å forestille seg at BBC ville slippe til medarbeidere som insisterte på å tale cockney-dialekt eller skotsk dialekt fra Ytre Hebridene ? Ikke det nei ? De har kanskje bestemte oppfatninger om at talespråk i offentlig sammenheng må oppfylle visse kvalitetsnormer.

Men ikke i Arbeiderpartiets NRK. For i bakvendtland kan alt gå an.

Kilde: Aftenposten, 17.4.2013

Professor Higgins angrepet fra universitet

Her ser vi Rex Harrison  som professor Higgins og Audrey Hepburn som Eliza.  Stykket er basert på Pygmalion av Bernard Shaw.
Her ser vi Rex Harrison som professor Higgins og Audrey Hepburn som Eliza. Stykket er basert på Pygmalion av Bernard Shaw.

My Fair Lady ble nylig spilt i Folketeateret i Oslo. Stykkets hovedpersonen Higgins, professor i fonetikk, skal lære gatejenta Eliza Doolittle et dannet språk. Men stykkets opphavsmann, Bernard Shaw, hadde nok ikke regnet med motstanden fra Universitetet i Oslo.

I et stort oppslått avisintervju angriper språkprofessorene Janne Bondi Johannessen og Ruth Vatvedt Fjeld kjernen i stykket og hevder at stykket viser et «utdatert og fordomsfullt språk». De forsvarer energisk de språklige vulgariteter som Eliza benytter i sine replikker. Vi registrerer at disse professorene argumenterer med sine følelser.

Deres fiendtlighet mot den kvalitetsbevisste professor Higgins er uvanlig tydelig. Hva slag vitenskap er det de representer når de argumenterer med sine følelser ? Som representanter for en presumptiv vitenskap burde de vel legge for dagen en objektiv holdning ? Deres uttalelser i avisintervjuet gir i stedet inntrykk av at de driver holdningsskapende språkpolitikk.

Aftenpostens scenekritiker, Mona Levin, ga stykket god anmeldelse, men kalte de to professorene «språkrelativister». Hun var «rykende uenig» med dem og mente de bommet i sin karakteristikk.

Sammenholdt med deres tidligere uttalelser i mediene kan man lett få inntrykk av at de to professorene er erklærte forkjempere for en marxistisk språkpolitikk som skal brukes i klassekampens tjeneste. Her ikke bare godkjenner de, men faktisk applauderer vulgarisering av talespråket. Det andre kaller kvalitetsnormer blir nå nedsettende omtalt som «fordommer». Etter deres uttalelser skjønner vi at det ikke lenger finnes noe som heter språkfeil. Det er vel ikke politisk korrekt å påpeke at det gatespråk som Shaw viser oss i stykket er vulgariteter.

Vi må motstrebende innse at språk kan ikke lenger kan overlates til professorer. De bruker bare sin akademiske plattform til å drive språkpolitikk på vegne av «styresmaktene.» Fonetiske kvaliteter i talespråk og normer for dannet tale er tilsynelatende ukjent ved Universitetet i Oslo. Dette er ødeleggende for den smule respekt vi måtte ha for det de kaller sin vitenskap.

At de får anledning til å opptre med skråsikre meninger i et stort oppslått avisintervju kan vi bare registrere. Verre blir det når den ene også er mangeårig «bokmålskonsulent» i NRK.  En ting er sikkert: Med «bokmålsprofessorer» av denne sorten har bokmålet ikke behov for motstandere.

Vi har forlengst innsett at kvalitetsnormering av norsk språk ikke kommer fra NRK. Nå er vi også ganske sikre på at den heller ikke kommer fra Universitetet i Oslo.

Kilde: Aftenposten, 15.2.2013

Babyspråk i NRK

NRK Marienlyst, inngang
NRK forsvarer babyspråk i programmene.

En engasjert dame har i Aftenposten kritisert NRK for å tillate babyspråk i programmene. Hun reagerer på at NRKs språkkonsulenter forsvarer Østfold-l og skj-lyd som gangbar uttale.

Damen skriver bl.a. «Som lærer har jeg forsøkt å avvende elevene med disse l-lydene og skjempeskjedelige skj-lydene, men NRK har motarbeidet mine forsøk på det sterkeste . . . » ( … ) Hvis det nå reises en ny debatt om høy- og lavstatusspråk, er min påstand at barn som har språkbevisste foreldre vil snakke uten babyspråk når de går ut av videregående og inn i voksenverdenen. Deres måte å snakke på vil gi dem en såkalt høyere status når det blir aktuelt med utdannelse og jobb.»

Vår kommentar:
NRKs språkpolitikk er en fast del av den klassepolitikk som visse kretser i Arbeiderpartiet fortsatt plager sine lyttere med. En av metodene er å slippe frem programmedarbeidere med grove uttalefeil og ubegripelige dialektuttrykk. Det skal liksom være så gildt. Det forsvares av deres politikere som «kampen for mangfoldet».

Det er på tide at NRKs språkkonsulenter begynner å reflektere over hva kvalitet  i talespråk innebærer.

Kilde:Aftenposten, 22.2.2013

Dårlig talespråk i NRK

Dårlig talespråk i radio og TV
Dårlig talespråk i radio og TV

En skrivefør dame, Birgitte Grimstad, har i et avisinnlegg klaget over  dårlig uttale hos programmedarbeidere i radio og TV.  Kritikken gjelder både programledere og TV-reportere.  Får de ikke opplæring i god diksjon før de slipper til foran mikrofonen ?

Gjennomgående slurvet uttale og manéraktig utfylling av alle små pauser med langvarig øøøøhh-ing er ting hun irriteres over. Hun er ikke alene om det. Talefeil og snøvling  er visst godtatt både av TV2 og  NRK. Det hører til i den moderne oppfatningen om alt «nå skal alt godtas, fordi alt er like bra.»

Vi etterlyser ansvarlige ledere i radio og fjernsyn som tar mot til seg og innfører kvalitetsbegrepet i språklig sammenheng. Hittil er det bare i tekniske sammenhenger at dette begrepet er blitt forstått. Den nye kringkastingssjefen har en stor oppgave foran seg.

Det er ukjent om Språkrådet våger å ha meninger om kvalitet i talespråk.

Kilde: Aftenposten, 27.1.2013

Vetle Lid Larsens forsvar av bokmålet

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK tvangsforer lytterne med nynorsk og dialekter

En rekke lesere har reagert med begeistring etter å ha lest hans artikkel i A-magasinet 25.1.2013. Flere av dem fått sine tilbakemeldinger på trykk i den påfølgende utgaven av magasinet. Her er et utdrag av deres kommentarer:

» – artikkelen bør sendes til den i NRK som er ansvarlig for Nitimen.  – …. jeg har problemer med å forstå radiojournalistene …. jeg skjønner ikke hva de sier når de snakker bredt trøndersk eller haugesundsk …. føler meg hjelpeløs og sint, fordi radioen jo skal være for alle. »

«Ettersom nynorsk er på vikende front, gjør språkpolitikerne krampaktige forsøk på å gjeninnføre parolen «tal dialekt» (og skriv nynorsk) og det er fritt frem for allehånde dialekter og sosiolekter i det offentlige rom. Mest utbredt er dette i NRK, hvor enkelte medarbeidere angivelig ikke kan tenke klart med mindre de får bruke sin egen dialekt. »

«Takk for at du minner meg på at jeg skal være stolt av språket mitt. »

Kilde: A-magasinet, 1.2.2013

Ditt eget språk i språkåret 2013

NRK building in Oslo
NRK tvangsforer oss fortsatt med dialekter og nynorsk.

En pennefør bidragsyter til spaltene i A-magasinet har nylig skrevet  et saftig forsvar for bokmål.

I en tid hvor NRK og andre statsstyrte medier tvangsforer oss med nynorsk og dialekter døgnet rundt er Vetle Lid Larsens tekst forfriskende annerledes.

Her er det såvisst intet forsøk på lefling med statsmål eller andre avarter. Han innleder slik:

«Du skal være stolt over språket ditt, selv om du skriver bokmål. Du skal våge å ta ordet i forsamlinger, selv om du ikke har en interessant dialekt. Du skal ikke stå med lua i hånden, nederst ved bordet, fordi du ikke elsker diftonger, kløyvd infinitiv eller sier «Simit, sjå ka du’ruku svæka meg ta dusis.»

Kilde: Amagasinet, 25.1. 2013

Frislepp av heslige dialekter i NRK

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK favoriserer åpenlyst dialektbruk.

Fra et leserbrev til en avis sakser vi denne gang følgende hjertesukk om NRKs plagsomme bruk av dialekter. Noen av disse er så heslige, umelodiøse og vanskelige å høre på at man straks søker over til en annen kanal.

» ( … ) Som den første sjef for statskanalen tillot han (kringkastingssjef Bjerkaas) bruk av dialekter i nyhetssendinger. Det var et feilgrep. NRK ble satt langt tilbake med å være en god språkformidler. Faktisk kan man få inntrykk av at enkelte av NRK-journalistene legger ekstra vekt på å bruke sin lokale dialekt når de er på luften. ( … ) Statskanalen bør i større grad enn i dag ta hensyn til sine lyttere, fremfor sine ansattes behov for ordlegge seg på dialekt.»

For egen regning vil vi tilføye:

Talespråket er en kulturell ytringsform som kan formidle estetiske opplevelser. På samme måte som vi har musikalsk sans som kan skjelne det skjærende falske fra det melodiøse og velklingende, gleder vi oss over talere som umaker seg med å gjøre seg forståelig for lytterne.

Med de tallrike merkverdigheter som dialektbrukerne i NRK får slippe til med er det ofte vanskelig å forstå hva som menes. I det virvar av dialekter som nå kappes om å breie seg ut i NRK, blir begge disse hensyn hånet. En eneste mann (Bjerkaas) har tiltatt seg rett til pådytte lytterne noe de ikke har bedt om.

NRK våger ikke å gjennomføre en uhildet meningsmåling om dette temaet. Det ville bli sabotert av alle nynorskorganisasjoner i landet – og de vet å opptre som Tordenskjolds soldater. Den freidigste i å påvirke NRK ledelse er Nynorsk Mediesenter. Dette lett fordekte statsorgan er tett koblet til NRKs programvirksomhet og drives derfra. Det sørget en tidligere nynorsk-statsråd for, nemlig Hallgjerd Svarstad Haugstad. Det er dette de kaller demokrati på de kanter.

Kilde: Aftenposten, 29.9.2012

Nytt fra NRKs språklaboratorium – ”Slossing i nasjonalforsamlingen”

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK maltrakterer språket

Utdrag fra NRK Tekst TV, 25. mai 2012:

«Slossing i nasjonalforsamlingen

 De folkevalgte i Ukraina havnet torsdag i slosskamp i nasjonalforsamlingen, under en debatt om den stadig økende bruken av russisk språk i landet.

  Et lovforslag fra president Viktor Janukovitsj om å gjøre russisk til offisielt språk fikk politikerne til å gjyve løs på hverandre. Det er ikke første gang at folkevalgte ryker i tottene på hverandre. I 2010 kaste de egg på hverandre.”

Akkurat slik står det på NRK Tekst TV-sider. Den oppmerksomme leser vil selvsagt registrere at NRK ikke mestrer bøyning av verbet ’å slåss’. Dermed blir det også galt i presens partisipp; det heter ’slåssing.’ Dessuten skriver vi ’slåsskamp’. Men det stopper ikke der. Verbet ’gyve’ er også blitt maltraktert i samme stil.

I teorien er det flere mulige forklaringer på dette:

1) NRK har et hemmelig språklaboratorium hvor de tester ut publikums reaksjoner på diverse spontane verbale nyskapninger. Dette eksemplet er ett av flere i en serie.

2) NRK har et fordekt samarbeid med Språkrådet om å markedsføre sk. nye og valgfrie former.

3) NRKs rekrutteringspolitikk og faglige krav til programmedarbeidere er senket til et nytt lavmål.

Hvis ikke NRK snart hevder språklige kvalitetskrav til sine medarbeidere, kan vi meget vel forestille oss en slåsskamp i vårt eget Storting, av samme type som i Ukrainas nasjonalforsamling.

Kilde: NRK tekst TV, 25.5.2012

Dårlig talekvalitet i NRK

Norwegian Broadcasting Corporation
NRKs talespråk holder ikke mål.

Allerede i 1960 hadde NRK klart å gjøre seg bemerket for sin gjennomgående dårlige talekvalitet i verbalprogrammer. Forfatter og tegner Fredrik Stabell var en av de mange som irriterte seg over dette.

Nå er denne plagsomme språksvikt blitt et fast kjennetegn på de fleste som opptrer foran mikrofonen. Stabell uttrykte det på denne måten:

 Radiokronikk

”Det er en utmerket idé av foredragsholderne i radio at de putter småstein i munnen når de øver seg. Ingen har noe imot det. Tvert imot. Jeg syns bare de bør huske å ta dem ut når de står foran mikrofonen. Ellers blir det så utydelig.

Ved henvendelse til NRK får vi opplyst at man der ikke kjenner til noen norsk lov som direkte påbyr foredragsholderne å snakke med småstein i munnen. Det samme gjelder om bruk av poteter. Medfødt talefeil var heller ikke obligatorisk. (Disse bestemmelser gjaldt også Kringkastingens faste personale.)

Hvis det imidlertid skulle vise seg praktisk ugjennomførlig å få folk til å ta småsteinene (evt. poteten) ut av munnen når de snakker i radio, foreslår jeg at det i Programbladet gjøres en tilføyelse etter hver programpost. En tilføyelse som klart og tydelig tilkjennegir hvilken teknikk vedkommende foredragsholder benytter seg av. ”

Konklusjon: Når du hører ulyder, er ikke nødvendigvis radioen det er noe galt med. Det kan like gjerne være NRK ansatte.

Kilde: Fredrik Stabell. Snarere tvert imot.

Sammenblanding av nynorsk og bokmål

Norwegian Broadcasting Corporation
Er NRK under press fra nynorskorganisasjonene ?

I Aftenpostens programoversikter for radio og og fjernsyn leser vi til stadighet tekster hvor nynorsk og bokmål er blandet sammen. Noen ganger er tittelen på et program skrevet på nynorsk og den følgende omtale på bokmål, andre ganger er det omvendt.

Dette er forvirrende, ulogisk og skjemmende. Vi vet fra tidligere at en nynorsk-statsråd (Hallgjerd Svarstad Haugland) i 2004 klarte å favorisere nynorsk på bekostning av bokmål ved å få opprettet en egen nynorskavdeling i selve NRK-organisasjonen. Det kalles Nynorsk Mediesenter og finansiereres av staten.

Kan noen svare på hvem som står bak denne forvirrende sammenblandingen av nynorsk og bokmål i programomtalene ? Er det Språkrådet, Nynorsk Mediesenter, Nynorsk Pressekontor eller Noregs Mållag ?

Er det Språkrådet som velsigner denne lapskausen ?

Eller kanskje det er Aftenposten som lar seg overkjøre av presset fra nynorskmafiaen ?

Hva ville skje hvis noen prøvde å få trykket tekster på riksmål/bokmål i avisen Firda ?

Nynorsk fortrenger bokmål / riksmål i NRK

Tvangsforingen med nynorsk må stanses

I spørsmålet om rettferdighet i språkdebatten er det to referanser som ofte blir benyttet. Det ene – og som ofte blir benyttet av nynorskfolket – er hva politikerne på Stortinget har vedtatt. Dette er sentralt kulturspørsmål som folket ikke er rådspurt om.

Det andre – og som vi andre legger avgjørende vekt på – er hvilken språkform befolkningen selv ønsker å bruke.

Et stort og overbevisende tallmateriale viser at både politikerne på Stortinget og nynorskmafiaen under ulike forkledninger opptrer på tvers av det velgerne. De har rett og slett folket mot seg. Tilhengere av bokmål / riksmål er jo bare 92 % av befolkningen.

Hva vi mener med nynorskmafiaen ? Jo, det er et uoversiktlig nettverk av nynorsktilhengere som på ulike måter er kommet inn i sentrale posisjoner i offentlig administrasjon, skolene, råd og organisasjoner. Derfra utnytter de sine stillinger til urettmessing favorisering av nynorsk i ulike sammenhenger. Dette skjer på bekostning av den språkform som flertallet av folket ønsker.

NRK er den verste og største av av pådriverne med nynorsk. På Marienlyst har nynorskfolket skaffet seg en egen propagandasentral. Det er utrolig, men  sant. Her har de skaffet seg fast plass og opprettet Nynorsk Mediesenter. Dette klarte de ved hjelp av en ihuga nynorskminister i 2004.

Er det noen som tror at det blir eget mediesenter for riksmål/bokmål i NRK ?

Nynorskmafiaens metoder

NRK tvangsforer lytterne med nynorsk

«Når nynorsken ikke får tilslutning blant folk flest, skal vi iallfall ødelegge bokmålet ved hjelp av salamimetoden.»

Vi ser stadig utslag av den ustoppelige kampanjen med nynorsk-påvirkning mot bokmålet. Dermed får vi et bokmål som ikke utvikler seg på fritt grunnlag, men stadig saboteres av en tapende konkurrent. Vi konstaterer en klar tendens til målrettet påvirkning som består i at nynorskforkjemperne bevisst forsøker å smugle inn sine gloser i bokmålets ordforråd.

Dette skjer med Språkrådet som veksler i rollene som aktør og heiagjeng. De har god støtte fra utplasserte nynorskfolk som på uforklarlig vis fyller opp alle tenkelige språkkvoter i det offentlige og i mediene, spesielt i NRK. Her har de skaffet seg fast plass i noe de kaller Nynorsk Mediesenter. Dette klarte de ved hjelp av  en ihuga nynorskminister i 2004.

Når kommer NRK med et eget mediesenter for riksmål/bokmål, dvs. for de 92 % av befolkningen ?

Noen benytter sin posisjon til å så nynorsk-ugress i bokmålets hage. De som strever med å holde hagen fri for ugress får et svare strev. Evnen til å skjelne ugress fra blomster er nemlig ikke like godt utviklet hos alle.

På behendig vis forsøker disse påvirkerne nå å forklare denne forurensningen som ”naturlig språkutvikling”. Det er ganske frekt gjort. Vi bør reagerer mot at statsorganer konsekvent favoriserer nynorsk og dialekter på bekostning av riksmål/bokmål.
Det er forståelig at Språkrådet nå blir oppfattet som en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag.  NRKs tvangsforing med nynorsk i alle kanaler bør opphøre. Folk misliker det – simpelthen.

Kjent forfatter kritiserer språket i mediene

Vulgærspråket i mediene får kritikk

Kan du gjette hvilken kjent forfatter som har skrevet følgende ? (Svaret finner du nederst.)

«Hele vår siviliserte hverdag er spekket med gale og misvisende ord. ….  Aviser og blad omspenner et fra før av uvillig publikum med overdrivelser og kunstig søtstoff om dronninger og skrevende mannequiner. Det gjør de visstnok for å imøtekomme et innbilt krav hos publikum, et krav de selv har opparbeidet – altså av uhederlige motiver. Ved å fjerne seg vesentlig fra sannheten også i disse små emner forråder de i virkeligheten ordet, ordenes verdi og innhold. ….  Mot glosemakeri og affektasjon kan man ikke verge seg uten ved kyndig glosesensur i aviser og forlag. Men de mange villfarelser man møter er visselig uttrykk for en nød som skribentene føler: at de rimelige ord og sammensetninger er brukt opp; så må de skape seg og finne på noe nytt. …. Emnet er de talentsvakes forvirrede forsøk på å gjøre ord til noe annet enn det de er, og de sant begavedes streben efter å nytte ordet i dets ytterste mulighetsrikdom, rytmisk, logisk, koloristisk.»

(Johan Borgen, Noen ord om ord, Utvalgte essayister, Grøndahl Dreyer, 1997)

Aggressivt press fra nynorskmafiaen

For ikke å bli misforstått i noen av innleggene på dette nettstedet må poenget presiseres :

Det er ikke nynorsk folk flest er motstander av. Det de misliker er en viss type nynorsk-aktivister som trenger seg frem der de ikke hører hjemme. Det er denne gruppen som ved omfattende kokkelimonke med politikere og departementer sørger for å skaffe seg enorme økonomiske fordeler i strid med den ubetydelige støtten den har i befolkningen.

For ordens skyld: De privatpersoner som ønsker å bruke nynorsk som skriftspråk må selvsagt ha full adgang til det. Dette er deres naturlige og demokratiske rettighet som ingen vil bestride. Men dette bør ikke medføre at de får trenge seg frem i radio, fjernsyn og andre offentlige medier for å skaffe seg en uforholdsmessig stor plass i beste sendetid og spalteplass. Det er dette aggressive påtrykk fra en språkform som er fremmed for mer en 90 % av folket vi er motstander av.

Nå husker du det: Det vi er imot er de påtrengende og manipulerende representanter for nynorsk-mafiaen, ikke nynorsk som sådan.

Problemdefineringsprivilegiet. Politikernes og medienes maktspråk.

Den svenske filosof og forfatter Lars Gustafsson er kjent i Norge både for sine romaner og for sine essays. I sine tekster vender han ofte tilbake til analyser av språkets ulike funksjoner. En av hans bøker har tittelen Problemdefineringsprivilegiet. Dette er også det sentrale tema i en av hans essaysamlinger ( För liberalismen ).

I korthet går dette ut på å forklare hvilken makt det ligger i å kunne formulere hva et problem består i, og på en slik måte av det blir styrende for andres holdninger og handlinger. Dette er maktspråk i rendyrket form. Her er Gustafsson i vår oversettelse:

” ( … )  dette er et resonnement om hvordan en måte å formulere et sosialt problem på i seg selv kan bli en maktfaktor og fastholde et helt begrepsapparat i en hegemoni som virkeligheten ellers ville gått fra.”

Den gjensidige koblingen mellom staten og mediene omtaler han slik: ”Den selvbekreftende karakter hos mediene ( … ) vil føre til at en offentlig sektor som vokser, delvis vil bli bekreftet av problemformuleringer som mediene stiller til disposisjon. Samtidig kommer den voksende offentlige sektor til å bekrefte mediene i disse problemformuleringer.”

Også i Norge skjer disse problemformuleringer ved det språkbruk, de formuleringer, uttrykk og begreper som settes i sirkulasjon av politikerne og mediene i et daglig vekselspill.

God helg !

Grasrota bør komme til orde.

For privatpersoner som reagerer på grove språkfeil i mediene finnes det ikke så mange muligheter til meningsytringer. Leserbrev i lokalavisen og private kommentarer i nærmiljøet får liten oppmerksomhet og knapt noen virkning. På Internett  forsvinner det i mengden av trivialiteter.

Vedkommende risikerer derimot sosial kritikk for å opptre som plagsom bedreviter. I beste fall opplever man at ens samtalepartner trekker på skuldrene og sier

«Javisst,  jeg er enig med deg, men hva så ? Vi kan jo intet gjøre, dagspressens journalister lar seg ikke belære av leserbrev og dessuten er det alltid de som får det siste ordet. De har jo makten, vet du.

Og så må du huske på at vi ikke liker å stikke oss frem og heller ikke ønsker vi å komme i tottene på dem som har større debattiver og mer utholdenhet enn oss.»

Vi minnes en uttalelse fra vår mest kjente retoriker: ”Ytringsfrihet er snakkefrihet i et land der de maktesløse vet at de ikke har noe å si og der makthaverne vet at de ikke har noe å frykte.” (Georg Johannesen)

Misbruker NRK ord i politisk hensikt ?

NRK Dagsnytt omtalte den danske tegneren Kurt Westergaard som ”kontroversiell tegner”. Dette fikk en lytter til å reagere med en henvendelse til NRK. Da hun påklaget grov misbruk av et følelsesladet uttrykk, fikk hun vite at ”hun ikke trengte å bry seg”. Den arrogante tonen hun ble møtt med i NRK er etterhvert blitt et varemerke for statsetaten på Marienlyst.

Er det kontroversielt å være tegner, er det kontroversielt å bli truet på livet, er det kontroversielt å måtte avlyse deltagelse på en boklansering i Oslo, er det kontroversielt å måtte forlate landet etter råd fra politiet ?

Innsenderen nevner at Aftenposten skriver ”den truede danske karikaturtegneren” og roser avisen for det. En slik beskrivelse er dekkende for virkeligheten.

I tilfeller med tendensiøs misbruk av ord er det ikke nødvendig å være profesjonell semantiker; det holder med en alminnelig forståelse av at ord har mening og at ord kan misbrukes.

Når dette skjer av ren tankeløshet i NRK er det ille, er det av ond vilje er det verre.

Denne gangen utdeler vi ros til Aftenposten (og det er sjelden) og ris til NRK Dagsnytt (nokså spontant), men fremfor alt honnør til den årvåkne lytter Anne Berit Jensen, Langhus, som i et meget poengtert leserbrev til Aftenposten satte tingene på plass.

Kilde: Aftenposten, 18.9.2011.

«Språklig mangfold i eteren»

Respekt for mikrofonen, var Rolf Kirkvaags motto.

”Det er nødvendig å gi plass for språklig mangfold i eteren.” Omtrent slik uttalte en innsender seg til Aftenposten i vår. Som de fleste nå vet er ”språklig mangfold” en forskjønnende omskrivning (eufemisme) for noe helt annet, nemlig kritikkløs aksept av skjemmende uttalefeil, heslige dialekter, oversettertabber og anglisismer i uskjønn blanding. Når slike realiteter blir for påtrengende og ubehagelige, tyr noen grupper til bruk av behendig språkpolitisk manipulering og kaller det noe annet. Uttrykket ”språklig mangfold” er som hentet ut fra en ordliste for politisk korrekt språkbruk, hvor normløsheten er satt i system etter en klassekamp-oppskrift vi trodde var kassert for flere mannsaldre siden.

På tysk finnes det to uttrykk som er dekkende for saken, nemlig plattdeutsch og bühnendeutsch. Man trenger ikke nødvendigvis ha spesielt godt språkøre for å glede seg over en velklingende stemme som taler et tydelig og velnormert språk. Det holder med en viss evne til å reagere på mislyder og umelodiøst stemmebruk. Når vi unødig ofte må tåle nyhetssendinger og viktige programposter fremført med snøvlende stemmer og slufset uttale, skrur vi heller over til en utenlandsk stasjon.

Vi kan lett få inntrykk av at ordet språkkultur er både forlatt og forhatt her i landet, og spesielt for talespråk. Snart er det bare talepedagoger og sceneinstruktører som våger å korrigere uskjønn tale. I NRK finnes det overhodet ikke fagfolk som kan gi den sårt tiltrengte opplæring og veiledning til dem som opptrer foran mikrofonen. Dette opplever vi som ren kvalitetssvikt

Forbudte ord. Kvinner må skjule sitt kjønn.

Hvorfor skjules kvinners kjønn i yrkesbetegnelser ?
I en prangende overskrift på førstesiden vil VG fortelle oss om en kvinnelig lærer. Vi glipper med øynene idet vi leser teksten. Kvinnelig lærer – det er vel ikke lærerinne  de mener ?

En ytterliggående gren av tidens kvinnebevegelse har på uforklarlig vis fått det for seg at yrkesbetegnelser må og skal være kjønnsnøytrale i alle sammenhenger. Det virker umiddelbart som et spontant utslag av slagordet ”Alle er like nå !” Slik systematisk kjønnsforvirring har også fått gjennomslag innen offentlig forvaltning, men det gjør ikke saken bedre. Hvorfor må kvinner skjule sitt kjønn i yrkesbetegnelser ? Hvorfor kan de ikke være lærerinner, sangerinner, skuespillerinner ?

At det i stillingsannonser o.l. ikke bør benyttes sk. kjønnsdiskriminerende betegnelser er vi vel fort enige om. Noe helt annet er det når en person er ansatt i en stilling og utøver det bestemte yrket. Da er vedkommende ikke fratatt sin kjønn og bør heller ikke utsettes for den form for rabiate kjønnsutslettelse som vi ofte ser eksempler på.

Vi kjenner VG som en særdeles pågående avis når det gjelder voldtektshistorier. I slike samfunnsbyggende reportasjer er det som regel to personer innblandet. Hvis dette skjer blant undervisningspersonell eller innen sykepleien er det ikke saklig uinteressant hvilket kjønn forøver og offer representerer (lærer/lærerinne, sykepleier/sykepleierske). Det nyfikne leserne blir holdt i uvitenhet om, vil etterforskningen forhåpentligvis avdekke. Men med den ordbruk VG legger opp til gir avisen da sine lesere fire teoretisk mulige kjønnskombinasjoner for å forstå reportasjen.

Når rollene i et skuespill eller i en film skal besettes, er heller ikke kandidatenes kjønn likegyldig. Da hjelper det ikke å presentere seg som skuespiller hvis det kreves en skuespillerinne. På tilsvarende vis nytter det ikke med en sanger det når man trenger en sopran.

Men kan man ikke være imøtekommende og si ”kvinnelig sanger”? Nei, spar oss for vrøvl. En sopran er en sangerinne, intet annet.

På engelsk bruker man både actor og actress og på fransk er bruken av kjønnsbestemte titler og yrkesbetegnelser svært utbredt. I et utall sammenhenger er det rett og slett nødvendig å angi det kjønn man har med å gjøre. I kulturspråk som fransk og tysk er sansen for klarhet og presisjon i ordbruken langt bedre utviklet enn på norsk.

Kilde: Verdens Gang, 5.8.2011.

Vulgære argumenter om språk

I Norge eksisterer det tre typer standardargumenter som benyttes flittig i språkdebatten. Disse argumentene brukes gjerne for å forsvare ortografisk og semantisk nonsens. I korthet kan de uttrykkes slik:

  • Ærre så nøy’a ?
  • Språkrådet har jo godkjent det !
  • Du må bare ikke komme her og komme her ! ( – og tro at du kan lære oss noe.)

Disse standardargumentene kan selvsagt benyttes trinnvis eller om nødvendig kombineres. Enkelte har funnet det effektivt å benytte dem med stadige gjentagelser (den repeterende metode).

Den første argumenttypen er representativ for dem som er totalt fremmed for kvalitetsbegrepet innen språklig kommunikasjon. Hvorfor skal vi bry oss med folk som driver med den slags språklig pirk ?

For andre, særlig de som har fått innøvd en sterk lydighetsrefleks overfor statlige organer, er det nærmest utenkelig å opponere mot noe Språkrådet har funnet på.

Den siste argumenttypen viser hvordan gitarfilosofen Øystein Sunde har klart å forenkle hovedtemaet i Aksel Sandemoses Janteloven på en forbilledlig måte.

Babelsk forvirring og fonetisk anarki i NRK

Vi vet jo hvordan NRK behandler klager fra lytterne, men likevel dette:

Den spesielle tilstand for norsk tale i NRK utgjør en babelsk forvirring. Normer for korrekt tale og uttale finnes ikke lenger i denne statsinstitusjonen. (Den forblir jo statsinstitusjon like fullt, selv om den teknisk sett er organisert som et AS.)

Blandingen av heslige dialekter, nynorsk og ulike former for hårdnakket talefeil er etterhvert blitt et varemerke for språket i NRK. Vi kjenner slagordet fra et visst parti: ”Alt er like bra – og alle skal med !”

Hvis ikke søvnigheten hindrer medlemmene, burde Kringkastingsrådet belære programredaksjonene om at det finnes kvalitetsnormer også for talespråk.

Rolf Kirkvaags motto som radioreporter og programskaper var som kjent ”Ha respekt for mikrofonen !”. Dette innebærer bl.a. å vise respekt for lytterne. Første skritt for NRK bør nå være å fjerne de dilettanter som er rekruttert på fordekte kvoter for dialekt- og nynorsktalende.