Ny direktør søkes til Språkrådet

Muruvik Vonen fratrådte i januar 2015.
Muruvik Vonen fratrådte i januar 2015.

Muruvik Vonen fratrådte i januar stillingen som direktør av Språkrådet. En ansatt i departementet har i mellomtiden bestyrt oppgaven.

Ved forrige ansettelsesprosess oppsto det stor uro blant søkerne og det endte med at de trakk seg. Omstendighetene omkring dette kom ikke ut til offentligheten og ny direktør lot vente på seg.

Etter en tids nøling valgte daværende statsråd Huitfeldt (Arbeiderpartiet) å ansette professor Muruvik Vonen. Ikke uventet har han utmerket seg som en iherdig nynorskforkjemper. Resultatet ble fortsatt favorisering av nynorsk.

Nå er denne stillingen igjen ledig. Vedkommende skal bl.a. » – styrke virksomheten i sitt samfunnsoppdrag» heter det i annonsen.

Det gnagende spørsmål er om det atter skal ansettes en nynorskmann i denne sentrale stillingen. Arbeiderpartiet har tidligere passet på å ansette erklærte nynorsktilhengere.

Av denne grunn er Språkrådet med rette blitt oppfattet som en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag. Navn som Sylfest Lomheim, Muruvik Vonen og tidligere utnevnelser i tilsvarende stilinger vitner om det.

Den åpenbare urett som tidligere politikere har begått mot de 92 % av befolkningen må en gang rettes opp. Et gammelt ord sier at urett foreldes ikke. Vi tilføyer – ikke engang når den begås av politikere.

Kilde: Annonse i Aftenposten, 11. mai 2015

Språkrådet vil bare forvalte statsmål

Språkrådet vil bare forvalte statsmål
Språkrådet vil bare forvalte statsmål

Direktør Muruvik Vonen i Språkrådet har nylig skrevet en artikkel om forvaltning av norske språksamlinger. Teksten er ikke opprivende i seg selv. Til gjengjeld er den påfallende ved det den utelater.

Norsk språk er mer enn statsmål
Innledningsvis slår han an tonen ved å bruke et affektskapende uttrykk – offisiell rettskrivning. Uttrykket har i tillegg sterk signalverdi. Dette er nemlig fortsatt et kodeord for statlig, dvs. politikerstyrt, dirigering av språket. Språkrådet har på effektivt vis bekreftet sitt rykte som lydig medspiller i dette.

I sin omsorg for viktige norske språksamlinger omtaler han nørrønt (!), bokmål og nynorsk. Riksmål er overhodet ikke nevnt. Men hvorfor ikke ? Hvorfor er ikke direktøren i det offentlige organet Språkrådet interessert i å bistå ved forvaltning av riksmålet ? Passer det ikke ?

Moteriktig meningsforvirring med baklengsord
I artikkelen leser vi bl.a. » … om de ikke får andre til å ta over ansvaret …» Her uttaler språkdirektøren seg i politisk korrekt språk med baklengsord. Ansvar er ikke noe man ‘tar over’, det overtas eller overtas ikke.

Det er dessverre nødvendig å belære språkdirektøren om at ord har mening. I dette tilfelle er det ikke tale om manglende sans for subtile betydningsnyanser, men dårlig norsk.  En snekker kan f.eks. be lærlingen om å ‘ta over hammeren fra verktøykassen’, da i betydningen hente eller tilsvarende.

Språkdirektøren er såvisst ikke alene om å bruke slike baklengskonstruksjoner. Utfra den oppgave han har påtatt seg har vi likevel grunn til å forvente noe annet.

Så får da visse journalister fortsette med ‘streke under’ det andre understreker og ‘peke på’ når andre påpeker. I de kretser utvisker man forskjellen mellom ord i overført betydning og i direkte betydning ved hjelp av slagordet ‘alt er like bra.’

Kilde: Aftenposten, 14.7.2014

Språkrådet er blind for anglisismer

Er Språkrådet blind for anglisismer ?
Er Språkrådet blind for anglisismer ?

I en fersk avisannonse for ledige stillinger skriver Språkrådet bl.a. følgende:

”Vi omorganiserer nå sekretariatet for bedre å kunne utføre oppgavene våre og møte nye oppgaver i årene som kommer.”

Hvis Språkrådet mener alvor med å opptre som fagorgan i språkspørsmål, forventer vi at organet er i stand til å unngå de verste tilfeller av anglisismer når det henvender seg til offentligheten. Men det klarer visst Språkrådet ikke.

Uttrykket ’møte nye oppgaver’ er et av de mange uttrykk som er vanskelig å luke ut i norsk språk. Her er det neppe tale om å møte nye oppgaver for liksom å hilse på. Det innebærer noe mer krevende, nemlig å mestre oppgavene og aller helst løse dem. Forskjellen mellom ’å møte’ og ’å mestre’ burde statens fagorgan innse uten at andre må forklare det.

Tilsvarende tankeløsheter dukker ofte opp i avisene i skrivemåter som ’å møte kravene’ (to meet the requirements) hvor det burde stå  ’å oppfylle kravene’.

Språkrådet manglende sans for verbale nyanser dukker opp nederst i annonsen. Her omtales ’seksjon for språkrøkt og språkrådgivning’. Vi har et innarbeidet uttrykk som ’fjøsrøkt’, men i annonseteksten vil det være mer korrekt å benytte ’språkpleie’. Forskjellen er ikke uvesentlig.

Om Språkrådet med statlig halstarrighet likevel skulle insistere på at ’Det er det det heter nå, vi har vedtatt det’, endrer det likevel ikke godtfolks naturlige språkfølelse.

Kilde: Aftenposten, 3.10.2013

Nyhetsbrev nr. 1 fra Språktilsynet er nå lansert.

Avisenes forsider minner om plakater for tivoli
Vi tar til motmæle mot Språkrådet

Du finner første utgave ved å følge denne linken.

Det kan lastes ned som PDF-fil for utskrift.

I nyhetsbrevet setter vi kritisk søkelys på en offentlig etat som driver språkpåvirkning på vegne av politikerne. Er det slik vi vil ha det ?

Vi vil fortsette å sette søkelys på viktige aktører som på ulike vis påvirker norsk språk.

Ved å følge med på sidene vil du finne en link til det tema du er interessert i.

Arbeiderpartiet dikterer Språkrådet

Anniken Huitfeldt.
Arbeiderpartiet.

Hvis man stemmer på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk Venstreparti for å støtte deres økonomiske og sosiale politikk, gir man også støtte til deres politiske inngrep i det norske språk. Uten at det er sagt offentlig er Språkrådet blitt et lydig talerør for Arbeiderpartiregjeringens språkpolitikk.

Statsråden i Kulturdepartementet (Anniken Huitfeldt) har både  makt og vilje til å instruere Språkrådet om hva dette organ skal gjøre og mene. Dette ble forklart for direktør Muruvik Vonen da han overtok stillingen. Hans utnevnelse skjedde som kjent etter at en alvorlig strid mellom Språkrådets styre og departementet hadde lammet søknadsfasen i 2010.

Det som skulle være et nøytralt tema i norsk kultur er dermed blitt en effektivt verktøy for å trumfe gjennom det Arbeiderpartiets partistyre mener.

Bør vi godta det ?

Språkrådet angriper Språktilsynet, hva skjer ?

John Stuart Mill
John Stuart Mill (Photo credit: Wikipedia)

Hvis noen av våre tallrike lesere tror at overskriften er et kynisk forsøk på å tiltrekke seg enda flere lesere, tar de ikke feil.

I vår innpost er det nemlig dukket opp et kraftig innlegg fra Språkrådets direktør Muruvik Vonen, utsendt i navnet av en av hans mange medarbeidere. Her står det bl.a.:

( … ) ”Spørsmålet har altså utgangspunkt i en artikkel som stod i A-magasinet i midten av mars. Vårt svar er at det ikke er Språkrådets linje å forby ord. Vi mener at det er måten et ord brukes på, som avgjør hvordan det virker, og den enkelte språkbruker må tenke seg om og vise folkeskikk når han eller hun skal velge ord. I de ordbøkene Språkrådet er med på å utgi, vurderer redaksjonen hva som er gangbar språkbruk på ulike områder. ” (våre uth.)

Vi ser her en selvmotsigelse i det at Språkrådet på den ene siden ikke vil forby ord, men på den andre siden deltar i vurdering av hva som er gangbar ordbruk. Vi håper direktør Muruvik Vonen er enig i at det ikke tilkommer Språkrådet å ha meninger om folks ordbruk.

Uten at Språkrådet kanskje er klar over det, har Språkrådet på kollegialt vis foregrepet kjernen i dagens tekst. Den britiske filosof John Stuart Mill har i sitt verk ”Om friheten” gitt en klar norm for den etikk som bør gjelde i forholdet mellom de styrende myndigheter og de styrte. Dette kunne både Språkrådet og Kulturdepartementet kanskje lære noe av. Her kan det passe å sitere et utdrag fra filosofen:

” – en lovgivende eller utøvende myndighet hvis interesser ikke sammenfaller med folkets, har ingen rett til å foreskrive hva folk skal mene, eller til å bestemme hvilke synsmåter og argumenter som skal få lov til å komme frem.”

Vi tilføyer: Meninger, synsmåter og argumenter uttrykker vi ved hjelp av ord. De er så og si språkets elementærpartikler. Vår språk tilhører ikke statlige myndigheter, det er en del av vårt kulturelle felleseie. Dermed skal språket i en demokratisk rettsstat være utenfor politikernes domene.

Om dette ikke er tilstrekkelig, vil poenget kanskje bli klart nok ved et sitat fra George Orwells tekst om Newspeak (1984) . I følgende avsnitt møter vi en meget motivert funksjonær i Sannhetsdepartementet som forteller om sitt arbeid med 11. utgave av Partiets nye ordbok.

”Vi holder nå på å få endelig form på språket – den formen det skal ha når ingen lenger snakker noe annet enn det. Når vi er ferdige med det, må folk som du og andre lære det om igjen. Du tror vel at hovedoppgaven vår er å finne opp nye ord ? Langtfra. Vi utrydder ord – i snesevis, i hundretall hver eneste dag. Vi skjærer inn til benet i språket. ( …. ) Det er noe skjønt ved dette å ødelegge ord. Det store svinnet omfatter naturligvis verber og adjektiver, men det finnes hundrer av substantiver som en også kan kvitte seg med. ( … )”

I bokens avsluttende del finnes prinsippene for Nytale, hvor det bl.a. står :

”Hensikten med nytale var ikke å utvide, men å innskrenke tankens område, og dette målet ble indirekte fremmet ved at man skar ordvalget ned til et minimum.”

Vi er usikre på i hvilken grad Språkrådet tar input fra kilder utenfor departementet, men håper Språktilsynets frimodighet ved dette tilsvar vil bli vurdert på mildeste måte.

Kilder:
Johns Stuart Mill. Om friheten. Til norsk ved Amund Hønningstad. Dreyers forlag.
George Orwell. 1984. (Prinsippene for nytale) Til norsk ved Trygve Width. Gyldendal forlag.

Riksmålsforbundets språkpris tildelt Sverre Knudsen

Språktilsynet gratulerer med riksmålprisen

I et kortfattet avisoppslag leser vi at Sverre Knudsen er tildelt Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris. Bokens tittel er ‘Aarons maskin.’ Sverre Knudsen er forfatter, oversetter og musiker. Han har tidligere vunnet Spellemannsprisen.

Boken ble utgitt på Cappelen Damm i 2011 og er omtalt i en rekke aviser.  Vi gratulerer forfatteren med prisen. Samtidig etterlyser vi et initiativ fra en av de utallige statsfinansierte institusjonene for å arrangere en priskonkurranse for de beste bøker på bokmål.

Det kunne kanskje være noe for Språkrådet ? Det er sikkert mange bokmålsforfattere som ville hilse et slikt tiltak velkommen. Men hvis Språkrådet skulle være indisponert, kunne det selvsagt være aktuelt at et forlag påtok seg oppgaven. Idéen er herved fremsatt.

Kilde: Aftenposten, 4.2.2012

Språkrådet under politisk diktat i 40 år

I anledning av 40 årsdagen ble direktøren i Språkrådet nylig intervjuet av Aftenposten. Der leser vi hans forsvarstale for norsk i kampen mot påvirkning fra engelsk. Ikke alt er tydelig uttalt her.

Vi leser en rekke tvetydige formuleringer om ‘norsk’ når vi forventer klargjørende utsagn om det er nynorsk, dialekt, bokmål elle riksmål som menes. Sålenge politikernes språkdiktat gjelder andre kjepphester, vil kampen mot press fra andre språk aldri få prioritet.

I 2005 ble det tidlere Norsk språkråd etterfulgt av Språkrådet. Som kjent har Språkrådet vært under sterk og velbegrunnet kritikk for sin tydelige favorisering av nynorsk i en rekke sammenhenger.

Det er ingen tifeldighet at Arbeiderpartiets politikere gjentatte ganger har ansatt lojale nynorsktilhengere som ledere av dette organet. Den aggressive favoriseringen av nynorsk på bekostning av bokmål/riksmål er blitt et varemerke for Språkrådet.

«Vi setter ut i livet den offisielle språkpolitikken norske politikere vedtar.» sier direktør Muruvik Vonen til Aftenposten. Akkurat det visste nok Muruvik Vonen da han søkte stillingen.

Denne ureserverte viljen til å underkaste seg politikernes høyst forunderlige meninger i et rent kulturelt anliggende er i seg selv så betenkelig at det må regnes som diskvalifiserende.

Kilde: Aftenposten, 29. 1. 2012

Sammenblanding av nynorsk og bokmål

Norwegian Broadcasting Corporation
Er NRK under press fra nynorskorganisasjonene ?

I Aftenpostens programoversikter for radio og og fjernsyn leser vi til stadighet tekster hvor nynorsk og bokmål er blandet sammen. Noen ganger er tittelen på et program skrevet på nynorsk og den følgende omtale på bokmål, andre ganger er det omvendt.

Dette er forvirrende, ulogisk og skjemmende. Vi vet fra tidligere at en nynorsk-statsråd (Hallgjerd Svarstad Haugland) i 2004 klarte å favorisere nynorsk på bekostning av bokmål ved å få opprettet en egen nynorskavdeling i selve NRK-organisasjonen. Det kalles Nynorsk Mediesenter og finansiereres av staten.

Kan noen svare på hvem som står bak denne forvirrende sammenblandingen av nynorsk og bokmål i programomtalene ? Er det Språkrådet, Nynorsk Mediesenter, Nynorsk Pressekontor eller Noregs Mållag ?

Er det Språkrådet som velsigner denne lapskausen ?

Eller kanskje det er Aftenposten som lar seg overkjøre av presset fra nynorskmafiaen ?

Hva ville skje hvis noen prøvde å få trykket tekster på riksmål/bokmål i avisen Firda ?

Aftenposten trosser Språkrådet

Tvangsforingen med nynorsk må stanses

Norsk ekspedisjon på Sydpolen igjen – eller på Sørpolen ?

Etterpå skal de kanskje på ferie til Syden – eller blir det til Søren ?

Sydpolen er et navn som med aller største selvfølgelighet har virket utmerket i alle generasjoner. Men så fikk språkpolitikerne i Arbeiderpartiet og i Språkrådet det for seg at det ikke var norsk nok. De lot noen mennesker ved et bortgjemt institutt i Nord-Norge få lov til å bestemme et nytt navn. Hvorfor dette instituttet skulle påtvinge resten av Norge et helt annet navn er det ingen som forstår. Er det nynorskmafiaen som står bak ?

Slik kom vanskapningen Sørpolen inn i norske medier. NRKs medarbeidere var som vanlig først ute med spontan lydighet mot Språkrådets siste konstruksjon. Det ble Sørpolen i alle kanaler.

Aftenposten er fra tidligere kjent for å ha en språklig norm som ligger tett opptil riksmål. Avisen har i det siste trykket mange reportasjeartikler om den norske ekspedisjonen på Sydpolen, hvor bl.a. statsministeren deltok. Avisen har konsekvent benyttet navnet Sydpolen.

Når vi denne gangen litt motvillig roser Aftenposten er forklaringen til motviljen denne:

For det første har vi rost språklige kvaliteter i Aftenposten tidligere. Dernest kvier vi oss for å rose store organisasjoner. Derfor skjer det litt motvillig.

Men når det er sagt, avisen fortjener virkelig ros fordi den er konsekvent og våger å hevde sin egen språklige standard. Det er ikke alle medier som våger å være uavhengig av maktglade språkfordervere. Derfor bør nynorskmafiaens siste skurkestrek ikke godtas.

Språktilsynet kritiserer Muruvik Vonen i Språktilsynet

Er Språkrådet en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag ?
Direktør Muruvik Vonen i Språkrådet skrev for en tid tilbake en kronikk i Aftenposten. Her er våre kommentarer.

Den offentlige forvaltning skaper og vedlikeholder sin maktposisjon overfor befolkningen ved det maktspråk den benytter. Dette ville ha vært et verdig tema for språkdirektøren fordi det angår oss alle. Her i landet er språkpolitikk er blitt maktpolitikk av verste sort. Derfor bør den settes under bred debatt.

I denne kronikken har språkdirektøren imidlertid valgt å fokusere på ”merksemd om situasjonsavhengig språkbruk” og ”parallelspråklegheit”. Det har han selvsagt rett til.

Mellom linjene i hans tekst leser vi denne gang en tydelig advarsel til alle ansatte i offentlige forvaltning om at de værsågod må respektere målloven. Det er kanskje ikke alltid så lett når man i bokstavelig forstand er underkastet en mållov som ikke respekterer folket.

Fra tidligere meningsmålinger vet vi at bare ca. 8 % av befolkningen foretrekker nynorsk. Forøvrig er det få som har respekt for norsk språkpolitikk og norske språkpolitikere. Vi liker nemlig ikke tvang, særlig ikke i saker som ikke vedkommer politikerne.

Språkvett i næringslivet er sikkert et viktig tema, men språkvett i den offentlige forvaltning er enda viktigere. Her hjelper det neppe med brosjyrer. Georg Johannesen har sagt mange sannhetsord om dette.

Vi minner om at antall sysselsatte i offentlig forvaltning nå utgjør over 780.000 personer. 92 % av disse foretrekker altså bokmål / riksmål som privatpersoner, men blir tvunget av et meget tvilsomt press i Stortinget til å underkaste seg målloven i arbeidstiden.

Det er ikke til å unngå at vi må påpeke språkdirektørens manglende sans for presisjon i sine formuleringer. Han skriver : ” ( … ) regelen om at privatpersonar som vender seg til eit statsorgan ( … )”. Vi antar at han kjenner betydningsforskjellen mellom ’å vende seg til’ og ’å henvende seg til’. Det første betyr ganske enkelt ’å snu seg i retning av noe’, det andre f.eks. ’å skrive eller ringe til noen’. Forskjellen er ikke uvesentlig.

Mange ville nok sette pris på om språkdirektøren i sin kommunikasjon ville ta hensyn til de 92 % av befolkningen som foretrekker bokmål / riksmål. I det minste bør vi vel kunne kreve å få en versjon på bokmål / riksmål hver gang Språkrådet foretrekker å uttrykke seg på nynorsk.

Når Språkrådet likevel påfallende ofte velger å uttrykke seg på nynorsk – også i sammenhenger hvor det ikke er naturlig – kan dette bare tolkes som et tegn på at Språkrådet fortsetter som en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag. Dette skaper hverken respekt eller tillit.

Kilde: Aftenposten, 15.11.2011.

Nynorskmafiaens metoder

NRK tvangsforer lytterne med nynorsk

«Når nynorsken ikke får tilslutning blant folk flest, skal vi iallfall ødelegge bokmålet ved hjelp av salamimetoden.»

Vi ser stadig utslag av den ustoppelige kampanjen med nynorsk-påvirkning mot bokmålet. Dermed får vi et bokmål som ikke utvikler seg på fritt grunnlag, men stadig saboteres av en tapende konkurrent. Vi konstaterer en klar tendens til målrettet påvirkning som består i at nynorskforkjemperne bevisst forsøker å smugle inn sine gloser i bokmålets ordforråd.

Dette skjer med Språkrådet som veksler i rollene som aktør og heiagjeng. De har god støtte fra utplasserte nynorskfolk som på uforklarlig vis fyller opp alle tenkelige språkkvoter i det offentlige og i mediene, spesielt i NRK. Her har de skaffet seg fast plass i noe de kaller Nynorsk Mediesenter. Dette klarte de ved hjelp av  en ihuga nynorskminister i 2004.

Når kommer NRK med et eget mediesenter for riksmål/bokmål, dvs. for de 92 % av befolkningen ?

Noen benytter sin posisjon til å så nynorsk-ugress i bokmålets hage. De som strever med å holde hagen fri for ugress får et svare strev. Evnen til å skjelne ugress fra blomster er nemlig ikke like godt utviklet hos alle.

På behendig vis forsøker disse påvirkerne nå å forklare denne forurensningen som ”naturlig språkutvikling”. Det er ganske frekt gjort. Vi bør reagerer mot at statsorganer konsekvent favoriserer nynorsk og dialekter på bekostning av riksmål/bokmål.
Det er forståelig at Språkrådet nå blir oppfattet som en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag.  NRKs tvangsforing med nynorsk i alle kanaler bør opphøre. Folk misliker det – simpelthen.

André Bjerke om lærernes kampsaker i gamle dager

Var lærernes IQ høyere før ?

Lærerne har vært i fokus i avisene siste uke. Undersøkelser viser nemlig at deres IQ er redusert markant i de siste årene. Men var lærerne klokere før ? Vi har hentet informasjon fra et oppslagsverk som kan bidra til å kaste lys over spørsmålet.

”Lærer, person som forestår undervisning i folkeskolen. I Norge rekrutteres læreryrket av evnerik bygdeungdom, som gjennom erholdt eksamensvitnesbyrd fra folkeskolens avgangsklasse har dokumentert at de behersker kunnskapsstoffet innenfor denne utdannelse. Den norske lærerstand har gjort seg særlig bemerket ved sin energiske kamp for henholdsvis a) utbredelse av samnorsk og b) forhøyelse av egne lønninger, hvilket samtidig innebærer kravet om c) forlengelse av sommerferien fra 11 til 12 måneder årlig. Lærerne har i dette arbeide forstått å skape seg sine dyktige kamporganisasjoner, hvorav kan nevnes Stortinget, Kirkedepartementet og Norsk Språknemnd (s.d.)”

Vår kommentar: Norsk Språknemnd var en tidligere variant av det som nå heter Språkrådet.

Kilde: ”Den bakvendte familieboken 1955 ved to av dem” (André Bjerke og Carl Keilhau)

Aggressivt press fra nynorskmafiaen

For ikke å bli misforstått i noen av innleggene på dette nettstedet må poenget presiseres :

Det er ikke nynorsk folk flest er motstander av. Det de misliker er en viss type nynorsk-aktivister som trenger seg frem der de ikke hører hjemme. Det er denne gruppen som ved omfattende kokkelimonke med politikere og departementer sørger for å skaffe seg enorme økonomiske fordeler i strid med den ubetydelige støtten den har i befolkningen.

For ordens skyld: De privatpersoner som ønsker å bruke nynorsk som skriftspråk må selvsagt ha full adgang til det. Dette er deres naturlige og demokratiske rettighet som ingen vil bestride. Men dette bør ikke medføre at de får trenge seg frem i radio, fjernsyn og andre offentlige medier for å skaffe seg en uforholdsmessig stor plass i beste sendetid og spalteplass. Det er dette aggressive påtrykk fra en språkform som er fremmed for mer en 90 % av folket vi er motstander av.

Nå husker du det: Det vi er imot er de påtrengende og manipulerende representanter for nynorsk-mafiaen, ikke nynorsk som sådan.

Politikerne bør respektere folkets mening i språkspørsmål.

Det er nemlig ikke slik at det er folket som har plikt til å respektere Stortinget i språkspørsmål. Det er omvendt. Det er folkets språk og folkets soleklare rettigheter i språkspørsmål politikerne bør respektere. Kritikken rettes først og fremst til Arbeiderpartiet og SV, men  i like stor grad til deres haleheng i kulturspørsmål, dvs. Kristelig Folkeparti og Venstre.

Språkspørsmålet er et kulturelt spørsmål og Stortinget bør derfor respektere velgerne og det folk de er satt til å representere. Om det skulle gå så galt at dette skjer i strid med visse helligholdte sosialistiske ideologier, får det bare våge seg.

Det er mer enn påfallende at maktglade politikere aldri har våget å be om folkets mening i dette sentrale spørsmål. En riksdekkende folkeavstemming vil ganske sikkert ha feiet politikerne av banen i dette spørsmål. Vel vitende om at de opptrer på tvers av folkets vilje, har de aldri våget å ta opp dette spørsmålet.

I stedet har politikerne har innført lover som innebærer at folket tvangsfores med nynorsk.

Normering av skriftspråk, stat eller privat ?

Statlig normering av et lands skriftspråk kan oppfattes som uakseptabelt tvangsinngrep på et område som ikke tilkommer politikere eller byråkrater. I så måte kan temaet sammenlignes med religionsfrihet.

I Norge er Språkrådet blitt politikernes utøvende maktorgan for å politisere alt som har med skriftspråk å gjøre. Ved sine handlinger og uttalelser viser organet at det alltid må uttrykke «His Master’s Voice», dvs. politikerne i Kulturdepartementet.

Nils Kjær uttrykte det treffende: Like så lite som staten kan hindre oss i å bære nesen midt i ansiktet, kan den hindre oss i å ha meninger om normering av vårt skriftspråk.

Vi bør være klar over at verdensspråket engelsk ikke normeres av politikere eller av byråkrater.

Her kan det passe med et sitat fra en kjent språkprofessor:
”I 1755 laget Samuel Johnson den første autoritative engelske ordbok og gjorde derved et akademi overflødig. Siden hans tid er det blitt tradisjon at et privat tiltak avgjør hva som er godt engelsk.” (Einar Haugen, tidl. professor i nordiske språk, bl.a. ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts)

Betydningen av ’n’ eller behovet for språklig presisjon

Herved bringer vi en vennlig påminnelse om betydningen av en bestemt bokstav (n).

En utbredt form for språklig slurv er sammenblanding av substantiv dannet av verb og presens partisipp av det samme verb. La oss nå se på tre eksempler:

bygging – bygning

skaping – skapning

påvirking – påvirkning

Det første ordet i eksemplene betegner prosessen, det andre betegner resultatet av den.

Som vi har nevnt i en tidligere kommentar vil noen kanskje bli fristet til å protestere mot en slik forventning til konsekvent skrivemåte (og tenkemåte). Ut fra vår erfaring kan slike protester ofte rubriseres på forhånd, nemlig slik:

  • Ærre så nøy’a ?
  • Språkrådet har jo godkjent det !
  • Du må bare ikke komme her og komme her ! ( – og tro at du kan lære oss noe.)

Språkrådet saboterer bokmål og riksmål

Når skal Språkrådet stanse sin favorisering av nynorsk ?

«Når nynorsken ikke får tilslutning blant folk flest, skal vi iallfall ødelegge bokmålet ved hjelp av salamimetoden

Vi ser stadige utslag av den ustoppelige kampanjen med nynorsk-påvirkning mot bokmålet. Dermed får vi et bokmål som ikke utvikler seg på fritt grunnlag, men stadig saboteres av en tapende konkurrent. Vi konstaterer en klar tendens til målrettet påvirkning som består i at nynorsk-forkjemperne bevisst forsøker å smugle inn sine gloser i bokmålets ordforråd. Les videre

Vulgære argumenter om språk

I Norge eksisterer det tre typer standardargumenter som benyttes flittig i språkdebatten. Disse argumentene brukes gjerne for å forsvare ortografisk og semantisk nonsens. I korthet kan de uttrykkes slik:

  • Ærre så nøy’a ?
  • Språkrådet har jo godkjent det !
  • Du må bare ikke komme her og komme her ! ( – og tro at du kan lære oss noe.)

Disse standardargumentene kan selvsagt benyttes trinnvis eller om nødvendig kombineres. Enkelte har funnet det effektivt å benytte dem med stadige gjentagelser (den repeterende metode).

Den første argumenttypen er representativ for dem som er totalt fremmed for kvalitetsbegrepet innen språklig kommunikasjon. Hvorfor skal vi bry oss med folk som driver med den slags språklig pirk ?

For andre, særlig de som har fått innøvd en sterk lydighetsrefleks overfor statlige organer, er det nærmest utenkelig å opponere mot noe Språkrådet har funnet på.

Den siste argumenttypen viser hvordan gitarfilosofen Øystein Sunde har klart å forenkle hovedtemaet i Aksel Sandemoses Janteloven på en forbilledlig måte.

Velsigner Språkrådet lapskausen ?

Mange irriteres av den skjemmende sammenblanding av nynorsk og bokmål på Tekst-TV og offentlige Internettsider. Nå er det blitt så ille at annenhver linje på Tekst-TV er på nynorsk og annenhver på bokmål.

Vi får inntrykk av at dette skjer bevisst og regelmessig i flere og flere kanaler. Når vi oppsøker værmeldingen på www.yr.no blir vi på samme vis møtt av en usmakelig lapskaus av nynorsk og bokmål på en og samme side, ofte i en og samme tekstblokk. Et sted må denne lapskausoppskriften komme fra. Er det NRKs eget nynorskkontor som står bak eller er det påtrykk fra Noregs Mållag ? Eller kanskje er det en statsstøttet kampanje som Språkrådet står bak ?

For flere år tilbake vakte det oppsikt da en lærebok i fransk for videregåede skoler (VGS) serverte den oversatte teksten med annethvert avsnitt på nynorsk og annethvert på bokmål. De som ikke visste bedre måtte vel tro det skyldtes en uløselig krangel mellom forfatter og forlag.

Det er en kjensgjerning at aggressive nynorskgrupper bruker systematisk infiltrasjon på alle områder i samfunnet i sin politiske språkkamp. Er det vi nå registrer bare et utslag av samme taktikk ? Når skal vi få påbud om innblanding av samisk, urdu og romani i løpende riksmålstekster ?

Kilder:
www.yr.no, NRK TekstTV, Eksamenshefte i fransk, Aksel Rolf Arnesen, Eksamensforlaget, 1993.

Språkpolitikk er et viktig kulturspørsmål, sies det

Derfor burde de beste av våre ta seg av dette. Men akkurat disse menneskene er hele tiden opptatt med andre presserende oppgaver som er viktige for landet, opptatt med saker som er har topprioritet,  som ikke kan vente. Da er det vel de nestbeste som blir satt til å ta seg av språket ?

Ånei, de er fullt opptatt med å ta seg av de oppgavene de får delegert fra de beste. Men de som kommer et hakk lenger ned, de nest-nest beste, kanskje kunne de ta seg av det ?

Ånei, de er også opptatt med sine prioriterte ting, de lager utredninger, innredninger, innstillinger, utstillinger og lignende.

Her må vi stanse opp og tenke etter. Vårt velmente forsøk på å anbefale nødvendige ressurser til en viktig kulturoppgave blir vanskeligere enn vi i utgangspunktet trodde. Etter å ha undersøkt de faktiske forhold, må vi registrere at språkpolitikken er havnet i hendene på dem som satt aller bakerst i klassen.

Vår motvillige konklusjon er at dette er like sørgelig som det er sant.

Språkrådets nye direktør : Hva sier Muruvik Vonen ?

I en kronikk som Aftenposten velvilligst trykket 23. mai har Språkrådets nye direktør, Arnfinn Muruvik Vonen, uttrykt sine spredte synspunkter om litt av hvert, mest om språk, men også med korte visitter til andre temaer. Her er det mest runde alminneligheter, men nok av merkverdigheter til at man må lese teksten to ganger. Her er noen kommentarer til direktørens tekst.

”Der det er mulig å bruke norsk, der er det oftest også mest effektivt og gir best kvalitet.”

Hvor har han dette fra ? Er det nasjonalromantikk i ny innpakning eller er det forsøk på å kopiere fru Brundtlands skryteuvaner ? Ubegrunnede påstander fremsatt av mennesker i høye stillinger har vi hørt mer enn nok av. Spar oss for slikt.

”Det er en viktig språkpolitisk oppgave å sørge for at statlige organer bruker klart språk i sin kommunikasjon.”

Et svensk sitat klargjør det hele: ”Det dunkelt sagde er det dunkelt tänkte.” Som tidligere pedagog burde vel direktøren gripe ondet ved roten og starte en  kampanje for å få offentlig norsk administrasjon til å tenke tydeligere før de tyr til tastaturet. En annen professor sa det slik: “Å lære norsk er å lære å tenke. Å lære en person å tenke er like vanskelig som å helbrede en sinnssyk.”  (prof. Georg Johannesen, Den norske skrivemåten).

”Lovverket innholder nokså detaljerte bestemmelser for bruken av nynorsk og bokmål i det offentlige.”

Her har det vel falt ut en faglig beklagelse over at lovgiverne har grepet inn med tallmessig diktat på et rent kulturelt område og innført en påtvungen favorisering av et mindretall.

” – større forståelse for at den norske kulturarven også omfatter andre språk enn norsk.”

Hans selvmotsigelse består i at ”norsk kulturarv» også omfatter annet en norsk. Hvis man skal godta slikt, er ordet ”norsk” effektivt tømt for enhver mening. Vi anbefaler at direktøren påny studerer f.eks. ”Endel logiske emner” av Arne Næss eller ”Den logiske sandkasse” av Peter Wessel Zappfe.

”Nabospråkene våre, svensk og dansk, er i en særstilling når det gjelder å knytte bånd til verden ( … ) ”

Tidligere direktører har på effektivt vis gjort seg beryktet for sin åpenlyse favorisering av nynorsk og dialekter i alle mulige sammenhenger. Dette har skjedd på bekostning av bokmål/riksmål. Et av refrengene som nynorskfolket benytter i sin argumentasjon er at vi andre (dvs. ca. 92 % av befolkningen) er ”heimedanskar” og raljert kraftig over forbindelsen mellom riksmål/bokmål og dansk. Dermed har de også skapt seg en dyptgående nevrose i forholdet til Danmark og alt som er dansk. Vi aner liksom at disse menneskene knytter neven i bukselomma når temaet kommer opp.

”Alle språk har samme potensial for å kunne fungere komplett og samfunnsbærende.”

Denne påstanden burde nok ha vært strøket allerede på kladdestadiet. Ikke bare er den skjemmet av manglende respekt for Ockham’s razor; den er også påfallende i sin imitasjon av Arbeiderpartiets reviderte sosialistideologi om at ”Alt er like bra”, ”Nå skal alle med” o.l..

”Men alle eier språket, og alle er med på å forme den fremtidige språksituasjonen gjennom sitt eget språkbruk.”

Første del av setningen tolker vi velvillig som en påminnelse om at et språk er et kulturelt felleseie. Vi har på våre nettsider poengtert akkurat dette. Siste del av setningen blir imidlertid tvilsom. Er dette er propagandistisk uttalelse som skal tolkes normativt, eller er det antydning om at Språkrådet vil slå inn på nye veier ? Uklarheten i denne uttalelsen og i flere andre består at direktøren ikke skjelner mellom skriftspråk og talemål. Vi kan ikke vite om dette er tilsiktet eller ikke.

Kort sagt: Direktørens tekst er ikke direkte opprørende, men inneholder påfallende mange alminneligheter og uklarheter. Slikt kan vel passe fra en talerstol, men neppe i en kronikk.

Likevel: Haud illaudabilis.

Språkrådets tidligere direktør: Kun én karakter i norsk !

I en nylig artikkel i Aftenposten kunne man lese at Sylfest Lomheim ville gå inn for bare én karakter i norsk. ”Det holder med én karakter, ” sa han.

Bakgrunnen var oppstyret omkring det massive oppropet fra 600 lærere som ville fjerne sidemålsstilen og nynorsk-karakteren. Det hørtes jo ut som om den innbitte nynorsk-forkjemperen plutselig var blitt generøs og imøtekommende mot dem som er blitt utsatt for den politisk bestemte nynorsktvang i skolen.

Men hva blir konsekvensene av et slikt forslag ? Av mange gode grunner er nynorsk et upopulært fag for ungdom i videregående skole (VGS). Hvis deres tvungne ferdigheter i dette faget ikke blir utskilt med separat karakter, vil det istedet bli innbakt som et vekttall i hele det store faget Norsk. Nynorsk vil da kunne trekke en ellers god karakter i bokmål !

Dermed havner den dominerende majoritet av elevene i en velkonstruert klemme som medfører at presset om større vekt på nynorsk blir uunngåelig. Fra før vet vi at vekttall er noe språkpolitikerne vet å manipulere.

De har jo tidligere fått stortinget med på det grovt urimelige kravet om 25 % nynorsk i NRK. Nynorskfolket er flinke til å lage politiske snarer for oss andre. Denne gangen bør de avsløres ved at vi i tide påviser konsekvensene av deres forslag.

Kritikk av Språktilsynets kritikk av Språkrådet

Fra en av våre lesere har vi mottatt følgende innlegg som gjengis uten kommentarer fra vår side. Vedkommende har ikke tatt seg umaken med å identifisere seg.

”Folk har visst mistet all respekt for offentlige myndigheter nå til dags. Nå kritiserer de Språkrådet også. Det er det frekkeste – at de våger ! Språktilsynet er det mest respektløse organ av alle.

Hva er det redaktøren i Språktilsynet innbiller seg ? Tror han kanskje at han vet mer enn oss ? Eller tror han kanskje at han kan lære oss noe ? Det er på høy tid at noen griper inn mot disse uforsvarlige meningsytringene. Hva har vi politi til her i landet ? »

Tilhenger av offentlig ro og orden

Språkrøkt eller språkpleie ?

Politisk korrekt - det må du vel skjønne !

Fjøsrøkt er greit nok, det er hyppig brukt og spontant forstått. Men språkrøkt ? Det smaker av samskipnad, løyve og semje.

Ved å akseptere bruk av rene nynorskord som vestlandsmafiaen har smuglet inn i bokmålet ved departementets og Språkrådets hjelp, har vi tankeløst gitt dem en rett de ikke skal ha.

Rene nynorskord trenger vi hverken i riksmål eller bokmål. Selv om kjendiser henger seg på en moteriktig bølge og anstrenger seg for å bruke politisk korrekte uttrykksmåter, blir det hverken riktig språk eller godt språk av den grunn. Heller ikke oppstår det språklig kvalitet ved at mediene gjentar visse ordkonstruksjoner.

De burde heller tenke over det faktum at ord uttrykker mening og til nyanserte begreper trenger vi et nyansert språkbruk. La oss derfor holde fast ved betydningsforskjellen mellom røkt og pleie. Det bør nok hete språkpleie og fjøsrøkt.

Dette er noe som hverken departementet eller språkpolitikerne har fått med seg. Eller kanskje forholdet er enklere enn som så ?

Når vi gjør alt vi kan for å overbevise vår motstander, så oppdager vi tilslutt at han ikke vil forstå, og at det er hans vilje vi står overfor.

Arthur Schopenhauer