Menneskerettighetene gjelder også valg av sidemål

Logo of the United Nations
Foreldrene skal bestemme barnas undervisning. Ikke staten.

Sidemål er et begrep som er innført av Kirke- og undervisningsdepartementet.
For nynorskelever betyr det bokmål, for bokmålselever betyr det nynorsk.

Nynorsk for bokmålselever er jevnt over regnet som en urettferdig belastning og misbruk av undervisningstimer. Dessuten er det en kilde til direkte motvilje mot nynorsk som sådan.

En fersk pamflett utgitt av Samlaget har tittelen «Kva skal vi med sidemålet ?». Forfatterne kommer fra Noregs Mållag og Norsk Målungdom. Pamfletten inneholder en samling argumenter som ofte blir brukt mot sidemålsundervisningen.

Vi har ikke lest denne publikasjonen og kan derfor ikke kommentere innholdet.
Istedet har vi lest FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fra 1948.

Artikkel 26.3 har følgende ordlyd: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.»

 Vi merker oss at her står det fortrinnsrett. Det er et ganske tydelig uttrykk.

Norge har ratifisert denne FN-erklæringen og har dermed også forpliktet seg til å spre kunnskap om innholdet innen skoleverket. Vi er ikke kjent med at noe departement hittil har tatt hensyn til foreldrenes fortrinnsrett.

Departementet skal nå revurdere læreplanen for norskfaget. Høringsfristen for foreslåtte endringer går ut i disse dager. Kanskje det var på tide at departementet tok hensyn til den fortrinnsrett som foreldrene har iht. denne internasjonale erklæringen ?

Da vil de andre spørsmålene om norskfagets rolle bli detaljer i den store sammenhengen.

Kilde: Klassekampen

Advertisements

Begrepsforvirring gir riktig svar

Begrepsforvirring kan noen ganger gi riktig svar.

I realfag kan man som kjent ikke blande begrepene. Da blir det lett galt. Noe annet er det i politikk og andre obskure virksomheter. Men det finnes noe sjeldne tilfeller hvor lettferdig omgang med inkommensurable størrelser på uforklarlig vis likevel gir riktig svar.
Følg med :

– Hva er forskjellen mellom vannets kokepunkt og en rett vinkel ?

– Ti grader.

– Korrekt. Sitt ned.

Om det korrekte svar kom fra en elev som var like underfundig som læreren eller bare skyldes en heldig kortslutning vites ikke.  Vi må av prinsipielle grunner advare mot å kopiere tankegangen uten hjelp fra drevne sofister.

Journalist klager over språket

Sami family
Får samiske stedsnavn forrang foran de norske ?

Kritiske kommentarer til medienes valg av tema kommer sjelden fra journalister. Men nå har det skjedd. En artikkel i venstresidens ledende dagsavis med tittelen ”Vår korrekte samvittighet” er skrevet av Einar Kr. Holtet. Han setter søkelys på en rekke forhold som både gjelder det politisk korrekte og det ømtålelige.

Det ømtålelige består i at det er politisk korrekt å ikke nevne sakene i mediene, ikke engang med skjønnmalende omskrivninger. Vi sakser noen poenger fra Holtets artikkel:

”Svenske skolebarn skal ikke lenger ha lov til å synge nasjonalsangen eller delta i skoleavslutning etter kristen tradisjon.”

”Jeg ser at vår kulturpolitiske elite faktisk undertrykker bokmålet ved å fravriste oss en oppdatert ordbok på hovedmålet vårt. Boken skulle vært ferdig i 2014. Det skjer ikke.”

”Jeg har flertallets korrekt dårlige samvittighet for å mene at norske stedsnavn må få lov til å være som de er, uten at ”noen” på død og liv skal sette samisk navn på stedene – hele veien fra Finnmark til Trøndelag og kanskje enda lenger. Denne krampaktige tendensen er atter en gang politisk korrekt.”

Spørsmålet vi sitter igjen med er dette: Hvilke statlige etater i Sverige og Norge er ansvarlige for disse maktinngrep mot språket ? For dette skjer neppe tilfeldig og utilsiktet.

Kilde: Aftenposten, 26.6.2012

Sammenblanding av nynorsk og bokmål

Norwegian Broadcasting Corporation
Er NRK under press fra nynorskorganisasjonene ?

I Aftenpostens programoversikter for radio og og fjernsyn leser vi til stadighet tekster hvor nynorsk og bokmål er blandet sammen. Noen ganger er tittelen på et program skrevet på nynorsk og den følgende omtale på bokmål, andre ganger er det omvendt.

Dette er forvirrende, ulogisk og skjemmende. Vi vet fra tidligere at en nynorsk-statsråd (Hallgjerd Svarstad Haugland) i 2004 klarte å favorisere nynorsk på bekostning av bokmål ved å få opprettet en egen nynorskavdeling i selve NRK-organisasjonen. Det kalles Nynorsk Mediesenter og finansiereres av staten.

Kan noen svare på hvem som står bak denne forvirrende sammenblandingen av nynorsk og bokmål i programomtalene ? Er det Språkrådet, Nynorsk Mediesenter, Nynorsk Pressekontor eller Noregs Mållag ?

Er det Språkrådet som velsigner denne lapskausen ?

Eller kanskje det er Aftenposten som lar seg overkjøre av presset fra nynorskmafiaen ?

Hva ville skje hvis noen prøvde å få trykket tekster på riksmål/bokmål i avisen Firda ?

Nynorsk fortrenger bokmål / riksmål i NRK

Tvangsforingen med nynorsk må stanses

I spørsmålet om rettferdighet i språkdebatten er det to referanser som ofte blir benyttet. Det ene – og som ofte blir benyttet av nynorskfolket – er hva politikerne på Stortinget har vedtatt. Dette er sentralt kulturspørsmål som folket ikke er rådspurt om.

Det andre – og som vi andre legger avgjørende vekt på – er hvilken språkform befolkningen selv ønsker å bruke.

Et stort og overbevisende tallmateriale viser at både politikerne på Stortinget og nynorskmafiaen under ulike forkledninger opptrer på tvers av det velgerne. De har rett og slett folket mot seg. Tilhengere av bokmål / riksmål er jo bare 92 % av befolkningen.

Hva vi mener med nynorskmafiaen ? Jo, det er et uoversiktlig nettverk av nynorsktilhengere som på ulike måter er kommet inn i sentrale posisjoner i offentlig administrasjon, skolene, råd og organisasjoner. Derfra utnytter de sine stillinger til urettmessing favorisering av nynorsk i ulike sammenhenger. Dette skjer på bekostning av den språkform som flertallet av folket ønsker.

NRK er den verste og største av av pådriverne med nynorsk. På Marienlyst har nynorskfolket skaffet seg en egen propagandasentral. Det er utrolig, men  sant. Her har de skaffet seg fast plass og opprettet Nynorsk Mediesenter. Dette klarte de ved hjelp av en ihuga nynorskminister i 2004.

Er det noen som tror at det blir eget mediesenter for riksmål/bokmål i NRK ?

Om anmeldelse av en anmeldelse av en anmeldelse

Litteraturkritiker får kritikk
Dette er hva saken handler om denne gang :
Språktilsynet anmelder Vinjes anmeldelse av Kvalhaugs anmeldelse av Nygårdshaug.

Forfattere som ikke kan skrive er ikke noe nytt. Når litteraturanmeldere i stort format foregir å anmelde en forfatters verk, stilles det visse forventninger. Om forfatteren egentlig er best kjent for helt andre forhold spiller ingen rolle. En av de mange som leser litteraturanmeldernes tekster er Finn-Erik Vinje.

Etter å ha lest Vidar Kvalhaugs anmeldelse av Gert Nygårdshaugs nye bok har han reagert med et fnysende innlegg i Aftenposten. Vinje bruker lite utenomsnakk i sin kritikk av Kvalshaug. I denne saken er det altså slik at Vinje kritiserer Kvalshaug som kritiserer Nygårdshaug.

Det hele minner litt om et tema innen matematikken, hvor det i læren om funksjonsfunksjoner anbefales å begynne derivasjon i kjernen av det matematiske uttrykk. Så fortsetter man derfra. Hvis man prøver noe annet, blir det galt.

Men hva gjør så Språktilsynet ? Jo, vi roser Vinje for at han atter en gang slår ned på plagsomt vrøvl i avisene.

Ros til Vinje, ris til Kvalshaug.

Kilde: Aftenposten. 5.10.2011

Politikerne bør respektere folkets mening i språkspørsmål.

Det er nemlig ikke slik at det er folket som har plikt til å respektere Stortinget i språkspørsmål. Det er omvendt. Det er folkets språk og folkets soleklare rettigheter i språkspørsmål politikerne bør respektere. Kritikken rettes først og fremst til Arbeiderpartiet og SV, men  i like stor grad til deres haleheng i kulturspørsmål, dvs. Kristelig Folkeparti og Venstre.

Språkspørsmålet er et kulturelt spørsmål og Stortinget bør derfor respektere velgerne og det folk de er satt til å representere. Om det skulle gå så galt at dette skjer i strid med visse helligholdte sosialistiske ideologier, får det bare våge seg.

Det er mer enn påfallende at maktglade politikere aldri har våget å be om folkets mening i dette sentrale spørsmål. En riksdekkende folkeavstemming vil ganske sikkert ha feiet politikerne av banen i dette spørsmål. Vel vitende om at de opptrer på tvers av folkets vilje, har de aldri våget å ta opp dette spørsmålet.

I stedet har politikerne har innført lover som innebærer at folket tvangsfores med nynorsk.

Betydningen av ’n’ eller behovet for språklig presisjon

Herved bringer vi en vennlig påminnelse om betydningen av en bestemt bokstav (n).

En utbredt form for språklig slurv er sammenblanding av substantiv dannet av verb og presens partisipp av det samme verb. La oss nå se på tre eksempler:

bygging – bygning

skaping – skapning

påvirking – påvirkning

Det første ordet i eksemplene betegner prosessen, det andre betegner resultatet av den.

Som vi har nevnt i en tidligere kommentar vil noen kanskje bli fristet til å protestere mot en slik forventning til konsekvent skrivemåte (og tenkemåte). Ut fra vår erfaring kan slike protester ofte rubriseres på forhånd, nemlig slik:

  • Ærre så nøy’a ?
  • Språkrådet har jo godkjent det !
  • Du må bare ikke komme her og komme her ! ( – og tro at du kan lære oss noe.)

Forskjellen på en vellykket formulering og et godt argument. Et lite jubileum.

Denne formuleringen – uttrykt i spørsmåls form – er tittelen på et av essayene i Øyvind Pålshaugens essaysamling ”Språkets estetiske dimensjon”. Det er nå gått ti år siden den ble utgitt, men siden da har den bare øket sin betydning i seriøse debatter om språkets ulike funksjoner.

I en tid med opphetede debatter og ved politiske oppgjør foran et valg, er det særlig ett av hans essays som påny er blitt dagsaktuell. Vi siterer noen sentrale punkter fra essayet med tittelen ”Er det noen forskjell på en vellykket formulering og et godt argument ?”

”Et godt argument er noe du må bøye deg for – hvis du ikke har et bedre. En vellykket formulering derimot, avtvinger en helt annen form for tilslutning. ( … ) Med gode argumenter kan man muligens opprette fornuft, men med en vellykket formulering kan man kanskje utrette mirakler. Ikke vet vi, hva gjør du ? ( … ) Så en vellykket formulering som dukker opp i en vitenskapelig argumentasjon , er ikke annet enn rett ord på feil plass.”

Et annet sted i boken finner vi et fyndord som muligens må regnes som apokryft, men som har desto større appell til alle som er engasjerte i språk og ulike former for språkbruk:

”Gud er død og nå er også troen på grammatikken i ferd med å forvitre.”

Med de siterte smakebiter er boken herved anbefalt.

Kilde: Øyvind Pålshaugen, Språkets estetiske dimensjon, Vitenskapskritiske essay, Spartacus, 2001.

Språkrådet saboterer bokmål og riksmål

Når skal Språkrådet stanse sin favorisering av nynorsk ?

«Når nynorsken ikke får tilslutning blant folk flest, skal vi iallfall ødelegge bokmålet ved hjelp av salamimetoden

Vi ser stadige utslag av den ustoppelige kampanjen med nynorsk-påvirkning mot bokmålet. Dermed får vi et bokmål som ikke utvikler seg på fritt grunnlag, men stadig saboteres av en tapende konkurrent. Vi konstaterer en klar tendens til målrettet påvirkning som består i at nynorsk-forkjemperne bevisst forsøker å smugle inn sine gloser i bokmålets ordforråd. Les videre

Språkrådet sprer ugress i bokmålets hage

«Når nynorsken ikke får tilslutning blant folk flest, skal vi iallfall ødelegge bokmålet ved hjelp av salamimetoden

Vi ser stadige utslag av den ustoppelige kampanjen med nynorsk-påvirkning mot bokmålet. Dermed får vi et bokmål som ikke utvikler seg på fritt grunnlag, men stadig saboteres av en tapende konkurrent. Vi konstaterer en klar tendens til målrettet påvirkning som består i at nynorsk-forkjemperne bevisst forsøker å smugle inn sine gloser i bokmålets ordforråd. Les videre

Bokmålsforbundet er en privat organisasjon

Bokmålsforbundet finner du på nettet.

Denne organisasjon ble stiftet for mange år siden og drives av en gruppe idealister i Bergensområdet. Om deres økonomiske ressurser er beskjedne (Ingen støtte fra staten), er deres kulturelle innsats desto større. Forbundet har egne nettsider (www.bokmalsforbundet.no) med aktuell informasjon, bl.a. om foreldres rettigheter vedr. valg av opplæringsmål i skolen samt fyldig statistikk om utviklingen av språkvalg i Norge.

Et spesielt punkt er forbundets tilbud om gratis juridisk hjelp til foreldre som har problemer med å nå frem i sin henvendelse om barns valg av opplæringsspråk i skolen.

Bokmålsforbundet utgir nettavisen Mål for Norge.