Heter det på eller i Oslo ? Slik kan noen spørre.
Tidligere var en norsklektor en som visste noe om vårt morsmål. Slik er det ikke lenger.
En lektor i den videregående skolen fikk tidligere stor spalteplass i Aftenposten om sitt problem med preposisjoner.
Denne gangen gjaldt det bruk av preposisjoner ved stedsnavn. Over tre spalter utdypet hun sin nød. Teksten vitner om en lektor i villrede, både om selve spørsmålet og om svaret.
Hun burde kanskje lære seg noen etablerte regler. Andre klarer seg godt med alminnelig godt språkøre.
Det heter på et sted, men i en by. Hva som regnes som sted og hva som omtales som by, blir bestemt av folket i det aktuelle området. Ikke av departementet. Heller ikke av NRK eller Språkrådet. For der hersker forvirringen.
De som trenger en huskeregel for dette kan jo bare minnes Alf Prøysens vise: ”Han Lars er på Hamar med slakt – ”
Det er altså vanlig at større innlandsbyer omtales med på, dvs. på Røros, på Kongsvinger, på Gjøvik, på Kongsberg osv.
For kystbyer som Bodø, Tromsø, Kristiansund, Ålesund o.a. bruker man preposisjonen i.
Når det gjelder bygder, kommuner og fylker oppfattes disse som geografiske områder. Derfor bruker man konsekvent preposisjonen i, dvs. i Innbygda, i Stordal kommune, i Nordland fylke osv. Forøvrig – at regler har unntak behøver vi ikke nevne.
De som tror at dette er et særnorsk fenomen kan jo ta en rask sammenligning med tilsvarende preposisjonsbruk i fransk og engelsk. Så får man svaret.
Mange blir dessverre villedet av språkfattige programmedarbeidere som får slippe til i NRK og i andre kanaler.
De vet hverken ut eller inn og bruker preposisjonen i overalt. Verre kan det ikke bli. De har vel fått støtte av Språkrådet.
Problemet består i at Universitetet slipper ut lektorer til skolen uten at de har elementære kunnskaper i sitt morsmål.
Språktilsynet 