Er nynorsk ”betre” enn bokmål ?

man reading stock quotes BE uid 1342681
Folk fortviler over tvangsforingen med nynorsk.

Det mener tydeligvis en innsender til Aftenpostens spalte sid.no den 7/7 2016.

Dette medlem i Målungdommen fikk bred spalteplass med en lovtale om nynorsk i landets største avis. Så var det vel en knakende god tekst ? La oss se på det.

Spørsmålet om hva som er ”best” av riksmål, nynorsk og bokmål kan ikke besvares på objektivt vis. Det er et klassisk eksempel hvor personlig mening og preferanser er utslagsgivende. Slikt er ikke verd å diskutere.

Et helt avgjørende poeng i striden om nynorskbruk er utelatt i hans argumentasjon. I et demokrati bør valg av språkform bør være frivillig. Tvangstiltak og grov manipulering fra politikere i maktposisjon er en hån mot flertallets vilje.

Vi minner om at når nordmenn får velge fritt, har ca. 92 % tidligere svart at de foretrekker riksmål/bokmål. Via NRK er vi gjennom flere tiår tvangsforet med nynorsk vi ikke har bedt om.

Siden innsenderen tydelig flagger sitt britiske opphav, burde han vel forklare oss hvorfor det i Storbritannia ikke finnes et kunstig blandingsspråk som er sammensatt av dialekter fra noen avsidesliggende deler av England, Wales og Skottland.

Hvis svaret er gælisk, har britiske politikere aldri funnet på å tvinge det inn på befolkningen.

Innsenderen skriver bl.a. ” – eg meiner at det nynorske skriftspråket er mykje meir representativt for dialektmangfaldet i i Noreg.” Vi gjentar: Nynorsk er et kunstig språk som er dannet ved å blande sammen visse utvalgte vestlandsdialekter.

Ivar Aasen sa tydelig at hans landsmål (nynorsk) ikke måtte tvinges inn på noen. Den anerkjente filologen Asbjørn Aarnes hevdet at nynorsk har vært en ulykke for dialektene her i landet.

I innlegget fra den nynorskskrivende briten savner vi omtale av den prinsipielle forskjellen mellom talemål og skriftspråk. I engelsk er det bare ett skriftspråk.

Britiske politikerne har hatt vett nok til ikke å herse med språket. Normering av engelsk skjer uten politisk innblanding og er et kulturelt tiltak i privat regi.

I Norge har vi vært utsatt for infiltrasjon av nynorsktilhengere i en lang rekke offentlige etater. Der har de i fred og ro fått sabotere flertallets språkbruk med god hjelp av politikere fra Vestlandet.

Et eksempel er den arrogante dominansen av nynorske tekster fra det offentlige Arkivverket. Et annet er en mektig organisasjon inne i selve NRKs store apparat. Det er det omfattende Nynorsk mediesenter som er pådriver for nynorsk overalt, uansett hva lyttere og seere mener. Et mediesenter for å ivareta riksmål og bokmål finnes ikke i NRK.

Ville britene ha funnet seg i slikt ? Neppe. Men i bakvendtland kan alt gå an.

Advertisements

Professor Higgins angrepet fra universitet

Her ser vi Rex Harrison  som professor Higgins og Audrey Hepburn som Eliza.  Stykket er basert på Pygmalion av Bernard Shaw.
Her ser vi Rex Harrison som professor Higgins og Audrey Hepburn som Eliza. Stykket er basert på Pygmalion av Bernard Shaw.

My Fair Lady ble nylig spilt i Folketeateret i Oslo. Stykkets hovedpersonen Higgins, professor i fonetikk, skal lære gatejenta Eliza Doolittle et dannet språk. Men stykkets opphavsmann, Bernard Shaw, hadde nok ikke regnet med motstanden fra Universitetet i Oslo.

I et stort oppslått avisintervju angriper språkprofessorene Janne Bondi Johannessen og Ruth Vatvedt Fjeld kjernen i stykket og hevder at stykket viser et «utdatert og fordomsfullt språk». De forsvarer energisk de språklige vulgariteter som Eliza benytter i sine replikker. Vi registrerer at disse professorene argumenterer med sine følelser.

Deres fiendtlighet mot den kvalitetsbevisste professor Higgins er uvanlig tydelig. Hva slag vitenskap er det de representer når de argumenterer med sine følelser ? Som representanter for en presumptiv vitenskap burde de vel legge for dagen en objektiv holdning ? Deres uttalelser i avisintervjuet gir i stedet inntrykk av at de driver holdningsskapende språkpolitikk.

Aftenpostens scenekritiker, Mona Levin, ga stykket god anmeldelse, men kalte de to professorene «språkrelativister». Hun var «rykende uenig» med dem og mente de bommet i sin karakteristikk.

Sammenholdt med deres tidligere uttalelser i mediene kan man lett få inntrykk av at de to professorene er erklærte forkjempere for en marxistisk språkpolitikk som skal brukes i klassekampens tjeneste. Her ikke bare godkjenner de, men faktisk applauderer vulgarisering av talespråket. Det andre kaller kvalitetsnormer blir nå nedsettende omtalt som «fordommer». Etter deres uttalelser skjønner vi at det ikke lenger finnes noe som heter språkfeil. Det er vel ikke politisk korrekt å påpeke at det gatespråk som Shaw viser oss i stykket er vulgariteter.

Vi må motstrebende innse at språk kan ikke lenger kan overlates til professorer. De bruker bare sin akademiske plattform til å drive språkpolitikk på vegne av «styresmaktene.» Fonetiske kvaliteter i talespråk og normer for dannet tale er tilsynelatende ukjent ved Universitetet i Oslo. Dette er ødeleggende for den smule respekt vi måtte ha for det de kaller sin vitenskap.

At de får anledning til å opptre med skråsikre meninger i et stort oppslått avisintervju kan vi bare registrere. Verre blir det når den ene også er mangeårig «bokmålskonsulent» i NRK.  En ting er sikkert: Med «bokmålsprofessorer» av denne sorten har bokmålet ikke behov for motstandere.

Vi har forlengst innsett at kvalitetsnormering av norsk språk ikke kommer fra NRK. Nå er vi også ganske sikre på at den heller ikke kommer fra Universitetet i Oslo.

Kilde: Aftenposten, 15.2.2013

Bør nynorsk bli regionspråk i Norge ?

Russisk som regionspråk skaper bitter strid i Ukraina.

Tros mange, sterke og langvarige protester arbeider det ukrainske parlamentet nå for å innføre russisk som regionalt språk.

Location map of Sogn og Fjordane, Norway Equir...
Vestlandet er nynorskens hjemsted

Striden i Ukraina har vært så bitter at det førte til kraftige tumulter med nevekamper blant parlamentarikerne. Russisk språk har sine fleste tilhengere i de østlige og sørlige deler av landet. Opposisjonen mener at forsøket på å innføre russisk er et kynisk spill for å vinne tilbake frafalne velgere. Litt over 50 % av parlamentarikerne stemte for forslaget. Nå kreves det ny avstemning senere i 2012 før forslaget blir vedtatt.

Ordningen med å gi et ringeaktet språk en geografisk begrenset status har kanskje noe for seg i andre land også.  Siden norske politikere har påtvunget befolkningen nynorsk og gjennomført tvangsforing via NRK og den offentlige forvaltning, kunne dette bli et interessant forsøksprosjekt.

Det ville være en spennende idé å gi nynorsk status som regionspråk i Norge. Dermed kunne det begrenses til Hordaland, Sogn og Fjordane samt Sunnmøre.

Kilde: Aftenposten, 6.6.2012

Nytt fra NRKs språklaboratorium – ”Slossing i nasjonalforsamlingen”

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK maltrakterer språket

Utdrag fra NRK Tekst TV, 25. mai 2012:

«Slossing i nasjonalforsamlingen

 De folkevalgte i Ukraina havnet torsdag i slosskamp i nasjonalforsamlingen, under en debatt om den stadig økende bruken av russisk språk i landet.

  Et lovforslag fra president Viktor Janukovitsj om å gjøre russisk til offisielt språk fikk politikerne til å gjyve løs på hverandre. Det er ikke første gang at folkevalgte ryker i tottene på hverandre. I 2010 kaste de egg på hverandre.”

Akkurat slik står det på NRK Tekst TV-sider. Den oppmerksomme leser vil selvsagt registrere at NRK ikke mestrer bøyning av verbet ’å slåss’. Dermed blir det også galt i presens partisipp; det heter ’slåssing.’ Dessuten skriver vi ’slåsskamp’. Men det stopper ikke der. Verbet ’gyve’ er også blitt maltraktert i samme stil.

I teorien er det flere mulige forklaringer på dette:

1) NRK har et hemmelig språklaboratorium hvor de tester ut publikums reaksjoner på diverse spontane verbale nyskapninger. Dette eksemplet er ett av flere i en serie.

2) NRK har et fordekt samarbeid med Språkrådet om å markedsføre sk. nye og valgfrie former.

3) NRKs rekrutteringspolitikk og faglige krav til programmedarbeidere er senket til et nytt lavmål.

Hvis ikke NRK snart hevder språklige kvalitetskrav til sine medarbeidere, kan vi meget vel forestille oss en slåsskamp i vårt eget Storting, av samme type som i Ukrainas nasjonalforsamling.

Kilde: NRK tekst TV, 25.5.2012

Sterk motstand mot russisk språk i Latvia

Kaart Letland

Et lite land blir okkupert av en stor nabostat, et tyrannisk diktatur. Ca. 250.000 flykter. Okkupasjonsmakten dreper mange og landsforviser ca. 190.000  av landets befolkning.

Deretter bosetter en stor og stadig økende folkegruppe fra okkupasjonsstaten seg i landet. De var ikke invitert. De kom ubedt.

Okkupantenes språk blir tvunget inn på landets egen befolkning. Etter mange år får det vesle landet sin frihet tilbake. Etterkommerne av okkupantene vokser i antall og er nå ca. 1/3 av befolkningen.

Mange av disse krever nå at deres språk skal grunnlovfestes som statsspråk. Snart skal det holdes folkeavstemming om språkspørsmålet.

Den langvarige undertrykkelsen som okkupasjonsmakten gjennomførte har skapt dype sår og stor bitterhet i landet. De som ønsker statsborgerskap må nå ved en spesiell prøve godtgjøre at de behersker landets språk. Er det galt ?

Landets nasjonalforsamling har nektet å forandre språkloven. De ønsker ikke at den tidligere okkupasjonsmaktens språk skal få offisiell status i landet. Er det urimelig ?

P.S.
Vi glemte visst å nevne at okkupasjonsmakten var Sovjet. Landet som ble okkupert er Latvia.

En avisartikkel som NTB nylig har produsert for norsk presse forteller bare halvparten av denne historien. Den gir inntrykk av at okkupasjonsmaktens etterkommere er undertrykket i språkspørsmålet. Slik kan det også fremstilles. Hvorfor utelater NTB fakta om den sovjetiske undertrykkelsen ?

Hordaland Mållag presser Vinmonopolet

Skal vinflasker tekstes på nynorsk ?

Kjell Aukrust bidro med sine rammende tekster og uforlignelige tegninger til å kalle latteren frem selv hos de mest adstadige og surmagede nordmenn. Han hadde en egen evne til å vise oss det latterlige ved visse brautende og selvhøytidelige mennesker. Det gjelder ikke minst nynorskmafiaen. Her gjengir vi en kortartikkel fra Flåklypa Tidende:

Renessanse for ”Gild gamal Grindvin”.
Hordaland Mållag har henstilt til AS Vinmonopolet å trykke flasketikettene på nynorsk i de fylker som bruker dette som administrasjonsspråk. Det gjelder Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Hordaland og Telemark.

Ved siden av at de vanlige røde og hvite svakviner nå vil få betegnelsen ”raude og kvite veikvinar” i Vinmonopolets prislister – vil den italienske røde Vermouth Stock bli betegnet ”Raud Kjepp”, mens vår hjemmetappede Fiin Gammel Portviin får navnet ”Gild gamal Grindvin”. Forbrukere av wihiskymerket White Horse får flasken fremsatt med betegnelsen ”Kvit Merr” osv..

Hordaland Mållag har imidlertid ingen innsigelser når det gjelder den finske ”Koskenkorva”. Dette navnet forblir uendret. Derimot var det et sterkt ønske på Vestlandet at returflasker heretter blir betegnet som ”Att og fram-flasker” i AS Vinmonopolets fremtidige prislister.

Hordaland Mållag har påtatt seg et omfattende arbeide ved utarbeidelsen av AS Vinmonopolets nye etiketter og prislister på nynorsk.

Kilde: Forsvarets Forum, ex Mannskapsavisa / Flåklypa Tidende, årgang 1982.

Normering av skriftspråk, stat eller privat ?

Statlig normering av et lands skriftspråk kan oppfattes som uakseptabelt tvangsinngrep på et område som ikke tilkommer politikere eller byråkrater. I så måte kan temaet sammenlignes med religionsfrihet.

I Norge er Språkrådet blitt politikernes utøvende maktorgan for å politisere alt som har med skriftspråk å gjøre. Ved sine handlinger og uttalelser viser organet at det alltid må uttrykke «His Master’s Voice», dvs. politikerne i Kulturdepartementet.

Nils Kjær uttrykte det treffende: Like så lite som staten kan hindre oss i å bære nesen midt i ansiktet, kan den hindre oss i å ha meninger om normering av vårt skriftspråk.

Vi bør være klar over at verdensspråket engelsk ikke normeres av politikere eller av byråkrater.

Her kan det passe med et sitat fra en kjent språkprofessor:
”I 1755 laget Samuel Johnson den første autoritative engelske ordbok og gjorde derved et akademi overflødig. Siden hans tid er det blitt tradisjon at et privat tiltak avgjør hva som er godt engelsk.” (Einar Haugen, tidl. professor i nordiske språk, bl.a. ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts)

Samnorskfolk rører på seg

Språklig frihet er brukt som overskrift på et leserinnlegg i Aftenposten fra Alfred Kvalheim, Oslo. Innlegget er såpass merkelig at det er verd noen kommentarer.

Den første tredjedel av innlegget utgjør uforbeholden ros av avisen. Så følger en lovprising av samnorsk, men uten at dette forhatte ordet er nevnt. Voksne mennesker har tilstrekkelig erfaring til å si neitakk til den språklige lapskaus som samnorsken representerer. Innsenderen skriver likevel ” – må det være mulig å skrive slik et flertall av nordmenn snakker ( … )”. Noen burde forklare innsenderen forskjellen på talemål og formfast skriftspråk.

Deretter oppfordrer han sjefsredaktøren om å tillate egne medarbeidere ”større frihet” i språkbruken i spaltene. Han burde heller ha henvendt seg til avisen Firda som utgis i Førde. Denne avisen praktiserer sin pressefrihet slik at alt – absolutt alt, til og med betalte annonser – avkreves på nynorsk. Ellers kommer det ikke på trykk ! Dette er vel en språklig frihet slik innsenderen ønsker det ?

I realiteten er NRK fortsatt en statsdrevet institusjon. Derfra blir vi daglig tvangsforet med overdoser av nynorsk, landsmål og alle tenkelige dialekter. De private aviser er derfor blant de siste språklige pustehull vi har igjen. La oss beholde dem slik.

Aftenposten fortjener kritikk for meget. Det skal vi ta for oss i tur og orden. Vi håper imidlertid at sjefsredaktøren og resten av redaksjonsstaben har tilstrekklig motstandskraft mot forsøk på verbal manipulering til å avvise uttrykket ”språklig frihet” slik det er brukt her.

Kilde: Aftenposten, 3.8.2011

Språkpolitikk er et viktig kulturspørsmål, sies det

Derfor burde de beste av våre ta seg av dette. Men akkurat disse menneskene er hele tiden opptatt med andre presserende oppgaver som er viktige for landet, opptatt med saker som er har topprioritet,  som ikke kan vente. Da er det vel de nestbeste som blir satt til å ta seg av språket ?

Ånei, de er fullt opptatt med å ta seg av de oppgavene de får delegert fra de beste. Men de som kommer et hakk lenger ned, de nest-nest beste, kanskje kunne de ta seg av det ?

Ånei, de er også opptatt med sine prioriterte ting, de lager utredninger, innredninger, innstillinger, utstillinger og lignende.

Her må vi stanse opp og tenke etter. Vårt velmente forsøk på å anbefale nødvendige ressurser til en viktig kulturoppgave blir vanskeligere enn vi i utgangspunktet trodde. Etter å ha undersøkt de faktiske forhold, må vi registrere at språkpolitikken er havnet i hendene på dem som satt aller bakerst i klassen.

Vår motvillige konklusjon er at dette er like sørgelig som det er sant.

Er kulturminister Huitfeldt fast leser av Språktilsynets nettsider ?

Politikerne følger med på Språktilsynets sider

Vi har skjellig grunn til å tro akkurat det. Her er forklaringen:
På fremtredende plass på vår hjemmeside har vi plassert et sitat fra en anonym vismann.

”Språk er altfor viktig til at man kan overlate det til filologer..”

Nå som departementet nylig har overlatt Språkrådets ledelse til en pedagog og ikke til en filolog, har vi god grunn til å tro at vår prinsipielle oppfatning har hatt avgjørende innflytelse på utvelgelsesprosessen hos i Kulturdepartementets politiske ledelse.

Vi ser ikke bort fra at vi heretter vil utvide vår rådgivningstjeneste til nettopp denne målgruppen.

Tvangsforing med samisk. Tromsø skal nå hete Romsaa. Det sier Arbeiderpartiet.

Påny ser vi at Arbeiderpartiet vil la et lite mindretall diktere en dominerende majoritet i språkspørsmål. Denne gang skjer det i Tromsø, hvor partiet vil trumfe gjennom en ny offisiell skrivemåte av bynavnet. De hevder det nå skal hete Romsaa/Tromsø (!) Kravet er at det samiske navnet på Tromsø skal skrives først. Det norske skal stå bakerst. Les videre

Bokmålsforbundet er en privat organisasjon

Bokmålsforbundet finner du på nettet.

Denne organisasjon ble stiftet for mange år siden og drives av en gruppe idealister i Bergensområdet. Om deres økonomiske ressurser er beskjedne (Ingen støtte fra staten), er deres kulturelle innsats desto større. Forbundet har egne nettsider (www.bokmalsforbundet.no) med aktuell informasjon, bl.a. om foreldres rettigheter vedr. valg av opplæringsmål i skolen samt fyldig statistikk om utviklingen av språkvalg i Norge.

Et spesielt punkt er forbundets tilbud om gratis juridisk hjelp til foreldre som har problemer med å nå frem i sin henvendelse om barns valg av opplæringsspråk i skolen.

Bokmålsforbundet utgir nettavisen Mål for Norge.