Bli språkbevisst

I vår serie Aktuelle repriser av klassiske temaer gjengir vi her tekst av en velkjent sannsiger.

Bli språkbevisst, sa Georg Johannesen.

Georg Johannesen Foto: Dagbladet.
Georg Johannesen
Foto: Dagbladet.

Vår første professor i retorikk, Georg Johannesen, ble en gang intervjuet i fjernsynet. Et sentralt punkt i hans uttalelser gjaldt politikernes bruk av språket. Jo mer politikerne slipper til i dominerende NRK-programmer, jo mer aktuell bli Johannesens poeng. Vi bringer her et aktuelt utdrag:

(Intervjueren) : ”Hvordan skal vi så bruke språket ?”

”En må lære å lese fremmede tekster som om de var fremmede. Vi må lære å bli skeptiske til hva folk sier til oss før vi er sikker på hva de sier. Sånn som jeg sier ordet vi nå. Sett ordet i gåseøyne.

På bergensk sier vi ”Kem er det du vier deg med ? ”Altså hvem snakker du på vegne av.

Så f.eks. når en politiker sier: Vårt problem har lenge vært, så setter jeg gåseøyne rundt vårt og mener at han burde ha sagt: mitt problem har lenge vært. Jeg godtar ikke at han taler på vegne av meg. Jeg er kanskje helt uenig med ham.

Det kalles å være språkbevisst, skeptisk bevisst eller mediabevisst, ordbevisst. Det kan vi lære mye av. Ordene tåkelegger virkeligheten for oss. ( … ) ”

Kilde: Erik Eikvil. Intervju med Georg Johannesen, fra En bok om Georg Johannesen, Gyldendal. 1981.
Advertisements

Effekten av kjedelig språk

I vår serie Aktuelle repriser av klassiske temaer gjengir vi her tekst av en tidligere pressemann.

Statsråd Jørgen Løvland. Foto: Regjeringen
Statsråd Jørgen Løvland.
Foto: Regjeringen

Må kritikk av det offentlige alltid være i et kjedelig språk ?
Enhver som har forsøkt seg med skriftlig kritikk av politikermakt og det offentlige byråkrati har innsett at det raskt blir spørsmål om å velge en form som blir tatt alvorlig. Vil satire, ironi og morsomheter få den ønskede effekt ? Vil poenget bli oppfattet og vil adressaten reagere ? Svaret er alltid uvisst. For et par generasjoner siden skrev en dyktig pressemann en korttekst om akkurat dette.

«Den kjedelige tilgir vi så meget, en morsom mann tar en helst ikke alvorlig. Salig statsråd Løvland ble engang spurt om han hadde lagt merke til et angrep i en Oslo-avis på en av Kirkedepartementets gjerninger. «Vi behøver ikke ta hensyn til den artikkelen,» sa Løvland «den var jo morsomt skrevet.»

«Han skal sannelig få den kjedelig nok,» sa vedkommende redaktør og skrev en leder som formelig gnistret av talentløshet. Og se! da våknet departementet.

Kilde: Paul Gjesdahl, 1931.

Byråkratspråk blant bønder

Byråkratspråk flytter på landet
Byråkratspråk flytter på landet

«Vi har lite jord, men bruker store ord»,  slik skriver en avisjournalist i en lederartikkel om hva norske bønder driver med. Artikkelen var et apropos til vårens jordbruksoppgjør.

Her er et utvalg å prøve seg på : Mattrygghet, dekningsbidrag, prisnedskrivelse, målpris,  kanaliseringspolitikk,  høytytende,  samvirke,  importvern.

Bak hvert av uttrykkene vi har sakset finnes det en høyere abstraksjon med effektivt kodet mening. Vi skjønner at bøndenes moderne terminologi ikke er tilpasset vanlige bytullinger.

Kilde: Aftenposten, 23.4. 2015

Kort moralpreken mot misbruk av eufemismer

Visse politikere sminker virkeligheten ved hjelp av eufemismer.
Visse politikere sminker virkeligheten ved hjelp av eufemismer.

Benektelser av kjensgjerninger, overlagt uvitenhet og ønsketenkning er det som preger vår tid. Hvis man kjenner sannheten om en sak og likevel benekter dette faktum, er det en hån mot sannheten og mot ens medmennesker.

Eufemismer er effektive verktøy til å fordreie eller skjule sannheten om forhold som noen regner som ømtålelige og beklemmende.

En forfatter kan benytte eufemismer i et dramatisk teaterstykke for å skape en spesiell psykologisk effekt. Men bruk av eufemismer unntatt i rent litterære sammenhenger som i drama, skjønnlitteratur og poesi, vil korrumpere både tanken og språket.

Når en politiker forsøker å beskrive virkeligheten på en tendensiøs måte ved hjelp av eufemismer, bør vi være på vakt.

Hensikten med å bruke eufemismer i seriøse tekster og taler i politiske, kulturelle, moralske og sosiale spørsmål er å er å benekte virkeligheten ved å hindre at den bli omtalt med sine rette ord.

Eufemismer er ikke det samme som metaforer. Hensikten er rett og slett å skjule sannheten, å tildekke fakta med besnærende uttrykk og ulne talemåter. Hensikten med å bruke eufemismer er å unngå at folk oppfatter realitetene og tar stilling til dem.

Eufemismer blir ofte brukt av mennesker som ønsker å bruke et «politisk korrekt» språk. Når de selv kjenner realitetene, men likevel vanemessig omskriver dem til et sminket språk er dette et tegn på grov uredelighet. Noen anser det som språklig urenslighet.

Slike skammelige uvaner kan kureres, men det kreves stort personlig mot og vilje for å gjennomføre en radikal endring. Om vi ikke klarer å forandre visse politikere, kan vi kanskje påtale de tilfeller vi finner krenkende ?

Moral: Tingene må nevnes ved sine rette navn.

Kilde: Edward Cline i www.familysecuritymatters.com

 

Reklamespråket er mest irriterende, sier folket

44 % sier reklamespråket er mest irriterende
44 % sier reklamespråket er mest irriterende

Språkstatistikk forbindes ofte med prosentfordelingen mellom nynorsk og bokmål/riksmål. Idag presenterer vi statistikk på en ny måte. Undersøkelsen er enkel i sin form og svarene er subjektive. Slike spontane reaksjoner kan gi en god pekepinn om hva folk flest mener.

Vi har over en lengre periode invitert våre lesere til å bidra med meninger om ulike typer yrkes- eller bransjespråk. Som vist i høyre spalte på denne nettsiden er de bedt om å svare på hva som irriterer dem mest av fire ulike kategorier (akademikerspråk, byråkratspråk, politikerspråk, reklamespråk).

Lenge var misnøyen med politikerspråket og reklamespråket størst. I flere kvartaler lå de på samme nivå, med byråkratspråk på tredjeplass og akademikerspråk aller lavest.

Tallene viser nå en tydelig tendens. Idag viser de akkumulerte tallene at reklamespråket skaper størst misnøye (44 %), mens politikerspråket og byråkratspråket er nokså like med hhv. 26 % og 22 %. Som tidligere er misnøyen minst med akademikerspråket, bare 8 %.

Tallene gir selvsagt grunnlag for tolkninger. Opptakten til fjorårets valgkamp og partienes hektiske mediebruk i månedene før valget kan ha vært en viktig faktor og bidratt til høy misnøye med politikerspråket i denne perioden.

At reklamespråket nå er kommet på topp som det mest irriterende, kan skyldes at politikerspråkets andel har sunket fordi tilstandene blant politikerne på en måte er normalisert etter valget. Akademikerspråket blir ofte utskjelt som for uforståelig og preget av akademisk jåleri. Tiltross for dette oppgir altså bare 8 % av våre lesere at de irriteres av akademikernes språkbruk.

Politikersvada er en smittsom sykdom

Faremo er ikke kjent for klar tale.
Faremo er ikke kjent for klar tale.

I forsøk på å opptre salvelsesfullt og samtidig ha noe vettugt å si, kommer politikerne ofte ut på glattisen. Tidligere statsråd i flere Ap-regjeringer, Grete Faremo, konkurrerer om førsteplassen i det noen kaller et udefinerbart politikerspråk et sted mellom det totalt intetsigende og det komplett utforståelige. Her er en smaksprøve fra ministeren:

Sett hen til tidligere tiltak har justisdep. i forhold til dagens morgenmøte gått inn for å videreføre og videreutvikle nødvendig kompetanse.”

Det hun sa tilhørte det norske språk, men likevel snakket justisministeren et ukjent tungemål.

Kilde: Ordbok for underklassen. Klyve og Severud. Spartacus forlag
Støre taler også i tunger
Støre taler også i tunger

Men det er flere som deltar i konkurransen. Arbeiderpartiets utenriksminister, Jonas Gahr Støre, er ikke bare kjent for sitt fordekte teppemottak, men også for den rene tungetale. Hans bidrag lyder slik:

”Etter en  totalvurdering av en gjeldende treffsikkerhet forankres erfaringsutvekslingen i forlengelse av beskaffenheten. ”

Kilde: Makt. Myter. Media. Kolofon forlag. 2013.

Odd Eidems jakt på språkfordervere

Dagens tekst henter vi fra den tidligere VG-journalist og forfatter Odd Eidem:

Front page
Verdens Gang (Photo credit: Wikipedia)

I forordet til boken ”Det norske språk fra uke til uke” (tidl. også spalte i VG) skriver han bl.a. ”Eksemplene forteller tvertimot at moderne norske journalister og forfattere, altså yrkesskribenter, har noe til felles med jevnt folk som går med ”inserater” til avisene: de gjør grammatikalske bommerter, de har ofte dårlig stilsans, noen ganger glemmer de ordenes betydning – og ikke sjelden viser de ufornuft. Leserne bør derfor spørre seg selv:
Hvordan er vi kommet opp i denne situasjonen ?

Meningsmåling viser at reklamespråk er verst.

Folk irriterer seg mest over reklamespråket
Folk irriterer seg mest over reklamespråket

Som et strategisk ledd i vårt utrettelige arbeid for å være i takt med de store mediene har vi idag gleden av å offentliggjøre en meget folkelig undersøkelse. Her er bakgrunnen:

Språktilsynet har på sine nettsider gjennomført en meningsmåling om språk. Leserne er blitt invitert til å si mening om hvilken avart av norsk språk de syns er verst.
Se høyre spalte.

Spørsmålet lød slik: Hva irriterer deg mest ? Svarene fordeler seg slik:

Reklamespråk   46 %
Byråkratspråk   24 %
Politikerspråk   21 %
Akademikerspråk   8 %

Vår tolkning: 46 % av respondentene er mest irritert over reklamespråket blant de fire som en nevnt, osv..

Siden spørsmålet er stilt i all enkelhet og utvalget av respondenter er mildest talt er uoversiktlig, gjør vi ikke krav på at dette er noen vitenskapelig undersøkelse. Hverken fra redaksjonen eller fra leserne er det gjort forsøk på å definere hva som ligger i de fire nevnte kategoriene. Ikke desto mindre gir tallene en tydelig indikasjon på synspunkter som er overraskende, iallfall for oss.

Redaksjonen hadde i sin enfoldighet på forhånd tippet at politikerspråket ville regnet som det verste. Men der tok vi feil. Det er reklamespråket som rangeres som verst. Det er ”dobbelt så ille” som byråkratenes og politikernes språk. Vi er også overrasket over at det såkalte akademikerspråket fikk den laveste kritikken blant de fire.

Resultatet av denne enkle meningsmålingen vil sikkert bli kritisert. Vi er spent på hva kritikken vil bli rettet mot. Burde vi ha anlagt en storstilet, systematisk og omfattende undersøkelse med mange definisjoner, kontrollspørsmål og matematisk analyse ? Eller burde respondentene tatt til vettet og gitt andre svar, de må vel vite bedre ? Burde vi ha søkt statlige myndigheter om tillatelse på forhånd ?

I den grad eventuelle kommentarer når den nødvendige prestasjonshøyde skal vi vurdere offentliggjøring.

George Orwell om språklig forfall

English: George Orwell in Hampstead On the cor...
George Orwell, 1903 – 1950

Uten at det vel er tilsiktet har rikspolitikere en sterk innflytelse på språket. Da ser vi bort fra de direkte påtrykk og tvangsmessige inngrep som foregår i forbindelse med norsk språkpolitikk.

I like stor grad skjer nemlig påvirkningen ved deres ustoppelige produksjon av politiske uttalelser som mediene daglig overdynger oss med. Deres bruk av utslitte fraser, kampanjeklisjéer og politisk korrekte formuleringer gjentas så hyppig at det er vanskelig å verge seg mot det.

Når vi får det litt på avstand, blir sammenhengen mellom et uklart og uryddig språk og like uklare og uryddige tanker tydelig for enhver. Men dette gjelder kanskje ikke bare for norske politikere ? Det er en åpenbar risiko for at utenlandske politikeres uklare språk og uklare tanker blir formidlet kritikkløst til oss via naive og kritikkløse oversettelser.

Eric Blair, bedre kjent under sitt forfatternavn George Orwell, er en av de mange som har reflektert over forfall i språket. Han skriver: Les videre

Politikernes besnærende ordbruk

EU politikere dekker gamle lån med nye.

”Nytt program for EU-vekst”

”Vi må satse mer på økonomisk vekst”

”Det er nødvendig å sette fart på økonomien”

Dette er bare et utvalg av de besnærende fraser vi leser i omtalen av den dype økonomiske krisen i Europa. Land etter land må søke om krisehjelp. De klarer ikke sine forpliktelser, mangler penger rett og slett.

Så tror de at problemene løses ved at de låner enorme beløp. Dette kalles ”redningspakker” o.l.. Men lån skal jo betjenes med renter og tilbakebetaling. Siden dette er ulystbetonte tanker blir det fortiet. Det ene lånet betales med et annet. Hittil har det jo gått så bra ….

I en avisartikkel sier sjefsøkonom Juel i Nordea Markets ”Det er ikke mulig å vedta seg til en høyere økonomisk vekst”. Hvis ikke sjefsøkonomen hadde sagt det, ville leserne sikkert ikke innsett det selv. Men hva med politikerne – vil de innse det ?

Eller er de blitt trollbundet av sine egne fraser ? Ved å bruke et språk som systematisk tilslører virkeligheten bidrar de aktivt til å gjøre problemene større og større.

Økonomiske problemer kan bare løses når det er skapt en realistisk og dekkende problembeskrivelse. Først da kan politikerne begynne å vedta.

I mellomtiden svekker de sin troverdighet ved uhemmet bruk av tilslørende fraser.

Kilde: Aftenposten, 28.6.2012

Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

English: Oslo City Hall. ‪Norsk (bokmål)‬: O...
Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

I en lang rekke kunngjøringer om den ledige stillingen som politimester i Oslo har vi opplevd nynorsktvangen fra sin verste side. Disse kunngjøringene har vært i dagspressen i flere månder. Det siste vi leser er at søknadsfristen er ytterligere forlenget. Hva annet kan man vente når det skal ansettes en nynorsk politimester i landets hovedstad ?

Antall personer i Oslo som bruker nynorsk når de ikke blitt tvunget til det er forsvinnende lite. Så lite at de øvrige 98 % burde bli respektert for sin naturlige språkform. Derfor burde Justisdepartementet sørget for å utarbeide kunngjøringstekstene på bokmål/riksmål.

Når alle disse kunngjøringene er forfattet på nynorsk, oppleves det bare som en ren provokasjon fra den nynorsk-mafia som sitter sentralt i sine statsstillinger.

Statsstyrt tvangsforing med nynorsk har tidligere vært knyttet til påvirkning av barn og ungdom i skolene. Som elever har de sagt tydelig fra om hva de syns om dette. De ønsker kort og godt at statlig diktat i språkspørsmålet skal opphøre.

Klarer Oslopolitiet å være like tydelige i sine holdninger og våger de å gi uttrykk for hva de mener ?

Kilde: Aftenposten

Kvinnelige syere, matte og samkommune

Liv Signe Navarsete
Navarsete prøver å påtvinge forvaltningene et samnorsk-ord.

I den flom av språklig kaos som norsk dagspresse forsyner oss med har vi plukket ut noen av de verste eksemplene til latterliggjøring.

Vår største dagsavis, vi nevner ikke navnet, har bl.a. prestert å omtale syersker som ”kvinnelige syere”. Avisens ledende feature-journalist er den skyldige. Vi aner det konstante trykket fra redaksjonens rødstrømper: ”Syerske er et fy-ord, det må du vel skjønne !”

Samme avis holder seg med en geskjeftig kulturredaktør. I sin artikkel med bred dekning av akademiske priser i matematikk bruker han ordet i sin naturlige form, både ortografisk og semantisk. Men i siste del av teksten er han visst blitt utsatt for avisens interne pop-kultur-sensur.

Dermed slår han plutselig om og benytter skrivemåten ”matte” i resten av en ellers lesbar artikkel. Skyldes det hans frykt for ikke å skrive tilstrekkelig flatnorsk eller står kulturredaktøren under diktat fra ukjente makthavere ?

Et av regjeringens siste påfunn er noe den kaller ”samkommune”. En slik vanskapning av et ord kan bare komme fra et departement som er styrt av en nynorsk-statsråd (Liv Signe Navarsete, Senterpartiet). Innholdet i saken er bl.a. kritisert av andre politikere og er kalt et blindspor. Vi frykter at dette byråkratiske initiativ er like ille som den verbale vanskapning angir.

Med hvilken rett påtvinger en politiker oss et slikt usmakelig  samnorsk-ord ?

Kilde: Aftenposten.

Politikernes bevisste ordsvindel – ”kampen mot fattigdom”

English: Erik Solheim, Norwegian Minister of D...
Erik Solheim: En sosialist banner i sin egen kirke

Noen politikere vil ha oss til å tro at vi kan bekjempe fattigdom ved å gi de fattige penger, mange penger, slik Utenriksdepartementet gjør. Dette kan ikke kalles annet enn bevisst ordsvindel og villedning av skattebetalerne. Det er de som må betale for de tiltak politikerne høster ære og berømmelse av.

”Fattigdom” er både av byråkrater og politikere definert i økonomisk termer som X % lavere enn en gitt gjennomsnitt av lønnsinntekt i et land. Med en slik relativ basis for et følelsesladet uttrykk er vi garantert at slik ”fattigdom” vil vare i all evighet.

Ved å benytte politiske paroler om å ”delta i kampen mot fattigdom” tilslører politikerne hva problemet består i. En tidligere sosialist, eks-statsråd Erik Solheim, Sosialistisk Venstreparti, har endelig innsett norsk U-hjelps monumentale feil og svikt. Det tok ham over seks (6) år å innse dette.

I et ferskt avisintervju sier han at bekjempelse av fattigdom ikke kan realiseres ved å gi penger direkte til de fattigste. Han sier bl.a. ”Pengene må gå til å støtte opp under næringslivet og bygge staten og velferden rundt næringslivet.”

Selv om han som sosialist nå har bannet i sin egen kirke (Aftenpostens spalter) har han bidratt til å fjerne en skadelig politisk klisjé. Nekter han virkelig å fortsette med politisk korrekte problembeskrivelser ?

En saksopplysning begrunner hvorfor dette er et seriøst tema og fortjener edruelig språkbruk. Av norske skattebetaleres penger gir politikerne i 2012 kr. 28.000.000.000 til underutviklede land i verden.

Kilde: Aftenposten, 18.5.2012

En skrivefør filolog i Aftenposten

Skrivefør filolog i Aftenposten
En viss hr. Hegge skriver jevnlig i en spalte i Aftenposten. Vi har nylig mottatt et avisklipp fra denne spalten. Her settes det søkelys på den høye barrièren mellom filologer og realister. Spaltisten redegjør mønstergyldig om en veiledning han har mottatt fra en ingeniør angående bruk av uttrykket kvalitetssikring.

Vi mener: Siden kvalitet og alle begrep som står i nær forbindelse med dette opptrer så sjelden i filologenes tekster, er det grunn til å gratulere med den plutselig oppståtte interesse for temaet. At begreper som kvalitetsnormer, kvalitetssikring, kvalitetskontroll og tilsvarende uttrykk ikke er selvfølgeligheter i slike miljøer har vi i grunnen hatt mistanke om lenge.

Innsenderen poengterer overfor spaltisten at termen kvalitetssikring ”benyttes i industriproduksjon og –prosesser”, hvilket er ubestridelig.

Det bør tilføyes at den presise terminologi som er skapt omkring kvalitetssikring og kvalitetskontroll gjelder alle prosesstyper hvor det er definert objektive kvalitetsnormer, ikke bare innen industriproduksjon.

Vi håper på tilgivelse for å sitere fra et sitat, dvs. fra ingeniørens veiledning rettet mot politikernes løsaktige omgang med dette uttrykk:

”Misbruken av ordet (kvalitetssikring) er svært beklagelig fordi det utvanner et presist begrep som næringslivet er avhengig av, og gir det en annen og feilaktig betydning i publikums bevissthet.”

Forøvrig tar vi avisklippet som et godt tegn på at angjeldende filolog fortsatt er skrivefør.

For de spesielt interesserte kan vi denne gang anbefale tekster av C. P. Snow og Norbert Wiener.

Kilde: Aftenposten 13.1.2012

Elev klager på norsklærer

Har lærere lavere IQ enn før ?

En jente på 15 år klager over sin dårlige norsklærer. Dette kan vi lese om i gårdagens sider med ungdomsdebatt i en derværende avis.

Hun irriterer seg over at mange ikke lærer seg kj-lyden og i stedet presterer språklige ulyder som skjole (kjole) og skjøtt (kjøtt). Ikke engang norsklæreren klarer å snakke riktig norsk, sier hun. Hvis denne tendensen fortsetter, blir det et stort behov for logopeder i tiden fremover.

Her leser vi dessuten om spredningen av de klassiske feilene ved bruk av da og når, ennå og enda. Som 15-åring viser hun selv gode kunnskaper i norsk og klager over at ikke engang politikere klarer å tale feilfritt norsk.

Vi deler hennes fortvilelse over tilstanden. Det bør kanskje innføres krav om voksenopplæring i morsmålet for norske politikere, eventuelt at de respektive nominasjonskomitéer innfører en grundig prøve før kandidatene slippes videre ?

Den kvalitetssvikten hun påpeker tolker vi som et av de mange utslag av ”godta-alt-mentaliteten”. Departementets faste overbevisning synes å være at ”alt-er-like-bra” og dessuten ”alle-er-like”.

Skolepolitikerne tror visst det er ’hensynsløst’ å stille klare krav til utdanningen av norsklærere.

Kilde: Aftenposten, 21.2.2012

Si din mening til Språktilsynet

Hva mener du ?
Vi inviterer nå Språktilsynets lesere til å si sin hjertens mening om aktuelle språkspørsmål.
Etterhvert vil vi presentere flere muligheter til å komme med slike meningsytringer.
Du trenger selvsagt ikke oppgi navn eller annen referanse.

Behov for klarspråk og frispråk i nettdebatter

Screen 301
Nettdebatter bør være for grasrota

La nettdebattene være fora for menigmann !

I et uvanlig poengtert avisinnlegg nylig har Wenche Nøst, Oslo, rettet kritikk mot Aftenpostens holdning til nettdebatter. Avisen vil at flere politikere skal delta.

Nøst imøtegår dette og sier «Men politikerne har allerede alle kanaler. De uttaler seg ikke privat , men ut fra partiprogram og med hensyn til sine egne. ( … ) Men i dag mangler menigmanns røst. Den største samfunnsparten komme nesten ikke til orde.»

Nøst oppfordrer Aftenposten til å gi folkemeningen og anonymiteten en sjanse. Stadig flere avisredaksjoner opptrer slik at vanlige mennesker avstår fra å reagere mot grov urett. Den usaklige personeksponering de blir utsatt for gjør at belastningen blir for stor.

Årsaken er journalistenes uvane med å drive personfokusering når det i stedet gjelder konkrete saker som bør løses. Når kan vi vente oss en annen oppførsel fra avisene ?

Vår honnør til Wenche Nøst.

Statsansatt etterlyser klarspråk fra statsråd

En statsansatt har i noen innlegg i Aftenposten satt søkelyset på pensjonsrettigheter for statsansatte. Han kritiserer visse sider ved nåværende ordning og får svar i avisen fra ansvarlig statsråd.

Så langt er dette uten faglig interesse for Språktilsynet. For oss er tydelig etterlysing av saklighet og høyere presisjon i statsrådens uttalelsen det sentrale. I sitt tilsvar til statsråden skrev den statsansatte 15.11. følgende (vår utheving) :

”Ved å uttale seg i generelle og upresise vendinger tilslører statsråden den reelle problemstillingen. Et høyere presisjonsnivå er imidlertid nødvendig.”

Deretter følger hans begrunnelse og forklaring av pensjonsproblemet, som altså er uinteressant her. Det vi derimot legger merke til er at den statsansatte i dette tilfelle er såpass selvbevisst at han også kritiserer statsråden for upassende bruk av nedlatende tone i sitt svar.

Den siterte uttalelsen (se foran) er såpass aktuell at den burde inngå som en generell advarsel til samtlige statsråder. Klarspråk er mangelvare i slike kretser.

Sin vane tro mener Aftenposten at den aktuelle statsansattes tjenestestilling og kontrafei er har avgjørende vekt og relevans i denne saken. Av denne grunn er dette slått stort opp.

Det burde avisen la være; vi anser slikt for tendensiøst utenomsnakk.

Kilde: Aftenposten, 15.11.2011.

En general som står inne

Medaljer har også baksider

”Som øverste sjef står jeg fullt og fast inne for at jeg leder en organisasjon som har respekt, ansvar og mot som kjerneverdier.”

Det er Norges forsvarssjef, general Harald Sunde, som skriver dette i en lengre artikkel i bladet Forsvarets Forum. Uttalelsen er merkelig på flere måter og fortjener kommentar.

Å innestå for noe betyr som kjent å garantere for noe. Det vet selv en visekorporal. Men generalen har altså bestemt seg for at han skal ”stå fullt og fast inne» for sin sak. Og når en general har uttalt det, hvem er det da som våger å ha en annen mening ?

Men det er ikke bare generalens ordbruk som forundrer oss. Det vi avleser som hans mening er om mulig enda merkeligere. Vi ser tre tolkninger:

1) Generalen garanterer at han er ”leder av en organisasjon som . . . osv.” Vår kommentar: Garanti er overflødig. Dette tar vi faktisk for gitt.

2) Generalen garanterer at organisasjonen har respekt, ansvar og mot som kjerneverdier. Vår kommentar: Vi hadde satt stor pris på om vår forsvarssjef hadde valgt seg faneord som var litt mindre saktmodige.

3) Både 1) og 2). Ingen kommentar.

Forsvarets Forum utgis på oppdrag av Forsvarsstaben. Det hører med til historien at dette bladet holder seg med egen språkspalte. Den er forøvrig ikke ueffen.

Kilde: Forsvarets Forum, nr. 10/2011

Politimester Gjengedals understatement. Uheldig bruk av uheldig.

Politiet må stanse bølgen av overfallsvoldtekter i Oslo

Bevisst bruk av underdrivelse kan være en ironisk uttrykksform eller også noe helt annet. Vi opplever noen ganger uttalelser fra byråkrater og politikere som ikke ønsker å kalle tingene ved sine rette navn, men velger fiffige og formildende uttrykk. Oftest skjer det når de skal bagatellisere skandaler de selv har ansvar for.

Dette opplevde vi sist da politimester Gjengedal uttalte seg i et avisintervju om den skremmende økningen av overfallsvoldtekter og annen grov kriminalitet i Oslo. Overskriften i intervjuet var dekkende for hans spake og ulne formuleringer. ”Vi har hatt en uheldig (sic!) utvikling som må stoppes. ”

Hvor mange overfallsvoldtekter må Oslo oppleve før han våger å bruke tydelige og dekkende uttrykk ? Ordet ’uheldig’ brukes normalt om bagatellmessig og trivielle forhold som ikke krever stor oppmerksomhet eller oppfølging. Det motsatte er tilfelle her.

Det virker som om politimesteren prøver å tale politisk korrekt. Noen i politiet burde lære Gjengedal betydningen av klartekst.

Kilde: Aftenposten, 26.10. 2011.10.31

Psykiater synger ut om svada

Kan byråkrater kreve at alle skal tale deres språk ?

Har kvinner lavere svadatoleranse enn menn ? Det kan man faktisk tro etter å ha lest en rekke leserinnlegg i avisene. Vi har i tidligere artikler fremhevet og rost kvinner som har utmerket seg ved klar tale i viktige spørsmål.

Denne gang gjelder det psykiater Randi Rosenquist som i en artikkel skriver: ”Vi får altfor mye svada: banale, uspesifikke politiske honnørord når vi ber våre ledere om å forklare hva de ønsker.”

Hun starter sin artikkel med en meget relevant henvisning til C. P. Snows velkjente omtale av ”de to kulturer” og avslutter med følgende:

”Offentlig virksomhet er omfattende. Det er alle steder et administrativt byråkrati som må snakke samme språk, eller i hvert fall forstå det språket som virksomhetens fagpersoner har. På samme vis kan man ikke være fagidiot og ikke forholde seg til de administrative rammene. Den kulturkløften som idag er mellom disse to deler av virksomheten kan være helt drepende for videre utvikling.”

Rosenquist fortjener ros.

Kilde: Aftenposten, 20.10.2011

Bli språkbevisst, sa Georg Johannesen

Vær skeptisk til politikernes ordbruk
Vår første professor i retorikk, Georg Johannesen, ble en gang intervjuet i fjernsynet. Et sentralt punkt i hans uttalelser gjaldt politikernes bruk av språket. Jo mer politikerne slipper til i dominerende NRK-programmer, jo mer aktuell bli Johannesens poeng. Vi bringer her et aktuelt utdrag:

(Intervjueren) : ”Hvordan skal vi så bruke språket ?”

”En må lære å lese fremmede tekster som om de var fremmede. Vi må lære å bli skeptiske til hva folk sier til oss før vi er sikker på hva de sier. Sånn som jeg sier ordet vi nå. Sett ordet i gåseøyne. På bergensk sier vi ”Kem er det du vier deg med ? ”Altså hvem snakker du på vegne av.

Så f.eks. når en politiker sier: Vårt problem har lenge vært, så setter jeg gåseøyne rundt vårt og mener at han burde ha sagt: mitt problem har lenge vært. Jeg godtar ikke at han taler på vegne av meg. Jeg er kanskje helt uenig med ham.

Det kalles å være språkbevisst, skeptisk bevisst eller mediabevisst, ordbevisst. Det kan vi lære mye av. Ordene tåkelegger virkeligheten for oss. ( … ) ”

Kilde: Erik Eikvil. Intervju med Georg Johannesen, fra En bok om Georg Johannesen, Gyldendal. 1981.

Må kritikk av det offentlige alltid være i et kjedelig språk ?

Kan det nytte å kritisere staten og byråkatiet ?

Enhver som har forsøkt seg med skriftlig kritikk av politikermakt og det offentlige byråkrati har innsett at det raskt blir spørsmål om å velge en form som blir tatt alvorlig. Vil satire, ironi og morsomheter få den ønskede effekt ? Vil poenget bli oppfattet og vil adressaten reagere ? Svaret er alltid uvisst. For et par generasjoner siden skrev en dyktig pressemann en korttekst om akkurat dette.

«Den kjedelige tilgir vi så meget, en morsom mann tar en helst ikke alvorlig. Salig statsråd Løvland ble engang spurt om han hadde lagt merke til et angrep i en Oslo-avis på en av Kirkedepartementets gjerninger. «Vi behøver ikke ta hensyn til den artikkelen,» sa Løvland «den var jo morsomt skrevet

«Han skal sannelig få den kjedelig nok,» sa vedkommende redaktør og skrev en leder som formelig gnistret av talentløshet. Og se! da våknet departementet.

Kilde: Paul Gjesdahl, 1931.

Poesi kan vekke tanker som prosaen ikke mestrer

Poesien skaper nye ordbilder, uten språk

Språk er ikke bare prosa. Poesien blir ofte avglemt, unntatt ved festlige anledninger. Da benyttes den bare som ren dekorasjon. Vi anbefaler denne gang en klassiker som ofte ble sendt i NRKs tidligere programpost Ønskediktet. Av pietetshenyn har vi valgt å beholde poetens egen språkform.

Digtets Aand

Hvad ei med Ord kan nævnes
i det rigeste Sprog
det Uudsigelige
skal Digtet røbe dog.

Af Sprogets strenge bygning
af Tankeformers Baand
stiger en frigjort Tanke,
og den er Digtets aand.

Kilde: Johan S. Welhaven (1807 – 1873) Digtets Aand, 1. og 2. vers av i alt 15.

Flere språkblomster og mer ugress

Yrkesskribenter lager ofte morsomme språkfeil.
Den 8.7.2011 presenterte vi en samling språkblomster og ugress på denne siden. Siden den slo så godt an har vi funnet frem flere.

Journalist og forfatter Odd Eidem ba for mange år siden leserne i Verdens Gang om å være med på jakt etter språkfordervere. ”Jeg fikk flere bidrag enn jeg hadde ventet. De strømmet inn fra alle landets kanter; etterhvert var det samlet et stort materiale som etter mitt skjønn forteller meget om språklig usikkerhet i Norge”,  skrev han i forordet.

Resultatet av dette initiativet ble en liten bok – ”Det norske språk fra uke til uke”. Vi har tidligere presentert et utvalg fra den. Her kommer flere språkblomster og mer ugress.

Visse skribenter lager noen ganger setninger som uttrykker noe annet enn det de mener:
”Etter tiltak av Christiania Sædelighedsforening ble det i 1883 holdt en rekke protestmøter mot den offentlige prostitusjon i statskirkemenighetene i Oslo.” (Norsk Kulturhistorie)

”Det fremsettes begjæring om kastrasjon – når det menes påkrevet – av anstaltbestyrere, verge, kurator eller politimester.” (Dagbladet)

”Etter det systemet vi nå velger etter, har Arbeiderbladet fått langt flere stortingsmenn en det har velgere i landet.” (Dagbladet)

Eksempler på setninger som ikke har noen mening overhodet:
”Truleg går han og ut ifrå – det er ikkje nemnt i referatet – at bortfallet av de i brigda i høvet mellom dei einskilde prisane som subsidieordninga har ført med seg, vil vera ein føremon.” (John Ingar Moe i Von og Vilje)

”I byene går vann og elektrisitet så å si inn i ”det daglige brød”. Slik er det ikke på landet. Tvert i mot.” (Uttalelse av Flatabø (V) ifølge Dagbladets referat)

”Men det er byråkratismens inderste vesen å frasverge seg i selvsuggestion muligheten av at all denne selvforsikrete uskyldshvithet ved et hendelig uhell kan inneholde en tusendels milligram arsenikk. ” (Leder i avisen Tromsø)

Kilde: Det norske språk fra uke til uke.