Tvangsforing med nynorsk i NRK

Stop sign, close up 0234
Politikerne må stanse tvangsforingen med nynorsk

Hvorfor våger ikke politikerne å stanse galskapen ?

Tidligere statsråd Svarstad Haugland fikk ordnet med et eget reklamebyrå for nynorsk. Det ble plassert inne i selve NRK og heter Nynorsk mediesenter.

Resultatet ser og hører vi fortsatt – og i økende grad. Overvekten av nynorsk og dialekt merkes tydeligst i beste sendetid. For balansen del burde det jo være et tilsvarende organ for bokmål og riksmål – også integrert i NRK’s organisasjon. Men finnes det ?

Våger noen politikere å ta opp et slikt forslag ? De frykter vel at nynorskfolket vil skrike opp om at de er ”truet minoritet” og må ha omfattende særrettigheter.

Hvor lenge skal nynorskfolket ha spesielle fordeler ? Ca. 92 % av folket foretrekker bokmål/riksmål. Derfor må denne galskapen snart ta ende.

Det er ikke nynorsk som sådan folk er imot – det er statsstyrt tvang i kulturspørsmål.

 

Er nynorsk ”betre” enn bokmål ?

man reading stock quotes BE uid 1342681
Folk fortviler over tvangsforingen med nynorsk.

Det mener tydeligvis en innsender til Aftenpostens spalte sid.no den 7/7 2016.

Dette medlem i Målungdommen fikk bred spalteplass med en lovtale om nynorsk i landets største avis. Så var det vel en knakende god tekst ? La oss se på det.

Spørsmålet om hva som er ”best” av riksmål, nynorsk og bokmål kan ikke besvares på objektivt vis. Det er et klassisk eksempel hvor personlig mening og preferanser er utslagsgivende. Slikt er ikke verd å diskutere.

Et helt avgjørende poeng i striden om nynorskbruk er utelatt i hans argumentasjon. I et demokrati bør valg av språkform bør være frivillig. Tvangstiltak og grov manipulering fra politikere i maktposisjon er en hån mot flertallets vilje.

Vi minner om at når nordmenn får velge fritt, har ca. 92 % tidligere svart at de foretrekker riksmål/bokmål. Via NRK er vi gjennom flere tiår tvangsforet med nynorsk vi ikke har bedt om.

Siden innsenderen tydelig flagger sitt britiske opphav, burde han vel forklare oss hvorfor det i Storbritannia ikke finnes et kunstig blandingsspråk som er sammensatt av dialekter fra noen avsidesliggende deler av England, Wales og Skottland.

Hvis svaret er gælisk, har britiske politikere aldri funnet på å tvinge det inn på befolkningen.

Innsenderen skriver bl.a. ” – eg meiner at det nynorske skriftspråket er mykje meir representativt for dialektmangfaldet i i Noreg.” Vi gjentar: Nynorsk er et kunstig språk som er dannet ved å blande sammen visse utvalgte vestlandsdialekter.

Ivar Aasen sa tydelig at hans landsmål (nynorsk) ikke måtte tvinges inn på noen. Den anerkjente filologen Asbjørn Aarnes hevdet at nynorsk har vært en ulykke for dialektene her i landet.

I innlegget fra den nynorskskrivende briten savner vi omtale av den prinsipielle forskjellen mellom talemål og skriftspråk. I engelsk er det bare ett skriftspråk.

Britiske politikerne har hatt vett nok til ikke å herse med språket. Normering av engelsk skjer uten politisk innblanding og er et kulturelt tiltak i privat regi.

I Norge har vi vært utsatt for infiltrasjon av nynorsktilhengere i en lang rekke offentlige etater. Der har de i fred og ro fått sabotere flertallets språkbruk med god hjelp av politikere fra Vestlandet.

Et eksempel er den arrogante dominansen av nynorske tekster fra det offentlige Arkivverket. Et annet er en mektig organisasjon inne i selve NRKs store apparat. Det er det omfattende Nynorsk mediesenter som er pådriver for nynorsk overalt, uansett hva lyttere og seere mener. Et mediesenter for å ivareta riksmål og bokmål finnes ikke i NRK.

Ville britene ha funnet seg i slikt ? Neppe. Men i bakvendtland kan alt gå an.

Tvangsforing med heslige dialekter i offentlige media

NRK tvangsforer lytterne med dialekter
NRK tvangsforer lytterne med dialekter

Visse norske dialekter oppviser en total mangel på språklig musikalitet: Dette gjør at folk reagerer negativt.

I NRKs radio- og fjernsynskanaler opplever vi det som en plagsom blanding av slufselyder, vokalforvrengninger samt knudrete og kvistfulle språklyder som ingen begriper.

Selv for mennesker med et minimum av musikalitet og språksans er det en lidelse for øret. Folk flest mener at bruk av dialekter bør begrenses til det lokale miljø hvor de hører hjemme.

Mange hevder at dialekter ikke bør prakkes på andre i offentlige medier. Slikt er ren hensynsløshet og røper manglende sans for høflighet. Det umelodiske og det uforståelige i mange dialekter gjør at de ikke kan regnes som normgivende for almenheten.

Nynorsk er som kjent basert på en samling vestlandsdialekter. Ivar Aasen frarådet tydelige at det skulle bli tvunget på folk. Ikke destor mindre har hans tilhengere arbeidet iherdig nettopp for dette.

Av dette sneversyn kan det ikke skapes noe riksspråk som er felles for hele landet. Såpass skjønner også nynorsktilhengerne. Men mange politikere er redd for å støte disse gruppene som skriker høyest om statsstøtte og særrettigheter.

For å unngå eventuelle misforståelser er det nødvendig å klargjøre et grunnleggende punkt. Det er ikke dialekter som sådan folk flest er motstandere av. Det folk er imot er den utilslørte bruk av tvang, diktat og politikerinngrep. Vi er imot tvangsforing med dialekter i offentlige medier.

Folk ønsker ikke å utrydde dialekter, de bør bare ikke trenge seg frem der de ikke hører hjemme. Offentlige mediekanaler bør være for hele nasjonen og språket som benyttes der bør derfor være et normert felles- og riksdekkende språk.

Dante – et 750 års jubileum. Mot heslige dialekter, for riksspråk.

Dante definerte et italiensk riksspråk
Dante definerte et italiensk riksspråk

Italierne og resten av verden kan i år feire 750 års jubileum for Dante Alighieris fødsel (1265 – 1321).

Dante var den første store dikter som opptatt av idéen om et felles riksspråk for landet. Han skrev engasjert om landets dialekter, talemål og skriftspråk. Med sin velutviklede sans for de velklingende og musikalske elementer i språket var han sterkt kritisk til visse lokale dialekter.

”Romerne ( … ) fortjener i alle fall å bli luket bort først i min opprydning. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre i noen diskusjon om morsmålet. For det romerne har, kan knapt kalles et språk, det er snarere en ubehagelig stemmebruk, den styggeste av alle de italienske dialektene.

Om innbyggerne i Toscana (Midt-Italia) skriver han: ”De fleste toskanere har altså stagnert i sin egen stygge dialekt.” Men han kritiserter også landdistriktene. Om dialektene fra landsbygda og fjellområdene leser vi at ” – de har så groteske tonelag at det skjærer i ørene på vanlige folk fra byene.”

Når Dante redegjør for sin sluttvurdering av italienske dialekter skriver han: ”Jeg har funnet det jeg har lett etter, nemlig det folkespråket som tilhører alle bystatene i Italia, men uten at noen av dem kan påberope seg eierskapet.

Derfor kan jeg nå også definere det: Det er det opplyste, normative, autoritative og legitime folkespråket – og det er i forhold til dette folkespråket at alle dialektene i de italienske bystatene må bli målt, veid og sammenlignet.”

Dantes begrunnelse for at han kaller dette folkespråket autoritativt er at det er ”et språk som er felles for hele riket uten å tilhøre noen enkelt del av det.” Denne siste setningen fra Dante er like klar og poengtert som den er enkel. Fordi den uttrykker en sunn språkpolitisk idé om et riksspråk på en så overbevisende måte har hans konklusjon varig verdi.

Nettopp av denne grunn bør sitatet sirkuleres blant alle som er opptatt av norsk språkutvikling og frigjøring av språket fra politiske tvangstrøyer.

17. april – en minnedag for Arbeiderpartiet

Åse Kleveland a Swedish-Norwegian singer and p...
Åse Kleveland, gitarist og tidligere kulturminister. (Photo credit: Wikipedia)

For 17 år siden bestemte daværende kulturminister Åse Kleveland (Ap.) at NRK skulle ha et totalt frislepp av alskens dialekter og rare tungemål foran mikrofonen. I sitt forsvar for dette uttalte hun at ”Yrkesforbud i NRK på grunnlag av målform eller dialektbruk vil ikke bli godtatt”. Dette ble uttalt i Stortingets spørretime.

Episoden viser hvordan manipulerende ordbruk kan narre de mest edruelige politikere til hva som helst. Teknikken i dette tilfelle besto i å  fremstille krav om forståelig, normalisert talemål i landets dominerende medieorgan som om det skulle innebære ”yrkesforbud” for visse medarbeidere fra bygdene. Ordet ”yrkesforbud” har sterke følelsesmessige koblinger til totalitært styre og inviterte direkte til benektelse av noe slikt.

Daværende kulturminister hadde hverken sans for lytternes forventninger om begripelig språk i radio eller ryggrad til selv å hevde noe om kvalitet og talemål. Dermed gikk hun på den limpinnen som nynorskfolket på behendig vis hadde lagt til rette for henne.

Vår kommentar:
Det er usaklig og også irrelevant å tale om yrkesforbud i denne sammenhengen. Blant de mange tusen medarbeidere i NRK ville det ikke være noe problem å fylle stillingene foran mikrofonen med folk uten talefeil og ubegripelige dialekter. Dialektfanatikere har selvsagt ikke noe krav på fast plass foran mikrofonen.

Er det mulig å forestille seg at BBC ville slippe til medarbeidere som insisterte på å tale cockney-dialekt eller skotsk dialekt fra Ytre Hebridene ? Ikke det nei ? De har kanskje bestemte oppfatninger om at talespråk i offentlig sammenheng må oppfylle visse kvalitetsnormer.

Men ikke i Arbeiderpartiets NRK. For i bakvendtland kan alt gå an.

Kilde: Aftenposten, 17.4.2013

Babyspråk i NRK

NRK Marienlyst, inngang
NRK forsvarer babyspråk i programmene.

En engasjert dame har i Aftenposten kritisert NRK for å tillate babyspråk i programmene. Hun reagerer på at NRKs språkkonsulenter forsvarer Østfold-l og skj-lyd som gangbar uttale.

Damen skriver bl.a. «Som lærer har jeg forsøkt å avvende elevene med disse l-lydene og skjempeskjedelige skj-lydene, men NRK har motarbeidet mine forsøk på det sterkeste . . . » ( … ) Hvis det nå reises en ny debatt om høy- og lavstatusspråk, er min påstand at barn som har språkbevisste foreldre vil snakke uten babyspråk når de går ut av videregående og inn i voksenverdenen. Deres måte å snakke på vil gi dem en såkalt høyere status når det blir aktuelt med utdannelse og jobb.»

Vår kommentar:
NRKs språkpolitikk er en fast del av den klassepolitikk som visse kretser i Arbeiderpartiet fortsatt plager sine lyttere med. En av metodene er å slippe frem programmedarbeidere med grove uttalefeil og ubegripelige dialektuttrykk. Det skal liksom være så gildt. Det forsvares av deres politikere som «kampen for mangfoldet».

Det er på tide at NRKs språkkonsulenter begynner å reflektere over hva kvalitet  i talespråk innebærer.

Kilde:Aftenposten, 22.2.2013

Dårlig talespråk i NRK

Dårlig talespråk i radio og TV
Dårlig talespråk i radio og TV

En skrivefør dame, Birgitte Grimstad, har i et avisinnlegg klaget over  dårlig uttale hos programmedarbeidere i radio og TV.  Kritikken gjelder både programledere og TV-reportere.  Får de ikke opplæring i god diksjon før de slipper til foran mikrofonen ?

Gjennomgående slurvet uttale og manéraktig utfylling av alle små pauser med langvarig øøøøhh-ing er ting hun irriteres over. Hun er ikke alene om det. Talefeil og snøvling  er visst godtatt både av TV2 og  NRK. Det hører til i den moderne oppfatningen om alt «nå skal alt godtas, fordi alt er like bra.»

Vi etterlyser ansvarlige ledere i radio og fjernsyn som tar mot til seg og innfører kvalitetsbegrepet i språklig sammenheng. Hittil er det bare i tekniske sammenhenger at dette begrepet er blitt forstått. Den nye kringkastingssjefen har en stor oppgave foran seg.

Det er ukjent om Språkrådet våger å ha meninger om kvalitet i talespråk.

Kilde: Aftenposten, 27.1.2013

Vetle Lid Larsens forsvar av bokmålet

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK tvangsforer lytterne med nynorsk og dialekter

En rekke lesere har reagert med begeistring etter å ha lest hans artikkel i A-magasinet 25.1.2013. Flere av dem fått sine tilbakemeldinger på trykk i den påfølgende utgaven av magasinet. Her er et utdrag av deres kommentarer:

» – artikkelen bør sendes til den i NRK som er ansvarlig for Nitimen.  – …. jeg har problemer med å forstå radiojournalistene …. jeg skjønner ikke hva de sier når de snakker bredt trøndersk eller haugesundsk …. føler meg hjelpeløs og sint, fordi radioen jo skal være for alle. »

«Ettersom nynorsk er på vikende front, gjør språkpolitikerne krampaktige forsøk på å gjeninnføre parolen «tal dialekt» (og skriv nynorsk) og det er fritt frem for allehånde dialekter og sosiolekter i det offentlige rom. Mest utbredt er dette i NRK, hvor enkelte medarbeidere angivelig ikke kan tenke klart med mindre de får bruke sin egen dialekt. »

«Takk for at du minner meg på at jeg skal være stolt av språket mitt. »

Kilde: A-magasinet, 1.2.2013

Ditt eget språk i språkåret 2013

NRK building in Oslo
NRK tvangsforer oss fortsatt med dialekter og nynorsk.

En pennefør bidragsyter til spaltene i A-magasinet har nylig skrevet  et saftig forsvar for bokmål.

I en tid hvor NRK og andre statsstyrte medier tvangsforer oss med nynorsk og dialekter døgnet rundt er Vetle Lid Larsens tekst forfriskende annerledes.

Her er det såvisst intet forsøk på lefling med statsmål eller andre avarter. Han innleder slik:

«Du skal være stolt over språket ditt, selv om du skriver bokmål. Du skal våge å ta ordet i forsamlinger, selv om du ikke har en interessant dialekt. Du skal ikke stå med lua i hånden, nederst ved bordet, fordi du ikke elsker diftonger, kløyvd infinitiv eller sier «Simit, sjå ka du’ruku svæka meg ta dusis.»

Kilde: Amagasinet, 25.1. 2013

Frislepp av heslige dialekter i NRK

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK favoriserer åpenlyst dialektbruk.

Fra et leserbrev til en avis sakser vi denne gang følgende hjertesukk om NRKs plagsomme bruk av dialekter. Noen av disse er så heslige, umelodiøse og vanskelige å høre på at man straks søker over til en annen kanal.

» ( … ) Som den første sjef for statskanalen tillot han (kringkastingssjef Bjerkaas) bruk av dialekter i nyhetssendinger. Det var et feilgrep. NRK ble satt langt tilbake med å være en god språkformidler. Faktisk kan man få inntrykk av at enkelte av NRK-journalistene legger ekstra vekt på å bruke sin lokale dialekt når de er på luften. ( … ) Statskanalen bør i større grad enn i dag ta hensyn til sine lyttere, fremfor sine ansattes behov for ordlegge seg på dialekt.»

For egen regning vil vi tilføye:

Talespråket er en kulturell ytringsform som kan formidle estetiske opplevelser. På samme måte som vi har musikalsk sans som kan skjelne det skjærende falske fra det melodiøse og velklingende, gleder vi oss over talere som umaker seg med å gjøre seg forståelig for lytterne.

Med de tallrike merkverdigheter som dialektbrukerne i NRK får slippe til med er det ofte vanskelig å forstå hva som menes. I det virvar av dialekter som nå kappes om å breie seg ut i NRK, blir begge disse hensyn hånet. En eneste mann (Bjerkaas) har tiltatt seg rett til pådytte lytterne noe de ikke har bedt om.

NRK våger ikke å gjennomføre en uhildet meningsmåling om dette temaet. Det ville bli sabotert av alle nynorskorganisasjoner i landet – og de vet å opptre som Tordenskjolds soldater. Den freidigste i å påvirke NRK ledelse er Nynorsk Mediesenter. Dette lett fordekte statsorgan er tett koblet til NRKs programvirksomhet og drives derfra. Det sørget en tidligere nynorsk-statsråd for, nemlig Hallgjerd Svarstad Haugstad. Det er dette de kaller demokrati på de kanter.

Kilde: Aftenposten, 29.9.2012

Dårlig talekvalitet i NRK

Norwegian Broadcasting Corporation
NRKs talespråk holder ikke mål.

Allerede i 1960 hadde NRK klart å gjøre seg bemerket for sin gjennomgående dårlige talekvalitet i verbalprogrammer. Forfatter og tegner Fredrik Stabell var en av de mange som irriterte seg over dette.

Nå er denne plagsomme språksvikt blitt et fast kjennetegn på de fleste som opptrer foran mikrofonen. Stabell uttrykte det på denne måten:

 Radiokronikk

”Det er en utmerket idé av foredragsholderne i radio at de putter småstein i munnen når de øver seg. Ingen har noe imot det. Tvert imot. Jeg syns bare de bør huske å ta dem ut når de står foran mikrofonen. Ellers blir det så utydelig.

Ved henvendelse til NRK får vi opplyst at man der ikke kjenner til noen norsk lov som direkte påbyr foredragsholderne å snakke med småstein i munnen. Det samme gjelder om bruk av poteter. Medfødt talefeil var heller ikke obligatorisk. (Disse bestemmelser gjaldt også Kringkastingens faste personale.)

Hvis det imidlertid skulle vise seg praktisk ugjennomførlig å få folk til å ta småsteinene (evt. poteten) ut av munnen når de snakker i radio, foreslår jeg at det i Programbladet gjøres en tilføyelse etter hver programpost. En tilføyelse som klart og tydelig tilkjennegir hvilken teknikk vedkommende foredragsholder benytter seg av. ”

Konklusjon: Når du hører ulyder, er ikke nødvendigvis radioen det er noe galt med. Det kan like gjerne være NRK ansatte.

Kilde: Fredrik Stabell. Snarere tvert imot.

Aggressivt press fra nynorskmafiaen

For ikke å bli misforstått i noen av innleggene på dette nettstedet må poenget presiseres :

Det er ikke nynorsk folk flest er motstander av. Det de misliker er en viss type nynorsk-aktivister som trenger seg frem der de ikke hører hjemme. Det er denne gruppen som ved omfattende kokkelimonke med politikere og departementer sørger for å skaffe seg enorme økonomiske fordeler i strid med den ubetydelige støtten den har i befolkningen.

For ordens skyld: De privatpersoner som ønsker å bruke nynorsk som skriftspråk må selvsagt ha full adgang til det. Dette er deres naturlige og demokratiske rettighet som ingen vil bestride. Men dette bør ikke medføre at de får trenge seg frem i radio, fjernsyn og andre offentlige medier for å skaffe seg en uforholdsmessig stor plass i beste sendetid og spalteplass. Det er dette aggressive påtrykk fra en språkform som er fremmed for mer en 90 % av folket vi er motstander av.

Nå husker du det: Det vi er imot er de påtrengende og manipulerende representanter for nynorsk-mafiaen, ikke nynorsk som sådan.

«Språklig mangfold i eteren»

Respekt for mikrofonen, var Rolf Kirkvaags motto.

”Det er nødvendig å gi plass for språklig mangfold i eteren.” Omtrent slik uttalte en innsender seg til Aftenposten i vår. Som de fleste nå vet er ”språklig mangfold” en forskjønnende omskrivning (eufemisme) for noe helt annet, nemlig kritikkløs aksept av skjemmende uttalefeil, heslige dialekter, oversettertabber og anglisismer i uskjønn blanding. Når slike realiteter blir for påtrengende og ubehagelige, tyr noen grupper til bruk av behendig språkpolitisk manipulering og kaller det noe annet. Uttrykket ”språklig mangfold” er som hentet ut fra en ordliste for politisk korrekt språkbruk, hvor normløsheten er satt i system etter en klassekamp-oppskrift vi trodde var kassert for flere mannsaldre siden.

På tysk finnes det to uttrykk som er dekkende for saken, nemlig plattdeutsch og bühnendeutsch. Man trenger ikke nødvendigvis ha spesielt godt språkøre for å glede seg over en velklingende stemme som taler et tydelig og velnormert språk. Det holder med en viss evne til å reagere på mislyder og umelodiøst stemmebruk. Når vi unødig ofte må tåle nyhetssendinger og viktige programposter fremført med snøvlende stemmer og slufset uttale, skrur vi heller over til en utenlandsk stasjon.

Vi kan lett få inntrykk av at ordet språkkultur er både forlatt og forhatt her i landet, og spesielt for talespråk. Snart er det bare talepedagoger og sceneinstruktører som våger å korrigere uskjønn tale. I NRK finnes det overhodet ikke fagfolk som kan gi den sårt tiltrengte opplæring og veiledning til dem som opptrer foran mikrofonen. Dette opplever vi som ren kvalitetssvikt