Neger, stortingsmann og andre tabuord

PolitiskiltSpråkpolitiet kritiseres av Språktilsynet

Riktignok har vi Språktilsyn her i landet, men har vi også Språkpoliti ? Det kan se slik ut.

Dagens tekst henter vi fra juristenes virksomhet. Hvis vi skal tro det en avis gjengir fra Tingretten i Skien, er tilstander som minner om språkpolitiet i Orwells bok ”1984” også innført her i landet.

Det er skjedd ved hjelp av lovgiverne og det tilhørende rettsapparat. Det er visst skjedd bak vår rygg.

En kvinne ble idømt 14 dagers betinget fengsel og bot på 10.000 kroner for å ha kalt en mørkhudet mann for ”neger”. Utrolig.

Her ser vi to alternativer av saken, nemlig –

1) Den påstått fornærmede var faktisk neger. Og hva så ?

2) Den påstått fornærmede var ikke neger, men f.eks. etioper, marokkaner eller egypter.

I siste tilfellet kunne det jo ha vært en triviell feiltagelse eller misforståelse.

Den utbredte krenkelses-mani som mange av innvandrere fra eksotiske land er plaget av er verd en kommentar. Dette gjelder særlig deres ubegrensede rett til å bli krenket ved enhver foranledning, uansett årsak og sammenheng. Dermed kan enkelte hårsåre mennesker faktisk gjøre seg en levevei ved å plassere seg i en permanent offerrolle.

Neger (eg. negro, av latin, bet. svart) kan gjerne tolkes om en nøytral karakteristikk av en hudfarge. Riksmålsordboken har denne definisjon: ”menneske med sort el. mørkebrun hudfarve, flat nese, tykke lepper, og sort, kruset hår. ( ….)”

 Å kalle noe for svart når det åpenbart er svart, kan vel ikke regnes som en forbrytelse. Heller ikke å bruke ordet brunt om det som er brunt, eller gult om det som er gult.

Å påpeke et objektivt faktum kan likevel skape uante konsekvenser, hvis man ikke gir nøye akt på de etablerte tabuord innen en folkegruppe. De som våger seg på eksperimenter kan jo prøve å kalle en same for ’same’ og en pakistaner for ’pakistaner’. Hvis intonasjonen ikke er riktig tilpasset, kan det da stå om liv og helse.

Vi skjønner at en tilhører kan bli rammet av ordenes assosiative kraft, endog tiltross for at det ikke var tilsiktet av den som sier det. Slik opptrer språkets konnotasjoner i dagliglivet. De som bevisst unnlater å benytte innarbeidede eufemismer om sensitive forhold, risiker å bli regnet som ufine og det som verre er.

Men hvordan ville rettsvesenet reagere hvis en tydelig hvit nordmann av en neger ble kalt for ’hviting’ ? Like saker skal jo behandles likt ? Ville dommerne også da dømme den verbale forbryteren til en klekkelig bot til skrekk og advarsel ? Ville nordmannen bli anerkjent som offer ? Hrrrmmm. Tror ikke det nei ?

Men hva sier semantikere og språkkunstnere om dette ? ”Du er et svin og et register”, sier en person hos Hamsun, som et annet sted kan fortelle at bryggesjauere kan skjelle hverandre ut for ’stortingsmenn og genier’. Og det er et faktum at i Danmark ble en mann i dette århundre dømt til 10 kroner i bøter for å ha brukt ordet professor om en annen, forteller B. Berulfsen.” (se kilderef.)

Nå registrerer vi at norsk rettsvesen synes å være styrt av primitive menneskers ordtabuer og driver språklig sensur med loven i hånd. Vi ser likevel ikke bort fra at temaet kan utvides ved å blande inn ’deskriptiv semantikk’ og ’retorikk i dagliglivet’, men velger å stanse akkurat her.

Kilder: Aftenposten. 10.5.2017 og ”Ting, tanke, tale.” av Carl Hambro. (Aschehoug, 1969)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s