FAQ / OSS

Her har vi samlet svar på endel spørsmål som ofte dukker opp:

1) Stavekontrollen i Word godtar automatisk en lang rekke samnorskformer og former som er importerte nynorskord. Hvordan kan jeg korrigere dette selv i stavekontrollen ?

Gå til Verktøy – Stavekontroll og grammatikk – Alternativer – Egendefinert ordliste.

Du kan også gå til Autokorrektur – Erstatt ( …. ) med ( …. ) for å foreta din egne innstillinger for visse ord. Bruk funksjonen Hjelp hvis du er i tvil.

2) Hvordan kan jeg foreta en tilsvarende innstilling i Open Office Writer (v. 3.0) ?

Gå til Tools – Spelling and Grammar – Options – Undefined dictionaries – Options

Alternativt kan du gå til : Tools – Language – Thesaurus – Marker et ord på skjermen. Bruk så Word ( …. ) og Replace ( …. )

3) Hvilken ordliste vil Språktilsynet anbefale for riksmål/bokmål ?

Den minste og enkleste er Riksmålsordlisten med ca. 40.000 oppslagsord, 233 sider. Siste utgave er 6. utgave fra 1994.

Riksmålsordboken er en større utgave og inneholder ca. 52.000 ord. Dette er egentlig en ”dictionary” og inneholder omfattende definisjoner, bruksmåteforklaringer m.v.. Utgaven fra 1982 er på 814 sider.

Begge bøkene fines hos bokhandlene og evt. via Riksmålsforbundet.

4) Hvordan finner jeg e-post adressen til stortingsrepresentanter ?

På Stortingets eget nettsted (www.stortinget.no) finner du en oversikt over representantene. Deres e-post adresser er på formatet per.hansen@stortinget.no. Som borger og skattebetaler har du en soleklar demokratisk rett til å henvende deg direkte til en eller flere stortingsrepresentanter. Du bør be om svar på din henvendelse innen en rimelig frist, f.eks. 14 dager.

5) Hva kan jeg gjøre hvis jeg mottar brev fra et offentlig kontor i en målform jeg ikke liker ?

Du kan rett og slett returnere brevet til avsenderen og be om å få det tilsendt i den målform du ønsker.

6) Hva kan jeg gjøre hvis jeg blir tilbudt nynorsk-frimerker på Postkontoret ?

Som kunde kan du selvsagt be om å få frimerker i den målform du ønsker. Hvis du ikke blir hørt i dette, bør du klage til ledelsen for vedkommende postkontor.

7) Hva kan jeg gjøre for å påvirke skolens undervisning av mine barn ?

Du kan ta dette opp direkte med skolens ledelse og/eller skolestyre. Hvis du ikke når frem ved en å ta opp et konkret spørsmål på skolens foreldremøte eller lignende, bør du sende en skriftlig henvendelse og be om konkret svar innen en rimelig frist. Husk at dette er en rettighet du har i henhold til FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene av 1948. Norge er ett av de mange land som undertegnet denne erklæringen. Artikkel 26 omhandler spesielt undervisning og dens punkt 3 lyder: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.»

Mange skoler og offentlige organer later dessverre som de ikke kjenner til denne rettighet.

8) Hvordan kan jeg reagere på dårlig språk i en avis eller tidsskrift ?

Tre reaksjonsformer er mulige. Den første er at du skriver et kort og poengtert leserbrev til avisen og ber om at det blir trykket som leserinnlegg eller kommentar. Jo mer konkret du er, jo større er sjansen for å få det på trykk.

Det andre er at du legger mer arbeid i det og utarbeider en mer utførlig artikkel eller en kronikk. Siden avisene oftest har en tilbøyelighet til å returnere slik kritikk, er det usikkert hva henvendelsen vil føre til.

Det tredje alternativ er å sende et brev eller en e-post direkte til redaksjonen og fremsette din kommentar eller klage på en høflig måte. E-postadressen finner du på avisens nettsider eller i den trykte utgaven.

9) Hvordan kan jeg reagere på dårlig språk i radio eller fjernsyn ?

På samme måte som ved aviser og tidsskrifter er det din selvfølgelige rett som lytter eller seer å reagere på dårlig språk i mediene. Også her bør du være poengtert, konkret og høflig i din henvendelse. Husk at disse mediene ikke har ansvar for andre enn sin egne medarbeidere i språklige innslag. Dette er imidlertid ikke grunn til avfinne seg med grov skjevfordeling mellom målformene i beste sendetid.

10) Hva er bakgrunnen for NRKs praksis med 25 % nynorsk i sine sendinger ?

”Lov om målbruk i offentleg teneste” ble innført i 1980 og som det fremgår av dens tittel er den utarbeidet på nynorsk. Forskriftene til denne loven er fra 1987 og der er det fastslått at for sentrale statsorganer vil «ei rimeleg kvalitativ fordeling seie at ingen av dei to målformene skal være representerte med mindre enn 25 %». Departementet har delegert tilsynsoppgaven til Norsk språkråd, som skal sørge for å innskjerpe bestemmelsene i målloven. I 1970 påla Stortinget NRK at minst 25 % av sendingene skal være på nynorsk. (Kilde: Enhet og mangfold, Finn-Erik Vinje, 2002)

11) Hva er grunnen til at NRK lar nynorsk dominere i programmer som sendes i beste sendetid ?

Det har ikke vært mulig å få NRK til å gi et klart og dekkende svar på spørsmålet. Vi ledes derfor til å anta at forkjempere for nynorsk har skaffet seg sentrale posisjoner innen programvirksomheten og dermed får anledning til å favorisere nynorsk på bekostning av det den overveldende majoritet ønsker. NRKs ledelse har konsekvent vist en unnfallende holdning i saken og forsvarer seg utelukkende med innviklede talemåter.

12) Hva er bakgrunnen for at de opprinnelige betegnelse landsmål og riksmål ble fjernet og erstattet av nynorsk og bokmål ?

Språkstriden i Stortinget og i samfunnet ellers var i 1920-årene preget av sterke følelser og debattene var svært opphetet. Navneendringen som gjorde landsmål til nynorsk ble innført av Stortinget i 1929. Betegnelsen bokmål ble innført allerede i 1923. «Dette skjedde etter en forvirrende oppsplitting i komitéen og en enda mer forvirrende debatt i tinget. Bare et lite mindretall holdt på «riksmål» istedenfor «bokmål». Men et forslag i Lagtinget om å drive forhånelsen enda et hakk videre, ved å erstatte bokmål med dansk-norsk, falt med bare 18 mot 17 stemmer». (Lars Roar Langslet, I kamp for norsk kultur, 1999.) Som vi skjønner var politikernes lyst til å gjøre ugagn i kulturspørsmål ganske hårdnakket.

Advertisements