Er nynorsk ”betre” enn bokmål ?

man reading stock quotes BE uid 1342681
Folk fortviler over tvangsforingen med nynorsk.

Det mener tydeligvis en innsender til Aftenpostens spalte sid.no den 7/7 2016.

Dette medlem i Målungdommen fikk bred spalteplass med en lovtale om nynorsk i landets største avis. Så var det vel en knakende god tekst ? La oss se på det.

Spørsmålet om hva som er ”best” av riksmål, nynorsk og bokmål kan ikke besvares på objektivt vis. Det er et klassisk eksempel hvor personlig mening og preferanser er utslagsgivende. Slikt er ikke verd å diskutere.

Et helt avgjørende poeng i striden om nynorskbruk er utelatt i hans argumentasjon. I et demokrati bør valg av språkform bør være frivillig. Tvangstiltak og grov manipulering fra politikere i maktposisjon er en hån mot flertallets vilje.

Vi minner om at når nordmenn får velge fritt, har ca. 92 % tidligere svart at de foretrekker riksmål/bokmål. Via NRK er vi gjennom flere tiår tvangsforet med nynorsk vi ikke har bedt om.

Siden innsenderen tydelig flagger sitt britiske opphav, burde han vel forklare oss hvorfor det i Storbritannia ikke finnes et kunstig blandingsspråk som er sammensatt av dialekter fra noen avsidesliggende deler av England, Wales og Skottland.

Hvis svaret er gælisk, har britiske politikere aldri funnet på å tvinge det inn på befolkningen.

Innsenderen skriver bl.a. ” – eg meiner at det nynorske skriftspråket er mykje meir representativt for dialektmangfaldet i i Noreg.” Vi gjentar: Nynorsk er et kunstig språk som er dannet ved å blande sammen visse utvalgte vestlandsdialekter.

Ivar Aasen sa tydelig at hans landsmål (nynorsk) ikke måtte tvinges inn på noen. Den anerkjente filologen Asbjørn Aarnes hevdet at nynorsk har vært en ulykke for dialektene her i landet.

I innlegget fra den nynorskskrivende briten savner vi omtale av den prinsipielle forskjellen mellom talemål og skriftspråk. I engelsk er det bare ett skriftspråk.

Britiske politikerne har hatt vett nok til ikke å herse med språket. Normering av engelsk skjer uten politisk innblanding og er et kulturelt tiltak i privat regi.

I Norge har vi vært utsatt for infiltrasjon av nynorsktilhengere i en lang rekke offentlige etater. Der har de i fred og ro fått sabotere flertallets språkbruk med god hjelp av politikere fra Vestlandet.

Et eksempel er den arrogante dominansen av nynorske tekster fra det offentlige Arkivverket. Et annet er en mektig organisasjon inne i selve NRKs store apparat. Det er det omfattende Nynorsk mediesenter som er pådriver for nynorsk overalt, uansett hva lyttere og seere mener. Et mediesenter for å ivareta riksmål og bokmål finnes ikke i NRK.

Ville britene ha funnet seg i slikt ? Neppe. Men i bakvendtland kan alt gå an.

Tvangsforing med heslige dialekter i offentlige media

NRK tvangsforer lytterne med dialekter
NRK tvangsforer lytterne med dialekter

Visse norske dialekter oppviser en total mangel på språklig musikalitet: Dette gjør at folk reagerer negativt.

I NRKs radio- og fjernsynskanaler opplever vi det som en plagsom blanding av slufselyder, vokalforvrengninger samt knudrete og kvistfulle språklyder som ingen begriper.

Selv for mennesker med et minimum av musikalitet og språksans er det en lidelse for øret. Folk flest mener at bruk av dialekter bør begrenses til det lokale miljø hvor de hører hjemme.

Mange hevder at dialekter ikke bør prakkes på andre i offentlige medier. Slikt er ren hensynsløshet og røper manglende sans for høflighet. Det umelodiske og det uforståelige i mange dialekter gjør at de ikke kan regnes som normgivende for almenheten.

Nynorsk er som kjent basert på en samling vestlandsdialekter. Ivar Aasen frarådet tydelige at det skulle bli tvunget på folk. Ikke destor mindre har hans tilhengere arbeidet iherdig nettopp for dette.

Av dette sneversyn kan det ikke skapes noe riksspråk som er felles for hele landet. Såpass skjønner også nynorsktilhengerne. Men mange politikere er redd for å støte disse gruppene som skriker høyest om statsstøtte og særrettigheter.

For å unngå eventuelle misforståelser er det nødvendig å klargjøre et grunnleggende punkt. Det er ikke dialekter som sådan folk flest er motstandere av. Det folk er imot er den utilslørte bruk av tvang, diktat og politikerinngrep. Vi er imot tvangsforing med dialekter i offentlige medier.

Folk ønsker ikke å utrydde dialekter, de bør bare ikke trenge seg frem der de ikke hører hjemme. Offentlige mediekanaler bør være for hele nasjonen og språket som benyttes der bør derfor være et normert felles- og riksdekkende språk.

Dante – et 750 års jubileum. Mot heslige dialekter, for riksspråk.

Dante definerte et italiensk riksspråk
Dante definerte et italiensk riksspråk

Italierne og resten av verden kan i år feire 750 års jubileum for Dante Alighieris fødsel (1265 – 1321).

Dante var den første store dikter som opptatt av idéen om et felles riksspråk for landet. Han skrev engasjert om landets dialekter, talemål og skriftspråk. Med sin velutviklede sans for de velklingende og musikalske elementer i språket var han sterkt kritisk til visse lokale dialekter.

”Romerne ( … ) fortjener i alle fall å bli luket bort først i min opprydning. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre i noen diskusjon om morsmålet. For det romerne har, kan knapt kalles et språk, det er snarere en ubehagelig stemmebruk, den styggeste av alle de italienske dialektene.

Om innbyggerne i Toscana (Midt-Italia) skriver han: ”De fleste toskanere har altså stagnert i sin egen stygge dialekt.” Men han kritiserter også landdistriktene. Om dialektene fra landsbygda og fjellområdene leser vi at ” – de har så groteske tonelag at det skjærer i ørene på vanlige folk fra byene.”

Når Dante redegjør for sin sluttvurdering av italienske dialekter skriver han: ”Jeg har funnet det jeg har lett etter, nemlig det folkespråket som tilhører alle bystatene i Italia, men uten at noen av dem kan påberope seg eierskapet.

Derfor kan jeg nå også definere det: Det er det opplyste, normative, autoritative og legitime folkespråket – og det er i forhold til dette folkespråket at alle dialektene i de italienske bystatene må bli målt, veid og sammenlignet.”

Dantes begrunnelse for at han kaller dette folkespråket autoritativt er at det er ”et språk som er felles for hele riket uten å tilhøre noen enkelt del av det.” Denne siste setningen fra Dante er like klar og poengtert som den er enkel. Fordi den uttrykker en sunn språkpolitisk idé om et riksspråk på en så overbevisende måte har hans konklusjon varig verdi.

Nettopp av denne grunn bør sitatet sirkuleres blant alle som er opptatt av norsk språkutvikling og frigjøring av språket fra politiske tvangstrøyer.

Ny direktør søkes til Språkrådet

Muruvik Vonen fratrådte i januar 2015.
Muruvik Vonen fratrådte i januar 2015.

Muruvik Vonen fratrådte i januar stillingen som direktør av Språkrådet. En ansatt i departementet har i mellomtiden bestyrt oppgaven.

Ved forrige ansettelsesprosess oppsto det stor uro blant søkerne og det endte med at de trakk seg. Omstendighetene omkring dette kom ikke ut til offentligheten og ny direktør lot vente på seg.

Etter en tids nøling valgte daværende statsråd Huitfeldt (Arbeiderpartiet) å ansette professor Muruvik Vonen. Ikke uventet har han utmerket seg som en iherdig nynorskforkjemper. Resultatet ble fortsatt favorisering av nynorsk.

Nå er denne stillingen igjen ledig. Vedkommende skal bl.a. » – styrke virksomheten i sitt samfunnsoppdrag» heter det i annonsen.

Det gnagende spørsmål er om det atter skal ansettes en nynorskmann i denne sentrale stillingen. Arbeiderpartiet har tidligere passet på å ansette erklærte nynorsktilhengere.

Av denne grunn er Språkrådet med rette blitt oppfattet som en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag. Navn som Sylfest Lomheim, Muruvik Vonen og tidligere utnevnelser i tilsvarende stilinger vitner om det.

Den åpenbare urett som tidligere politikere har begått mot de 92 % av befolkningen må en gang rettes opp. Et gammelt ord sier at urett foreldes ikke. Vi tilføyer – ikke engang når den begås av politikere.

Kilde: Annonse i Aftenposten, 11. mai 2015

Ulogisk om sidemål i Oslo-skolene

Blir elevene bedre av å slippe nynorsk ?
Blir elevene bedre av å slippe nynorsk ?

Det har vært tilløp til debatt om sidemål i Oslo-skolen.
En professor Grøgaard har gitt en forklaring på hvorfor Oslo-elevene har gjort det så bra på nasjonale prøver. På 4 – 8. trinn slipper de nemlig nynorsk. Dermed kaster de ikke bort undervisningstid på et fag de finner unyttig.

Leder i Noregs Mållag, Marit Aakre Tennø, hevder noe annet. I sin imøtegåelse av Grøgaard skriver hun bl.a. «Såleis er det umogeleg at norskundervisninga til desse elevane kan verta «øydelagd» av nynorskundervisning.» (Vår uth.)

Vår kommentar:
En ting er at nynorskundervisning i seg selv kan være ødeleggende for elevenes motivering når de er påtvunget dette mot sin egen og foreldrenes vilje.

Iht. FNs menneskerettighetserklæring art. 26.3 er det «foreldrene som har fortrinnsrett til å velge hva slags undervisning deres barn skal få.»

Det andre er jo at slik sidemål tar undervisningstid fra andre fag. Nettoresultatet for elevene blir tydeligvis bedret i Oslo-skolene. Så må da Mållaget mene hva de vil om årsaken.

Kilde: Aftenposten, 15.4 2015

Kulturminister Widvey må rydde opp

Krav om rettferdighet i språkspørsmålet

Widvey har mottatt vår utfordring
Widvey har mottatt vår utfordring

Vi har tidligere sendt en appell til Kulturdepartementet om å gjenopprette rettferdige ordninger i språkspørsmål. Vi har fått bekreftelse på at brevet er mottatt, men utover dette er intet konkret skjedd.

Her kan du lese og evt. laste ned vårt brev til Kulturdepartementet (PDF).  Følg linken nedenfor:

Vi mottar gjerne kommentarer fra våre lesere.

Språkrådet overser menneskerettighetene

Muruvik Vonen
Overser Muruvik Vonen FNs menneskerettigheter ?
Foto: UiB

I et avglemt avisklipp dukker det opp et innlegg fra direktør Muruvik Vonen i Språkrådet.

Han uroer seg for at «mindre nynorsk vil svekke nynorsk» og polemiserer mot Utdanningsdirektoratet for dets syn på sidemål i skolen.

Et sted skriver han at mindre sidemålsopplæring betyr at nynorskkompetansen i samfunnet vil gå ned. Påstanden virker tilforlatelig, men baserer seg på et obskurt premiss. Uttrykk som ‘nynorskkompetansen i samfunnet’ bør ikke godtas. Bare mennesker som godtar at politikere skal diktere folks språkbruk over hodet på dem kan skrive slikt.

Utsagnet er dessuten tendensiøst villedende, fordi det ikke er samfunnets oppgave å ha kompetanse om nynorsk eller noe som helst annet. Kompetanse er alltid noe som mennesker har.

Mennesker har – og bør ha – fri vilje til å velge, fremfor alt i kulturelle spørsmål. Dette gjelder også valg av språkform. I særdeleshet gjelder det valg av opplæringsspråk i skolen. Vi siterer fra FNs universelle erklæring om menneskerettighetene (art. 26.3) «Foreldre har fortrinnrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.»  Som statlig organ bør spesielt Språkrådet sørge for å etterleve denne FN-erklæringen i praksis.

Tilslutt skriver direktøren mot Utdanningsdirektoratet bl.a. følgende : «Språkrådet (påpeker) at redusert sidemålsopplæring ikke er i tråd med norsk språkpolitikk.»

Muruvik Vonen etterlater seg inntrykk at han som leder av Språkrådet mest av alt er en nidkjær vokter av nynorskfolkets interesser. Han må ha fått en eiendommelig instruks.

Kilde: Dagsavisen, 31.5.2013.

Nyhetsbrev nr. 1 fra Språktilsynet er nå lansert.

Avisenes forsider minner om plakater for tivoli
Vi tar til motmæle mot Språkrådet

Du finner første utgave ved å følge denne linken.

Det kan lastes ned som PDF-fil for utskrift.

I nyhetsbrevet setter vi kritisk søkelys på en offentlig etat som driver språkpåvirkning på vegne av politikerne. Er det slik vi vil ha det ?

Vi vil fortsette å sette søkelys på viktige aktører som på ulike vis påvirker norsk språk.

Ved å følge med på sidene vil du finne en link til det tema du er interessert i.

Nynorsk-tvangen plager hele landet

Portrett av Ivar Aasen
Portrett av Ivar Aasen (Photo credit: National Library of Norway)

Om virkelighetsoppfatningen i den nynorske leir skriver en språkorganisasjon følgende:

”I nynorskleiren har man fortsatt klippefast tro på at nynorsk kan opprettholdes ved hjelp av tvang og statlige tilskudd. Selv Ivar Aasen, nynorskens far, forsto at tvang ikke var formålstjenelig for målsaken.

I ett av sine skrifter sier han at man skal oppfordre til bruk av nynorsk, men ellers la enhver bruke den målform de selv ønsker. Her mener altså Mållaget at Ivar Aasen tok feil. Kanskje tok han feil på flere punkter ?”

Vår kommentar:
Nynorsk holdes oppe ved hjelp av enorme pengeinnsprøytinger fra Arbeiderpartiets politikere.
Ca. 155.000.000 pr. år fra departementene. NRK er et eksempel på hvordan en kunstig språkform får anledning til å dominere i beste sendetid etter politisk diktat. Vi vet alle hva det skyldes. Når skal vi bli kvitt denne tvangsforingen ?

 Kilde: http://www.Bokmålsforbundet.no

17. april – en minnedag for Arbeiderpartiet

Åse Kleveland a Swedish-Norwegian singer and p...
Åse Kleveland, gitarist og tidligere kulturminister. (Photo credit: Wikipedia)

For 17 år siden bestemte daværende kulturminister Åse Kleveland (Ap.) at NRK skulle ha et totalt frislepp av alskens dialekter og rare tungemål foran mikrofonen. I sitt forsvar for dette uttalte hun at ”Yrkesforbud i NRK på grunnlag av målform eller dialektbruk vil ikke bli godtatt”. Dette ble uttalt i Stortingets spørretime.

Episoden viser hvordan manipulerende ordbruk kan narre de mest edruelige politikere til hva som helst. Teknikken i dette tilfelle besto i å  fremstille krav om forståelig, normalisert talemål i landets dominerende medieorgan som om det skulle innebære ”yrkesforbud” for visse medarbeidere fra bygdene. Ordet ”yrkesforbud” har sterke følelsesmessige koblinger til totalitært styre og inviterte direkte til benektelse av noe slikt.

Daværende kulturminister hadde hverken sans for lytternes forventninger om begripelig språk i radio eller ryggrad til selv å hevde noe om kvalitet og talemål. Dermed gikk hun på den limpinnen som nynorskfolket på behendig vis hadde lagt til rette for henne.

Vår kommentar:
Det er usaklig og også irrelevant å tale om yrkesforbud i denne sammenhengen. Blant de mange tusen medarbeidere i NRK ville det ikke være noe problem å fylle stillingene foran mikrofonen med folk uten talefeil og ubegripelige dialekter. Dialektfanatikere har selvsagt ikke noe krav på fast plass foran mikrofonen.

Er det mulig å forestille seg at BBC ville slippe til medarbeidere som insisterte på å tale cockney-dialekt eller skotsk dialekt fra Ytre Hebridene ? Ikke det nei ? De har kanskje bestemte oppfatninger om at talespråk i offentlig sammenheng må oppfylle visse kvalitetsnormer.

Men ikke i Arbeiderpartiets NRK. For i bakvendtland kan alt gå an.

Kilde: Aftenposten, 17.4.2013

Mobbeombudet blir språkpoliti

Det forekommer at noen mennesker må beskyttes mot seg selv. Oftest skjer det når vedkommende ikke er i stand til å ta vare på sine egne interesser eller foretar uoverlagte disposisjoner som de neppe aner konsekvensene av. Det er ille når slikt forekommer i privatlivet. Når aktøren innehar et offentlig ombud er det verre.

Nylig kunne vi lese at Norges første mobbeombud, i Buskerud, i fullt alvor ville fjerne et ord i det norske språk. Ordet var ‘mobbing’ og man aner den gode hensikt som vedkommende opptrer med. Vi støtter alle arbeidet med å bekjempe mobbing, overalt hvor det forekommer, uansett alder, kjønn, rase osv.

Men alvorlig talt – det går ikke an å ‘fjerne’ et ord. Språket er nemlig vårt kulturelle felleseie som ingen kan disponere over i en arrogant eierrolle. Det kan heller ikke ofentlige organer.  Det gjelder faktisk også Mobbeombudet og eventuelle sosiologer, sosionomer og likesinnede som vil henge seg på utspillet.

Vi anbefaler at Mobbeombudet starter med å lese kapitlet Nytale i Orwells «1984».

Kilde: Aftenposten, 14.2.2013

Menneskerettighetene gjelder også valg av sidemål

Logo of the United Nations
Foreldrene skal bestemme barnas undervisning. Ikke staten.

Sidemål er et begrep som er innført av Kirke- og undervisningsdepartementet.
For nynorskelever betyr det bokmål, for bokmålselever betyr det nynorsk.

Nynorsk for bokmålselever er jevnt over regnet som en urettferdig belastning og misbruk av undervisningstimer. Dessuten er det en kilde til direkte motvilje mot nynorsk som sådan.

En fersk pamflett utgitt av Samlaget har tittelen «Kva skal vi med sidemålet ?». Forfatterne kommer fra Noregs Mållag og Norsk Målungdom. Pamfletten inneholder en samling argumenter som ofte blir brukt mot sidemålsundervisningen.

Vi har ikke lest denne publikasjonen og kan derfor ikke kommentere innholdet.
Istedet har vi lest FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fra 1948.

Artikkel 26.3 har følgende ordlyd: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.»

 Vi merker oss at her står det fortrinnsrett. Det er et ganske tydelig uttrykk.

Norge har ratifisert denne FN-erklæringen og har dermed også forpliktet seg til å spre kunnskap om innholdet innen skoleverket. Vi er ikke kjent med at noe departement hittil har tatt hensyn til foreldrenes fortrinnsrett.

Departementet skal nå revurdere læreplanen for norskfaget. Høringsfristen for foreslåtte endringer går ut i disse dager. Kanskje det var på tide at departementet tok hensyn til den fortrinnsrett som foreldrene har iht. denne internasjonale erklæringen ?

Da vil de andre spørsmålene om norskfagets rolle bli detaljer i den store sammenhengen.

Kilde: Klassekampen

4.600.000 nordmenn foretrekker dansk

Tvangsforingen med nynorsk plager oss. Den  er styrt av våre politikere.
Tvangsforingen med nynorsk plager oss. Den er styrt av våre politikere.

Dette er inntrykket etter å ha et par leserinnlegg i A-magasinet 6.2.2013. Innleggene kom som reaksjon etter Vetle Lid Larsens tidligere artikkel om bokmål samme sted.

En av innsenderne kritiserer bokmålet som » det gamle danske språket». Han hevder å tilhøre flertallet (!).  Vedkommende oppgir å være lærer og «krever bruk av a-verb, diftonger og hunkjønn i aviser og bøker». Siste gang noen krevde et slikt totalitært opplegg var under okkupasjonen i 1940-45.

I samme stil omtaler en annen innsender bokmålet som «det fornorska danske adelsspråket». Som vi ser har meninger om språkbruk, påtvunget eller frivillig, sterke følelsesmessige sider.

Det er nødvendig å påpeke at den motvilje som folk flest har mot nynorsk skyldes statsfinansiert favorisering av av dette målet og enorme statlige pengegaver til deres tallrike organisasjoner.

I 2009 delte staten ut over 155.000.000,- til en lang rekke rene nynorsktiltak. Senere er dette bare økt til nye høyder. Til støtte for bokmålet ble det bevilget kr. 0,- (null). Tvangsforingen med nynorsk i alle mediekanaler er en hån mot 92 % av landets befolkning.

Nynorsk må folk gjerne bruke, men da på et frivillig grunnlag. Det er den statsstøttede favoriseringen av nynorsk vi er imot.

Krav om enklere språk i norske lover og regelverk

The Storting is to be the final authority in m...
Stortinget kritiseres for uforståelige lover.

Vi leser i flere aviser at norske lover er så vanskelige å forstå. Den som har forsøkt å få frem meningen i nynorske lovtekster vil ha forståelse for krav om enklere lovspråk. Idag gjelder det nemlig en svært udemokratisk regel om at det er formannen i den aktuelle lovkomitéen som bestemmer hvilket språk loven skal skrives på.

Vi må påny minne om at når folk får velge fritt, vil ca. 92 % foretrekke riksmål/bokmål. Tallet er basert på en omfattende meningsmåling. Men visse språkpolitikere på Stortinget misliker folkets mening og driver derfor grov favorisering av nynorsk overalt hvor de kan komme til.

Når det gjelder såkalt vanskelige lovtekster er det generelt minst to typer. Den ene sorten er skrevet med en bevisst ønske om å være uklar og tvetydig. Den andre sorten er skrevet med en knivskarp presisjon i ordvalg og uttrykksmåte.

Vi bør heller ikke se bort fra at det finnes en tredje type, nemlig en sort tekster som er skrevet av udugelige mennesker, dvs. av en komité – hvilket er det samme. Resultatet kjenner vi.

Når det gjelder å forstå skrevne tekster, er det også her en bergenser som er sannsigeren. “Å lære norsk er å lære å tenke. Å lære en person å tenke er like vanskelig som å helbrede en sinnssyk.”  (prof. Georg Johannesen, Den norske skrivemåten.). Vi vil anta at dette gjelder tekstforfattere i like stor grad som lesere.

Vil Arbeiderpartiet prøve tvangsforing med samisk ?

Skal vi tvangsfores med samisk språk og kultur ?

«Vi vil at hele Norge skal kunne lære seg samisk ( … )». Dette er budskapet fra Sametingsgruppen i Arbeiderpartiet. De vil ha en landsomfattende satsing på samisk språk og kultur.

Vi merker oss at Arbeiderpartiet foreløbig setter sitt tiltak i konjunktiv med formuleringen ‘skal kunne’. Det virker liksom litt snillere da. Men det likevel  grunn til å spørre : Er det noe som har hindret nordmenn å lære seg samisk tidligere ? Ikke det ?

Når etterspørselen er liten, har det en høyst naturlig forklaring.  Den kan heller ikke økes på kunstig vis, hverken med flere tvangstiltak eller større statlige tildelinger.

For Mariann Magga og Heidi Greiner Haaker vil ha penger til dette påfunnet sitt. For påfunn er det jo, selv om det kommer fra sametinget. Fem millioner – 5.000.000  – vil de ha.

Vi som kjenner Arbeiderpartiets taktikk i språkspørsmål vet at det gjerne begynner med små og troskyldige påfunn som ingen gidder å motsette seg. «La de bare få viljen sin, så blir det stille en stund.» Deretter øker initiativet fra å være tilbud til å bli en plikt. Politikerne «innser at de må støtte kultursatsingen» og bevilger mer penger, pålegger oss flere lover og forskrifter osv..

92 % avbefolkningen foretrekker bokmål/riksmål. Den politisk styrte tvangsforing med nynorsk vekker selvsagt kraftig motstand.  Skal vi også få en langsom glidning mot samisk som anerkjent offisielt språk og joiking i sangundervisningen ?  Hvis Arbeiderpartiet ønsker å gjøre samisk til en valgkampsak, har de feilberegnet sitt publikum.

Når denne gruppen først har fått en fot innenfor, må vi forberede oss på at alle offisielle veiskilt skal være på samisk. Det må være likestilling, skal vi forstå. Slike veiskilt har de fått trumfet gjennom i Tromsø, med Arbeiderpartiets hjelp.  Se vår tidligere omtale her.

Frislepp av heslige dialekter i NRK

Norwegian Broadcasting Corporation
NRK favoriserer åpenlyst dialektbruk.

Fra et leserbrev til en avis sakser vi denne gang følgende hjertesukk om NRKs plagsomme bruk av dialekter. Noen av disse er så heslige, umelodiøse og vanskelige å høre på at man straks søker over til en annen kanal.

» ( … ) Som den første sjef for statskanalen tillot han (kringkastingssjef Bjerkaas) bruk av dialekter i nyhetssendinger. Det var et feilgrep. NRK ble satt langt tilbake med å være en god språkformidler. Faktisk kan man få inntrykk av at enkelte av NRK-journalistene legger ekstra vekt på å bruke sin lokale dialekt når de er på luften. ( … ) Statskanalen bør i større grad enn i dag ta hensyn til sine lyttere, fremfor sine ansattes behov for ordlegge seg på dialekt.»

For egen regning vil vi tilføye:

Talespråket er en kulturell ytringsform som kan formidle estetiske opplevelser. På samme måte som vi har musikalsk sans som kan skjelne det skjærende falske fra det melodiøse og velklingende, gleder vi oss over talere som umaker seg med å gjøre seg forståelig for lytterne.

Med de tallrike merkverdigheter som dialektbrukerne i NRK får slippe til med er det ofte vanskelig å forstå hva som menes. I det virvar av dialekter som nå kappes om å breie seg ut i NRK, blir begge disse hensyn hånet. En eneste mann (Bjerkaas) har tiltatt seg rett til pådytte lytterne noe de ikke har bedt om.

NRK våger ikke å gjennomføre en uhildet meningsmåling om dette temaet. Det ville bli sabotert av alle nynorskorganisasjoner i landet – og de vet å opptre som Tordenskjolds soldater. Den freidigste i å påvirke NRK ledelse er Nynorsk Mediesenter. Dette lett fordekte statsorgan er tett koblet til NRKs programvirksomhet og drives derfra. Det sørget en tidligere nynorsk-statsråd for, nemlig Hallgjerd Svarstad Haugstad. Det er dette de kaller demokrati på de kanter.

Kilde: Aftenposten, 29.9.2012

Arbeiderpartiet dikterer Språkrådet

Anniken Huitfeldt.
Arbeiderpartiet.

Hvis man stemmer på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk Venstreparti for å støtte deres økonomiske og sosiale politikk, gir man også støtte til deres politiske inngrep i det norske språk. Uten at det er sagt offentlig er Språkrådet blitt et lydig talerør for Arbeiderpartiregjeringens språkpolitikk.

Statsråden i Kulturdepartementet (Anniken Huitfeldt) har både  makt og vilje til å instruere Språkrådet om hva dette organ skal gjøre og mene. Dette ble forklart for direktør Muruvik Vonen da han overtok stillingen. Hans utnevnelse skjedde som kjent etter at en alvorlig strid mellom Språkrådets styre og departementet hadde lammet søknadsfasen i 2010.

Det som skulle være et nøytralt tema i norsk kultur er dermed blitt en effektivt verktøy for å trumfe gjennom det Arbeiderpartiets partistyre mener.

Bør vi godta det ?

Demonstrasjon mot politisk språklov

Hundrevis av protestanter ble utsatt for tåregass fra politiet i Kiev da de uttrykte sin misnøye med landets nye språklov. Den vil gi russisk språk status som regionspråk i Ukraina. Ca. 1000 aktivister deltok i den store språkprotesten.

Innføring av russisk som regionspråk i landet har ført til stor splittelse blant politikerne. Kritikerne frykter at den nye språkloven vil svekke Ukrainas suverenitet og føre til at landets kommer under større russisk innflytelse.

Andre kritikere har kalt dette en sabotasje mot ukrainsk språk. Noen hevder at dette bare er ett av flere tiltak som inngår i en avtale med Russland, bl. a. om fortsatt stasjonering av den russiske Svartehavsflåten i landet.

Kilde: BBC News, 4.7.2012.

Bør nynorsk bli regionspråk i Norge ?

Russisk som regionspråk skaper bitter strid i Ukraina.

Tros mange, sterke og langvarige protester arbeider det ukrainske parlamentet nå for å innføre russisk som regionalt språk.

Location map of Sogn og Fjordane, Norway Equir...
Vestlandet er nynorskens hjemsted

Striden i Ukraina har vært så bitter at det førte til kraftige tumulter med nevekamper blant parlamentarikerne. Russisk språk har sine fleste tilhengere i de østlige og sørlige deler av landet. Opposisjonen mener at forsøket på å innføre russisk er et kynisk spill for å vinne tilbake frafalne velgere. Litt over 50 % av parlamentarikerne stemte for forslaget. Nå kreves det ny avstemning senere i 2012 før forslaget blir vedtatt.

Ordningen med å gi et ringeaktet språk en geografisk begrenset status har kanskje noe for seg i andre land også.  Siden norske politikere har påtvunget befolkningen nynorsk og gjennomført tvangsforing via NRK og den offentlige forvaltning, kunne dette bli et interessant forsøksprosjekt.

Det ville være en spennende idé å gi nynorsk status som regionspråk i Norge. Dermed kunne det begrenses til Hordaland, Sogn og Fjordane samt Sunnmøre.

Kilde: Aftenposten, 6.6.2012

Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

English: Oslo City Hall. ‪Norsk (bokmål)‬: O...
Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

I en lang rekke kunngjøringer om den ledige stillingen som politimester i Oslo har vi opplevd nynorsktvangen fra sin verste side. Disse kunngjøringene har vært i dagspressen i flere månder. Det siste vi leser er at søknadsfristen er ytterligere forlenget. Hva annet kan man vente når det skal ansettes en nynorsk politimester i landets hovedstad ?

Antall personer i Oslo som bruker nynorsk når de ikke blitt tvunget til det er forsvinnende lite. Så lite at de øvrige 98 % burde bli respektert for sin naturlige språkform. Derfor burde Justisdepartementet sørget for å utarbeide kunngjøringstekstene på bokmål/riksmål.

Når alle disse kunngjøringene er forfattet på nynorsk, oppleves det bare som en ren provokasjon fra den nynorsk-mafia som sitter sentralt i sine statsstillinger.

Statsstyrt tvangsforing med nynorsk har tidligere vært knyttet til påvirkning av barn og ungdom i skolene. Som elever har de sagt tydelig fra om hva de syns om dette. De ønsker kort og godt at statlig diktat i språkspørsmålet skal opphøre.

Klarer Oslopolitiet å være like tydelige i sine holdninger og våger de å gi uttrykk for hva de mener ?

Kilde: Aftenposten

Politisk overstyring av kulturen

Dublin Philharmonic Orchestra in performance, ...
Skal politikerne bestemme spilleplanen for norske orkestre ?

Vi kjenner problemet som angitt i overskriften fra flere kanter.  Vår målsetting er å få stanset politikernes innblanding i språkutviklingen. Bakgrunnen er at språket utgjør et uvurderlig kulturelt felleseie og ikke skal tvangsstyres av politikerne.

Nå dukker det opp et nytt forsøk på politisk tvangsstyring, denne gang  av kulturformene teater og orkestervirksomhet.

I en avis kunne vi nylig lese at de teateransatte frykter staten vil komme til å misbruke sin makt til å detaljstyre norske kulturinstitusjoner.

”Vi er på vakt når vi ser tendens til å legge inn detaljerte politiske føringer,” sier styreleder i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) . Den siste kulturmeldingen (St.m. nr. 10)  går langt i å gjøre kulturelt mangfold til en overstyrende føring, heter det. NTO mener meldingen griper inn i institusjonenes frihet til selv å legge opp sitt repertoar.

Arbeiderpartiets kulturminister ønsker ikke å kommentere saken. Neivel, det passer vel ikke.

Derfor tar Språktilsynet tar opp denne saken
Arbeiderpartiets politikere har i lang tid drevet målbevisst tvangsstyring av norsk språk. Dette har de gjort med uhemmet favorisering av et språklig mindretall og enorme utdelinger av offentlige midler til denne gruppen.

Det er uunngåelig at dette har skjedd på bekostning av flertallet. I tillegg til selve forskjellsbehandlingen har disse politikerne aktivt påvirket vårt språk med sine politiske føringer.

Disse politikerne har aldri våget å spørre sine velgere om deres holdning i språkspørsmålet.

Nå er turen kommet til teatre og orkestre. De skal gradvis tvinges til å innrette sitt kunstneriske opplegg slik politikerne vil. Det første kravet er det politisk korrekte trylleord ’kulturelt mangfold’. Hva kommer senere ?

Kilde: Aftenposten 14.2.2012

Språkåret 2013 – en kommende begivenhet ?

‪Norsk (bokmål)‬: Carl Christian Wischmanns ...
‪Ivar Aasen. 1813 - 1896

Vi er blitt oppmerksom på en spesiell avisannonse fra Nynorsk kultursentrum i Volda. Her kan vi lese at nynorskfolket skal forvalte et stort prosjekt med det generelle navnet Språkåret 2013. Kulturdepartementet har bevilget 19.000.000,- til dette tiltaket.

” ( … ) det skal bli ei raus, inkluderande og samlande feiring av alt språk i Noreg med grunnlag i 200 årsjubiléet for Ivar Aasen” heter det i annonsen. I denne forbindelse søker Nynorsk kultursentrum ”ein leiar”. ”Språkåret er eit sjølvstendig tiltak – ” heter det videre.

Vi registrerer at nynorskfolket påny benytter seg av et retorisk knep ved å bruke det generelle uttrykket ’norsk’ i sammenhenger hvor det tydelig er tale om ren markedsføring av nynorsk. Slikt metoder er usympatiske.

Med lesernes naturlige forventning om redelighet i uttrykksformen burde tiltakets egenart vært gitt i klartekst, som f.eks.  Nynorskåret 2013. Men hvis nynorskorganisasjonene har tiltatt seg fullmakt til å opptre på vegne av hele befolkningen, er det selvsagt noe annet.

Siden flere sider ved tiltaket er uklare ber vi Kulturdepartementet om svar på følgende spørsmål:

1)      Utfra annonsens formulering om ”språklig mangfold” ber vi opplyst om hvordan Nynorsk kultursentrum har tenkt å inkludere riksmåls- og bokmålbrukerne.

2)      På hvilken måte og på hvilket tidspunkt vil øvrige språkorganisasjoner bli invitert til å delta ?

3)      Hvilke kriterier er lagt til grunn for prosjektlederens stillingsinstruks ?

4)      Vi imøteser samtidig nærmere opplysninger om hvordan utdeling av prosjektmidlene fra offentlige myndigheter har skjedd.

Svar bes sendt til : red.spraktilsynet@yahoo.no

Kilde: Aftenposten, 14.2.2012

Språkrådet angriper Språktilsynet, hva skjer ?

John Stuart Mill
John Stuart Mill (Photo credit: Wikipedia)

Hvis noen av våre tallrike lesere tror at overskriften er et kynisk forsøk på å tiltrekke seg enda flere lesere, tar de ikke feil.

I vår innpost er det nemlig dukket opp et kraftig innlegg fra Språkrådets direktør Muruvik Vonen, utsendt i navnet av en av hans mange medarbeidere. Her står det bl.a.:

( … ) ”Spørsmålet har altså utgangspunkt i en artikkel som stod i A-magasinet i midten av mars. Vårt svar er at det ikke er Språkrådets linje å forby ord. Vi mener at det er måten et ord brukes på, som avgjør hvordan det virker, og den enkelte språkbruker må tenke seg om og vise folkeskikk når han eller hun skal velge ord. I de ordbøkene Språkrådet er med på å utgi, vurderer redaksjonen hva som er gangbar språkbruk på ulike områder. ” (våre uth.)

Vi ser her en selvmotsigelse i det at Språkrådet på den ene siden ikke vil forby ord, men på den andre siden deltar i vurdering av hva som er gangbar ordbruk. Vi håper direktør Muruvik Vonen er enig i at det ikke tilkommer Språkrådet å ha meninger om folks ordbruk.

Uten at Språkrådet kanskje er klar over det, har Språkrådet på kollegialt vis foregrepet kjernen i dagens tekst. Den britiske filosof John Stuart Mill har i sitt verk ”Om friheten” gitt en klar norm for den etikk som bør gjelde i forholdet mellom de styrende myndigheter og de styrte. Dette kunne både Språkrådet og Kulturdepartementet kanskje lære noe av. Her kan det passe å sitere et utdrag fra filosofen:

” – en lovgivende eller utøvende myndighet hvis interesser ikke sammenfaller med folkets, har ingen rett til å foreskrive hva folk skal mene, eller til å bestemme hvilke synsmåter og argumenter som skal få lov til å komme frem.”

Vi tilføyer: Meninger, synsmåter og argumenter uttrykker vi ved hjelp av ord. De er så og si språkets elementærpartikler. Vår språk tilhører ikke statlige myndigheter, det er en del av vårt kulturelle felleseie. Dermed skal språket i en demokratisk rettsstat være utenfor politikernes domene.

Om dette ikke er tilstrekkelig, vil poenget kanskje bli klart nok ved et sitat fra George Orwells tekst om Newspeak (1984) . I følgende avsnitt møter vi en meget motivert funksjonær i Sannhetsdepartementet som forteller om sitt arbeid med 11. utgave av Partiets nye ordbok.

”Vi holder nå på å få endelig form på språket – den formen det skal ha når ingen lenger snakker noe annet enn det. Når vi er ferdige med det, må folk som du og andre lære det om igjen. Du tror vel at hovedoppgaven vår er å finne opp nye ord ? Langtfra. Vi utrydder ord – i snesevis, i hundretall hver eneste dag. Vi skjærer inn til benet i språket. ( …. ) Det er noe skjønt ved dette å ødelegge ord. Det store svinnet omfatter naturligvis verber og adjektiver, men det finnes hundrer av substantiver som en også kan kvitte seg med. ( … )”

I bokens avsluttende del finnes prinsippene for Nytale, hvor det bl.a. står :

”Hensikten med nytale var ikke å utvide, men å innskrenke tankens område, og dette målet ble indirekte fremmet ved at man skar ordvalget ned til et minimum.”

Vi er usikre på i hvilken grad Språkrådet tar input fra kilder utenfor departementet, men håper Språktilsynets frimodighet ved dette tilsvar vil bli vurdert på mildeste måte.

Kilder:
Johns Stuart Mill. Om friheten. Til norsk ved Amund Hønningstad. Dreyers forlag.
George Orwell. 1984. (Prinsippene for nytale) Til norsk ved Trygve Width. Gyldendal forlag.

Vil Kristin Halvorsen følge FN-erklæringen ?

English: Kristin Halvorsen ‪Norsk (bokmål)‬:...
Kristin Halvorsen bør vel respektere menneskerettighetene ?

Marit K. Slotnæs har nylig skrevet en tydelig kommentarartikkel om nynorskens plass i skolen. Hun kritiserer bl.a. Kristin Halvorsen for beslutningsvegring om tvungen nynorskopplæring.  Blant de poeng som Slotnæs nevner noterer vi oss:

•    Tenåringer hater sidemålet

•    For studenter på Blindern er (nynorsk) tallet mindre enn to prosent.

•    Juridisk og formelt er det derfor absurd å insistere på likestilling mellom de to språkene.

•    Nynorsk-offentlighetens institusjoner ( … )  – skjemaer, offentlig korrespondanse,– finner støtte i staten,  ikke i samfunnet.

•    Nynorskens forsvarere gjorde en strategisk feil da de på et tidspunkt valgte å søke beskyttelse i staten i stedet for å søke støtte i samfunnet.

Språktilsynet mener at det ikke er tale om å avskaffe eller bevare nynorsken. Det saken gjelder er noe annet og mye viktigere. Det dreier seg om å la folket selv få velge hvilket språk de vil bruke.

Hittil har politikerne aldri våget å spørre folket om deres mening. Dermed øker kravet om en folkeavstemning i språkspørsmålet.

Vi gjentar vårt tidligere hovedpunkt:
Bruk
av det kunstige språket nynorsk bør være frivillig. Den uhyrlige tvangen som et tidligere storting fikk innført om minst 25 % nynorsk i kringkasting er en skam for demokratiet. Politikerne later visst som om det er Stortinget som eier språket. Derfor driver de langvarig favorisering av nynorsk med store økonomiske tildelinger på bekostning av flertallets interesser.

Hvis Halvorsen er i tvil om hva hun skal mene om tvungen nynorskopplæring, vil vi anbefale at hun tenker gjennom det prinsipp som er fastslått av FN i 1948: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.» (Verdenserklæringen om menneskerettighetene, art. 26.3.)

Det folk er imot er den absurde tvangsforingen med nynorsk som vi opplever på alle kanter i skoler, i radio, fjernsyn og i den offentlige forvaltning. Det er dette den kommende folkeavstemningen om språkspørsmålet bør handler om.

Politikeren Einar Førde fra Sogn og Fjordane gjorde ofte narr av folk som støttet fåfengte tiltak. ”Det er som å bære havre til en død hest.” Det passer godt til denne situasjonen.

Kilde: Morgenbladet, 31. 1.2012

Urettferdige privilegier uten bærekraft

Labour Party (Norway)
Hvorfor favoriserer Arbeiderpartiet nynorskfolk ?

Ingunn Økland skrev nylig i en kommentarartikkel i Aftenposten bl.a.: ”Urettferdige privilegier mangler bærekraft i lengden, også i kulturlivet.” Hun kritiserte en tidligere direktør og sa: ”Dessverre viker han unna en prinsipiell drøfting av hovedproblemet.”

Artikkelen handlet egentlig om De norske bokklubbenes dominans i markedet, men siden hennes treffende formulering vekker ettertanke, innser man raskt at dette er en prinsipiell ytring.

Hvis man bare leste ingressen, kunne man lett tro at det dreiet seg om en kraftig kritikk av den grovt urettferdige favorisering som Arbeiderpartiet omgir nynorskfolk og nynorskorganisasjoner med.

Hennes spissformulering rammer nettopp disse politikeres urimelige bruk av offentlige midler til kun å støtte den ene siden i språkspørsmålet. Det er nødvendig å minne om fakta:

Nynorsksiden utgjør bare ca. 8 % av innbyggerne. Tiltross for dette mottar de fra en rekke godt spredte poster i statsbudsjettet over 155.000.000,–  i direkte og indirekte økonomisk støtte (året  2009 ) . De 92 % som representerer bokmål mottar intet,  gjentar kr. 0,00.

Også de politikere som opprettholder denne skjeve ordningen viker unna en prinsipiell drøfting av hovedproblemet.

Det er nok på tide vi krever en folkeavstemning om dette. Hittil har nordmenn aldri fått uttale sin direkte mening i språkspørsmålet.

Kilde: Aftenposten, 13.2.2012