Kun 8 % av befolkningen foretrekker nynorsk

Scales uid 1173234
NRK og målrørlsa krever en falsk balanse.

Til tross for at de er et ubetydelig mindretall flyter nynorskfolket ut over sine naturlige grenser.

Så snart de 92 % som foretrekker riksmål / bokmål snur ryggen til, setter målrørsla foten frem og inntar en ny posisjon. NRK er notorisk i sin favorisering av nynorsk i beste sendetid. Hvorfor ?

Mange nettsider fra offentlige etater vises bare på nynorsk. De opptrer som om de er halvparten av befolkningen. Dette er både aggressivt og frekt.

Bak vår rygg samarbeider de med politikere og andre tilhengere for å skaffe seg fordeler og plass de ikke har naturlig rett til. De har tatt patent på en grov feilslutning  og påstår at siden vi har to godkjente målformer, må plassen i mediene og i det offentlige deles likt, dvs. 50 % til hver.

Deres svindel består i å hevde at 8 % = 50 %.

Advertisements

Dante – et 750 års jubileum. Mot heslige dialekter, for riksspråk.

Dante definerte et italiensk riksspråk
Dante definerte et italiensk riksspråk

Italierne og resten av verden kan i år feire 750 års jubileum for Dante Alighieris fødsel (1265 – 1321).

Dante var den første store dikter som opptatt av idéen om et felles riksspråk for landet. Han skrev engasjert om landets dialekter, talemål og skriftspråk. Med sin velutviklede sans for de velklingende og musikalske elementer i språket var han sterkt kritisk til visse lokale dialekter.

”Romerne ( … ) fortjener i alle fall å bli luket bort først i min opprydning. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre i noen diskusjon om morsmålet. For det romerne har, kan knapt kalles et språk, det er snarere en ubehagelig stemmebruk, den styggeste av alle de italienske dialektene.

Om innbyggerne i Toscana (Midt-Italia) skriver han: ”De fleste toskanere har altså stagnert i sin egen stygge dialekt.” Men han kritiserter også landdistriktene. Om dialektene fra landsbygda og fjellområdene leser vi at ” – de har så groteske tonelag at det skjærer i ørene på vanlige folk fra byene.”

Når Dante redegjør for sin sluttvurdering av italienske dialekter skriver han: ”Jeg har funnet det jeg har lett etter, nemlig det folkespråket som tilhører alle bystatene i Italia, men uten at noen av dem kan påberope seg eierskapet.

Derfor kan jeg nå også definere det: Det er det opplyste, normative, autoritative og legitime folkespråket – og det er i forhold til dette folkespråket at alle dialektene i de italienske bystatene må bli målt, veid og sammenlignet.”

Dantes begrunnelse for at han kaller dette folkespråket autoritativt er at det er ”et språk som er felles for hele riket uten å tilhøre noen enkelt del av det.” Denne siste setningen fra Dante er like klar og poengtert som den er enkel. Fordi den uttrykker en sunn språkpolitisk idé om et riksspråk på en så overbevisende måte har hans konklusjon varig verdi.

Nettopp av denne grunn bør sitatet sirkuleres blant alle som er opptatt av norsk språkutvikling og frigjøring av språket fra politiske tvangstrøyer.

Ny direktør søkes til Språkrådet

Muruvik Vonen fratrådte i januar 2015.
Muruvik Vonen fratrådte i januar 2015.

Muruvik Vonen fratrådte i januar stillingen som direktør av Språkrådet. En ansatt i departementet har i mellomtiden bestyrt oppgaven.

Ved forrige ansettelsesprosess oppsto det stor uro blant søkerne og det endte med at de trakk seg. Omstendighetene omkring dette kom ikke ut til offentligheten og ny direktør lot vente på seg.

Etter en tids nøling valgte daværende statsråd Huitfeldt (Arbeiderpartiet) å ansette professor Muruvik Vonen. Ikke uventet har han utmerket seg som en iherdig nynorskforkjemper. Resultatet ble fortsatt favorisering av nynorsk.

Nå er denne stillingen igjen ledig. Vedkommende skal bl.a. » – styrke virksomheten i sitt samfunnsoppdrag» heter det i annonsen.

Det gnagende spørsmål er om det atter skal ansettes en nynorskmann i denne sentrale stillingen. Arbeiderpartiet har tidligere passet på å ansette erklærte nynorsktilhengere.

Av denne grunn er Språkrådet med rette blitt oppfattet som en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag. Navn som Sylfest Lomheim, Muruvik Vonen og tidligere utnevnelser i tilsvarende stilinger vitner om det.

Den åpenbare urett som tidligere politikere har begått mot de 92 % av befolkningen må en gang rettes opp. Et gammelt ord sier at urett foreldes ikke. Vi tilføyer – ikke engang når den begås av politikere.

Kilde: Annonse i Aftenposten, 11. mai 2015

Kulturminister Widvey må rydde opp

Krav om rettferdighet i språkspørsmålet

Widvey har mottatt vår utfordring
Widvey har mottatt vår utfordring

Vi har tidligere sendt en appell til Kulturdepartementet om å gjenopprette rettferdige ordninger i språkspørsmål. Vi har fått bekreftelse på at brevet er mottatt, men utover dette er intet konkret skjedd.

Her kan du lese og evt. laste ned vårt brev til Kulturdepartementet (PDF).  Følg linken nedenfor:

Vi mottar gjerne kommentarer fra våre lesere.

Språkrådet vil bare forvalte statsmål

Språkrådet vil bare forvalte statsmål
Språkrådet vil bare forvalte statsmål

Direktør Muruvik Vonen i Språkrådet har nylig skrevet en artikkel om forvaltning av norske språksamlinger. Teksten er ikke opprivende i seg selv. Til gjengjeld er den påfallende ved det den utelater.

Norsk språk er mer enn statsmål
Innledningsvis slår han an tonen ved å bruke et affektskapende uttrykk – offisiell rettskrivning. Uttrykket har i tillegg sterk signalverdi. Dette er nemlig fortsatt et kodeord for statlig, dvs. politikerstyrt, dirigering av språket. Språkrådet har på effektivt vis bekreftet sitt rykte som lydig medspiller i dette.

I sin omsorg for viktige norske språksamlinger omtaler han nørrønt (!), bokmål og nynorsk. Riksmål er overhodet ikke nevnt. Men hvorfor ikke ? Hvorfor er ikke direktøren i det offentlige organet Språkrådet interessert i å bistå ved forvaltning av riksmålet ? Passer det ikke ?

Moteriktig meningsforvirring med baklengsord
I artikkelen leser vi bl.a. » … om de ikke får andre til å ta over ansvaret …» Her uttaler språkdirektøren seg i politisk korrekt språk med baklengsord. Ansvar er ikke noe man ‘tar over’, det overtas eller overtas ikke.

Det er dessverre nødvendig å belære språkdirektøren om at ord har mening. I dette tilfelle er det ikke tale om manglende sans for subtile betydningsnyanser, men dårlig norsk.  En snekker kan f.eks. be lærlingen om å ‘ta over hammeren fra verktøykassen’, da i betydningen hente eller tilsvarende.

Språkdirektøren er såvisst ikke alene om å bruke slike baklengskonstruksjoner. Utfra den oppgave han har påtatt seg har vi likevel grunn til å forvente noe annet.

Så får da visse journalister fortsette med ‘streke under’ det andre understreker og ‘peke på’ når andre påpeker. I de kretser utvisker man forskjellen mellom ord i overført betydning og i direkte betydning ved hjelp av slagordet ‘alt er like bra.’

Kilde: Aftenposten, 14.7.2014

Språkrådet overser menneskerettighetene

Muruvik Vonen
Overser Muruvik Vonen FNs menneskerettigheter ?
Foto: UiB

I et avglemt avisklipp dukker det opp et innlegg fra direktør Muruvik Vonen i Språkrådet.

Han uroer seg for at «mindre nynorsk vil svekke nynorsk» og polemiserer mot Utdanningsdirektoratet for dets syn på sidemål i skolen.

Et sted skriver han at mindre sidemålsopplæring betyr at nynorskkompetansen i samfunnet vil gå ned. Påstanden virker tilforlatelig, men baserer seg på et obskurt premiss. Uttrykk som ‘nynorskkompetansen i samfunnet’ bør ikke godtas. Bare mennesker som godtar at politikere skal diktere folks språkbruk over hodet på dem kan skrive slikt.

Utsagnet er dessuten tendensiøst villedende, fordi det ikke er samfunnets oppgave å ha kompetanse om nynorsk eller noe som helst annet. Kompetanse er alltid noe som mennesker har.

Mennesker har – og bør ha – fri vilje til å velge, fremfor alt i kulturelle spørsmål. Dette gjelder også valg av språkform. I særdeleshet gjelder det valg av opplæringsspråk i skolen. Vi siterer fra FNs universelle erklæring om menneskerettighetene (art. 26.3) «Foreldre har fortrinnrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.»  Som statlig organ bør spesielt Språkrådet sørge for å etterleve denne FN-erklæringen i praksis.

Tilslutt skriver direktøren mot Utdanningsdirektoratet bl.a. følgende : «Språkrådet (påpeker) at redusert sidemålsopplæring ikke er i tråd med norsk språkpolitikk.»

Muruvik Vonen etterlater seg inntrykk at han som leder av Språkrådet mest av alt er en nidkjær vokter av nynorskfolkets interesser. Han må ha fått en eiendommelig instruks.

Kilde: Dagsavisen, 31.5.2013.

Nyhetsbrev nr. 1 fra Språktilsynet er nå lansert.

Avisenes forsider minner om plakater for tivoli
Vi tar til motmæle mot Språkrådet

Du finner første utgave ved å følge denne linken.

Det kan lastes ned som PDF-fil for utskrift.

I nyhetsbrevet setter vi kritisk søkelys på en offentlig etat som driver språkpåvirkning på vegne av politikerne. Er det slik vi vil ha det ?

Vi vil fortsette å sette søkelys på viktige aktører som på ulike vis påvirker norsk språk.

Ved å følge med på sidene vil du finne en link til det tema du er interessert i.

Nynorsk-tvangen plager hele landet

Portrett av Ivar Aasen
Portrett av Ivar Aasen (Photo credit: National Library of Norway)

Om virkelighetsoppfatningen i den nynorske leir skriver en språkorganisasjon følgende:

”I nynorskleiren har man fortsatt klippefast tro på at nynorsk kan opprettholdes ved hjelp av tvang og statlige tilskudd. Selv Ivar Aasen, nynorskens far, forsto at tvang ikke var formålstjenelig for målsaken.

I ett av sine skrifter sier han at man skal oppfordre til bruk av nynorsk, men ellers la enhver bruke den målform de selv ønsker. Her mener altså Mållaget at Ivar Aasen tok feil. Kanskje tok han feil på flere punkter ?”

Vår kommentar:
Nynorsk holdes oppe ved hjelp av enorme pengeinnsprøytinger fra Arbeiderpartiets politikere.
Ca. 155.000.000 pr. år fra departementene. NRK er et eksempel på hvordan en kunstig språkform får anledning til å dominere i beste sendetid etter politisk diktat. Vi vet alle hva det skyldes. Når skal vi bli kvitt denne tvangsforingen ?

 Kilde: http://www.Bokmålsforbundet.no

NRK med egen nynorskkanal

NRK med egen kanal for nynorsk
NRK med egen kanal for nynorsk

NRK har idag sendt ut en pressemelding hvor den nye kringkastingssjefen, Thor Gjermund Eriksen, forteller om den nye nynorskkanalen som blir opprettet.

”Dette er en munaleg nyskipnad og framvokster for dei 92 % av folket vårt som har dette målet so kjært. Me trur lyarane vil verta særs nøgde med dette kulturframlegget.” sier han i sin uttalelse. ”Me vonar og at nordmenn etter kvart vil venja seg av med å nytta dette gamle bokmålet og riksmålet som byfolk framleis  held seg med.»

«Me har hatt ei stø line med Sameradioen i fleire år og nå skal me halda fram med liknande løysing for nynorskfolket og venene deira. Me ottast berre at einskilde lyarar vil freiste å slå av radioen når nynorskkanalen kjem på lufta. Dette er det teke særskilde tekniske åtgjerder mot.”

Den nye kanalen vil i første omgang være tilgjengelig for lyttere på strekningen Sunnmøre – Stavanger. Etterhvert vil den også dekke hele landet. Da vil kanalen bli en statsprioritert kanal som ikke kan slås av. Dette er igjen en teknisk nyvinning som er gjort mulig ved hjelp av moderne digitalteknikk. Nynorskkanalen vil få prioritet på de nåværende frekvenser som NRK benytter, slik at andre sendinger blir undertrykket og ikke lenger blir hørbare.

Regjeringen har innsett at det er riktig å øke støtten til denne underkuede og forsømte del av befolkningen. Kulturdepartementet vil derfor støtte nynorskkanalen med en ekstrabevilling på 275 millioner. Nynorsk pressesenter og Nynorsk mediesenter vil sammen med Språkrådet sørge for at dette blir en ren og ublandet nynorskkanal. Dialekter fra indre Sunnfjord og ytre Boknafjorden vil bli blant de prioriterte innslagene.

”Me kjem attende med ei høvesvis løysing for fjerrsjåskipnaden seinare. Tyngda i verksemda vert då lagt på breiare nemning av nyhende i dei einskilde lutane av vestlandsbygdene.”  sier den nye kringkastingssjefen til slutt i sin pressemelding.

Kilde: Pressemelding fra NRK, 1.4.2013

Menneskerettighetene gjelder også valg av sidemål

Logo of the United Nations
Foreldrene skal bestemme barnas undervisning. Ikke staten.

Sidemål er et begrep som er innført av Kirke- og undervisningsdepartementet.
For nynorskelever betyr det bokmål, for bokmålselever betyr det nynorsk.

Nynorsk for bokmålselever er jevnt over regnet som en urettferdig belastning og misbruk av undervisningstimer. Dessuten er det en kilde til direkte motvilje mot nynorsk som sådan.

En fersk pamflett utgitt av Samlaget har tittelen «Kva skal vi med sidemålet ?». Forfatterne kommer fra Noregs Mållag og Norsk Målungdom. Pamfletten inneholder en samling argumenter som ofte blir brukt mot sidemålsundervisningen.

Vi har ikke lest denne publikasjonen og kan derfor ikke kommentere innholdet.
Istedet har vi lest FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fra 1948.

Artikkel 26.3 har følgende ordlyd: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.»

 Vi merker oss at her står det fortrinnsrett. Det er et ganske tydelig uttrykk.

Norge har ratifisert denne FN-erklæringen og har dermed også forpliktet seg til å spre kunnskap om innholdet innen skoleverket. Vi er ikke kjent med at noe departement hittil har tatt hensyn til foreldrenes fortrinnsrett.

Departementet skal nå revurdere læreplanen for norskfaget. Høringsfristen for foreslåtte endringer går ut i disse dager. Kanskje det var på tide at departementet tok hensyn til den fortrinnsrett som foreldrene har iht. denne internasjonale erklæringen ?

Da vil de andre spørsmålene om norskfagets rolle bli detaljer i den store sammenhengen.

Kilde: Klassekampen

Arbeiderpartiet dikterer Språkrådet

Anniken Huitfeldt.
Arbeiderpartiet.

Hvis man stemmer på Arbeiderpartiet eller Sosialistisk Venstreparti for å støtte deres økonomiske og sosiale politikk, gir man også støtte til deres politiske inngrep i det norske språk. Uten at det er sagt offentlig er Språkrådet blitt et lydig talerør for Arbeiderpartiregjeringens språkpolitikk.

Statsråden i Kulturdepartementet (Anniken Huitfeldt) har både  makt og vilje til å instruere Språkrådet om hva dette organ skal gjøre og mene. Dette ble forklart for direktør Muruvik Vonen da han overtok stillingen. Hans utnevnelse skjedde som kjent etter at en alvorlig strid mellom Språkrådets styre og departementet hadde lammet søknadsfasen i 2010.

Det som skulle være et nøytralt tema i norsk kultur er dermed blitt en effektivt verktøy for å trumfe gjennom det Arbeiderpartiets partistyre mener.

Bør vi godta det ?

Journalist klager over språket

Sami family
Får samiske stedsnavn forrang foran de norske ?

Kritiske kommentarer til medienes valg av tema kommer sjelden fra journalister. Men nå har det skjedd. En artikkel i venstresidens ledende dagsavis med tittelen ”Vår korrekte samvittighet” er skrevet av Einar Kr. Holtet. Han setter søkelys på en rekke forhold som både gjelder det politisk korrekte og det ømtålelige.

Det ømtålelige består i at det er politisk korrekt å ikke nevne sakene i mediene, ikke engang med skjønnmalende omskrivninger. Vi sakser noen poenger fra Holtets artikkel:

”Svenske skolebarn skal ikke lenger ha lov til å synge nasjonalsangen eller delta i skoleavslutning etter kristen tradisjon.”

”Jeg ser at vår kulturpolitiske elite faktisk undertrykker bokmålet ved å fravriste oss en oppdatert ordbok på hovedmålet vårt. Boken skulle vært ferdig i 2014. Det skjer ikke.”

”Jeg har flertallets korrekt dårlige samvittighet for å mene at norske stedsnavn må få lov til å være som de er, uten at ”noen” på død og liv skal sette samisk navn på stedene – hele veien fra Finnmark til Trøndelag og kanskje enda lenger. Denne krampaktige tendensen er atter en gang politisk korrekt.”

Spørsmålet vi sitter igjen med er dette: Hvilke statlige etater i Sverige og Norge er ansvarlige for disse maktinngrep mot språket ? For dette skjer neppe tilfeldig og utilsiktet.

Kilde: Aftenposten, 26.6.2012

Demonstrasjon mot politisk språklov

Hundrevis av protestanter ble utsatt for tåregass fra politiet i Kiev da de uttrykte sin misnøye med landets nye språklov. Den vil gi russisk språk status som regionspråk i Ukraina. Ca. 1000 aktivister deltok i den store språkprotesten.

Innføring av russisk som regionspråk i landet har ført til stor splittelse blant politikerne. Kritikerne frykter at den nye språkloven vil svekke Ukrainas suverenitet og føre til at landets kommer under større russisk innflytelse.

Andre kritikere har kalt dette en sabotasje mot ukrainsk språk. Noen hevder at dette bare er ett av flere tiltak som inngår i en avtale med Russland, bl. a. om fortsatt stasjonering av den russiske Svartehavsflåten i landet.

Kilde: BBC News, 4.7.2012.

Bør nynorsk bli regionspråk i Norge ?

Russisk som regionspråk skaper bitter strid i Ukraina.

Tros mange, sterke og langvarige protester arbeider det ukrainske parlamentet nå for å innføre russisk som regionalt språk.

Location map of Sogn og Fjordane, Norway Equir...
Vestlandet er nynorskens hjemsted

Striden i Ukraina har vært så bitter at det førte til kraftige tumulter med nevekamper blant parlamentarikerne. Russisk språk har sine fleste tilhengere i de østlige og sørlige deler av landet. Opposisjonen mener at forsøket på å innføre russisk er et kynisk spill for å vinne tilbake frafalne velgere. Litt over 50 % av parlamentarikerne stemte for forslaget. Nå kreves det ny avstemning senere i 2012 før forslaget blir vedtatt.

Ordningen med å gi et ringeaktet språk en geografisk begrenset status har kanskje noe for seg i andre land også.  Siden norske politikere har påtvunget befolkningen nynorsk og gjennomført tvangsforing via NRK og den offentlige forvaltning, kunne dette bli et interessant forsøksprosjekt.

Det ville være en spennende idé å gi nynorsk status som regionspråk i Norge. Dermed kunne det begrenses til Hordaland, Sogn og Fjordane samt Sunnmøre.

Kilde: Aftenposten, 6.6.2012

Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

English: Oslo City Hall. ‪Norsk (bokmål)‬: O...
Har regjeringen krevet nynorsk politimester i Oslo ?

I en lang rekke kunngjøringer om den ledige stillingen som politimester i Oslo har vi opplevd nynorsktvangen fra sin verste side. Disse kunngjøringene har vært i dagspressen i flere månder. Det siste vi leser er at søknadsfristen er ytterligere forlenget. Hva annet kan man vente når det skal ansettes en nynorsk politimester i landets hovedstad ?

Antall personer i Oslo som bruker nynorsk når de ikke blitt tvunget til det er forsvinnende lite. Så lite at de øvrige 98 % burde bli respektert for sin naturlige språkform. Derfor burde Justisdepartementet sørget for å utarbeide kunngjøringstekstene på bokmål/riksmål.

Når alle disse kunngjøringene er forfattet på nynorsk, oppleves det bare som en ren provokasjon fra den nynorsk-mafia som sitter sentralt i sine statsstillinger.

Statsstyrt tvangsforing med nynorsk har tidligere vært knyttet til påvirkning av barn og ungdom i skolene. Som elever har de sagt tydelig fra om hva de syns om dette. De ønsker kort og godt at statlig diktat i språkspørsmålet skal opphøre.

Klarer Oslopolitiet å være like tydelige i sine holdninger og våger de å gi uttrykk for hva de mener ?

Kilde: Aftenposten

Vil Kristin Halvorsen følge FN-erklæringen ?

English: Kristin Halvorsen ‪Norsk (bokmål)‬:...
Kristin Halvorsen bør vel respektere menneskerettighetene ?

Marit K. Slotnæs har nylig skrevet en tydelig kommentarartikkel om nynorskens plass i skolen. Hun kritiserer bl.a. Kristin Halvorsen for beslutningsvegring om tvungen nynorskopplæring.  Blant de poeng som Slotnæs nevner noterer vi oss:

•    Tenåringer hater sidemålet

•    For studenter på Blindern er (nynorsk) tallet mindre enn to prosent.

•    Juridisk og formelt er det derfor absurd å insistere på likestilling mellom de to språkene.

•    Nynorsk-offentlighetens institusjoner ( … )  – skjemaer, offentlig korrespondanse,– finner støtte i staten,  ikke i samfunnet.

•    Nynorskens forsvarere gjorde en strategisk feil da de på et tidspunkt valgte å søke beskyttelse i staten i stedet for å søke støtte i samfunnet.

Språktilsynet mener at det ikke er tale om å avskaffe eller bevare nynorsken. Det saken gjelder er noe annet og mye viktigere. Det dreier seg om å la folket selv få velge hvilket språk de vil bruke.

Hittil har politikerne aldri våget å spørre folket om deres mening. Dermed øker kravet om en folkeavstemning i språkspørsmålet.

Vi gjentar vårt tidligere hovedpunkt:
Bruk
av det kunstige språket nynorsk bør være frivillig. Den uhyrlige tvangen som et tidligere storting fikk innført om minst 25 % nynorsk i kringkasting er en skam for demokratiet. Politikerne later visst som om det er Stortinget som eier språket. Derfor driver de langvarig favorisering av nynorsk med store økonomiske tildelinger på bekostning av flertallets interesser.

Hvis Halvorsen er i tvil om hva hun skal mene om tvungen nynorskopplæring, vil vi anbefale at hun tenker gjennom det prinsipp som er fastslått av FN i 1948: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.» (Verdenserklæringen om menneskerettighetene, art. 26.3.)

Det folk er imot er den absurde tvangsforingen med nynorsk som vi opplever på alle kanter i skoler, i radio, fjernsyn og i den offentlige forvaltning. Det er dette den kommende folkeavstemningen om språkspørsmålet bør handler om.

Politikeren Einar Førde fra Sogn og Fjordane gjorde ofte narr av folk som støttet fåfengte tiltak. ”Det er som å bære havre til en død hest.” Det passer godt til denne situasjonen.

Kilde: Morgenbladet, 31. 1.2012

Tospråklig Canada koster 13 milliarder

national Flag of Canada
Tospråklig Canada koster 13 milliarder

Ordningen med to offisielle språk koster de kanadiske skattebetalere 13.000.000.000 årlig. (Beløpet er omregnet til NOK fra 2,4 milliarder kanadiske dollar.)

Dette er konklusjonen i en rapport som er utarbeidet av Fraser Institute. I rapporten ble det uttrykt at de provinser som har store fransktalende befolkningsgrupper kan få utført slike språktjenester langt rimeligere ved å inngå avtaler med firmaer i privat sektor.

Den kanadiske regjering og de ti provinsregjeringene bruker tilsammen 2,4 milliarder dollar årlig på å opprettholde en ordning med to offisielle språk i sin administrasjon, i skoler og i opplæringsinstitusjoner. I Canada er fransk språk fortsatt likestilt med engelsk. Ordningen ble innført for 40 år siden.

Den omdiskuterte ordningen med to offisielle språk koster hver innbygger et beløp tilsvarende NOK 490,- pr. år. I rapporten hevdes det at de områder som har store fransktalende grupper heller bør løse oppgaven med slike språktjenester ved å benytte tilbud fra private firmaer. Dermed kan de som ønsker slike språktjenester betale i forhold til sitt eget forbruk.

Det sentrale punkt i dagen språkdebatt i Canada dreier seg om ordningen med to likestilte språk fortsatt er relevant, i en tid hvor antall innbyggere med kinesisk og andre asiatiske språk øker sterkt i byområdene.

Hva koster to offisielle språk i Norge ?
Eksemplet fra Canada gir oss grunn til å spørre hvor meget den norske ordningen med to likestilte språk koster skattebetalerne pr. år. Når vi vet at bare ca. 8 % av innbyggerne foretrekker nynorsk, ville det vær naturlig at disse selv fikk betale i henhold til sitt nynorskforbruk  –  og samtidig at de øvrige 92 % ble fritatt for denne pålagte ekstrautgift.

Det kan være en interesant oppgave for et nøytralt og kompetent forskningsinstitutt å klarlegge de økonomiske forholdene ved en slik løsning. Idéen er herved fremsatt.

Kilde: The Guardian Weekly og Fraser Institute

Urettferdige privilegier uten bærekraft

Labour Party (Norway)
Hvorfor favoriserer Arbeiderpartiet nynorskfolk ?

Ingunn Økland skrev nylig i en kommentarartikkel i Aftenposten bl.a.: ”Urettferdige privilegier mangler bærekraft i lengden, også i kulturlivet.” Hun kritiserte en tidligere direktør og sa: ”Dessverre viker han unna en prinsipiell drøfting av hovedproblemet.”

Artikkelen handlet egentlig om De norske bokklubbenes dominans i markedet, men siden hennes treffende formulering vekker ettertanke, innser man raskt at dette er en prinsipiell ytring.

Hvis man bare leste ingressen, kunne man lett tro at det dreiet seg om en kraftig kritikk av den grovt urettferdige favorisering som Arbeiderpartiet omgir nynorskfolk og nynorskorganisasjoner med.

Hennes spissformulering rammer nettopp disse politikeres urimelige bruk av offentlige midler til kun å støtte den ene siden i språkspørsmålet. Det er nødvendig å minne om fakta:

Nynorsksiden utgjør bare ca. 8 % av innbyggerne. Tiltross for dette mottar de fra en rekke godt spredte poster i statsbudsjettet over 155.000.000,–  i direkte og indirekte økonomisk støtte (året  2009 ) . De 92 % som representerer bokmål mottar intet,  gjentar kr. 0,00.

Også de politikere som opprettholder denne skjeve ordningen viker unna en prinsipiell drøfting av hovedproblemet.

Det er nok på tide vi krever en folkeavstemning om dette. Hittil har nordmenn aldri fått uttale sin direkte mening i språkspørsmålet.

Kilde: Aftenposten, 13.2.2012

Russisk språk forkastet i Latvia

Gaujiena
Russisk språk forkastet i Latvia

Lørdag 19/2 ble det holdt folkeavstemning om offisielt språk i Latvia. Innbyggerne skulle ta stilling til spørsmålet om å godta russisk som offisielt språk i landet. Med overbevisende flertall på 75 % av stemmene ble russisk forkastet.

Valgdeltagelsen var på ca. 70 % ifølge opplysninger fra Sveriges Radio. Dette var langt mer enn forventet.

Etter at Latvia ble befridd fra sovjetisk okkupasjon i 1991 har det vært et krav at de som søkte statsborgerskap skulle beherske landets språk.

Men etterkommere av den tidligere okkupasjonsmakten har protestert mot dette og 300.000 russiskættede er uten statsborgerskap. Presidenten i Latvia har påpekt at regjeringen gir økonomisk støtte til skoler som underviser på minoritetsspråk, slik som russisk.

Landets offisielle språk (latvisk) er et følsomt tema for innbyggerne i Latvia og resultatet av folkeavstemningen er et tydelig uttrykk for at folket er opptatt av å verne om sin nasjonale identitet.

Striden i Latvia gjør at behovet for folkeavstemning om språkspørsmålet i Norge påny blir aktuelt.  Er våre politikere redde for å spørre hva folket mener ?

Kilder: BBC News og  Sveriges Radio.

«Nynorsken ødela bygdemålet vårt – «

Locator map of Bergsøya, Møre og Romsdal, Norway
Nynorsk ødela bygdemålet på Nordmøre

Litteraturprofessor Asbjørn Aarnes er født og oppvokst på Nordmøre.  I en alder av 88 år er han fortsatt aktiv som kulturformidler.  Ulf Andenæs i Aftenposten har nylig signert et utmerket portrett av denne  kulturpersonligheten.

I artikkelen leser vi bl.a.  » – min mor var riksmålstilhenger, i en trakt der nynorsk var utbredt. Hun mente at nynorsken ødela bygdemålet vårt, fordi bygdemålet hadde dativ og andre gamle former som nynorsken rensket ut, mens riksmålet var såpass langt fra talemålet at det ikke virket inn på samme vis.»

Skillet mellom formfast talemål og et like formfast skriftspråk er et tema som sjelden drøftes i mediene. Det er nok flere enn fru Aarnes som har irritert seg over politikernes innblanding i et kulturelt spørsmål som politikerne ikke har noe med.

Tvangstiltakene som departementet har drevet i flere generasjoner har gitt folk den vrangforestilling at det er staten som eier det norske språk. Innbyggerne har bare å innrette seg slik som de får beskjed via ordlister, språkkvoter og andre tvangstiltak.

Kilder: Aftenposten. 5.2.2012

Sterk motstand mot russisk språk i Latvia

Kaart Letland

Et lite land blir okkupert av en stor nabostat, et tyrannisk diktatur. Ca. 250.000 flykter. Okkupasjonsmakten dreper mange og landsforviser ca. 190.000  av landets befolkning.

Deretter bosetter en stor og stadig økende folkegruppe fra okkupasjonsstaten seg i landet. De var ikke invitert. De kom ubedt.

Okkupantenes språk blir tvunget inn på landets egen befolkning. Etter mange år får det vesle landet sin frihet tilbake. Etterkommerne av okkupantene vokser i antall og er nå ca. 1/3 av befolkningen.

Mange av disse krever nå at deres språk skal grunnlovfestes som statsspråk. Snart skal det holdes folkeavstemming om språkspørsmålet.

Den langvarige undertrykkelsen som okkupasjonsmakten gjennomførte har skapt dype sår og stor bitterhet i landet. De som ønsker statsborgerskap må nå ved en spesiell prøve godtgjøre at de behersker landets språk. Er det galt ?

Landets nasjonalforsamling har nektet å forandre språkloven. De ønsker ikke at den tidligere okkupasjonsmaktens språk skal få offisiell status i landet. Er det urimelig ?

P.S.
Vi glemte visst å nevne at okkupasjonsmakten var Sovjet. Landet som ble okkupert er Latvia.

En avisartikkel som NTB nylig har produsert for norsk presse forteller bare halvparten av denne historien. Den gir inntrykk av at okkupasjonsmaktens etterkommere er undertrykket i språkspørsmålet. Slik kan det også fremstilles. Hvorfor utelater NTB fakta om den sovjetiske undertrykkelsen ?

Språktilsynet kritiserer Muruvik Vonen i Språktilsynet

Er Språkrådet en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag ?
Direktør Muruvik Vonen i Språkrådet skrev for en tid tilbake en kronikk i Aftenposten. Her er våre kommentarer.

Den offentlige forvaltning skaper og vedlikeholder sin maktposisjon overfor befolkningen ved det maktspråk den benytter. Dette ville ha vært et verdig tema for språkdirektøren fordi det angår oss alle. Her i landet er språkpolitikk er blitt maktpolitikk av verste sort. Derfor bør den settes under bred debatt.

I denne kronikken har språkdirektøren imidlertid valgt å fokusere på ”merksemd om situasjonsavhengig språkbruk” og ”parallelspråklegheit”. Det har han selvsagt rett til.

Mellom linjene i hans tekst leser vi denne gang en tydelig advarsel til alle ansatte i offentlige forvaltning om at de værsågod må respektere målloven. Det er kanskje ikke alltid så lett når man i bokstavelig forstand er underkastet en mållov som ikke respekterer folket.

Fra tidligere meningsmålinger vet vi at bare ca. 8 % av befolkningen foretrekker nynorsk. Forøvrig er det få som har respekt for norsk språkpolitikk og norske språkpolitikere. Vi liker nemlig ikke tvang, særlig ikke i saker som ikke vedkommer politikerne.

Språkvett i næringslivet er sikkert et viktig tema, men språkvett i den offentlige forvaltning er enda viktigere. Her hjelper det neppe med brosjyrer. Georg Johannesen har sagt mange sannhetsord om dette.

Vi minner om at antall sysselsatte i offentlig forvaltning nå utgjør over 780.000 personer. 92 % av disse foretrekker altså bokmål / riksmål som privatpersoner, men blir tvunget av et meget tvilsomt press i Stortinget til å underkaste seg målloven i arbeidstiden.

Det er ikke til å unngå at vi må påpeke språkdirektørens manglende sans for presisjon i sine formuleringer. Han skriver : ” ( … ) regelen om at privatpersonar som vender seg til eit statsorgan ( … )”. Vi antar at han kjenner betydningsforskjellen mellom ’å vende seg til’ og ’å henvende seg til’. Det første betyr ganske enkelt ’å snu seg i retning av noe’, det andre f.eks. ’å skrive eller ringe til noen’. Forskjellen er ikke uvesentlig.

Mange ville nok sette pris på om språkdirektøren i sin kommunikasjon ville ta hensyn til de 92 % av befolkningen som foretrekker bokmål / riksmål. I det minste bør vi vel kunne kreve å få en versjon på bokmål / riksmål hver gang Språkrådet foretrekker å uttrykke seg på nynorsk.

Når Språkrådet likevel påfallende ofte velger å uttrykke seg på nynorsk – også i sammenhenger hvor det ikke er naturlig – kan dette bare tolkes som et tegn på at Språkrådet fortsetter som en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag. Dette skaper hverken respekt eller tillit.

Kilde: Aftenposten, 15.11.2011.

Nynorskmafiaens metoder

NRK tvangsforer lytterne med nynorsk

«Når nynorsken ikke får tilslutning blant folk flest, skal vi iallfall ødelegge bokmålet ved hjelp av salamimetoden.»

Vi ser stadig utslag av den ustoppelige kampanjen med nynorsk-påvirkning mot bokmålet. Dermed får vi et bokmål som ikke utvikler seg på fritt grunnlag, men stadig saboteres av en tapende konkurrent. Vi konstaterer en klar tendens til målrettet påvirkning som består i at nynorskforkjemperne bevisst forsøker å smugle inn sine gloser i bokmålets ordforråd.

Dette skjer med Språkrådet som veksler i rollene som aktør og heiagjeng. De har god støtte fra utplasserte nynorskfolk som på uforklarlig vis fyller opp alle tenkelige språkkvoter i det offentlige og i mediene, spesielt i NRK. Her har de skaffet seg fast plass i noe de kaller Nynorsk Mediesenter. Dette klarte de ved hjelp av  en ihuga nynorskminister i 2004.

Når kommer NRK med et eget mediesenter for riksmål/bokmål, dvs. for de 92 % av befolkningen ?

Noen benytter sin posisjon til å så nynorsk-ugress i bokmålets hage. De som strever med å holde hagen fri for ugress får et svare strev. Evnen til å skjelne ugress fra blomster er nemlig ikke like godt utviklet hos alle.

På behendig vis forsøker disse påvirkerne nå å forklare denne forurensningen som ”naturlig språkutvikling”. Det er ganske frekt gjort. Vi bør reagerer mot at statsorganer konsekvent favoriserer nynorsk og dialekter på bekostning av riksmål/bokmål.
Det er forståelig at Språkrådet nå blir oppfattet som en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag.  NRKs tvangsforing med nynorsk i alle kanaler bør opphøre. Folk misliker det – simpelthen.

André Bjerke om lærernes kampsaker i gamle dager

Var lærernes IQ høyere før ?

Lærerne har vært i fokus i avisene siste uke. Undersøkelser viser nemlig at deres IQ er redusert markant i de siste årene. Men var lærerne klokere før ? Vi har hentet informasjon fra et oppslagsverk som kan bidra til å kaste lys over spørsmålet.

”Lærer, person som forestår undervisning i folkeskolen. I Norge rekrutteres læreryrket av evnerik bygdeungdom, som gjennom erholdt eksamensvitnesbyrd fra folkeskolens avgangsklasse har dokumentert at de behersker kunnskapsstoffet innenfor denne utdannelse. Den norske lærerstand har gjort seg særlig bemerket ved sin energiske kamp for henholdsvis a) utbredelse av samnorsk og b) forhøyelse av egne lønninger, hvilket samtidig innebærer kravet om c) forlengelse av sommerferien fra 11 til 12 måneder årlig. Lærerne har i dette arbeide forstått å skape seg sine dyktige kamporganisasjoner, hvorav kan nevnes Stortinget, Kirkedepartementet og Norsk Språknemnd (s.d.)”

Vår kommentar: Norsk Språknemnd var en tidligere variant av det som nå heter Språkrådet.

Kilde: ”Den bakvendte familieboken 1955 ved to av dem” (André Bjerke og Carl Keilhau)

Politikerne bør respektere folkets mening i språkspørsmål.

Det er nemlig ikke slik at det er folket som har plikt til å respektere Stortinget i språkspørsmål. Det er omvendt. Det er folkets språk og folkets soleklare rettigheter i språkspørsmål politikerne bør respektere. Kritikken rettes først og fremst til Arbeiderpartiet og SV, men  i like stor grad til deres haleheng i kulturspørsmål, dvs. Kristelig Folkeparti og Venstre.

Språkspørsmålet er et kulturelt spørsmål og Stortinget bør derfor respektere velgerne og det folk de er satt til å representere. Om det skulle gå så galt at dette skjer i strid med visse helligholdte sosialistiske ideologier, får det bare våge seg.

Det er mer enn påfallende at maktglade politikere aldri har våget å be om folkets mening i dette sentrale spørsmål. En riksdekkende folkeavstemming vil ganske sikkert ha feiet politikerne av banen i dette spørsmål. Vel vitende om at de opptrer på tvers av folkets vilje, har de aldri våget å ta opp dette spørsmålet.

I stedet har politikerne har innført lover som innebærer at folket tvangsfores med nynorsk.