Anglisismer nok en gang. Fritt eller gratis ?

Reagerer du på anglisismer ?
Reagerer du på anglisismer ?

Med sin kritikkløse etteraping av engelske uttrykk har reklamespråket og popkulturen ødelagt flere generasjoners sans for å uttrykke seg klart.

Et eksempel: Free på engelsk blir til stadighet oversatt til fritt på norsk, uansett mening. Dermed oppstår skrivemåten fri når det menes gratis. Sansen for presise uttrykksmåter blir sløvet. Vi leser om frie smaksprøver, frie lesereksemplarer, frie konserter, fri leveringsmåned osv.

På den annen side har vi fortsatt fri presse, fri ferdsel, fri partidannelse osv.  Nå er det tydeligvis ulikt meningsinnhold i ord som fri og gratis. Ikke alt som er fritt er gratis. Heller ikke er alt som er gratis fritt.

Vi har tidligere påtalt at Det Norske Akademiet for Språk og Litteratur brukte en slik anglisisme (fri ≠ gratis). Akademiet har reagert med å forsvare sin uttrykksmåte og begrunner påstanden om korrekt språk ved hjelp av statistikk. Vi tar avstand fra slik argumentasjon i språkspørsmål.

Statistikk er ingen brukbar veileder i språkspørsmål . Det er heller ikke bare spørsmål om rett eller galt i forhold til en statlig ordliste, men i like stor grad et spørsmål om godt eller dårlig.

I språkspørsmål bør kvalitet gjelde fremfor kvantitet.

Fritt eller gratis ?

Mange føler seg provosert av nynorskpress i mediene
Akademiet trenger hjelp !

Hvordan forsvarer språkorganisasjoner seg mot anglisismer ?

I en annonse om et språklig arrangementet i Litteraturhuset i Oslo 17/10 leser vi at det er FRI ADGANG. Å jasså ? FRI ?

Etter en rask kontekstanalyse skjønner vi at det dreier seg om noe helt annet en forholdet mellom fritt og ufritt. Det dreier seg om inngangspenger. Med andre ord: Gratis adgang.

Hvis arrangøren likevel påstår det var ment ÅPENT FOR ALLE, blir det siterte utsagn unødvendig siden det ligger implisitt i kunngjøringen.

Til alt overmål er annonsen innrykket av Det norske akademi for språk og litteratur. Hva slags organisasjon er dette blitt ?

Vi har rubrisert tilfellet under etiketten Språkfordervere. Neste gang dette akademiet skal henvende seg til offentligheten bør det på forhånd alliere seg med en språkkyndig person.

Kilde: Aftenposten, 15/10 2015

Dante – et 750 års jubileum. Mot heslige dialekter, for riksspråk.

Dante definerte et italiensk riksspråk
Dante definerte et italiensk riksspråk

Italierne og resten av verden kan i år feire 750 års jubileum for Dante Alighieris fødsel (1265 – 1321).

Dante var den første store dikter som opptatt av idéen om et felles riksspråk for landet. Han skrev engasjert om landets dialekter, talemål og skriftspråk. Med sin velutviklede sans for de velklingende og musikalske elementer i språket var han sterkt kritisk til visse lokale dialekter.

”Romerne ( … ) fortjener i alle fall å bli luket bort først i min opprydning. Jeg vil ikke ha noe med dem å gjøre i noen diskusjon om morsmålet. For det romerne har, kan knapt kalles et språk, det er snarere en ubehagelig stemmebruk, den styggeste av alle de italienske dialektene.

Om innbyggerne i Toscana (Midt-Italia) skriver han: ”De fleste toskanere har altså stagnert i sin egen stygge dialekt.” Men han kritiserter også landdistriktene. Om dialektene fra landsbygda og fjellområdene leser vi at ” – de har så groteske tonelag at det skjærer i ørene på vanlige folk fra byene.”

Når Dante redegjør for sin sluttvurdering av italienske dialekter skriver han: ”Jeg har funnet det jeg har lett etter, nemlig det folkespråket som tilhører alle bystatene i Italia, men uten at noen av dem kan påberope seg eierskapet.

Derfor kan jeg nå også definere det: Det er det opplyste, normative, autoritative og legitime folkespråket – og det er i forhold til dette folkespråket at alle dialektene i de italienske bystatene må bli målt, veid og sammenlignet.”

Dantes begrunnelse for at han kaller dette folkespråket autoritativt er at det er ”et språk som er felles for hele riket uten å tilhøre noen enkelt del av det.” Denne siste setningen fra Dante er like klar og poengtert som den er enkel. Fordi den uttrykker en sunn språkpolitisk idé om et riksspråk på en så overbevisende måte har hans konklusjon varig verdi.

Nettopp av denne grunn bør sitatet sirkuleres blant alle som er opptatt av norsk språkutvikling og frigjøring av språket fra politiske tvangstrøyer.

Språkrådet vil bare forvalte statsmål

Språkrådet vil bare forvalte statsmål
Språkrådet vil bare forvalte statsmål

Direktør Muruvik Vonen i Språkrådet har nylig skrevet en artikkel om forvaltning av norske språksamlinger. Teksten er ikke opprivende i seg selv. Til gjengjeld er den påfallende ved det den utelater.

Norsk språk er mer enn statsmål
Innledningsvis slår han an tonen ved å bruke et affektskapende uttrykk – offisiell rettskrivning. Uttrykket har i tillegg sterk signalverdi. Dette er nemlig fortsatt et kodeord for statlig, dvs. politikerstyrt, dirigering av språket. Språkrådet har på effektivt vis bekreftet sitt rykte som lydig medspiller i dette.

I sin omsorg for viktige norske språksamlinger omtaler han nørrønt (!), bokmål og nynorsk. Riksmål er overhodet ikke nevnt. Men hvorfor ikke ? Hvorfor er ikke direktøren i det offentlige organet Språkrådet interessert i å bistå ved forvaltning av riksmålet ? Passer det ikke ?

Moteriktig meningsforvirring med baklengsord
I artikkelen leser vi bl.a. » … om de ikke får andre til å ta over ansvaret …» Her uttaler språkdirektøren seg i politisk korrekt språk med baklengsord. Ansvar er ikke noe man ‘tar over’, det overtas eller overtas ikke.

Det er dessverre nødvendig å belære språkdirektøren om at ord har mening. I dette tilfelle er det ikke tale om manglende sans for subtile betydningsnyanser, men dårlig norsk.  En snekker kan f.eks. be lærlingen om å ‘ta over hammeren fra verktøykassen’, da i betydningen hente eller tilsvarende.

Språkdirektøren er såvisst ikke alene om å bruke slike baklengskonstruksjoner. Utfra den oppgave han har påtatt seg har vi likevel grunn til å forvente noe annet.

Så får da visse journalister fortsette med ‘streke under’ det andre understreker og ‘peke på’ når andre påpeker. I de kretser utvisker man forskjellen mellom ord i overført betydning og i direkte betydning ved hjelp av slagordet ‘alt er like bra.’

Kilde: Aftenposten, 14.7.2014

Minneord over Asbjørn Aarnes i Aftenposten

The Norwegian literature professor Asbjørn Aarnes
professor Asbjørn Aarnes (Photo credit: Wikipedia)

Ulf Andenæs skrev nylig i en kommentarartikkel minneord om denne kulturpersonligheten som døde 8. januar. Disse minneord ga en varm og dekkende omtale av personen Asbjørn Aarnes og hans livsverk.

Gjennom et langt liv hadde Aarnes gitt vektige bidrag til norsk kulturliv. Hans innsats for skriftspråket og litteraturen er blant det vi husker best. Som aktiv forkjemper for riksmålet var han samtidig raus nok til utfolde seg på nynorsk, et målføre han behersket til fulle.

Teksten fra Andenæs var som vanlig av godt merke og han klarte å gi uttrykk for det mange gjerne ville ha uttrykt ved Asbjørn Aarnes’ bortgang. La det samtidig være sagt at på samme måte som det var format over Aarnes som formidler av europeisk kultur er det kvalitet i det Andenæs formidler som journalist.

Kilde: Aftenposten 9. 1.2013

Snorres kongesagaer på moderne riksmål

Eriksson-Krohg-400x257

Kjell Arild Pollestad og Roy Jacobsen har stått for den nye utgaven av Snorres kongesagaer som nylig er utgitt på Gyldendal forlag.  Dette verket foreligger nå i tre bind og er illustrert med de gamle tegningene av Werenskiold, Munthe og Krohg.

Denne gangen kan historieinteresserte lesere glede seg over en utgave på moderne riksmål.

«Samnorskutgavene som har vært i bruk til nå bærer mer preg av å være innlegg i en språkpolitisk debatt enn å gjøre tekstene tilgjengelige for alle«,  sier Pollestad.

Lesere som misliker å lese vår historie på knotete samnorsk har hittil måttet lete lenge etter alternative oversettelser. Kjennere av tidligere Snorreutgaver vil nok fremheve professor Gustav Storms oversettelse fra 1900 (J.M. Stenersens & C0’s Forlag)  som den gjeveste. Storms utgave er skrevet på et klangfullt og stilsikkert riksmål som mange vil glede seg over. Nå er den bare tilgjengelig i noen antikvariater og i enkelte biblioteker.

En  spesiell ungdomsutgave av Pollestads oversettelse ventes klar til utdeling (!) på ungdomsskolene i løpet av august.

Kilde: Aftenposten, 20.2.2012

Riksmålsforbundets språkpris tildelt Sverre Knudsen

Språktilsynet gratulerer med riksmålprisen

I et kortfattet avisoppslag leser vi at Sverre Knudsen er tildelt Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris. Bokens tittel er ‘Aarons maskin.’ Sverre Knudsen er forfatter, oversetter og musiker. Han har tidligere vunnet Spellemannsprisen.

Boken ble utgitt på Cappelen Damm i 2011 og er omtalt i en rekke aviser.  Vi gratulerer forfatteren med prisen. Samtidig etterlyser vi et initiativ fra en av de utallige statsfinansierte institusjonene for å arrangere en priskonkurranse for de beste bøker på bokmål.

Det kunne kanskje være noe for Språkrådet ? Det er sikkert mange bokmålsforfattere som ville hilse et slikt tiltak velkommen. Men hvis Språkrådet skulle være indisponert, kunne det selvsagt være aktuelt at et forlag påtok seg oppgaven. Idéen er herved fremsatt.

Kilde: Aftenposten, 4.2.2012

«Nynorsken ødela bygdemålet vårt – «

Locator map of Bergsøya, Møre og Romsdal, Norway
Nynorsk ødela bygdemålet på Nordmøre

Litteraturprofessor Asbjørn Aarnes er født og oppvokst på Nordmøre.  I en alder av 88 år er han fortsatt aktiv som kulturformidler.  Ulf Andenæs i Aftenposten har nylig signert et utmerket portrett av denne  kulturpersonligheten.

I artikkelen leser vi bl.a.  » – min mor var riksmålstilhenger, i en trakt der nynorsk var utbredt. Hun mente at nynorsken ødela bygdemålet vårt, fordi bygdemålet hadde dativ og andre gamle former som nynorsken rensket ut, mens riksmålet var såpass langt fra talemålet at det ikke virket inn på samme vis.»

Skillet mellom formfast talemål og et like formfast skriftspråk er et tema som sjelden drøftes i mediene. Det er nok flere enn fru Aarnes som har irritert seg over politikernes innblanding i et kulturelt spørsmål som politikerne ikke har noe med.

Tvangstiltakene som departementet har drevet i flere generasjoner har gitt folk den vrangforestilling at det er staten som eier det norske språk. Innbyggerne har bare å innrette seg slik som de får beskjed via ordlister, språkkvoter og andre tvangstiltak.

Kilder: Aftenposten. 5.2.2012

Sammenblanding av nynorsk og bokmål

Norwegian Broadcasting Corporation
Er NRK under press fra nynorskorganisasjonene ?

I Aftenpostens programoversikter for radio og og fjernsyn leser vi til stadighet tekster hvor nynorsk og bokmål er blandet sammen. Noen ganger er tittelen på et program skrevet på nynorsk og den følgende omtale på bokmål, andre ganger er det omvendt.

Dette er forvirrende, ulogisk og skjemmende. Vi vet fra tidligere at en nynorsk-statsråd (Hallgjerd Svarstad Haugland) i 2004 klarte å favorisere nynorsk på bekostning av bokmål ved å få opprettet en egen nynorskavdeling i selve NRK-organisasjonen. Det kalles Nynorsk Mediesenter og finansiereres av staten.

Kan noen svare på hvem som står bak denne forvirrende sammenblandingen av nynorsk og bokmål i programomtalene ? Er det Språkrådet, Nynorsk Mediesenter, Nynorsk Pressekontor eller Noregs Mållag ?

Er det Språkrådet som velsigner denne lapskausen ?

Eller kanskje det er Aftenposten som lar seg overkjøre av presset fra nynorskmafiaen ?

Hva ville skje hvis noen prøvde å få trykket tekster på riksmål/bokmål i avisen Firda ?

Aftenposten trosser Språkrådet

Tvangsforingen med nynorsk må stanses

Norsk ekspedisjon på Sydpolen igjen – eller på Sørpolen ?

Etterpå skal de kanskje på ferie til Syden – eller blir det til Søren ?

Sydpolen er et navn som med aller største selvfølgelighet har virket utmerket i alle generasjoner. Men så fikk språkpolitikerne i Arbeiderpartiet og i Språkrådet det for seg at det ikke var norsk nok. De lot noen mennesker ved et bortgjemt institutt i Nord-Norge få lov til å bestemme et nytt navn. Hvorfor dette instituttet skulle påtvinge resten av Norge et helt annet navn er det ingen som forstår. Er det nynorskmafiaen som står bak ?

Slik kom vanskapningen Sørpolen inn i norske medier. NRKs medarbeidere var som vanlig først ute med spontan lydighet mot Språkrådets siste konstruksjon. Det ble Sørpolen i alle kanaler.

Aftenposten er fra tidligere kjent for å ha en språklig norm som ligger tett opptil riksmål. Avisen har i det siste trykket mange reportasjeartikler om den norske ekspedisjonen på Sydpolen, hvor bl.a. statsministeren deltok. Avisen har konsekvent benyttet navnet Sydpolen.

Når vi denne gangen litt motvillig roser Aftenposten er forklaringen til motviljen denne:

For det første har vi rost språklige kvaliteter i Aftenposten tidligere. Dernest kvier vi oss for å rose store organisasjoner. Derfor skjer det litt motvillig.

Men når det er sagt, avisen fortjener virkelig ros fordi den er konsekvent og våger å hevde sin egen språklige standard. Det er ikke alle medier som våger å være uavhengig av maktglade språkfordervere. Derfor bør nynorskmafiaens siste skurkestrek ikke godtas.

Språktilsynet kritiserer Muruvik Vonen i Språktilsynet

Er Språkrådet en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag ?
Direktør Muruvik Vonen i Språkrådet skrev for en tid tilbake en kronikk i Aftenposten. Her er våre kommentarer.

Den offentlige forvaltning skaper og vedlikeholder sin maktposisjon overfor befolkningen ved det maktspråk den benytter. Dette ville ha vært et verdig tema for språkdirektøren fordi det angår oss alle. Her i landet er språkpolitikk er blitt maktpolitikk av verste sort. Derfor bør den settes under bred debatt.

I denne kronikken har språkdirektøren imidlertid valgt å fokusere på ”merksemd om situasjonsavhengig språkbruk” og ”parallelspråklegheit”. Det har han selvsagt rett til.

Mellom linjene i hans tekst leser vi denne gang en tydelig advarsel til alle ansatte i offentlige forvaltning om at de værsågod må respektere målloven. Det er kanskje ikke alltid så lett når man i bokstavelig forstand er underkastet en mållov som ikke respekterer folket.

Fra tidligere meningsmålinger vet vi at bare ca. 8 % av befolkningen foretrekker nynorsk. Forøvrig er det få som har respekt for norsk språkpolitikk og norske språkpolitikere. Vi liker nemlig ikke tvang, særlig ikke i saker som ikke vedkommer politikerne.

Språkvett i næringslivet er sikkert et viktig tema, men språkvett i den offentlige forvaltning er enda viktigere. Her hjelper det neppe med brosjyrer. Georg Johannesen har sagt mange sannhetsord om dette.

Vi minner om at antall sysselsatte i offentlig forvaltning nå utgjør over 780.000 personer. 92 % av disse foretrekker altså bokmål / riksmål som privatpersoner, men blir tvunget av et meget tvilsomt press i Stortinget til å underkaste seg målloven i arbeidstiden.

Det er ikke til å unngå at vi må påpeke språkdirektørens manglende sans for presisjon i sine formuleringer. Han skriver : ” ( … ) regelen om at privatpersonar som vender seg til eit statsorgan ( … )”. Vi antar at han kjenner betydningsforskjellen mellom ’å vende seg til’ og ’å henvende seg til’. Det første betyr ganske enkelt ’å snu seg i retning av noe’, det andre f.eks. ’å skrive eller ringe til noen’. Forskjellen er ikke uvesentlig.

Mange ville nok sette pris på om språkdirektøren i sin kommunikasjon ville ta hensyn til de 92 % av befolkningen som foretrekker bokmål / riksmål. I det minste bør vi vel kunne kreve å få en versjon på bokmål / riksmål hver gang Språkrådet foretrekker å uttrykke seg på nynorsk.

Når Språkrådet likevel påfallende ofte velger å uttrykke seg på nynorsk – også i sammenhenger hvor det ikke er naturlig – kan dette bare tolkes som et tegn på at Språkrådet fortsetter som en ren dekkorganisasjon for Noregs Mållag. Dette skaper hverken respekt eller tillit.

Kilde: Aftenposten, 15.11.2011.

Alle lovtekster bør være på bokmål / riksmål.

Lover bør være på bokmål / riksmål
En jusprofessor har skrevet sine prinsipielle tanker om noe så pretensiøst som språkets funksjonskrav. Vi siterer et utdrag:

”Når folk i offentlige stillinger skal forklare og begrunne sine avgjørelser skaffer de seg autoritet gjennom språket. Når det offentlige språket forblir vanskelig, så skyldes ikke det bare reaksjonære og gjenstridige språkbrukere. Det skyldes også at de bruker språket til mer en å formidle et budskap. ( … ) – hvis vi tror at språket er en nøytral formidler av et budskap, er vi forsvarsløse overfor manipulasjon.” 

For egen regning vil vi tilføye følgende:

Pendelen kan fort slå den andre veien. Det juridiske språket har en uuttalt ambisjon om å være presist og samtidig tydelig om saksforhold. Hvis man for å imøtekomme et folkelig krav avstår fra dette for å imøtekomme leseferdigheten på andre kanter, vil det gå virkelig galt.

Upresise og uklare lover og rettsavgjørelser er det vi mest av alt bør unngå. Vi har nok av tvister fra før.

Forvirringen som er skapt og formidlet via Justisdepartementets lovavdeling er mer enn hva vi behøver. Dette gjelder spesielt når den politiske anfører for et lovforslag, saksordføreren i Stortinget, er nynorskmann. Da kan han kreve at resten av landets befolkning (de 92 %)  skal godta og forstå (!) de merkverdigheter som en nynorsklov regelmessig legger opp til.

En naturlig løsning på dette problemet vil være å offentliggjøre alle lovene i to utgaver, nynorsk og bokmål/riksmål. Dette er fast praksis i alle andre offentlige tekster, så hvorfor ikke også her ?

Kilde: Hans Petter Gravers kronikk i Morgenbladet, sitert etter Juristkontakt, 9/2011.

Nynorsk fortrenger bokmål / riksmål i NRK

Tvangsforingen med nynorsk må stanses

I spørsmålet om rettferdighet i språkdebatten er det to referanser som ofte blir benyttet. Det ene – og som ofte blir benyttet av nynorskfolket – er hva politikerne på Stortinget har vedtatt. Dette er sentralt kulturspørsmål som folket ikke er rådspurt om.

Det andre – og som vi andre legger avgjørende vekt på – er hvilken språkform befolkningen selv ønsker å bruke.

Et stort og overbevisende tallmateriale viser at både politikerne på Stortinget og nynorskmafiaen under ulike forkledninger opptrer på tvers av det velgerne. De har rett og slett folket mot seg. Tilhengere av bokmål / riksmål er jo bare 92 % av befolkningen.

Hva vi mener med nynorskmafiaen ? Jo, det er et uoversiktlig nettverk av nynorsktilhengere som på ulike måter er kommet inn i sentrale posisjoner i offentlig administrasjon, skolene, råd og organisasjoner. Derfra utnytter de sine stillinger til urettmessing favorisering av nynorsk i ulike sammenhenger. Dette skjer på bekostning av den språkform som flertallet av folket ønsker.

NRK er den verste og største av av pådriverne med nynorsk. På Marienlyst har nynorskfolket skaffet seg en egen propagandasentral. Det er utrolig, men  sant. Her har de skaffet seg fast plass og opprettet Nynorsk Mediesenter. Dette klarte de ved hjelp av en ihuga nynorskminister i 2004.

Er det noen som tror at det blir eget mediesenter for riksmål/bokmål i NRK ?

Ros til to journalister i en viss Oslo-avis

Det finnes fortsatt pressefolk som kan skrive.

Det er ikke vanlig at Språktilsynet roser journalister. Når vi nå gjør et unntak er det godt begrunnet. Uvanlig er det også at vi navngir dem, siden vi tidligere har kritisert en viss Oslo-avis for litt av hvert. Anerkjennelsen kommer post festum, siden deres tekster ble utgitt i juli i år. Dette spiller vel liten rolle, siden «Words are the only things that last forever.»
Ola Henmo skal ha honnør for sin artikkel «Perler for svin ? » Begrunnelsen er at han med enkle og overbevisende grep klarte å blottstille det verbale vrøvl som sk. vinkjennere breier seg med i store aviser. Nå er de latterliggjort slik som de fortjener.

Pål V. Hagesæther skal ha honnør for sin artikkel «Tenker koffert». Begrunnelsen her er at han leverer en tekst som er kjemisk fri for dill og jåleri. Han skriver om et tilsynelatende trivielt tema, men som likevel vokser ved å være klar, enkel, troverdig og tillitvekkende.

Kilde: A-magasinet, 22.7.2011

Normering av skriftspråk, stat eller privat ?

Statlig normering av et lands skriftspråk kan oppfattes som uakseptabelt tvangsinngrep på et område som ikke tilkommer politikere eller byråkrater. I så måte kan temaet sammenlignes med religionsfrihet.

I Norge er Språkrådet blitt politikernes utøvende maktorgan for å politisere alt som har med skriftspråk å gjøre. Ved sine handlinger og uttalelser viser organet at det alltid må uttrykke «His Master’s Voice», dvs. politikerne i Kulturdepartementet.

Nils Kjær uttrykte det treffende: Like så lite som staten kan hindre oss i å bære nesen midt i ansiktet, kan den hindre oss i å ha meninger om normering av vårt skriftspråk.

Vi bør være klar over at verdensspråket engelsk ikke normeres av politikere eller av byråkrater.

Her kan det passe med et sitat fra en kjent språkprofessor:
”I 1755 laget Samuel Johnson den første autoritative engelske ordbok og gjorde derved et akademi overflødig. Siden hans tid er det blitt tradisjon at et privat tiltak avgjør hva som er godt engelsk.” (Einar Haugen, tidl. professor i nordiske språk, bl.a. ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts)

Politikerne provoserer velgerne

Folk flest reagerer på politikernes favorisering av nynorsk

Ved grov favorisering av et lite mindretall provoserer politikerne resten av befolkningen. Dette skjer ved årlig tildeling av flere hundre millioner til nynorskfolket. Men til bokmålsorganisasjoner gis det overhodet ingenting.

Dette er ikke demokrati. Det er politikertvang og ren provokasjon.

Vårt språk er et kulturelt felleseie som ligger utenom politikernes domene. Like lite som de skal blande seg inn med politiske synspunkter på musikk og malerkunst, lite har de noe med å påvirke vårt språk på kunstig måte. Utvikling av det norske språk er noe som skal ligge utenfor deres mandat og arbeidsområde.

At stortingsrepresentanter gjør seg til offer for ulike pressgrupper fra nynorsksiden vet vi fra før.  At de bestemmer over bruken av våre skattepenger og har fått fullmakt til å vedta nye lover vet vi også. Men dette skal ikke medføre at de automatisk har rett til å innføre bestemmelser på et område som ikke tilkommer dem. Heller ikke opptre på tvers av den dominerende majoritet av folket.

Derfor må politikernes freidige tiltak med krav om tvangsforing med nynorsk i radio og fjernsyn opphøre. Det var Stortinget som innførte retningslinjer for NRK om minst 25 % nynorsk i sendingene. Nå har NRK drevet dette videre slik at nesten alle Dagsnyttsendinger og andre poster i beste sendetid sendes på nynorsk. Dette opplever vi som en direkte provokasjon.

Hvordan oppsto nynorsk og bokmål ?

Ved vanens og gjentagelsens makt blir ord som i og for seg er merkelige etterhvert oppfattet som normale og akseptable. Men hva er det egentlig som er normalt ved ordene ’nynorsk’ og ’bokmål’ ?

Det spesielle er at de hver seg kan skape tilsiktede assosiasjoner som er hensiktsmessige for visse politiske grupperinger. Vi kjenner prinsippet fra reklamens teknikk ved å navngi nye produkter som skal markedsføres.

Var det resultatet av en komitéuttalelse, en avstemming eller bare et påfunn av en forbipasserende politiker som gjorde at disse ordene kom inn i språket ? I Lars Roar Langslets bok ”I kamp for norsk kultur” finner man opplysninger som forklarer bakgrunnen for disse merkelige ordene.

Inntil 1923 het det jo som kjent riksmål og landsmål. Siden sunnmøringen Ivar Aasen konsentrerte seg om sine vestlandsdialekter, ble de dominerende i hans grunnlag for landsmålet. Riksmålet var det dominerende skriftspråk som var anerkjent og brukt som felles skriftspråk for hele landet. I 1920-årene var det tildels hissig strid om målsaken, både i Stortinget, i avisene og i ulike organisasjoner.

Venstremann Martin Olsen Nalum (kirke- og undervisningsminister 1921- 1923)  fremsatte forslag til revisjon av lærerskoleloven for sin etterfølger – Ivar B. Sælen (Høyre, Hordaland). Olsen Nalum foreslo her at betegnelsene riksmål og landsmål skulle utgå og erstattes av bokmål og landsmål. Statsråd Sælen valgte å støtte sin forgjenger Olsen Nalen og opprettholdt forslaget. På denne måten kom ordene nynorsk og bokmål inn i lovverket under en Høyre-regjering i 1923. (De fleste oversikter påstår feilaktig at det først skjedde i 1929.)

Kilde: ”I kamp for norsk kultur”, Lars Roar Langslet, utg. Riksmålsforbundet, 1999.

Folkets mening eller politikernes mening ? Målloven må oppheves.

Et overveldende flertall ønsker at målloven skal fjernes

Målloven av 1980 skaper en sterk favorisering av nynorsk på bekostning av riksmål og bokmål. Den feil politikerne gjorde for en mannsalder siden, må nå rettes opp. De uheldige konsekvenser og urimeligheter som målloven skapte kan ikke fortsette lenger. I dag er det bare ca. 8 % som foretrekker nynorsk, når de får velge fritt. Derfor må den urettferdige målloven oppheves.

Det er nemlig ikke slik at det er folket som har plikt til å respektere Stortinget i språkspørsmål. Det er omvendt. Det er folkets språk og folkets soleklare rettigheter som skal respekteres. Politikerne på Stortinget skal kort og godt respektere det folk de er satt til å representere. Om det skulle gå så galt at dette skjer i strid med visse helligholdte politiske ideologier, får det bare våge seg.

Det er mer en påfallende at maktglade politikere aldri har våget å be om folkets mening i dette sentrale spørsmål. En riksdekkende folkeavstemming vil ganske sikkert ha feiet politikernes holdning av banen.

Den ensidige bevilgningen til en aggressiv minoritet som arbeider for et rent vestlandsmål og tilhørende neglisjering av majoritetens behov og interesser, gjør at vi mistror både språkpolitikerne og nynorskfolket.Tvangsforingen med nynorsk må stanses.

Språkrådet er blitt et problem

Tiltross for en rekke utlysinger og mange store annonser er direktørstillingen i  Språkrådet fortsatt ubesatt. Sylfest Lomheim var den siste som hadde stillingen. Han var kjent som er ”ihuga” nynorskaktivist. Det har vi fått merke på flere vis.

Aftenposten skriver i en artikkel den 27.1. bl.a. at Arbeiderpartiets kulturminister Huitfeldt har problemer ved å finne ny kandidat. Det er for få søkere sier hun, og fristen er derfor utsatt til 21. februar. Samtidig sier kulturministeren at departementet har utvidet Språkrådets mandat. Fire styremedlemmer av i alt syv trakk seg i fjor høst fra sine verv etter at ministeren tilsidesatte styrets innstilling til ny direktør. Det er politikerne som skal bestemme i Språkrådet, skjønner vi. Hvorfor finnes det da et styre ?

Forskjellen mellom et problem og en løsning
Språkrådet var ment å være en løsning, men er i stedet blitt et problem. Det ansees ikke som et uavhengig og nøytralt organ som ivaretar folkets interesser i språkspørsmål. I stedet er det blitt et nyttig redskap for Arbeiderpartiets politiske idéer Les videre

Gi «gratis» støtte til riksmålet

Nå kan du be Norsk Tipping gi støtte til riksmålet

Via Grasrotandelen i Norsk Tipping kan man gi støtte til et samfunnsgavnlig formål. En av de organisasjoner som er registrert som mottager av Grasrotandel er Fredrikstad Riksmålsforening.

Du kan bestemme at 5 % av din spillerinnsats skal gå til dette formålet. Dette gjelder for alle spill hos Norsk Tipping. Du blir ikke belastet for beløpet.
Bruk spillerkortet, registrer din  støtte til org. nr. 986 282 033