Æresvold som misvisende uttrykk

Angry businessman yelling into bullhorn uid 1272232

Æresdrap bør kalles «barbarisk familievold»

Jan Bøhler, Ap. Oslo, har i en nylig artikkel skrevet om ”æresvold” blant innvandrere. Han setter søkelys på en rekke tilfeller av trakassering, trusler, vold og drap av familiemedlemmer. Bøhler skal ha ros og anerkjennelse for sin artikkel.

Men han glemmer at roten til ondet ligger i å akseptere og bruke selve begrepet ”æresvold”. Det er forstemmende at Bøhler (som er stortingsrepresentant) ikke tar seg umaken med å avvise dette villedende uttrykket. Når det assosieres med ”ære” skapes det straks en uklar idé om noe akseptabelt, endog rosverdig. Men i dette tilfelle er uttrykket både ondsinnet og kriminelt villedende. ”Det første trinn i underkastelse er å akseptere motpartens språkbruk. ” (C. Milosz)

Her dreier det seg om ukultur, barbariske skikker og mangel på siviliserte omgangsformer. Det er ikke tale om innvandrere fra vestlige kulturmiljøer. Å nei. Det er tale om innvandrere fra usiviliserte kulturer i Pakistan og lignende land. Ved sin opptreden viser de grov forakt for det land som mottar dem med åpne armer.

Det finnes ikke grunnlag for å si at trusler og drap av familiemedlemmer har noe med ære å gjøre. Den samling av medbragte vrangforestillinger som visse innvandrere prøver å praktisere i Norge skal ikke godtas. Her gjelder norske lover og norske skikker.

Heller ikke skal vi godta deres bedervede begreper knyttet til ære. For nordmenn har begrepet et helt annet meningsinnhold. Akkurat det burde vårt enorme støtte- og omsorgsapparat for innvandrere gjøre tydelig for dem ved ankomst.

Kort sagt skal vårt begrep ”ære” ikke kobles til begrepet ”vold” og andre kriminelle forhold. Det første punktet i å bekjempe dette ondet er derfor å innse at det dreier seg om en kulturkamp. Her føres kampen med semantiske våpen. Det burde Bøhler skjønne. Derfor er det avgjørende at problemet blir nevnt ved sitt rette navn.

Barbarisk familievold er et bedre uttrykk.

Bøhler skriver bl.a. ”vi på venstresiden har et stort ansvar for ikke å vike unna”. Han glemmer påpasselig at nettopp venstresiden har et langt og kullsvart synderegister når det gjelder manipulering av språket.

Her er det nødvendig både med klar tale og handling. Men det hjelper neppe med tilsnakk fra norske sosionomer. Innvandrernes eget presteskap burde motiveres til å starte en omfattende holdningskampanje i sine menigheter.

Kilde: Aftenposten 1.2. 2017

Advertisements

Fritt eller gratis ?

Mange føler seg provosert av nynorskpress i mediene
Akademiet trenger hjelp !

Hvordan forsvarer språkorganisasjoner seg mot anglisismer ?

I en annonse om et språklig arrangementet i Litteraturhuset i Oslo 17/10 leser vi at det er FRI ADGANG. Å jasså ? FRI ?

Etter en rask kontekstanalyse skjønner vi at det dreier seg om noe helt annet en forholdet mellom fritt og ufritt. Det dreier seg om inngangspenger. Med andre ord: Gratis adgang.

Hvis arrangøren likevel påstår det var ment ÅPENT FOR ALLE, blir det siterte utsagn unødvendig siden det ligger implisitt i kunngjøringen.

Til alt overmål er annonsen innrykket av Det norske akademi for språk og litteratur. Hva slags organisasjon er dette blitt ?

Vi har rubrisert tilfellet under etiketten Språkfordervere. Neste gang dette akademiet skal henvende seg til offentligheten bør det på forhånd alliere seg med en språkkyndig person.

Kilde: Aftenposten, 15/10 2015

Ordbok for underklassen. En advarsel til ansatte og innsatte.

Frasespråket  i mediene er en hån mot leserne.
Frasespråket i mediene er en hån mot leserne.

Det er sjelden å lese en bok som systematisk kritiserer språkbruken i en hel gruppe i samfunnet. To forfattere angriper manérakig bruk av uklare fraser i arbeidsliv og offentlig forvaltning.

«Kaospilot, coaching, plattform, mentor, kickoff, benchmarking. Språket er blitt infisert av ord og begreper hvis hensikt er å forvirre, distrahere og lure oss trill rundt. «

Dette mener forfatterne om nymotens fraser. De hevder de nye ordene blir brukt som ren hersketeknikk. Det er lederskiktet i næringsliv og i offentlig administrasjon som er er de verste på dette området.

I boken kritiserer de også hvordan staten er blitt beiteplass for «visjonære» karrièrejegere som driver offentlige institusjoner som om de var private bedrifter.

Ord og uttrykk som «dialogmøter», «eierskap til saker», «læringsplattformer»  og lignende intetsigende uttrykk fremheves her.  Politikere som Jens Stoltenberg og Grete Faremo får gjennomgå for sitt tåkeprat. Faremo blir  ansett som den verste.

«Moderne tåkeprat smitter over på oss alle, vår dagligtale er full av ord og uttrykk fra varehandelen.» sier de to.

Forfatterenes kritikk uttrykker det samme vi tidligere har hevdet i vår egen kritikk av reklamebransjen og økonomenes håpløse ordbruk.

Kilder: Ordbok for underklassen. Av Arne Klyve og Jon Severud. Spartacus forlag 2013 samt intervju i Dagsavisen 23.3.2013.

Politikersvada er en smittsom sykdom

Faremo er ikke kjent for klar tale.
Faremo er ikke kjent for klar tale.

I forsøk på å opptre salvelsesfullt og samtidig ha noe vettugt å si, kommer politikerne ofte ut på glattisen. Tidligere statsråd i flere Ap-regjeringer, Grete Faremo, konkurrerer om førsteplassen i det noen kaller et udefinerbart politikerspråk et sted mellom det totalt intetsigende og det komplett utforståelige. Her er en smaksprøve fra ministeren:

Sett hen til tidligere tiltak har justisdep. i forhold til dagens morgenmøte gått inn for å videreføre og videreutvikle nødvendig kompetanse.”

Det hun sa tilhørte det norske språk, men likevel snakket justisministeren et ukjent tungemål.

Kilde: Ordbok for underklassen. Klyve og Severud. Spartacus forlag
Støre taler også i tunger
Støre taler også i tunger

Men det er flere som deltar i konkurransen. Arbeiderpartiets utenriksminister, Jonas Gahr Støre, er ikke bare kjent for sitt fordekte teppemottak, men også for den rene tungetale. Hans bidrag lyder slik:

”Etter en  totalvurdering av en gjeldende treffsikkerhet forankres erfaringsutvekslingen i forlengelse av beskaffenheten. ”

Kilde: Makt. Myter. Media. Kolofon forlag. 2013.

Les Nyhetsbrev 2 / 2013 fra Språktilsynet

NRK building in Oslo
NRK tvangsforer publikum med nynorsk og dialekter. (Photo credit: Wikipedia)

I denne utgaven setter vi søkelys på NRK.

Som dominerende mediekonsern påvirker NRK det norske språk på flere måter.

Den plagsomme slagsiden med nynorsk og dialekter i beste sendetid styres av politiske idéer.

Dette skjer uten at befolkningens mening blir hørt.

 

Les om fakta og meninger i Nyhetsbrev 2 / 2013.

Dagbladet mestrer ikke nektelser

Dagbladet
Dagbladet mestrer ikke ikke ! (Photo credit: Wikipedia)

Hvis det var noe man skulle tro Dagbladet mestret, så var det nektelser. Men slik er det nok ikke.

Bruk av negasjoner er ikke bare et spørsmål om korrekt språk. Det er i like høy grad spørsmål om logikk.

I en stort oppslått artikkel om bokloven og merverdiavgift skriver avisens journalist Stian Fyen noen kommentarer. For tydelighetens skyld har vi her uthevet de kritiske ordene. Sitater:

”Fremskrittspartiet mener ikke bokloven legger til rette for digital nytenkning ( …. )”.

Vurdert utfra sammenhengen er meningen blitt forvrengt. Det burde nok stå : ”Fremskrittspartiet mener bokloven ikke legger til rette for digital nytenkning ( …. ).” Plassering av adverbet ’ikke’ skaper allverdens meningsforskjell.

Videre i samme artikkel leser vi: ” …. partiene har lenge varslet at Tajiks boklov kan komme til aldri å tre i kraft. ” Påny blir vi mistenksomme og lurer på hva partiene egentlig har varslet. Er det at Tajiks boklov aldri kommer til å tre i kraft ? Dette blir uklart.

Men som om dette ikke er nok skriver journalisten videre: ”Han mener ikke bokloven sikrer like konkurransevilkår  ( … ).» Her er nektelsesadverbet igjen feilplassert. Av sammenhengen tolker vi det annerledes, nemlig slik: Han mener bokloven ikke sikrer like konkurransevilkår  ( … )

Vi håper avisens språklige veileder gis anledning til å forklare redaksjonen hvordan feilplasserte negasjoner kan endre meningen i utsagn.

Kilde: Dagbladet, 18.9.2013

Uforståelig forfatterforening setter enkeltinnbyggere i søkelyset

Fra en av våre observante lesere har vi nyligMann med penn, MM900286670[1] fått oversendt et klipp fra et sirkulære som en forfatterforening har sendt ut. I omtalen av et seminar står det bl.a.. ”Lovtekstene våre er viktige for alle, og leses av både jurister og enkeltinnbyggere. Men hvorfor er det så vanskelig å forstå dem ?” ( … )

Ja, slik kan man spørre. Pronomenet ’dem’ skal i tråd med etablerte normer for  tekstanalyse tolkes som en henvisning til det sistnevnte ledd i setningen foran hvor det agerende ledd forekommer. Derfor –

For vår egen del har vi ofte problemer med å forstå enkelte jurister. Noen ganger har vi vært inne på tanken at de kanskje ikke ønsker å bli forstått. Nå skjønner vi også at ”enkeltinnbyggerne” er vanskelige å forstå.

Er dette eneboere av den hardnakkede typen (eremitter) eller er det et nykonstruert antonym som skal markere forskjellen til ”dobbeltinnbyggere ? Her oppstår det alvorlig filologisk  tvil.

Vår leser spør: Hvorfor er det så vanskelig å forstå sirkulærer fra denne forfatterforeningen ? Hun er også forundret over at denne forfatterforeningen melder om et nytt fakultet. Med denne foreningen som kilde – fortsatt – heter nyskapningen ”Juridisk og Humanistisk fakultet ved UiO.”

Kilde: Norsk faglitterær- forfatter og oversetterforening