Forbud mot terningkast fra 1. mars 2016

Begrepsforvirring ved bruk av terningkast.
Begrepsforvirring ved bruk av terningkast.

Visse tabloidaviser bruker i sine oppslag uttrykket ‘terningkast’ for å gi karakterer til filmer, bøker,  plater o.a. de har vurdert for sine lesere. I disse anmeldelsene er ordet terningkast fremhevet ved et bilde av en terning på sentral plass. Ved denne visuelle effekt forsterkes både uttrykket og inntrykket.

Vi tviler ikke på den grundige og objektive vurdering som utføres av disse kyndige anmelderne, men stusser likevel ved deres ordbruk. Resultatet av et terningkast er tilfeldig og uforutsigbart. Det er en enkel form for hasard, hvor utfallet styres av slumpetreff og vilkårlighet.

Da blir det en påfallende motsetning mellom den kjølige og veloverveide vurdering som vi skal belæres om og det uttrykk journalistene benytter for å uttrykke sin konklusjon. Men ordet motsetning er for svakt for å karakterisere dette; her er tale om en ren selvmotsigelse.

Vi er ikke ukjent med at visse journalister trives godt med slik begrepsforvirring, men når dette blir notorisk, bør de stoppes.

Flere forklaringer på fenomenet kan tenkes :
a) Uttrykket terningkast ble innført av en kjent journalist for mange år siden. Ingen våget å påpeke feilen og så bare ballet det på seg.

b) En sommervikar i VG eller Dagbladet har overanstrengt seg i et formuleringsforsøk, men viklet seg inn i en uløselig selvmotsigelse.

Språktilsynet mener :
Ord og uttrykk som utsettes for grov misbruk i redaksjonene bør rehabiliteres. Det kunne kanskje være en ekstra oppgave for Pressens Faglige Utvalg (PFU) ?

Forøvrig: Spesielt interesserte anbefales å lese videre om misbruk av metaforer, inkonsistente formuleringer og contradiction in terms.

Nonsens fra akademikere

Hvem er ansvarlig for grov logikkfeil ?
Hvem er ansvarlig for grov logikkfeil ?

«Fortell oss noe vi ikke vet.» Slik lyder et kjent munnhell.

Ikke desto mindre setter vi denne gang søkelys på et nylig debattinnlegg fra tre akademikere. Dette trekløveret består av en professor, en master, en advokat. Ikke noe mindre.

Som medlemmer av Tilregnelighetsutvalget er de tilsynelatende ansvarlige for følgende uttalelse til en herværende avis:

«Enhver psykotisk person er ikke uten skyldevne». (Debattartikkelens tittel)

Etter denne oppsiktsvekkende uttalelse leser vi videre i deres innlegg. Her finner vi noe helt annet. Helt i slutten står det: «Utvalget mener ikke at enhver psykotisk person er uten skyldevne, osv. – »  Kort sagt: «Ikke enhver psykotisk person er uten skyldevne.»

Som vi ser vil feilaktig formulering av negasjon snu meningen på hodet. I dette alvorlige spørsmål dreier det seg ikke om bruk stilistisk finesse, men om presis og logisk uttrykksmåte.

Hvis de anklagede akademikere mot formodning ikke har begått den siterte uttalelse, men henviser til redaksjonens inngrep, antar vi at de har anledning til å befri seg fra denne påtale om logikkfeil ved å benytte adgangen til å fremsette regresskrav mot ansvarlig redaktør.

I så fall kan det meget vel bli spørsmål om redaksjonen som kollegium er språklig tilregnelig.

Kilde: Aftenposten, 26.4. 2015