En forsinket beklagelse om fem bokstaver

Språk under lupen
Språk under lupen

Per Egil Hegge  har klaget over at vi ikke tilstrekkelig respekterer en forening han er medlem av. Det gjelder skrivemåten.

Vi godtar reservasjonsløst irettesettelsen fra Hegge (Aftenposten. 11.11. 2015) for at vi ikke «respekterer (Akademiet) så mye at alle de fem store forbokstavene blir med.».

Dette var meget beklagelig, men størrelsen på disse bokstavene sier han imidlertid intet om. I all munter vennskapelighet må vi tro at Hegge egentlig mener versaler.

Likevel: Ha oss unnskyldt. Vi mente ikke noe med det. Tastaturet må ha forskjøvet seg …. Det skal aldri gjenta seg.

P.S. Hegges øvrige momenter i Aftenposten gir foranledning til flere språklige repetisjonsøvelser. Mer om dette senere. Følg med.

Advertisements

Anglisismer nok en gang. Fritt eller gratis ?

Reagerer du på anglisismer ?
Reagerer du på anglisismer ?

Med sin kritikkløse etteraping av engelske uttrykk har reklamespråket og popkulturen ødelagt flere generasjoners sans for å uttrykke seg klart.

Et eksempel: Free på engelsk blir til stadighet oversatt til fritt på norsk, uansett mening. Dermed oppstår skrivemåten fri når det menes gratis. Sansen for presise uttrykksmåter blir sløvet. Vi leser om frie smaksprøver, frie lesereksemplarer, frie konserter, fri leveringsmåned osv.

På den annen side har vi fortsatt fri presse, fri ferdsel, fri partidannelse osv.  Nå er det tydeligvis ulikt meningsinnhold i ord som fri og gratis. Ikke alt som er fritt er gratis. Heller ikke er alt som er gratis fritt.

Vi har tidligere påtalt at Det Norske Akademiet for Språk og Litteratur brukte en slik anglisisme (fri ≠ gratis). Akademiet har reagert med å forsvare sin uttrykksmåte og begrunner påstanden om korrekt språk ved hjelp av statistikk. Vi tar avstand fra slik argumentasjon i språkspørsmål.

Statistikk er ingen brukbar veileder i språkspørsmål . Det er heller ikke bare spørsmål om rett eller galt i forhold til en statlig ordliste, men i like stor grad et spørsmål om godt eller dårlig.

I språkspørsmål bør kvalitet gjelde fremfor kvantitet.

Fritt eller gratis ?

Mange føler seg provosert av nynorskpress i mediene
Akademiet trenger hjelp !

Hvordan forsvarer språkorganisasjoner seg mot anglisismer ?

I en annonse om et språklig arrangementet i Litteraturhuset i Oslo 17/10 leser vi at det er FRI ADGANG. Å jasså ? FRI ?

Etter en rask kontekstanalyse skjønner vi at det dreier seg om noe helt annet en forholdet mellom fritt og ufritt. Det dreier seg om inngangspenger. Med andre ord: Gratis adgang.

Hvis arrangøren likevel påstår det var ment ÅPENT FOR ALLE, blir det siterte utsagn unødvendig siden det ligger implisitt i kunngjøringen.

Til alt overmål er annonsen innrykket av Det norske akademi for språk og litteratur. Hva slags organisasjon er dette blitt ?

Vi har rubrisert tilfellet under etiketten Språkfordervere. Neste gang dette akademiet skal henvende seg til offentligheten bør det på forhånd alliere seg med en språkkyndig person.

Kilde: Aftenposten, 15/10 2015

Språkrådet er blind for anglisismer

Er Språkrådet blind for anglisismer ?
Er Språkrådet blind for anglisismer ?

I en fersk avisannonse for ledige stillinger skriver Språkrådet bl.a. følgende:

”Vi omorganiserer nå sekretariatet for bedre å kunne utføre oppgavene våre og møte nye oppgaver i årene som kommer.”

Hvis Språkrådet mener alvor med å opptre som fagorgan i språkspørsmål, forventer vi at organet er i stand til å unngå de verste tilfeller av anglisismer når det henvender seg til offentligheten. Men det klarer visst Språkrådet ikke.

Uttrykket ’møte nye oppgaver’ er et av de mange uttrykk som er vanskelig å luke ut i norsk språk. Her er det neppe tale om å møte nye oppgaver for liksom å hilse på. Det innebærer noe mer krevende, nemlig å mestre oppgavene og aller helst løse dem. Forskjellen mellom ’å møte’ og ’å mestre’ burde statens fagorgan innse uten at andre må forklare det.

Tilsvarende tankeløsheter dukker ofte opp i avisene i skrivemåter som ’å møte kravene’ (to meet the requirements) hvor det burde stå  ’å oppfylle kravene’.

Språkrådet manglende sans for verbale nyanser dukker opp nederst i annonsen. Her omtales ’seksjon for språkrøkt og språkrådgivning’. Vi har et innarbeidet uttrykk som ’fjøsrøkt’, men i annonseteksten vil det være mer korrekt å benytte ’språkpleie’. Forskjellen er ikke uvesentlig.

Om Språkrådet med statlig halstarrighet likevel skulle insistere på at ’Det er det det heter nå, vi har vedtatt det’, endrer det likevel ikke godtfolks naturlige språkfølelse.

Kilde: Aftenposten, 3.10.2013