Klarspråk mot professorvrøvl om fordeling

Foreldrenes engasjement i barnas skolearbeid gir resultater. Det har vi alltid visst. Nå vet økonomiprofessorene det også.

I en helsides kronikk med stort grafisk utstyr i Aftenposten skriver en økonomiprofessor bekymret om «urettferdig fordeling av muligheter». Teksten innholder så mange fornuftskrenkende formuleringer at det er nødvendig å bruke klarspråk for å imøtegå det verste.

I innledningen skriver hun: «I OECD er Norge et av de beste landene til å fordele inntekt ( … )» Men når vi har betalt vår skatt er jo den resterende netto hver lønnsmottagers egen eiendom. Etter dette er det villedende å tale om «fordeling av inntekt». Fordelingen er allerede foretatt ved at stat og kommune har forsynt seg.

Men dette er ikke alt. Etter å ha fortalt oss at barn med høyt utdannede foreldre har størst sjanser for å lykkes i grunnskolen, skriver økonomiprofessoren  «Denne urettferdige fordelingen av muligheter sto sentralt i arbeidet til fordelingsutvalget ( … ) «.

Vi mener: Det faktum at barn har ulike foreldre har intet med «urettferdig fordeling» å gjøre. Dette er vrøvl i en slik form at det ikke engang finnes fremmedord til å beskrive det.

I lange avsnitt må vi lese at flinke barn gjør det bedre på skolen enn de som ikke er så flinke. Hvordan har vi klart oss så lenge uten slike økonomiprofessorer ?

Resten av kronikken utgjør en omstendelig forklaring på noe vi alle vet,  nemlig at foreldrenes interesse og engasjement i barnas skolearbeid er avgjørende for deres senere fremgang.

Økonomiprofessoren forelår i sitt fordelingsutvalg «gratis kjernetid» i barnehager. Uten at det er sagt med rene ord skinner det gjennom i hele kronikken at det er Gausskurven som viser fordeling av IQ i befolkningen hun er motstander av. Her kan vi se at intelligensen faktisk ikke er likt fordelt. Denne kurven burde vel egentlig forbys – eller ?

Vi har tidligere rettet sterk kritikk mot økonomenes uklare  og flertydige språk. Deres flagrende ordbruk og mangel på troverdig terminologi gjør at slike tekster bare kan appellere til politikernes reklamebyråer.

Kronikkforfatter: Mari Rege, professor i økonomi, Universitetet i Stavanger / UiO

Kilde: Aftenposten, 3.2.2012

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s