Forbudte ord. Kvinner må skjule sitt kjønn.

Hvorfor skjules kvinners kjønn i yrkesbetegnelser ?
I en prangende overskrift på førstesiden vil VG fortelle oss om en kvinnelig lærer. Vi glipper med øynene idet vi leser teksten. Kvinnelig lærer – det er vel ikke lærerinne  de mener ?

En ytterliggående gren av tidens kvinnebevegelse har på uforklarlig vis fått det for seg at yrkesbetegnelser må og skal være kjønnsnøytrale i alle sammenhenger. Det virker umiddelbart som et spontant utslag av slagordet ”Alle er like nå !” Slik systematisk kjønnsforvirring har også fått gjennomslag innen offentlig forvaltning, men det gjør ikke saken bedre. Hvorfor må kvinner skjule sitt kjønn i yrkesbetegnelser ? Hvorfor kan de ikke være lærerinner, sangerinner, skuespillerinner ?

At det i stillingsannonser o.l. ikke bør benyttes sk. kjønnsdiskriminerende betegnelser er vi vel fort enige om. Noe helt annet er det når en person er ansatt i en stilling og utøver det bestemte yrket. Da er vedkommende ikke fratatt sin kjønn og bør heller ikke utsettes for den form for rabiate kjønnsutslettelse som vi ofte ser eksempler på.

Vi kjenner VG som en særdeles pågående avis når det gjelder voldtektshistorier. I slike samfunnsbyggende reportasjer er det som regel to personer innblandet. Hvis dette skjer blant undervisningspersonell eller innen sykepleien er det ikke saklig uinteressant hvilket kjønn forøver og offer representerer (lærer/lærerinne, sykepleier/sykepleierske). Det nyfikne leserne blir holdt i uvitenhet om, vil etterforskningen forhåpentligvis avdekke. Men med den ordbruk VG legger opp til gir avisen da sine lesere fire teoretisk mulige kjønnskombinasjoner for å forstå reportasjen.

Når rollene i et skuespill eller i en film skal besettes, er heller ikke kandidatenes kjønn likegyldig. Da hjelper det ikke å presentere seg som skuespiller hvis det kreves en skuespillerinne. På tilsvarende vis nytter det ikke med en sanger det når man trenger en sopran.

Men kan man ikke være imøtekommende og si ”kvinnelig sanger”? Nei, spar oss for vrøvl. En sopran er en sangerinne, intet annet.

På engelsk bruker man både actor og actress og på fransk er bruken av kjønnsbestemte titler og yrkesbetegnelser svært utbredt. I et utall sammenhenger er det rett og slett nødvendig å angi det kjønn man har med å gjøre. I kulturspråk som fransk og tysk er sansen for klarhet og presisjon i ordbruken langt bedre utviklet enn på norsk.

Kilde: Verdens Gang, 5.8.2011.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s