Minne eller hukommelse ?

Databransjen har glemt forskjellen på hukommelse og minne

Finnes det fortsatt noen gamle stabukker som sier hukommelse ? Nå som alle har skjønt at det heter minne ? Spørsmålet kan oppfattes ironisk, men er alvorligere enn som så. Det dreier seg om et omfattende tap av mening. For noen betyr dette en hel del. Hva er forklaringen på at stadig flere taler om minne når vi ut fra sammenhengen skjønner at de egentlig mener hukommelse ? Visste man ikke bedre, kunne man jo lett tro at det er visse grupper som arbeider aktivt for å redusere vårt ordforråd.

En kollega som arbeider i databransjen har fortalt oss følgende:

Da IBM i midten av 1990-årene arbeidet intenst med oversettelse av engelske datahåndbøker og skjermtekster for sine programmer, skulle deres innleide oversettere finne et norsk ord for  memory. De unge damene som utførte arbeidet slo opp i sine ordbøker og valgte det korteste ordet de fant. Dermed ble det innført minne som teknisk term i IBM Norge, tiltross for at de burde ha skrevet hukommelse. De andre oversetterne og snart hele bransjen fulgte villig etter. Når et så dominerende selskap som IBM mente ’minne’ var riktig, var det ingen som våget å ha en annen oppfatning.

Grunnet denne oversetterfeilen ble det så regnet som bransjemessig korrekt å si minne for å betegne en datamaskins kapasitet til å lagre data. Men ordet memory betegner ikke det aktuelle innholdet av datateknisk informasjon i en komponent; det er den totale lagringskapasiteten det er tale om. Dette gjelder uansett om det er i ROM (Read Only Memory), RAM (Random Access Memory) eller på en sk. hard disk.

Reklamebransjen hadde ikke forstand på tekniske termer og heller ikke sans for semantikk. Via datafirmaenes brosjyrer og annen reklame spredte denne ordbruken seg. Snart var det ingen som husket ordet hukommelse (!). Via moteriktige etterapinger ble så minne et dominerende uttrykk, tiltross for at det både i datafaglig og hverdagslig sammenheng er meningsforvirrende.

For de som fortsatt tror at et presist ordbruk er nyttig for vår kommunikasjon minner vi om følgende:

Hukommelse betegner den mentale kapasitet eller evne vi har for å fastholde og fremkalle tidligere sanseinntrykk og tanker. Den kan være god eller dårlig, alt ettersom. Eksempel: ”Hans hukommelse er svekket.”

Minne betegner derimot innholdet i hukommelsen, dvs. det som huskes. Eksempel: ”Hun har gode minner om julen 2002.”

Hvis noen oppfatter dette som pirk, bør de tenke over at kvaliteten i vår kommunikasjon er avhengig av konstant oppmerksomhet mot språkets minste partikler.

Forøvrig: Vi minner om at språk er en altfor viktig sak til å overlates til filologer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s