Språkrådet kontrollerer at byråkratiet bruker politisk korrekt statsmål

Staten tvinger mediene til å bruke statsmål.

Det er ikke bare politikerne selv som benytter politisk korrekte ord og uttrykk. Det er også blitt en påfallende uvane hos alle som på en eller annen måte er avhengig av godviljen fra det offentlige. Dette gjelder først fremst alle som arbeider innen statlig og kommunal virksomhet. Og det er mange.

Et tydelig tegn på statens økende innflytelse i det norske samfunn finner vi i statistikk over antall ansatte i det offentlige. Ifølge SSBs oppgaver var det allerede i 2009 registrert 828.000 ansatte i offentlig forvaltning. Dette utgjorde 33 % av alle sysselsatte i hele kongeriket. Hver tredje arbeidstager i Norge har altså det offentlige som arbeidsgiver og er dermed avhengig av denne.

Statens makt og innflytelse er stor, og den utfolder seg seg også på områder hvor staten burde være nøytral. Under Arbeiderpartiets styre har det vært en konsekvent påvirkning med partiets sosialistiske språkpolitikk. Dette press har vært rettet mot hele befolkningen.

Statsmål er en uttrykksmåte som benyttes av ansatte i offentlige etater (def.). Deres språk er styrt og kontrollert av de mennesker som Arbeiderpartiet til enhver tid har utpekt til å lede Språkrådet. Dermed har de tiltatt seg en normgivende rolle som egentlig ikke tilkommer politikerne.

Av frykt for sin dominerende arbeidsgiver unngår de alt som kan tenkes å irritere de statlige ordlistebestyrere. De føyer seg lydig etter ethvert påbud om nye skrivemåter og meningsvridende uttrykksmåter. Konsekvensene av dette merker vi på mange måter. Noen eksempler:

Ordet ansette betyr at en arbeidsgiver tar en arbeidstager inn i sin virksomhet under de rettslige regler og vilkår som gjelder i offentlig eller privat virksomhet. Dette ordet blir nå energisk bekjempet av samnorsk- og nynorskfolket. Men ordet står der og har sin klare betydning.

Ordet tilsette betyr i normal sammenheng å tilføre stoff eller materiale i større eller mindre mengder til det som bearbeides. Man tilsetter f.eks. mer sukker, salt eller krydder under matlaging o.l.. Men fordi forkjempere for samnorsk og nynorsk har et nevrotisk forhold til norske ord som begynner på an- og be- saboterer de våre faste uttrykksmåter ved å innføre sin egne verbale oppfinnelser. Det som kommer fra deres skrivebord skal liksom være bedre. Å benytte ordet ’tilsette’ om arbeidstagere gir bare mening for kannibaler.

Ordet innsatte blir av offentlige organer nå brukt som erstatning for ordet fanger. Hvorfor det ? Hadde forbryternes fagforening sendt et skarpt brev via sine pleiere (tidl. fangevoktere) om at denne praksis måtte opphøre ? Eller har en geskjeftig sosiolog eller sosionom forsket på temaet og funnet det betenkelig ?

Poenget er her som i de andre eksemplene at tjenere i statens maktapparat på død og liv vil fordreie virkeligheten ved hjelp av ordkunster. Når virkeligheten er for barsk, vil de forskjønne den med verbale knep.

Det er en plikt for alle bevisste brukere av norsk språk å bekjempe denne tendensen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s