Arbeiderpartiet innførte målstriden som klassekamp

Det er en kjent sak at klassekamp-strategene i Arbeiderpartiet har brukt målsaken som en fane for å støtte ”de undertrykte klasser”. De undertrykte i denne sammenheng skulle da være visse grupper på Vestlandet som foretrekker nynorsk som skriftspråk. Sammen med politikere fra dette området har Arbeiderpartiet gjennom tidene klart å trumfe gjennom en språkpolitikk som er i direkte motstrid med folkemeningen. I dag får disse gruppene en uforholdsmessig stor plass i radio og fjernsyn samt i statlige publikasjoner. Politisk maktmisbruk kalles slikt.Finn-Erik Vinje skriver om dette i en av sine bøker:

”I mellomkrigstiden skaffet Arbeiderpartiet seg en språkpolitikk. Edvard Bull, professor i historie ved Universitetet i Oslo fra 1917 og viseformann i Arbeiderpartiet fra 1923 til sin død i 1932, skriver i 1921 i en artikkel i Socialdemokraten:

” (  …. ) Har vi rett i vår socialistiske grunnerkjennelse, at historiens viktigste og egentligste innhold er klassekamp, må klassekampsynspunktet og klasseinteressene også gjør seg gjeldende i en slik sak som målsaken, og ut fra dette må vi prøve å komme til et standpunkt i spørsmålet.”

En annen historieprofessor, Halvdan Koht, var Arbeiderpartiets språkidelogiske talsmann i mellomkrigsårene. Han hevdet at riksmålet er ” i ophav og grunnlag (…) eit overklassemål ”

I 1933 kom ”arbeid for et samnorsk skriftsprog på folkemålets grunn ” inn i Arbeiderpartiets program. Samnorskpassusen ble stående like til 1953, da den ble fjernet. På dette tidspunkt var samnorsk blitt en belastet term.

(Kilde: Finn-Erik Vinje, Enhet og mangfold, Oslo 2002)

Arbeiderpartiet har i de siste tiårene vist at det har en viss evne til å legge bort gamle idéer om klassekamp og orientere seg mot virkeligheten. Det er nå på høy tid at partiet skifter kurs i språkpolitikken. Folk er lei av å bli tvangsforet med nynorsk.

Advertisements

One thought on “Arbeiderpartiet innførte målstriden som klassekamp

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s